Fortjener du min respekt?

La oss si at du er ute og går en tur, og møter på et menneske på din vei. Du titter opp på personen, er alvorlig og velger å ikke gi personen så mye som et smil engang. Du kjenner ikke personen, og vet ikke hvem han/hun er.
Neste dag går du samme turen, og denne gangen møter du på selveste kongen. Du reagerer spontant med å smile og hilse høflig på kongen våres. Du vet hvem han er, og reagerer derfor på denne måten.
Hvorfor valgte du å ikke gi den fremmede personen et lite smil engang? Eller det lille ordet på kun tre bokstaver, ” hei “? Smilet eller ordet på tre bokstaver kunne kanskje ha gjort dagen til denne personen mye bedre, men det visste du ikke..
Fortjente ikke den fremmede personen såpass respekt at man kunne gi han/hun et aldri så lite smil?
Tenk litt over dette – selv om du møter en fremmed person, fortjener ikke denne personen respekt fra deg?

Jeg ser på tv der folk gjør forsøk på gata for å se om folk hjelper hverandre i vanskelige situasjoner. En jente blir fysisk og psykisk mobbet av en gjeng som står rundt henne og formelig kaster henne fra person til person. En mann har falt om på gata og ligger livløs. En full person klarer ikke å holde seg på bena og faller, ingen hjelper han.
Hvor blir respekten for våre medmennesker hen? Er du en av dem som velger å bare gå forbi uten å hjelpe?
Vi er alle sammen skapt helt like, men fortiden og også nåtiden skaper dem vi er den dag i dag. Noen går gjennom livet og lærer av erfaring at empati og medfølelse er veldig viktig å vise overfor sine medmennesker, mens andre velger å bli harde som stein – ja hvertfall som et utvendig skall.
Tror du at sistnevnte i siste setningen fortjener respekt av andre? Jo, kanskje er det en sånn person som trenger hjelp av de eksemplene på gata. 
Jeg hadde uten å nøle valgt å hjelpe hver eneste en av dem! 
Og hadde det vært aktuelt at en jente ble mobbet på en slik måte, skulle jeg jaggu meg ha kringlevridd hver eneste en av de i mobbegjengen! Og deretter tatt meg av jenta som ble mobbet og hjulpet henne med å anmelde mobberne.
Jeg hadde selvfølgelig ikke respektert mobberne, det skulle bare mangle. Men om jeg hadde fått satt meg ned og snakket med hver enkelt av dem, og hørt hvorfor de hadde blitt med som mobber –  så hadde jeg kanskje akseptert selve personen som person. OM jeg hadde fått kommet inn bak skallet eller masken, så jeg hadde fått sett den personen for den den er.

Respekt er noe man gjør seg fortjent til, men uten å gjøre annet enn å møte hverandre langs veien så burde man vel vise hverandre såpass respekt av man smiler eller sier hei idet man passerer hverandre?
Her i Norge er vi veldig forsiktige med å vise at vi faktisk ser at vi passerer noen, men Gud-a-meg om vi møter en eller flere personen fra samme bygd som deg selv i Syden?!! Da er det hilsing, smiling og prating ut av det helt villeste Niagara! Ja an trenger ikke vite hvem hverandre er, det er mer enn nok om man bare har sett hverandre noen ganger i samme bygd og vet at vi er derfra begge to eller alle sammen…
Da skal det hilses og smiles hver eneste forbaska gang vi ser hverandre på den Sydenferien! Men hvorfor ikke vise såpass respekt hjemme i bygden også?
For så snart man kommer hjem til vante omgivelser igjen, ja da forsvinner hilsingen oss mellom asap.

De du møter på din vei som du ikke kjenner, kan være kongen av et land du ikke aner. Hadde du vært klar over at det var en konge ( som sikkert bare var på ferie her i Norge, eller what ever ), så hadde du sikkert bukket eller i det minste gitt kongen et smil.
Men hvorfor trenger man plent vite hvem personene rundt oss er, for å gi dem et smil? Hva med uteliggerne, alkoholikerne, de narkomane…. Fortjener de ikke et smil fra deg engang? Fortjener de ikke å få noe fra deg som kanskje kan gjøre dagen deres litt bedre? Tenk om ei dame har kranglet med typen sin, og er ute for å lufte vettet litt. Trist og lei seg går hun der i sine vonde og triste tanker, i verste tilfelle vurderer hun kanskje å hoppe fra neste bru hun skal passere.. Om du sier ” hei ” og smiler til henne, så kan det faktisk redde dagen hennes og hun velger å heller passere den bruen uten å hoppe!
Tenker du noen gang over slikt?
Respekt er ikke alltid noe man må gjøre seg fortjent til, man kan vise såpass respekt for våre medmennesker at vi velger å hjelpe hverandre selv om man selv ikke er i noen fare.
Det er ikke bare konger, dronninger, prester og høytstående personer innen polikk, musikkverden osv osv., som fortjener respekt. De er vanlige personer slik som oss. De piller seg i nesen de også, de driter, fiser og tisser på lik linje som oss,- de er rett å slett helt vanlige mennesker egentlig. Like vanlige mennesker som fortjener samme respekten som de fremmede man møter på vår vei.

Så hva velger du å gjøre neste gang du er ute å går tur, og møter en eller flere personer?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg