Sterke følelser blir satt i sving, jeg trodde ikke denne dagen skulle komme så fort. Vel var jeg godt forberedt på denne dagen, trodde jeg…. Men en kan aldri være forberedt nok, den kom som kjerringa på julaften likevel. Gubbanoa, 4 blir til 5!
Jeg hadde nedtelling til dagen skulle komme, jeg var klar over at det snart ville skje. Men jeg tror at uansett hvor forberedt man mener man er, så kommer dagen og tiden likevel veldig overraskende på deg. Plutselig var dagen her! Plutselig skulle det skje….
Beskjeden om at fødselen var igang gjorde at jeg begynte å formelig trave som en annen dust rundt på stuegulvet vårt mens jeg hoppet og sang av ellevill glede! Jeg er glad det bare var min datter som så meg da. Ventetiden fra du får beskjeden om at nå er tiden kommet,- til beskjeden om at den lille håpefulle verdensborgeren er poppet ut, ja den er trasig lang altså….
Den 28.10.16 ble verdens aller søteste, peneste og tøffeste gutt født!
Timene gikk, men egentlig var det snakk om minutter, det var bare jeg som følte det som timer. Helt utrolig hvordan minutter kan bli til timer!
Plutselig kom beskjeden, en jente og en gutt foreløpig! Gutt! Gutten min var kommet, HURRA!!
Jeg var så stolt at jeg visste ikke hva fot jeg skulle stå på! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre meg hen rett å slett.. Noe måtte jeg gjøre, for energien hadde flydd gjennom taket hos meg og jeg trengte å få utløp for all glede og energi! Så jeg danset og sang meg ned i stallen, for å feire den nyfødte lille håpefulle verdensborgeren våres sammen med Etanec og Dropi ( hestene våres, for dere som ikke er kjent med de to navnene fra før av ).
Mange tanker fikk tid til å svive litt rundt i hodet mitt mens jeg jobbet i stallen, og jeg ransaket meg selv følelsesmessig, for å trippelsjekke at jeg er klar for ny soulmate ved min side, ny bestevenn, ny turkompis, vaktvenn for livet, enda et liv å ta vare på på beste måte. Uansett hvordan jeg vred og vendte på alle mine spørsmål til meg selv, så var svaret ja.
Selv om jeg ikke har verdens beste helse, så føler jeg meg klar. Det er en herlig følelse å kunne svare ja til meg selv, uansett hvordan og hvor kritisk jeg var overform meg selv med spørsmålene.
Jeg har hatt en slik soulmate siden jeg var 13 år, så det er både uvant, trist, tomt og veldig ensomt å leve uten.. Nå har jeg vært uten hund siden sensommer, da jeg mistet min herlige samojedjente gjennom 11 år, Kiak`s Kiwi Of Dancer ( Kiwi ).
Plutselig er ventetiden over, min kommende bestis er kommet til verden!
Og det som er for godt til å være sant,-
han bor bare et halvt steinkast unna oss! Ja ikke noe mer enn en spytteklyse unna oss, for å si det på en noe eklere måte men mene det med kjærlighet.
De er nemlig naboene våre, og våres utrolig gode venner! Henne har jeg kjent i en årrekke siden vi begge er hestejenter inn til beinmargen. Men så er vi så utrolig like i tanker, meninger og oppfatninger også! Hun er ei jente som ” gets me “!!
Mannen hennes ble vi kjent med da vi flyttet bort hit, og han er verdens beste!! Og lille Adeline pleier å si at ” Ole er bare min “. De to er utrolig gode venner, og det er alltid like gøy å se dem sammen!
Virkelig venner for livet, og venner til å stole på! Ikke ofte man opplever å få så gode venner inn i livene våre, så de har en helt spesiell plass i hjertet mitt altså!
Jeg er ganske sikker på at kallenavnet til min lille snart store turvenn er bestemt, så får vi se hva oppdretterne ønsker at skal stå på stamtavlen. Men tenker at kallenavnet hans blir Rocco. En maskulin og flott kar som denne lille verdensborgeren, trenger et maskulint og flott navn.
Jeg gleder meg så jeg nesten ikke kan vente, til å få se og holde den lille i hendene mine.. Men jeg vil heller ikke plage den førstefødte mamsen, så derfor vil jeg ikke på besøk før det er gått en god stund. Det er så fort gjort å trigge beskyttelses instinktet hos mamsen hans, og da er det ikke lett for noen å besøke dem når valpene er små.
Så derfor nøyer jeg meg med bilder og gjerne litt filmsnutter fra valpekassen, og lar oppdretterne få æren av å nusse og susse på den lille, fra meg. Tror ikke de har noe som helst imot akkurat det.
I kullet ble der født kun en hann, resten tisper. Så vesle gutten her er sent fra Himmelen! Han er rett å slett en Gudegave vil jeg si!
Han kommer til å gi mye fra seg, men jeg skal passe på å gi mye tilbake til ham også. Vi skal få så mange gode og fine år sammen fremover, jeg kan ikke vente til guttebass kan flytte ned til oss! Men misstenker at vi kommer til å spøke med delt omsorgsrett og slike ting, i ganske mange år fremover – oppdretterne og oss.
Her er et lite utdrag fra bloggen Når hjertet gråter blod, klikk deg gjerne inn på linken og les om du vil. Linken åpner seg i nytt vindu.
” Tankene har stoppet å virke, kroppen føles tung og energiløs, hjertet er knust og det føles som jeg kan kjenne blodet som drypper som avlange dråper.. Tårene er brukt opp, selv om jeg vil gråte kommer det ikke flere tårer – men øynene bærer en sorg som kommer fra et sted dypt inni hjertet mitt. Min beste og herligste sjelevenn er borte, det føles som hun ble revet bort fra meg! Men sannheten er at jeg på en måte var klar over at det kom til å skje nå.
Hva skal jeg gjøre nå? Jeg føler meg alene i en stor verden, ingen firbent ved min side lenger som er som henne….. Ingen kan erstatte hennes plass ved siden av meg, jeg føler meg alene… “
Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no
#fødsel #fødes #verdensborger #nyverdensborger #nyttliv #giliv #oppdretter #valp #rottweiler #rottweilervalp #valpefødsel #kennel #nysoulmate #minsoulmate #turkompis #fravalpekassen #spenning