Fantasi eller virkelighet?

De fleste barna får seg venner, noen som vi kan se – andre som vi voksne mener er oppspinn og bare ren skjær fantasi. Noen ganger ler vi litt usikkert og undrende, for til tider kan fantsivennen fortelle ting som får oss til å lure,- ” er det fantasi og tull? Eller hvor han h*n det fra? “
Er fantsivenner alltid bare noe tull og ren skjær fantasi fra barnets side?

Manen glinser i skinnende sølv mot solen, der den flagrer så vakkert i vinden. Øynene skinner om kapp med de blanke vakre dønnigene på vannet. De lyser av en uendelig kjærlighet til den lille jenta, og kjærligheten som lyser fra hennes øyne viser en uendelig stolthet og kjærlighet til denne vakre skapningen.
Pelsen er ren som gull, og glinser som tidlige morgenduggdråper på en sommereng. Glinser i det nydeligste fargespillet mellom sort og hvitt. Med kneisende stolt nakke bærer han denne lille jenta med stolthet og ærbødighet, sammen er de ett! Sammen utfyller de hverandre slik som hånd i en hanske.
Fartstripa er kommet for å bli, til glede og stolthet fra den lille krye jenta! Hennes hest – hennes Fartstripe – hennes sebra!

Selv om jeg har sluppet ut hestene, er det en selvfølge at vi må hente Fartstripa som står i en av boksene til hestene på stallen.
Grima blir plassert på det vakre hodet hans, og den lille søte jenta leier ut hesten sin. Med et stort smil om munnen og med kommandoen ” kom nå , Fartstripa ” – så leier vi han ut til de andre hestene.
Grimen hopper og spretter bak oss idet Adeline drar i leietauet for å få Fartstripa med seg ut. Jeg åpner opp inngangen til hestehagen, og Adeline leier han ut på gresset. Åpner grimen og slipper han løs.
Se momma, nå ruller han seg! ” Og litt etterpå,- ” Fartstripa, nå må du gå bort til Pi og spise maten din! ” ” Ntååååå, momma seeeee så glad han er i Etanec daaaaa… De kooooooseeeer “, med et tilhørende stort kjærlig blikk bort mot Etanec og en Fartstripe som jeg absolutt ikke har sjans om å se.
Det er kun Adeline som ” ser ” denne hesten sin, men hun viser så uendelig kjærlighet til han. 
Hun henter i hestehagen ( og ja, jeg må fysisk åpne så hun kan hente han ut… ), tar på han grime eller hodelag for så å trene han. Da tar vi oss gjerne en tur, eller hun trener han hjemme.

Senest i dag var altså Fartstripa med oss til hovslageren, der hun lurte litt på om Fartstripa trengte hovstell og sko. De ble enige sammen, at Fartstripa har så gode høver at han fint kan trenes uten sko. Adeline så strålende fornøyd, og ut for å trene litt hjemme hos hovslageren også.
Der var det litt sprangridning på timeplanen, og litt hopping over vanngrav ( les : sølepytt ). Det gikk strålende bra, men til slutt tror jeg Fartstripa ble litt sliten i kroppen. For plutselig landet de begge to pladask med alle bena rett i vanngrava!…
Treningen måtte brått avsluttes, da Adeline ble kliss klass på bena og klærne sine.
Men når sant skal sies,- det var en flott treningsøkt de hadde. 

Fartstripa er en meget veltrent og vakker sebra, slank og elegant! Han trenes hver dag nemlig, og får nøye oppmålt med mat hver dag.
Adeline har han med seg over alt, og han er så lydig at han kan fint løpe løs. Hun bare roper på han, og han kommer løpende til henne med det samme!

Fri fantasi fra et lite barnehjerte på nart 3 år? Ja helt sikkert det, men jeg syntes det er veldig viktig å få la de små få ha sine fantasivenner. Hva skade gjør det om vi voksne lar de små få leve ut fantasiene sine på den måten? At de leker at de har en venn som så ofte er enig med dem i ett og alt? Som er den for de små, så de ikke trenger føle seg alene?
Så kommer de små opp i en alder der vi voksne sier at ” nå er det på tide å slutte med slike fantasivenner og annet tull “. Hva om dette er en realitet for noen? Hvorfor sette lokk på slikt?
Nå er nok Fartstripa sikkert en fantasi og ikke noe annet. Eller?….
I denne lille jentas verden lever Fartstripa, han er hennes hest og hennes bestevenn. La de få ha den barnslige herlige ufarlige fantasivennen sin så lenge de måtte ønske. La de små få beholde barndommen så lenge som mulig, de blir fort nok voksne i den verden vi lever i nå…


Mina Adeline leier Etanec, her er hun 2 år gammel.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg