Vi forsøker å gjøre ting om dagene så vi slipper å bli sittende på rompa og tenke – å savne vår kjære samojed Kiwi som vi mistet for 8 dager siden.. For et par dager siden bestemte vi oss derfor for å gjøre noe nytt. Vi pakket en ryggsekk, satte oss i bilen og kjørte avsted. Katastrofe sanger og Kaptein Sabeltann sanger ljomet i bilen, blandet med Adeline sin nydelige stemme som sang av full hals i baksetet!
Etterhvert ble det stille der bak i setet,- prinsessen hadde faktisk sovnet… Imens hun fikk sin beautysleep, kjørte jeg oss frem til der vi skulle tilbringe dagen. Nemlig i Barnas Dyrepark i Lindesnes!
Jeg hadde aldri vært der før, men min datter og Adeline var der en tur i fjor sommer.
Det var en søt liten inngang som møtte oss, vi betalte oss inn og fikk klistermerke som vi skulle feste på klærne – som bevis for at vi hadde betalt oss inn. Adeline kunne ikke fatte å begripe hvorfor i alle dager hun trengte å gå med klistermerke på klærne sine?? Det var da bare tull, mente hun.
Men hun gjorde som vi sa ( selv om klistermerket havnet i lommen hennes etterhvert. For da hadde hun revet det av seg såpass mange ganger at det hadde sluttet å klistre mer ).
I denne dyreparken er alt lagt til rette for at barn skal få bli kjent med dyrene, klappe og kose med dem, og få både ri, leke og være nær forskjellige dyrearter. Det er en liten og ganske koselig park, særlig for barna.
Adeline løp rundt og så seg omkring, sonet terreneget for å se hvor hun skulle starte. Så ble dyrene besøkt garde for garde. Det er uheldigvis ganske små garder til dyrene, men jeg håper det kun er sesongbetont at de bor der, og at de har mye større område å bevege seg på ellers.
Der var noen unger inne hos hønsene, som nok lekte at de jobbet der. Til meg sa de at de hadde fått lov til å flytte på hønsene slik og slik, av noen som jobber i dyreparken ( dette stemte ikke. De hadde ikke fått lov. ). Men jeg måtte til slutt be dem om å la hønsene få litt fred… Jeg pleier ikke si fra til andres unger selv om jeg ser noe som plager meg, men når det kommer til skjøre dyr så kunne jeg ikke stå å se på hvordan de stresset hønsene og styrte ivei med dem.
Etter turen over gjerdet til hønsene, tuslet vi videre til en innhegning med geiter. En søt liten geitekilling hoppet rundt der, og like plutselig som den var i innhegningen, så var den plutselig over hos alpakkaene hehe.
Adeline var over alt på en gang, løp fra et dyr til et annet, til lekeplass etter lekeplass! Her var det hvertfall ei lita som storkoste seg.
Men da turen kom til revene, ble tonen litt annerledes….
” AU, reven beit meg! “, sier hun til mammaen sin.. Og så satte hun i å hylgrine. Reven trodde nok det var litt mat som kom inn mellom gjerdet, og forsøkte å smake om den likte det. Men så var det bare et par fingre så en liten barnehånd.
Det ble ikke hull på fingertuppene, bare en liten vannblemme. Men en nifs opplevelse for både store og små uansett…
Sjekk grisen i bakgrunnen, jeg syntes den er bare helt hysterisk morsom.
Der var så mange dyr her inne i parken, så den må nesten bare oppleves. Her viser og lærer jeg Adeline om kalvene som begynner å få horn. Adeline lyttet godt og sjekket ut hornene som kom frem mellom pelsen ved siden av ørene.
En katt hadde fått kattunger, og gleden var stor da vi kunne gå inn og kose med de små. Vi hadde en rød katt i 12 år før, og vi har alltid hatt en forkjærlighet for røde katter. Så da vi så den røde kattungen i parken, var jeg ikke sen om å spørre om de solgte kattungene etterhvert som de ble gamle nok. Joda, det gjorde de – og så fikk jeg tlf nr til sjefen for parken.
Hjertene våre smeltet helt for denne røde nydelige skipskatten! Og svaret fra sjefen var at den kunne vi selvfølgelig få kjøpe! Så i neste uke kjører vi bort igjen og henter hjem et nytt lite familiemedlem.
Dagen gikk ganske fort, så da ble led mot stengetid var det også på tide å finne noe kveldsmat for Adeline – og deretter vende nesen hjemover.
Noen små hareunger i Barnas Dyrepark.
Det er ikke alltid like lett å fange kaniner, fant Adeline ut… Hun prøvde lenge og iherdig å få fanget en av alle kaninene.
På vei hjem stoppet vi innom hestene våre for å si god natt til dem. Og på vei hjem fra dem, så jeg plutselig litt kantareller i veikanten. Vel, litt var mer enn hva jeg hadde sett med det samme. For vi plukket litt over en halv kilo der! Nå ligger de ferdig renset og rene i dehydratoren min! Til nå i år har vi plukket litt over 2 kg med kantareller. Det blir god mat til høsten og vinteren, i gode middags sauser gitt.
