Velkommen skal du være, du nye familiemedlem

Magefølelsen var delt, dette har jeg aldri opplevd før – tror jeg…. Jeg kjente en dårlig magefølelsen fordi jeg satt med en følelse av å ” tatt fra henne ” denne herlige lille skapningen. Men samtidig en god magefølelse for at dette var det helt rette tilskuddet til vår lille familie, og til vår lille flokk…
Jeg klarte ikke riste følelsene og tanken fra om at der satt ei et annet sted i landet og gråt over å ha gitt fra seg denne herlige lille sjelen. Og det rev i hjertet mitt av å gå med disse tankene… 
Selv hadde jeg bare kjent ham i noen timer bare, men selvfølgelig skal det ikke mye til før jeg også blir glad i disse nydelige små dyrene..


Mina Adeline og Floppy.

Jeg visste at om jeg skulle gi henne muligheten til å få vesle lille Floppy tilbake, så måtte jeg skrive og tilby henne det med det samme! For jeg merket meg fort at han er en kanin med en stor sjel, et stort hjerte og mye personlighet som det er utrolig fort å bli glad i..
Og som jeg nesten forventet, så var svaret positivt fra Floppys forrige hjem,- de ville veldig gjerne ha ham tilbake. 
Det er ikke alltid at man kjenner hvor inderlig glad man er i dyrene sine, før de faktisk er borte – eller at det blir en realitet at de skal reise til et annet hjem.
Dette var en herlige liten sjel som hadde bodd i fosterhjem i  8 mnd der, og som jeg skulle få adoptere.
Men magefølelsen min var ikke rett, som sagt. Og det ble fort planlagt at han skulle få reise hjem igjen allerede dagen etterpå.


Mina Adeline og Floppy titter i boken ” Den store kaninboka ” skrevet av Marit Emilie Buseth. Den beste kaninboken ever!

Vi tilbrakte dermed denne dagen sammen, sammen med Adeline og sammen med min datter. Floppy hadde det helt topp, og han floppet i sofaen og storkoste seg her hos oss. Vi var på en god tur hvor vi plukket en hel haug med løvetann som vi skulle gi til alle 5 kaninene her hjemme, og Adeilne var en flink hjelper på turen med plukking og diverse annet som måtte gjøres.
Så da vi kom hjem, fikk alle de små kose seg med mye god grønn mat.
Men timene gikk så altfor fort…. Plutselig var klokken blitt så mye at det snart var på tide og ta farvel med Floppy…. Adeline gråt, hun syntes ikke vi skulle gi han ifra oss. Hun var blitt så glad i  ” Bloppy ” som hun sa.
Det hjalp ikke så veldig mye om hennes mamma og jeg forklarte at vi skulle bytte, og at vi skulle få en annen kanin hjem hit istedet. Hun likte så godt denne svarte lille karen – hvem kan klandre henne? Floppy var bare helt fantasisik herlig!
Men etter å ha roet seg litt, og hun klarte å lytte til når vi forklarte at de som Floppy hadde bodd hos, savnet han så mye at de var veldig lei seg for at han ikke var der. Så var det litt ok at han måtte reise igjen, vi måtte dele – var hun enig i. Men det var ikke vanskelig å se at hun likevel enda var svært lei seg for dette..


Floppy <3

Siden vi skulle levere Floppy tilbake, skulle der få komme en annen kanin hjem hit fra dyrebeskyttelsen. Nemlig en søt liten kanin ved navn Trampoline. Hun hadde dessverre mistet sin bestekompis for noen mnd siden, og sørget enda over dette. Hun trengte noen kaniner å bo sammen med, så hva var del ikke mer perfekt enn å la henne få komme og bo her hos oss?
Enten kan hun få bli bondet sammen med Oscar og Caramell, eller så kan hun få bli bondet sammen med et par som er på samme størrelse som henne,- nemlig Max og Mia.


Mina Adeline momma og Trampoline.

Trampoline er ei superhelige lita jente som er veldig rolig. Jeg er sikker på at vi virkelig skal få det kjempebra sammen, og jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med henne. Hun hadde reist i mange timer i dag for å komme hit, så det var nok godt for henne å få komme ut av buret og strekke litt på de søte små bena sine.
Kloklipp og litt pelsklipp ble unnagjort her inne i stuen, mens Adeline fikk klippe i pelsen som ble børstet av Trampoline. Det var visst spennende saker, syntes Adeline. Og siden vi har hatt en kanin tidligere som het Trampoline, blir det nok et navnebytte på henne. Så da jeg spurte Adeline hva hun ville at kaninen skulle hete, var det Milla som ble bestemt. Jeg tror ærlig talt at hadde det vært opp til Adeline, så hadde nok alle kaniner hetet Milla.


Adeline og Trampoline.

Det har vært mye tanker og følelser i sving denne helgen, men jeg håper og tror at jeg har gjort det rette valget ved å tilby dem Floppy tilbake og fått Trampoline bort hit til oss. Hvertfall så har jeg gledet noen denne helgen, ved å gi dem et av deres familiemedlemmer tilbake. Og jeg håper jeg klarer å gi Trampoline noen nye venner, så hun slipper å sørge mer..
Og ikke minst, så håper jeg at Adeline ser at Trampoline aka Milla er en kanin som hun kan bli like fort glad i som hun ble i Floppy.


Velkommen hjem, Trampoline!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg