Dette hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si…

” Denne dagen hadde jeg aldri i mitt liv trodd skulle komme! Eller jo,- selve dagen i dag visste jeg jo selvfølgelig at skulle komme da,
men selve innholdet i dagen..
Hadde noen sagt dette til meg for et par uker siden, hadde jeg blånektet på at det var mulig å få meg med på! “

Denne dagen hadde jeg aldri i mitt liv trodd skulle komme! Eller jo,- selve dagen i dag visste jeg jo selvfølgelig at skulle komme da, men selve innholdet i dagen..
Hadde noen sagt dette til meg for et par uker siden, hadde jeg blånektet på at det var mulig å få meg med på!

Jeg har tidligere skrevet blogger som ” Neitakk til flere frosker ” og ” Hjerte og hode i ubalanse “. Jeg hadde gitt opp alt håp om å finne noen jeg ville engang gi et aldri så lite snev av sjanse om å bli bedre kjent med meg, om enn å forsøke å finne noe kjærlighet sammen med. Ja foruten min kjærlighet for dyrene mine og for familien min da.
Men i dag sitter jeg her, med en puls på nærmere 200 og nervøs langt opp etter ørene….

Dette er slikt som jeg aldri noen sinne har fortalt før jeg har turd kjenne nærmere etter på følelsene mine. Men tankene sviver i hodet mitt hele tiden, så jeg må bare få det ned på ” papir ” likevel.
Den siste tiden har jeg hatt kontakt med en person som jeg har skrevet en del med og snakket med på tlf.
I dag, om noen få timer, skal vi møtes for aller første gang…. Og jeg er så nervøs at jeg snart dør på meg!.. Samtidig som jeg gleder meg, selvfølgelig. Det blir så kjekt å endelig få treffes og prate ansikt til ansikt, for aller første gang.

Det mest komiske oppi hele historien, er at vi har vært så å si naboer i et år tidligere – uten å engang vite at vi var det!
Er det ikke rart hvordan folk møtes NESTEN, for så å møtes på et annet nivå noen år eller mnd senere?! 

Jeg har ingen som hest anelse om hva jeg skal ha på meg, føler jeg løper rundt meg selv og er totalt idiot oppi nøtta – mens sannheten er den at jeg løper ikke i det heletatt men sitter godt plantet i sofaen. Stressfaktoren er skyhøy, men likevel er jeg ikke på bena og stresser som en gal. Det er indre stress jeg kjenner på.
For en uke siden lot jeg han vente på svar om jeg ville møtes, jeg ventet et døgn før jeg sendte han svar. Jeg ville helst bare kaste bena på nakken og løpe langt vekk, og aldri tørre møte ham. Men så har jeg to stae og herlige døtre som fikk meg på andre tanker, og dermed valgte jeg å skrive at jeg kunne gå med på å møtes. Jeg er litt usikker på hvem jeg overrasket mest,- meg selv eller han!
Men så snart jeg turde ta tlf når han ringte meg en kveld, forsvant all frykt for å treffes. Han virker så snill og utrolig høflig!

Såh, jeg burde egentlig komme meg opp fra sofaen og endevende kleskapet mitt nå. Jeg er den type person som elsker treningsbukser, både vide og tights utgavene. Singlet og store gensere. Så utvalget av klær til en date er ikke noe å rope hurra for. Jaja, han får ta meg for den jeg er – og i de klærne jeg finner som er brukenes.
Det er jo personligheten som er viktigst, ikke hva klær jeg går i – ikke sant?.. 

Æsj, hva er greia med å være så nervøs gitt?.. Blir snart helt tussete av meg selv jeg!
Og hvis jeg overlever daten, så kan jeg fortelle hvordan det gikk senere i kveld. Hvis dere lurer og vil vite?


 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg