At der finnes et redskap i naturen som kan hjelpe for så mye som denne flotte planten, ja det er helt utrolig! 
På den annen side,- jeg har alltid levd i den tro på at uansett hva man måtte feile, så er jeg sikker på at Moder Jord gir oss den medisin vi trenger i naturen. Det er bare for oss mennesker å lære nok om planter, urter, blomster, trær. Bruken av alt dette har vært gjort i mange hundre år, og enda er der mange som finner stor gøede i å bruke fra naturens skattekammer. Selv om jeg syntes det er altfor få som høster fra naturen på denne måten, det er så mye lettere og få medisiner fra legen enn å ta seg tid til å plukke i naturen og tørke eller forvelle.
Bare det å komme seg ut i naturen er balsam for kropp og sjel, og kan få både høyt blodtrykk til å senke seg – samt stressende skuldre kan senke seg noen hakk ned.
I denne bloggen skal jeg skrive litt om en flott og veldig nyttig plante ved navn vendelrot.

Der finnes to forskjellige typer vendelrot, den vanlige vendelrot ( Valeriana sambucifolia ) og legevendelrot ( Valeriana Officinalis ). Siden vi bor i forskjellige deler av landet, har vi ofte forskjellige lokale navn til forskjelleige plantener. 
Og andre navn som venderoten har er katterot, valerian, vendegras, vendel, vendelstut, vendingsrot, venderot, vendingsrot, vengelsgras og vennagull, samt forvrengninger av Valeriana som valerianne baddrian, balderrot og baldrian.
Så nå håper jeg at de fleste vet hva plante det er jeg skriver litt om her.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vendelrot er en helt fantastisk plante å bruke, særlig legevendelrot. Den vanligste av de to typene, vendelrot er ofte brukt for å senke blodtrykket, roe nervene, den virker beroligende og skal visst nok også dempe kramper og hysteri.
Legevendelroten har en langt mer omfattende egenskaper. Denne listen jeg skriver inn her, er hentet fra urnatur.no 
 

• Lidelser i det autonome nervesystemet (som ikke kan styres av viljen (1, 2, 3). Angst, angstnevrose, nevrasteni (nervesvekkelse) og irritabilitet, hodepine, hjertebank, arytmi (uregelmessig hjerteaktivitet), generelt høyt blodtrykk (uten organisk årsak), frysninger, nervøs mage, irritert tarm og andre psykosomatiske lidelser.
• Tretthet og nervøs depresjon (1, 2, 3).
• Søvnløshet (1, 2, 3). På grunn av den søvndyssende effekten vil et uttrekk i badevannet gi gode resultater (5) før sengetid.
• Epilepsi (1, 2, 3). Når den tas regelmessig, forebygger den epileptiske anfall. Men, den erstatter ikke behandling med antiepileptiske medisiner, selv om den kan bidra til at dosene kan reduseres.
• Astma (1, 2, 3). Legevendelrot er mer effektiv ved forebyggelse enn behandling av akutte astmaanfall og epilepsi. Den krampeløsende og beroligende effekten hindrer bronkiale kramper, som sammen med hovne slimhinner er en av årsakene til astma.
• Smerter (1, 2, 3). På grunn av den smertestillende effekten virker den godt mot isjias og revmatiske smerter. I tillegg virker den også utvortes (4). Her kan den påføres på det vonde området for å dempe smerter ved forstuinger i lumbago, isjias, muskulære spenninger og revmatiske smerter. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Luftveissykdommer.

  1, 2, 3 betyr at den brukes som te, kald ekstrakt og rotpulver. 4 og 5 betyr at man lager et avkok på tørr rot.

For kattene er vendelrot som et afrodisiakum. De elsker lukten fra roten av denne planten, og ligger å vrir seg mot roten, slikker på den og begynner å spise den. Kattenes pupiller utvider seg veldig ved lukten av denne roten, så derfor antas det at dette må være godt for øynene.
Derfor ble legevendelrot brukt til å skylle øynene fra gammelt av.

