Du henneløysa for en dag! Dagen startet med latter glede og sang fra en liten skjønn barnemunn. Munter og glad og klar for en liten badetur i elva like utenfor stallen våres her hjemme.
Det er ingen hemmelighet at vi har noen kaniner her hjemme, og de kan løpe ganske så fritt her – men likevel er de gjerdet inne på et stort område.

Mina Adeline, meg ( momma ) og lille Milla ( som tidligere het Trampoline hos dyrebeskyttelsen )

Det er ikke bare jeg som har kaniner her i huset, mitt lille kule barnebarn har også kaniner. Milla er liksom hennes kanin, selv om det er jeg som selvfølgelig er den som har ansvaret for henne. Det er jeg som fòrer henne, steller henne, lufter henne og alt annet som hører med til kaninholdet. Hun bor sammen med mine to store kule gutter, Oscar og Caramell. De er Milla sine bodyguarder, pleier jeg å si.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Men altså,- tilbake til badedagen!

Adeline har en kanin som heter Ninen, den er med henne over alt. Og da mener jeg virkelig over alt!
Denne har fulgt henne i tykt og tynt i nærmere 3 år nå. Ninen skal aldri bades, den var faktisk hvit en gang i tiden – men nå er Ninen skiftet farge til mer grå. Ikke fordi den er gammel eller drar noe særlig på årene, men fordi den faktisk ikke har tid til å bades! Adeline skal ha den med seg over alt, og da er det ikke noe kult om den er våt.. 
I tillegg har den ikke de samme luktene sine på seg om den er blitt vasket med såre og vann.. Da lukter den jo….. ren….

Ninen var en liten ekstra dåpsgave fra Adeline sin kule moffar. Ninen er Adeline sin favoritt, og hun kan ikke sove uten at Ninen er med henne. Moffar vsste virkelig hva han gjorde da han kjøpte Ninen til sitt herlige lille barnebarn. Beste moffar i hele verden!

NInen var selvfølgelig med oss på badeturen, det samme var samojedhunden min Kiwi. Kiwi er 11 år og elsker vann, mildt sagt! Og hvis vi begynner å kaste steiner i vannet, er hun helt med. Dette elsker hun.
Adeline syntes jo det er dritkult å kaste steiner i vannet, og se hvor ivrig Ki blir da. Så da ler hun av hjertens fryd – det er så utrolig herlig å høre på.
Adeline ler hysterisk og fra hjertet, og Ki står der og bjeffer og hyler på sin hundemåte – slik at Adeline skal forstå at hun må skynde seg med å kaste flere steiner i vannet.

Adeline og Ki leker litt sammen i bekken.

Mamsen til Adeline ville jo forevige denne dagen via bilder, noe som er helt vanlig her i huset. Både jeg og min datter elsker å ta bilder, så dette var jo naturlig da hehe. Men for å få en trett og sliten Adeline til å le, tok mamsen hennes og Ninen mot oss mens jeg holdt Adeline.
Ninen kom så plutselig mot oss, og fikk ikke reagert i tide og det som hender videre skjer som i slow motion…..

Ninen treffer armen min, gjør en liten halv saltomotale og flyr tilbake mot Michelle igjen. Den når ikke helt fram til henne som strekker armene ut for å ta imot Ninen, og dermed lander Ninen i bekken!…. Du hennesløysa for en opplevelse!….
Idet Ninen flyter med ansiktet sitt ned i vannet, setter Adeline i et hyl som kunne vekke de døde! Michelle setter fra seg kamera på et nanosekund, og slenger seg mot Ninen som nå raser nedover mot henne i vannet..
Adeline gir seg ikke, hun er helt skrekkslagen over hva som skjer med hennes beste venn… Tårene formelig spretter ut fra de triste og trette øynene hennes nå, og Michelle griper fatt i NInen. Løfter opp en søkkvåt Ninen som trenger så inderlig å få bli vridd litt. 
Vannet silrenner ut fra Ninen nå mens jeg vrid den tørrere, Adeline hyler enda som en gal og tårene spretter ut. Hysterisk griper hun etter den høyt elskede NInen sin, og selv om den er søkkvåt enda,- løfter hun den trygt opp til kinnet sitt og klemmer den så best hun bare kan..
Gråten vil ingen ende ta hos henne, stakkar… Og jeg trøster det beste jeg kan…

Et lite øyeblikk var jeg redd jeg måtte leke at jeg livredde Ninen ved å gi den munn-til-munn og legge den i stabilt sideleie i armene hennes. Men det slapp jeg da heldigvis.
Nå var det så absolutt slutt på moroa ved å leke ved bekkekanten, så det var bare å komme seg inn i huset og ta seg en liten cowboystrekk på sofaen. Egentlig var det natta for en sliten og trett liten kropp, så etter at hun hadde fått sove litt på sofaen bar mamsen hennes henne opp i sengen sin. Der sov de trygt og godt, både Adeline, Ninen og bamsen Bamseklem.

En lang men kjekk dag var over, den var kjekk helt til Ninen fikk seg et sjokk for livet. Ja ikke bare Ninen, men jeg tror Adeline også fikk seg et lite sjokk for livet. Tenk Ninen våt, flyte i vannet og helt ute av kontroll.. Hennes så høyt elskede NInen <3

” Soro lille venn, nå er dagen over…. “