Det å kunne velge å gå ut i skogen er et privilegium. Lukke øynene og bare lytte til fuglene som synger så vakkert, trekke inn den herlige rene luften – helt ned i lungene, ned i bronkiene, så det nesten sprenges i brystkassen. Det er et privilegium, har du tenkt på det noen gang? Det å kunne åpne øynene igjen, se vår så uendelig vakre natur rundt seg,- skog, mose, lyng, einer, gran og mange andre flotte tresorter rundt deg på stien du vandrer på. Kjenne duften av kantareller der det åpner seg et teppe av gule hatter som stikker opp gjennom mosen eller lyngen. Det er et privilegium det!
Hundene som jeg har med meg, løper rundt og leker i heia. Graver litt her og der, river opp noen pinner som er kjempespennende å dra med seg. Drikker litt vann fra bekken og løper videre å herjer. Jeg skjønner godt at de blir varme, det er jo hele 30 grader der hvor vi vandret i dag..
Mens hundene koser seg, går jeg med nesen vendt ned mot bakken og leter med blikket etter traktkantarellene. Det er første året der jeg plukker traktkantereller, i ” alle år ” har jeg kun plukket de vanlige gule kantarellene.
Men i år ble det bare slik, nyskjerrigheten tok fullstendig overhånd – og siden jeg er med i en kul facebookside om sopper, så har jeg nå formelig kastet meg over traktkantarellene også.
På bare èn uke ( !! ) plukket jeg og min herlige datter, så mye som litt over 10 kg med kantareller! Så da var det jo litt ekstra gøy og begynne å plukke traktkantareller også.
Det gjør turene i skog og mark så uendelig mye kjekkere, og mye mer spennende, når en leter etter sopp samtidig som man trimmer seg selv og hundene.
Dessverre har jeg ikke hund lenger selv.. Da jeg mistet min sjelevenn gjennom 11 år, samojedtispen min Kiwi ( Kiak`s Kiwi Of Dancer ) i sensommer. Men jeg låner min datters tibbe på turene, og de siste dagene har jeg passet på en superkul hund for noen venner. Så hun er også med på turene, noe som jeg syntes er kanonkult.
Et lite tips om du også tenker på å ta deg noen turer ut og plukke traktantareller,- IKKE TA EN DEL I HÅNDEN OG KLIPPE/SKJÆRE AV! Du kan så lett få med deg den utrolig giftige soppen Giftslørsopp som er dødelig! Plukk heller en og en sopp, slik at du har kontrollen hele tiden på hvilke sopp du plukker og legger i kurven.
Om du kommer hjem og har med deg om så bare èn Giftslørsopp, må du faktisk kaste alle soppene du har i kurven!
Disse to sopptypene er ikke like i det heletatt, men de vokser på samme sted. De trives begge to i samme vegetasjon. Det vil altså si i granskog, men du kan også finne de i furuskog. Vegetajsonen skal gjerne være fuktig mosekledd, gjerne inni og rundt einerbusker. Selv syntes jeg at jeg finner vel så mye traktkantareller i døde einerbusker som friske grønne einerbusker. På stier som er like ved einerbusker og grantrær. Og gjerne på den delen av fjellet hvor solen kommer til.
Traktkantarellene/kantarellene er supre å tørke. Jeg skyller de og tørker de i dehydratorene mine. Deretter putter jeg dem på luft tette store krukker, så har jeg kantareller å ta frem gjennom hele vinteren. Holdbarhetstiden på tørka kantareller er på flere år faktisk.
For å ta de tørka kantarellene i bruk, legger du dem først i lunket vann i 1/2 – 1 time. Deretter er det bare å forvelle dem i smør på stekepannen slik som med ferske kantareller. Da vil de tørka kantarellene faktisk smake som helt ferske kantareller!
I motsetning til om du fryser dem, de er de mer seige og smakløse.
Begge typer kantareller er god til steking, i soppsauser til pasta, i stuinger, gratenger og pai. Den brukes også i supper sammen med grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré.
De gule kantarellene er lettere å se i naturen, enn traktkantarellene som har en mer jordfarge på seg. De gule skiller seg veldig ut i naturen, selv om man ofte må lete litt i mosen for å finne dem. Som regel er der flere kantareller, om du ser en som stikker opp. Da er det bare å lette litt på mose eller lyng, så ser en som regel en liten klynge med gule herlige kantareller.
Min erfaring er også at man må et stykke opp for å finne dem, altså i høydemeter over havet. Men det kan selvfølgelig være at jeg tar grundig feil her altså. Hadde vært utrolig kjekt og høre hva deres erfaringer er med hvor dere finner dem? Må dere også høyt opp eller finner dere lavt også?
De vanlige kantarellene vokser altså i gran, furu og bjørkeskog. Gjerne noe gjemt ned i lyng og mose.
Om du liker å plukke sopp, eller om du har lyst å begynne å plukke kantareller og/eller traktkantareller – så har du noen konkurrenter å forholde deg til. Foruten andre mennesker som også like rå plukke soppene, har du også de aller fleste ville dyr som vi har her i Norge, pluss sauer og snegler som liker kantarellene veldig godt.
Så nå kan du ut å lete etter disse gode og herlige matsoppene, bare husk å ta med deg drikke på turen. Det er ikke noe godt å bli dehydrert..
På bildene over her kan dere se hvordan de to forskjellige soppene ser ut i rillene under hattene sine. Ja foruten edderkopp på undersiden som regel hehe.
