Dagen er over, et lite barnesinn har falt til ro. Tankene har stille vandret over til Drømmeland, og leker videre med overganger mellom fantasi og virkelighet. Små trette øyne har lukket seg for natten, månelyset gav dem sitt lille forsiktige blås med sovestøv idet de stille og rolig laseg over øynene til en liten jente.
Barnekinnet møter puten, den bløte herlige silkehuden har lagt eg godt tilrette for natten. Nå skal den hvile, nå skal et aktivt lite sinn og barnekropp fly inn i Drømmeland og se hva nattens fantasier vil bringe av lek og morro.

Bildene er tatt av min datter,- Xtine Michelle. ( Linken åpnes i nytt vindu )

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Stillheten i huset blir plutselig brutt av at min datter roper på meg idet hun løper ned trappen fra andre etasje. ” Kan du hjelpe? Adeline kaster opp “, sier hun idet hun svinger inn som en vind på badet for å hente noen håndklær som Adeline kan kaste opp på. Det er det første hun kommer på, og det som er nærmest som hun kan gripe fatt i.
Mens jeg løper opp trappen for å se hvordan det er med mitt førstefødte barnebarn, raser tankene fort gjennom hodet mitt. Jeg klarer ikke ” wrappe ” tankene mine omkring det med at hun kaster opp?! Jeg tenker ikke på at hun kan være syk, den tanken popper ikke opp som en reell tanke i det heletatt.
Det eneste jeg tenker på et refluxen hennes, men skjønner ikke hva som skjer – for den har jo vært helt perfekt den siste tiden!.. Hun har jo til og med sluppet medisinering for refluxen.

Idet jeg entrer soverommet, og ser den lille barnekroppen som ligger der.. Ja da skjønner jeg plutselig at jenta er syk! Det har ingenting med reflux å gjøre dette her. Hun setter seg opp når jeg kommer inn til henne, øynene er sløve og med stivt blikk. Det renner suggel fra munnvikene hennes, og der  å da vet jeg at det handler om sekunder før oppkastet kommer. For sånn er det med katter og hunder også når de er kvalm nemlig.
Michelle kommer inn med hendene fulle av håndklær, vaskekluter og en rosa potte!

” Se her lille venn, bare kast opp i denne du “, sier Michelle med en myk og kjærlig stemme til sin lille skatt. Adeline er for dårlig til å protestere på det med å kaste opp i en potte, og til å med hennes potte! For selv om hun er flink til å gå på do når hun må gjøre nr 1 og 2, så skal ikke potten brukes til slike ting som oppkast. Jeg kjenner mitt barnebarn såpass.
Den lille kroppen gir fra seg noen rykninger, og så kommer det.. Ikke bare en gang, men gang på gang på gang gjennom hele kvelden og natten.
Stakkars liten, spysyken er noe dritt å få…

Heldigvis er det ikke noe man er syk av lenge, som regel er det over etter 24 timer om man er flink til å ikke innta mat eller feil drikke.
Så i dag er den lille raketten hjemme fra barnehagen, huset lever og man kjenner selv at man lever. Særlig når man er blitt bestemor uansett hvolken ung eller gammel alder man er i. Det kommer mer enn noe annet, an på helsetilstanden som mormor og ikke så mye alder.
Men forstå meg rett,- jeg elsker å være momma til denne lille skjønne raketten min! Kunne ikke tenkt meg livet uten momma-rollen! Det å være momma er blitt hva jeg er, den rollen forteller hvem jeg er. Hverken mer eller mindre egentlig. Og jeg elsker det!

Nå skal vi kose oss her hjemme, vi skal sørge for at lille propell blir frisk og rask – og ha en strålende dag sammen både oss to – og firbente på den lille søte gården våres.

Bildet er tatt av Adelines mamma og min datter,- Xtine Michelle. ( Linken åpnes i nytt vindu )

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

#syk #spysyke #syktbarn #holdesengen #sovemye #sick #feelingsick #sleeping #drømmeland #wonderland #barnebarn #syktbarnebarn #grandma #mormor #bestemor #momma