The new beginning

En ny mulighet, en ny start. En ny sjanse og et nytt håp om å lykkes like bra.Jeg undres,- er det mulig å klare dette en gang til? Er det mulig å kanskje tørre drømme om å klare det enda bedre denne gangen?

 

# Inneholder reklamelinker #

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

Det er 11 dager igjen i dag, 11 dager til mitt liv formelig skal snu seg opp ned. Jeg har ventet og gledet meg i lange tider allerede, og nå er det bare få dager igjen å telle. Tankene mine går selvfølgelig tilbake i tid, jeg tar meg selv i å sitte å mimre om da min kjære samojedtispe Kiwi levde… Hun og jeg fikk ha 11 herlige år sammen! 
Jeg kan husk da vi trente LP, lydighet. Trenerne mente at hun var en for tung hund til å klare en kjapp dekk, og at jeg måtte forvente treg dekk og trekk under konkurransene for dette. Hvor feil kunne de ta? Hvor inderlig vel kunne Kiwi motbevise dem? Jeg forsøkte på alle mulige måter å lære henne kjapp dekk,- du vet, en slik dekk som bodercollier har.
Den dagen jeg oppdaget – og forsøkte – klikkertrening, den dagen endret alt seg!

Kiwi lærte fort hva som jeg forventet når jeg klikket, og hun forstod med det samme at et klikk betydde godis! Så på neste trening, gjett hvem som allerede hadde lært seg kjapp dekk? Jepp,- Kiwisnupppa mi! Og dette på under en uke.
Vi koste oss i LP ringen, og deltok i en Vintercup hvor vi kom samlet over 6 konkurranser – vant vi 3.plass samlet. Der deltok vi selv om jeg hadde høy feber og influensa. Ingenting skulle få hindre Kiwi og meg i å ha det gøy-

Her er en liten filmbit fra en liten treningsøkt etter at hun har hatt valper. Først i filmen ser dere Chakita som er datteren til Kiwi, Chakita trenes til utstilling og ringtrening. Kiwi ser dere etterpå, og det er lett å se at vi to trener lydighet.

Jeg savner Kiwi så det skriker inni meg…. Vi to var et, hun var min bestevenn og soulmate. Vi gikk gjennom så utrolig mye sammen, og hun var der for meg uansett hva som skjedde. Hun var den som aldri sviktet meg…. Nå er jeg alene, men bare i 11 dager til.
Plutselig en dag måtte Kiwi forlate oss…. Hjertet hennes var utslitt og trengte hvile… 
Vi gråt våre modige og tapre tårer,- både jeg, min datter og mitt barnebarn på 3 år. Tårene våre ville ingen ende ta, og jeg ventet til slutt på at blodstårer skulle vise seg nedover kinnene til slutt…

Tiden gikk, tankene om ny hund var tilstede. Og ettersom Kiwi hadde vist meg noen herlige rottweilere her, og jeg hadde kjent på den følelsen at dette er rett rase for meg! Vet du,- det er en følelse jeg aldri noen sinne har kjent før! Min aller første hunderase var Japansk Spisshund det er en rase jeg hadde i mange år. Da jeg fant min eksmann og vi flyttet sammen, ville han ha samojed. Dermed ble det 17 år med samojed, oppdretter av denne flotte rasen og mye glede, treninger, turer i skog og mark, trekking av vogn og slede osv osv.

Nå skulle jeg få kjenne en følelse som er så nært opp til forelskelse at jeg vet ikke hva som er forskjell faktisk.
Da den svære kraftige rottweiler hannen kom og la seg ned ved siden av meg på hundesenteret, og jeg strøk med hånden min over det enorme men enn så vakre hodet hans – da kom følelsen veltende over meg! Det var som bølger som skyllet inn mot land, bare denne gangen tok ikke bølgene med seg noe – de la igjen noe! For hver bølge som kom skyllende over meg, la bølgene igjen mer og mer kjærlighet, glede og visshet om at dette er MIN rase! Endelig skulle jeg få oppleve å ikke ta hensyn til andre med valg av hunderase, endelig skulle jeg få være Bente og kjenne etter hva Bente trenger, ønsker seg, føler er riktig og hva hjertet mitt egentlig har å fortelle meg!

28.oktober kom verdens herligste og nydeligste rottweiler gutt til verden! Han har fått kallenavnet Rocco allerede av meg. Ikke spør meg hvorfor nettopp det navnet, det bare falt ned i hodet mitt en kveld og etter det har jeg ikke tenkt lenger på andre navn. Det ble bare hans kallenavn, men på en måte ser han ut som en Rocco – så jeg tror han passer godt inn i navnvalget. Hva som kommer til å stå på stamtavlen hans forblir ” hemmelig ” til jeg henter han om 11 dager. For jeg vet faktisk ikke selv hva de herlige oppdretterne har valgt ut som navn på stamtavlen hans – men helt sikkert har de funnet noe som passer han meget bra.


Verdens aller søteste Rocco <3

Jeg føler meg klar for ny hund i huset nå. Nye rutiner som skal innføres, ikke mer sene kvelder foran tv men tisseturer i fleng nå. Klikkerne må hentes frem, godbiter skal lages og mye lek og morro fremover.
Det er en utfordring med mitt barnebarns leker da, men jeg tror dette skal gå bra likevel. Jeg føler meg hvertfall klar – veldig klar! 
Rocco og jeg skal finne hverandre på så mange plan, vi skal på en måte bli ett i det meste. Rocco skal få være vakthund her hjemme, hans oppgave skal være å passe på mine to jenter her hjemme, vi skal på et hav av turer i skog og mark, overnattingsturer, turer med telt og bæremeis, turer med overnatting under åpen Himmel, turer der jeg trener Rocco i blodspor og rundering, små turer og lange turer, koseturer og strabasiøse turer der jeg tyner kroppen min for å se hvordan den klarer å fungere under slike turer.
Jeg sliter utrolig med kroppen min, siden jeg har  sekundær fibromyalgi, leddgikt, plager med isijasnerven etter en operasjon i ryggen for over et år siden. Nå vil jeg forsøke å finne løsninger slik at jeg skal kunne klare alt dette med denne kroppen og helsen, jeg skal blogge om alt sammen hele tiden! Og til dere andre hundeeiere som sliter med liknende smerter i kroppen deres, og som føler dere innestengt i dere selv,-
Jeg skal forsøke å hjelpe dere også, motivere dere til å forsøke ting dere ikke tror dere klarer, kanskje jeg kan klare å finne noe som kan hjelpe oss med slike smerter. Slik at vi kan fungere bedre, slik at jeg hvertfall – kan trene med vekter i tillegg til trening av hund og turer i skog og mark.

Livet smiler nå! Livet smiler til meg og ber meg ” lighten up ” – jeg skal ta livet på ordet og starte et bedre og mer innholdsrikt liv heretter. Både sammen med min datter, mitt barnebarn og sammen med Rocco, min datters tibbe Dumle og resten av de herlige dyrene vi har her.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

 

#hund #dog #rottweiler #xmasgifttomyself #mydog #tur #overnatting #klikkertrening “klikker #clickertraining #trene # training #lydighet #friluftsliv #nwebeginning #mylife #fibromyalgi #fibro #myalgi 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg