Da jeg så dette, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg! Jeg visste om ei lita som virkelig har ønsket seg dette over lang tid, og der å da visste jeg at dette ville bli den mest perfekte gaven hun noen gang kan få! Vi jobbet hardt med å få gaven på plass, sette den opp og gjøre den trygg for den lille snart 3 år gamle gullejenta som enda var i barnehagen og lekte med venner.
Solen stekte og varmen var neste uutholdelig mens vi jobbet på spreng med å få alt satt opp og klart, til Adeline skulle hentes hjem. Svetten silrant, og vi jobbet som helter! Kunne vi klare å få alt klart på så kort tid?
Å se gleden, overraskelsen i ansiktet hennes, ” sånn-helt-seriøst??-min-helt-egen-trampoline??” – uttrykk i øynene hennes var bare helt priceless.
Da vi hentet henne i barnehagen, fortalte jeg henne at momma hadde en tidlig bursdagsgave til henne som stod hjemme og ventet på henne. Hun ante ikke hva det kunne være. Hun kom med flere gode forslag til hva det kunne være, men det var ikke i nærheten engang hehe. Forslagene hennes var is, Elsa, Anna og Olaf fra Frozen, og mange flere som jeg ikke klarer huske..
Da vi kom hjem, og hun tuslet opp den første trappen – stoppet hun opp og øynene var klistret på det store blå som kom til syne på hennes ” lekeplass ” på den ene plenen våres. Hun klarer ikke si et ord med det sammen, men snur seg mot mammaen sin og gir henne smokken, ” ninen ” og en bamse til. For deretter å gå sporenstrekk bort til den store blå trampolinen som venter på henne!
Av med skoene og rett opp for å hoppe!! Ned på rompa, kysse trampolinen, opp igjen og hoppe videre. Smilet var det en kunne se når en så på ansiktet hennes, og deretter stjernene i øynene hennes!
Nå var jo ikke sikkerhetsnettet oppe enda.. Så vi måtte passe utrolig godt på Adeline nå som hun skulle få hoppe og teste ut sin aller aller første trampoline. Men det gikk veldig bra. Så mens hun hoppet og koste seg, monterte vi opp sikkerhetsnettet.
Alle bildene ble fra før sikkerhetsnettet kom opp, og etterpå ville hun ikke at vi skulle ta bilder.
Vi spør henne alltid om det er greit at vi tar bilder av henne, og sier hun nei så aksepterer vi det og legger kamera til sides.
Her skulle det hoppes, alle sammen måtte nemlig hoppe! Så ingen kunne være fotograf da måtte en jo vite.
Her er film fra da hun fikk se sin tidlige bursdagsgave fra momma :
Adeline har ikke bursdag før i neste mnd, men det skader jo aldri å gi en noe tidlig gave så lenge jeg har muligheten til det! Og jammen meg har den vært i bruk hver eneste dag, fra både tidlig på morgenen og til nesten alle døgnets tider.
Jeg ser på dette som ” jeg som bestemor/momma sitt privilegie ” denne gangen.
