Det er mange som ikke kjenner meg her inne, og heller ikke aner at jeg har vært en habil blogger i flere år. Men ikke på denne plattformen, men på hest.no.
Jeg skiftet over til blogg.no for noen mnd siden, og angrer ikke i det heletatt.
Men for dere som vil lese fra mine tidligere blogger, så klikk dere mer enn gjerne inn på Etanec på Hest.no og les. Der er ekstremt mye lesestoff i bloggen min der inne,men tviler sterkt på at der kommer så mye mer fra min kant inne på den bloggen mer. Nå er jeg her, og trivest mye bedre her inne med blogg skrivingen.
Jeg skrev for noen år siden en blogg om hvorfor man blogger. Selv om den er noe hesterelatert, så er det en blogg som jeg syntes alle kan – og burde lese. 
Her kommer den :

Der er mange grunner for å begynne å blogge, både her på Hest.no og ellers andre nettsteder hvor man kan opprette enn blogg konto. Noen blogger fordi de vil ha det som en dagbok der de kan se tilbake og lese hva de har gjort med hesten sin, hvordan de har trent og hvordan det gikk.
Mens noen liker å blogge for å provosere litt, sette ting litt på spissen og få folk til å gå i seg selv og tenke nøye gjennom sitt hestehold gang på gang. Dette mener jeg er viktig, og det er ofte interessant å lese slike blogger.
Så har vi dem som lager seg en blogg, dikter i vilden sky om sin fantasihest og hvordan de formelig misshandler hesten sin. Ene og alene for å få hestejentene sinte og få masse reaksjoner på bloggen sin. Ja jeg velger å tro at dette kan like så godt være gutter som jenter, som gjør dette.
Det er nok ustyrtelig morsomt for dem å se hvordan kommentarene fylles i bloggen, lese om de sinte meldingene ? de har nemlig oppnådd akkurat det de ønsket; få sterke reaksjoner, masse oppmerksomhet og hissige hestejenter som hyler og skriker.

Vi er alle forskjellige, og vi har ofte forskjellig grunn for å ville blogge.
Og vi har også forskjellig bakgrunn som gjør oss veldig forskjellig i forhold til hva hestehold vi har. 
Derfor blir også bloggene våres forskjellige. Noen liker å lage masse temablogger og dermed gi av sin lærdom via dem, mens andre liker å fortelle om treningene sine og lære fra seg av sin lærdom via dem. Vi er alle så forskjellige, og derfor blir også bloggene våre forskjellige.

Ingen vet hvem som sitter bak pc`en og skriver. Man kan utgi seg for å være hvem som helst.

Selv liker jeg godt å skrive ned hva jeg senser, opplever, gjør sammen med hestene mine og liker Hest.no sin blogg som en dagbok. Først og fremst så blogger jeg for min egen del, og ikke for å fortelle ” hele verden ” hva jeg gjør om dagene og hvordan jeg gjør ting.
Jeg liker å skrive lange blogger, bilder og filmer fra treningene/konkurransene, og å utdype mer hva jeg senser rundt meg ? livet er her og nå så hvorfor ikke skrive hva en lukter, føler, ser og hører i tillegg om en vil og kan det? Ikke alle lytter til fuglene, lukter våren som er kommer eller kanskje høsten som er i anmarsj ? men livet har lært meg å gjøre dette. Og derfor følger dette i mine blogger.
Jeg er ubeskrivelig glad for alle dem som følger bloggen min, jeg elsker kommentarene jeg får og forsøker så godt jeg kan å takke for dem alle sammen. Men til tider er smertene i kroppen min så uendelig store at jeg regelrett må bite tennene sammen og være sengeliggende noen dager. I slike stunder er det umulig å skrive på pc, og om kommentarer hoper seg opp blir det av og til vanskelig å få takke for dem alle sammen.
Men vit at jeg setter uendelig stor pris på alle kommentarer uansett om jeg får takket eller ikke.

En utleverer seg meget når en blogger, både til sine konkurrenter på f.eks. sprangbanen som kan se filmer, bilder og tekst fra treninger og konkurranser. Så jeg tror der er mange som holder igjen hva de skriver, for å ikke utlevere seg selv og hestene sine for mye.
For det som er kommet på nett, er kommet der for å bli.
På den annen måte er der mange som kan bli motivert og inspirert til å forsøke den grenen nettopp du blogger om. Ta f.eks. alle dem som har forsøkt seg i distanseløypene etter å ha lest om distanseridning på bloggen min. Jeg blir like glad og kry hver gang noen skriver til meg at de er blitt nysgjerrig på denne sporten og vil prøve seg i løypene.
Å få slike tilbakemeldinger motiverer til å blogge videre om sporten, og slik tror jeg andre også føler det når de får kommentarer om hvor motiverte andre blir av det de leser.

Vi får følge folk i rundt om i hele landet på deres oppturer og nedturer. Vi får ” bli kjent ” med nye folk og kanskje møte dem ved en anledning. 
Men hvorfor blogger nettopp du?
Hva blogger liker du best å lage selv, og hva type blogg har du lært deg å like i din tid her på blogg.no?
Alle blogger jeg klikker meg inn og leser, kommenterer jeg. Jeg lever i den troen på at ” det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem “.
Legger du også alltid igjen et spor fra deg i kommentarfeltet, til de blogger du leser? Og kommenterer du på en slik måte at bloggeren forstår at du har lest bloggen? Eller er du en av dem som skriver ” Fine bilder ” – uten å ha giddet lese bloggen men håper på besøk på din blogg likevel?

Vi er alle så forskjellige, og har så mange forskjellige baktanker med bloggene våre.
Såh,- hva er ditt formål med bloggen din?

PS! Jeg lovet dere folmblogg i dag fra ” den store ” bakedagen til meg og vesle søtnosen Adeline. Men det viser seg at der inne er filmredigerings program på denne pc`en som jeg er så utrolig heldig å få låne nå som min har tatt helt natta…..
Så jeg må kapre min datters mac i morgen og lage filmen. Så håper dere klikker dere inn i morgen også og ser den kuleste bakefilmen ever! 🙂