Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede løvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt på knekkebrød!

 

Kjør like deler finhakkede løvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valnøtter, mandler eller gresskarfrø. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grønnsaker!

 

Ingredienser:  Ca. 1 liter løvetannblomster, ca. 1 liter væske (kremfløte + melk), et par spiseskjeer meierismør,  5-6 sjallottløk, salt, pepper, malt muskatnøtt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller tørr vermut (noilly prat).

 

La ca. 3 dl. kremfløte småkoke til den tykner. Rør jevnlig. Imens freser du hakket sjallottløk i meierismøret til løken blir blank. Tilsett melken i den tyknede fløten og kok opp. Tilsett løk og smør (avkjølt) og rør godt. Tilsett hakkede løvetannblomster og la småkoke (såvidt!) på svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatnøtt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.

Pynt suppen med gule løvetann-kronblader.

 

Saft av løvetann smaker kjempegodt og er enkel å lage:  Bruk ca. 2 liter løvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp løvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller båter. La småkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjøleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett søtningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker også godt med litt mynte eller en sitronskive i.
Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vær å koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjøle seg ned til ca. 70 grader og hell det over løvetannblomstene. Når jeg bruker denne metoden pleier jeg å la saften trekke i ca. 20 timer i kjøleskapet og deretter fortynne den litt mindre. 

 

Og til slutt, alle barns favoritt:

Sirupen er kjempegod på vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Også godt søtningsmiddel til saus!

 

Ca 3 liter løvetannblomster småkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller båter. Sett gryten med lokk på i kjøleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok væsken inn til den får sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over på rene, tette glass. 

Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.

 

Løvetann er en viktig medisinplante som særlig har helbredende virkning på leveren. Den kan også brukes til generell rensing av blodet og som vanndrivende middel. Tradisjonelt er den verdsatt som bugspyttdrivende og appetittvekkende, og den kan ha en gunstig virkning på magen og hele fordøyelsessystemet.

Løvetann har også antireumatisk virkning. Bladene inneholder i tillegg B- og C-vitamin. Den amerikanske urtemedisineren Matthew Wood skriver at noen måneder på tinktur av løvetannrot kan klarne opp lever og gallestrukturene, fjerne stagnasjon, gallestein og hepatitt (gulsot), samt bedre fordøyelsen.

De unge og lyse bladene kan brukes i salat, men blir etter hvert bitre. Det er imidlertid bitterstoffene som har den gunstige virkningen på leveren, og te av løvetannblader smaker ikke verst. Jeg har brukt den mot rennende øyne, og opplever bedring etter bare et par dager med løvetann-te.

Snorking kan også i mange tilfeller henge sammen med en belastet lever, så en leverrens med løvetann kan være verd å prøve hvis du eller dine nærmeste er plaget av det.

Løvetannroten kan brukes som «tyggegummi». Ta opp røttene, børst dem og vask dem, og la dem tørke et par dager. Deretter kuttes de opp i biter, som man tygger på for å få ut bitterstoffene, for så å spytte ut resten. De tørkede løvetannrøttene er imidlertid harde og upraktiske å spise, så det er en fin løsning og lage tinktur av roten. Da får man jo også dobbelt nytte av å ta jobben med å grave dem opp av plenen.

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker ? gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel ? det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

Plantesaften mot stikk og forbrenninger
Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot både insektsstikk og forbrenninger ? for eksempel fra brennmanet eller nesle. «Skjær» stilken åpen på langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt både mot maurbitt og vepsestikk. 

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Kineserne bruker løvetann for å fjerne hete i kroppen og da spesielt i leveren, men også mot byller og blemmer. Urten har lange tradisjoner og bredere bruk i vestlig naturmedisin.

Løvetann er forholdsvis ung i vår flora, hvor den jo blir sett på som ugress. Men den skal ha blitt importert som matplante, og om våren er de ferske røttene gode å bruke i suppe. Islendingene stekte røttene og spiste dem med smør om våren, og i Norge er løvetannsaft blitt brukt mot skjørbuk.

Bare husk at du blir ganske gul når du plukker blomstene, så bruk gjerne engangshansker når du jobber med dem. Om du vil unngå å bli slik på hånden som jeg ble. Det er dog ikke vanskelig å vaske bort.