Kattene merker en slags ekstase ved lukten og smaken av denne roten, og kan ved langvarig inntak av dette bli på en måte avhengig, og kattene kan få langvarige skader på innvoller.
Det som roten er best egnet til, for kattenes del, mener jeg er å tørke den og legge den inn i katteleker og/eller puter og diverse som de ligger og slapper av på. Enten om man syr leker/puter av kraftig stoff, eller strikker og tover godt.

Her på bildet får dvergkatten vår, Smiley smake på vanlig vendelrot. Dette elsker han!
Han velter seg rundt og storkoser seg med roten. Men det er veldig sjelden jeg tilbyr han dette, men han var jo heldig denne gangen og slapp å måtte dele med de andre brødrene sine.

Slik gjenkjenner du vendelrot, og ser forskjell på vanlig vendelrot og legevendelrot :

Legevendelrot (Valeriana officinalis) er en kraftig, 80-100 cm høy, flerårig plante med en kort (opptil 5 cm lang), kraftig jordstengel (rhizom) og mange tynne og lange røtter. Planten danner ingen utløpere fra basis av stengelen. Stengelen er snau eller litt håret, furete og hul, sparsomt forgreinet og ofte litt rødbrun av farge. Bladene er motsatte, ulikefinnete med 6-10 par grovtannete småblad og der endefinnen har omtrent samme størrelse som sidefinnene. De mange små, hvite eller lyserøde blomstene sitter mange sammen i tette kvaster. Planten blomstrer i juli og august. Frukten er en rund nøtt med dunhår slik at frøene kan spres med vinden.

Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia) skiller seg fra legevendelrot ved å ha noe større blomster, bladene har bare 3-5 par finner, og endefinnen er normalt noe større og bredere enn sidefinnene. Dessuten danner vanlig vendelrot overjordiske eller underjordiske utløpere ved slutten av vekstsesongen.

Røttene av vendelrot lukter lite når de er friske, men får en sterk lukt når de tørker, ofte beskrevet som lukten av sure sokker. De fleste mennesker synes det er en vond lukt, men en av ti synes roten lukter godt. Mange katter, rotter og meitemark blir tiltrukket av denne lukten. Også blomstene har en ganske kraftig lukt, men ikke så ille som den tørkede roten. Man bør imidlertid være varsom med å bruke vendelrotblomster i buketter innendørs, da duften kan bli så sterk at den gir hodepine.

Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia)

Anvendte plantedeler :

Valerianae rhizoma eller Valerianae radix: Rotstokken (rhizom med røtter og utløpere) av vendelrot. Det er altså de underjordiske delene av legevendelrot som brukes medisinsk, og røttene samles av planter som er to til tre år gamle. De graves vanligvis opp om høsten etter at planten har begynt å visne, men de kan også samles om våren før bladutviklingen. Konsentrasjonen av de aktive stoffene i rota hevdes å øke i den kjølige perioden og skal være høyest når planten har avsluttet årets vekst. Røtter fra planter som har vokst på tørre voksesteder sies å være bedre enn fra planter som har vokst fuktig. Rotstokken vaskes raskt, men man unngår å fjerne de tynne røttene. Ved tørkingen må temperaturen ikke overstige 40 °C og det kan lønne seg å dele rotstokken på langs før tørking. Det blir hevdet at langsom tørking gir det beste produktet med sterkest lukt. På grunn av den sterke lukten, må legevendelrot ikke tørkes eller lagres sammen med andre urter. Det blir anbefalt å oppbevare røttene i tette beholdere og de vil da kunne beholde sine medisinske egenskaper i opptil 3 år. Man må samle 4-5 kg friske rotstokker for å få 1 kg tørket droge.

Det homeopatiske preparatet Valeriana lages av roten av legevendelrot. Denne graves opp og får trekke i alkohol før løsningen filtreres og potenseres.

