Jeg håper der skjer et under, og at det underet skjer asap!….

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

En tur til legen i dag, og dermed en beskjed jeg absolutt ikke trengte å få. Det er nok kanskje derfor jeg har forsøkt å unngå legetime så godt det har latt seg gjøre, og heller leve med de smertene så lenge jeg har kunnet. Også i håp om at det snart blir bedre.. Noe det ikke har gjort, og nå er det allerede gått øyeblikk halvannet år siden operasjonen.

For å fortelle litt sånn kjapt hva som er skjedd,- jeg hadde en stor prolaps i ryggen der   isijasnerven lå i konstant klem. Etter å ha gått krokbøyd og haltet meg rundt forbi her på   gården for å stelle og fore dyrene våre, og ellers der jeg skulle frem – ble jeg operert i  mai 2015.
Det var en lettelse å våkne etter operasjonen og ikke kjenne de gnagende smertene som  jeg pleide kjenne i rygg og høyre fot. Gleden og håpet om å endelig kunne klare å komme oss tilbake i distanseløypene igjen, araberhesten min og jeg, tok sin del i hodet  mitt igjen. Vi hadde jo hatt noen år i løypene, og vi har vunnet både gull og sølv i
Lag-NM distanseridning.
Selv om jeg hadde fått rideforbud før operasjonen, så klarte jeg ikke innse mine begrensinger, og valgte å trosse legen. Det endte med at jeg måtte velge å falle ned fra hesteryggen for å i det heletatt klare å komme meg ut av salen og ned fra ryggen hans etter endt treningstur.
Jeg ble liggende mellom freambena til Etanec, hesten min, og tårene stri rant mens jeg holdt meg på korsryggen.. Jeg innså den gangen at dette var fånyttes å forsøke seg på..

Nå, halvannet år senere er isijasnerven ikke noe bedre. Det viser seg at det mest sannsynlig har dannet seg arrvev der som jeg ble operert, og dermed blir isijasnerven plaget. Muligens kan kirurgen ha vært borti isijasnerven også, som kan være grunnen til de konstante smertene enda.
Ny MR skal bestilles og taes så snart som mulig, så får vi se hva de klarer finne utav.
Men om det viser seg å være dette som er grunnen, tror jeg der var to alternativer som kunne være til hjelp,- 
1. Kortisonsprøyte
2. Sprøyte hvor legen lammer isijasnerven.

Da han sjekket refleksen i knærne mine, var refleksen i høyre kne fullstendig flat! Altså der var null reaksjon. Og nervene er også nedsatt funksjon i, nede på foten min. De sier jo at det kan komme tilbake siden nervene har en tendens til å vokse ut igjen – finne nye ” veier ” og vokse ut igjen.
Men min erfaring er at det ikke blir følsomt igjen der. Jeg fikk nesen trykket inn under en stygg rideulykke for noen år siden, og nesen min forble uten nerver som funker etter det.

Hva som nå skjer med drømmen om å i det minste sette seg i salen igjen, vet jeg ikke. Men jeg får bare sette min lit til legen min, og håpe på det beste.
Men det var en kjip beskjed å få i dag syntes jeg…

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no