Hun fikk det inn med morsmelken

Allerede mens hun lå i magen til sin mamma, fikk hun møte lydene fra hestene på stallen. Hun kunne høre deres knegging, prusting, hover som traff betongen og lydene fra hester som mumset i seg høy og kraftfor. Alt dette hørte hun mens hun lå trygt og godt inne i fosterposen.
Og da hun ble født, var hun ikke gamle jenta før hun fikk sitt aller første møte med hestene våre på stallen.
Hun sov i vognen sin i stallen mens vi stelte og gjorde rent hos hestene, hun fikk ta på hestene da hun allerede bare var noen få mnd gammel, og da hun var spedbarn fikk hestene lov til å bli kjent med henne og hennes lukt. De luktet på henne, og vi kunne merke hvordan de forandret seg og ble så forsiktige når de skulle få kjenne lukten hennes.
Etterhvert som mnd gikk, fikk Adeline lov til å sitte på hesteryggen sammen med meg ( momma ). Smilet hennes var stort da hun satt der oppe, høyt til hest.

Allerede da hun lå i magen til sin mamma, så fikk hun møte hestene våre. Her hilser KA Etanec på henne.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her er Adeline på hesteryggen til Etanec. Hun elsker å ri!

Adeilne elsker å få være med i stallen, det har hun gjort siden hun var baby. Da hun var så liten at hun ikke kunne gå, fikk hun henge på magen og ryggen i bæresele, til sin mamma mens mamsen gjorde rent i boksene. Der sovnet alltid Adeline, til rytmen av rengjøring i boksene. Og hun sov tungt!
Stall lukten ble hun like vant med som den friske luften ute i naturen. Hovtrampene fulgte henne gjennom årene, og nå er hun en meget dyktig og erfaren liten hestejente på snart 3 år.
Jeg husker så godt da hun var bitte liten. Om hun slo seg, eller tennene som var på vei gjorde så vondt og vi ikke kunne klare å trøste henne – så var det bare å bære henne ut til hestene. Der roet hun seg med det samme, og smilet kom frem. Hun fikk klappe og kose med hestene der ute, og plutselig så var det vonde glemt. Det var som blåst bort med vinden!
Hun har alltid hatt et helt spesielt forhold til den ene araberhesten min, Toruk Bey. De to har noe sammen som er helt uforklarlig.

Adeline og Toruk Bey.

Hun er en super liten hjelper, som stapper høynett sammen med meg. Hun rengjør bokser med sin lille greip og av og til med sin spade, hun har sin egen liten trillebår som hun triller møkka ut med, og tømmer det rundt forbi. Hun elsker å få ri, så det får hun ofte lov til. Særlig elsker hun å ri sin mammas islandshest, Dropi.
Alt som skal kuttes opp og legges i fortrau, elsker hun å være med på. Hun er flink til å fordele gulrøtter og eplebiter til alle tre hestene våres, og tar mer enn gjerne en bit eller to selv også.
Å få være rundt hestene og dyrene våre her på det lille herlige småbruket vårt, er livet for mitt søte lille barnebarn! Og jeg er så inderlig glad for at hun nettopp får muligheten til å vokse opp blant dyr. Hun får lære at det følger ansvar med å ha dyr, at noen dyr blir syke og må til veterinær. Hun lærer den beinharde og grusomme delen av det å være eier av dyr,- nemlig at noen dyr må reise til Himmelen og bo hos Gud og Jesus.
Det er den delen av det å være så inderlig glad i dyr, og være eier av dyr – at de en gang må ta den reisen som gjør at vi aldri får se dem igjen. Eller,- jo vi får jo det, vi får se dem igjen – når vi også en gang skal på den samme reisen.

Adeline får vokse opp og lære seg hvor melken kommer fra, og at ikke de svarte kuene melker kaffe.. At grisene gir oss kjøtt og bacon, og hønene gir oss egg. Dette er jeg så utrolig glad for at hun får lære seg, for der er så mange barn som tror nettopp det – at svarte kuer gir kaffe, brune kuer gir sjokolademelk og hvite kuer gir melk. At fiskene og kjøttet er noe som kun finnes i butikkene, og jeg leste en gang om en førsteklassing som skulle tegne en fisk? Han tegner en fiskepinne…. Det er jo rett å slett trist at barna ikke får den muligheten til å vokse opp med dyr, eller lære seg mer om dyr via det å gå på åpne gårder og slikt. Det er glimrende anledninger til at barna får lære.

Adeline tar del i gårdslivet, og leier ut Etanec til beitet her. Mammaen hennes er med henne atså, hun går på andre siden av Etanec.

Adeline sleper med seg lunchen til hestene, nå skal de få mat.

Flinke jenta som gjør rent i boksene, og triller den lille trillebåren sin ut for på tømme den.

Men det er hardt å jobbe i stallen, så etter endt rengjøring i boksene så sovnet hun i trillebåren.

Jeg så nettopp et bilde fra Kristiansand Dyrepark, der noen løver eller tigere hadde fått mat. Der lå en sebra inne hos dem. Ikke akkurat det kjekkeste synet for små barn å se… Men samtidig så får de lære om næringskjeden, de får lære hva andre dyr spiser, og at det ene dyret er den annens mat.
Brutalt men viktig for barna også å lære, ikke bare når de blir eldre.

Det er så lett å se at Adeline har vokst opp med dyr rundt seg, hun er så avslappet og trygg rundt dem. Og hun vet så godt hvordan hun skal behandle hver enkelt av dyrene våre, både hundene, kaninene og kattene. Hestene er hun selvsagt for liten til å håndtere på egenhånd, men det kommer med alderen det.
Hun ser og lærer, leker litt doktor MacStuffin og pleier kosedyrene sine så de blir friske.
Hun studerer hva vi gjør med dyrene, og leker det samme når hun leker veterinær. Det er så utrolig morsomt å se hvor flink denne lille jenta på snart 3 år er blitt, hvor mye hun snapper opp av hva vi sier og gjør, og hvor flink og nøye hun er når hun leker at hun gjør det vi gjør.
Takk Gud for at hun får muligheten til å vokse opp med dyr rundt seg, det er jeg så utrolig glad for!

Her kommer et par små filmer fra da Adeline er i stallen og jobber. Herlige lille jenta som elsker å være med i stallen og gjøre rent og å fore hestene våre.