Anvedelse og dosering :

Legevendelrot inntas i form av urtete, tinktur, pulver eller tabletter. Te med legevendelrot kan enten lages som et kaldtvannsuttrekk, eller på vanlig måte med varmt vann. Ved kaldtvannsuttrekk overhelles 1-2 teskjeer oppskåret vendelrot med en kopp kaldt eller lunkent vann, og man lar dette stå og trekke i ca. 12 timer før roten siles fra. Man kan også trekke med kokende vann, men kaldt vann gir bedre resultater. Røtter av vendelrot må aldri få koke, da noen av de aktive stoffene fordamper eller brytes raskt ned ved koking. Mengden med urtete som man klarer å drikke, begrenser seg ofte av seg selv på grunn av den dårlige smaken. Den kan imidlertid forbedres ved å tilsette f.eks. anisfrø.

Tinktur lages ved at fint oppdelt vendelrot overhelles med dobbelt så mye 50-60 % sprit som rot, og dette får stå og trekke i romtemperatur i ca. én måned. Normal dosering av tinktur er 1-2 teskjeer i vann før sengetid. Det er viktig å bruke tilstrekkelig store doser. Å bruke bare 10-20 dråper vendelrottinktur kan man like godt la være, da det kun vil ha en suggestiv virkning. Dosen må opp i 1-2 teskjeer før man kan regne med en reell effekt. Overdosering er sjelden noe problem, selv ikke ved svært høye doser. I situasjoner med ekstremt stress hvor en beroligende og muskelavslappende virkning trengs raskt, kan en dosering på 1 teskje inntatt to til tre ganger med korte intervaller være nyttig.

Meningene er imidlertid forskjellige med hensyn til gunstig dosering av legevendelrot. Mens store doser kan være fornuftig til robuste personer, kan så lite som 5 g i uka være for mye for enkelte nervøse tilstander, og kan ha en potensielt depressiv virkning (urten er normalt ikke anbefalt ved depresjoner). Hvis man tar legevendelrot for første gang, er det generelt lurt å starte med en lav dose og heller øke på etter hvert til man oppnår ønsket virkning. Når man bruker preparater med legevendelrot som sovemiddel, tas middelet en time før sengetid, og man kan forvente å kjenne virkning i løpet av en halv time til tre kvarter.

Siden jeg har revmatisme, har jeg store planer om å tørke og teste ut denne urten i løpet av vinteren! Her hvor vi bor vokser der ikke legevendelrot, kun den vanlige vendelroten. Men frø kan kjøpes på nett og plantes, noe jeg skal bestille hjem og så til neste år.
Der vokser utrolig mye vanlig vendelrot i skogen vår ved siden av en nydelig bekk som løper rundt nesten hele det lille vakre småbruket vårt her.
Det er helt fantastisk å ha såpass mye urter og plantetyper rett rundt oss, som kan hjelpe på helseplager og diverse annet.

I går var jeg mitt skjønne barnebarn, Adeline, ute og plantet ut kattemynte, hestemynte, squashplanter og sukkererter. Enda har vi mer som skal plantes ut av salater, tomater, blomster og urter. Det er en nydelig tid på året dette her, og jeg nyter kvalitetstiden som jeg har sammen med mitt barnebarn!
Dette med urter og bruken av hva naturen har å gi oss, er noe jeg verdsetter høyt selv – og syntes er veldig verdifullt å gi videre til de neste generasjoner. Siden min datter ikke enda er så veldig interessert i dette, er det da kjekt å se lille Adeline vise stor interesse for alt dette. Hun er stadig med meg ut og plukker løvetann, granskudd og diverse urter. 
Og mer blir det nok utover sommeren og særlig høsten. Da skal det plukkes, syltes, saftes, røres og tørkes både til oss mennesker, kaniner, katter, hunder og hester.