benteslilleverden

Hvordan finne tilbake?...

  • Publisert: 31.08.2017, 12:53
  • Kategori: En dypere Bente
  • " ... Musklene rundt leppene begynner slappe litt mer av, men enda er de stramme. Pusten min,- utpusten samler seg og kommer opp gjennom lungene mine og presser seg vei ut gjennom leppene. 
    Det blir til et bls, som at pusten skal f fart p kysset som sikkert enda henger i luften like foran meg.
    Jeg later som at jeg kan se kysset fly avsted mot mlet sitt. ... "

    Hendene former seg til et hjerte, og ynene samler seg i midten av hullet mellom hendene mine. Musklene i leppene strammes og jeg kjenner hvordan de former seg og slipper ut et ekte og kjrlighetsfylt kyss i luften mot den som ynene mine kan se inni hjertet som hendene mine har formet seg til.
    Musklene rundt leppene begynner slappe litt mer av, men enda er de stramme. Pusten min,- utpusten samler seg og kommer opp gjennom lungene mine og presser seg vei ut gjennom leppene. 
    Det blir til et bls, som at pusten skal f fart p kysset som sikkert enda henger i luften like foran meg.
    Jeg later som at jeg kan se kysset fly avsted mot mlet sitt. Det lander ikke p leppene til en mann jeg elsker, kysset treffer istedet en firbent sjelevenn som har vrt ved min side og fulgt meg gjennom tykt og tynt i hele 16 r n. 

    Til denne hesten kjenner jeg en uendelig kjrlighet, en kjrlighet som er s intens og s uendelig sterk. Det fles som at vi to har et bredt usynlig bnd mellom oss, som ikke er mulig hverken klippe over eller skjre over p noen mte.
    Vi to hrer sammen uansett hva vi opplever, og jeg skal love deg,- vi har opplevd MYE p bde godt og vondt sammen! Vre veier skulle egentlig ha vrt skilt, han skulle egentlig ha vrt dd og det skulle egentlig jeg ogs... Men vi to har likevel overlevd, og tro det eller ei - dette hres bde klisj og eventyrlig ut, men dette er sannheten : Vi er begge rsaken til at vi begge har overlevd!

    Mange som leser bloggen min kjenner meg, og for beskytte personer som har vrt mine venner tidligere i livet mitt, s m jeg velge hvordan jeg skriver. Derfor er det deler av mitt liv som m forbli usagt, ikke fortalt i bloggen. Hvertfall forelpig, til dess jeg er spass tff at jeg kan trre st opp mot dem og st for hvem jeg er og hva som skjedde i det jeg vil kalle " mitt tidligere liv ".

    Bloggen er mitt sted, det er mine tanker, mine meninger og mine flelser jeg skriver om. S om noen fler seg sttt p noen mte, s er det viktig huske at dette er meg som sitter bak tastaturet. En person med egne tanker, flelser, meninger og oppfatninger.
    S derfor har jeg gitt meg selv lov til si at ting er skjedd i livet mitt som har gjort at jeg ofte har stilt sprsml ved ekte kjrlighet mellom to mennesker.. Finnes det virkelig? Og nr noen sier at " Du vet nr du finner den rette "..
    Vel,- ja jeg fant min store kjrlighet i ung alder, allerede da jeg gikk p videregende og var under full utdannelse. Det var fra min side, kjrlighet ved aller frste blikk! Jeg visste der og da at HAN er min store kjrlighet, det var noe jeg kjente i hvert eneste fiber i min kropp.
    Vi var sammen, gjorde det slutt, var sammen igjen - ja du skjnner tegningen,- mer slik som ganske s unge mennesker pleier ha det tenker jeg.
    Min kjrlighet for denne flotte gutten var uendelig, og jeg kunne gjort hva som helst for han. 
    Vi var s like, og jeg var s forelsket.. Men han flte ikke det samme som meg, han flte ikke p at her er den store kjrligheten- overfor meg...

    Vre veier skiltes, og mange r senere mttes vi igjen. Min kjrlighet til han boblet frem idet jeg s han. Mange r eldre, rynker i det vakre ansiktet sitt vitnet om et langt men flott liv. Hret var lysere av alderen, men likevel like vakkert og flott. Og smilet..... Der var endelig det samme smilet som jeg s da vi var unge og forelsket i hverandre! Det smilet som alltid fikk meg mo i knrne, det smilet som smeltet meg uansett hvor sint eller lei meg jeg hadde vrt p forhnd, det smilet som smeltet mitt hjerte..
    Enda flte jeg p den samme flelsen som da jeg gikk p skole og utdannet meg, " her er den rette ". Og enda flte han p at jeg ikke var den rette..

      Et eller annet sted p veien i livet mitt, s mistet jeg vel egentlig troen p kjrligheten.  Ikke fordi jeg ikke fikk min store kjrlighet den gangen, eller de gangene.
     Men fordi jeg levde et liv som gjorde at jeg ikke klarte beholde troen p kjrlighet  mellom to mennesker, mellom en mann og en dame.
     Og i mange r syntes jeg det var helt som det skulle vre, for jeg skulle jo ikke finne  meg noen mann?! 

     Jeg lrte meg selv utvikle meg igjen, lre meg selv finne tilbake til hvem Bente  egentlig var, hvem hun hadde vrt og finne mitt sted i verden. Mitt sted i livet og mitt  sted i samfunnet.
     Og hver gang noen mann s to ganger p meg, eller viste mer interesse enn vanlig  vennskap - ja da fikk jeg noia og gjorde med vilje vennskapene mer distansert!
     Dyrene var mine kjrligheter, og de var meg det jeg trengte,- gjensidig kjrlighet, ubetinget og uten svik.
    Men etter noen r begynte jeg stille sprsml ved det leve resten av mitt liv alene... Var det virkelig det jeg nsket?...
    Risikere bli gammel alene, ja kanskje til og med d alene?...... Ingen hest, hund, kanin eller fisk kunne hjelpe meg gjennom slikt.. De kunne jo ikke snakke, og det risikere ha en rottweiler ved siden av meg p ddsleiet - som slikket ansiktet mitt som trst, med sin enormt svre klissvte tunge? Nei, ikke noe jeg nsket i det i heletatt!
    Jeg snakker i fortid n merker jeg, men det br vre i ntid. Men det er nok hjertet mitt som forsker ta avstand fra hva jeg forteller dere...

    Joda, jeg har jo bde verdens herligste datter og verdens herligste barnebarn rundt meg. Og jeg elsker de begge to s hyt at jeg kunne faktisk d for de begge, men det er ikke den type kjrlighet jeg fler at hjertet mitt har sttt ut i flere r.. Det er ekte kjrlighet for en annen mann som hjertet ikke klarer ordne selv lenger..

    Hvordan skal jeg klare fikse dette alene? Hvordan i all verden skal jeg klare finne tilbake til det trre tro p kjrligheten mellom en mann og en kvinne?
    Svarene hjemsker meg hele tiden, svarene har jeg dypt inne i mitt hjerte. Jeg kjenner svarene s inderlig vel, men jeg kan ikke innrmme dem for hverken meg eller noen andre. Og nei, jeg er ikke lesbisk, bifil eller noe i den duren alts, om du begynte lure.

    Men hvordan skal jeg kunne klare trre p kjrligheten igjen tro... Og hvordan skal jeg trre slippe noen inn i hjertet mitt igjen? Hvordan skal jeg klare se kun det gode og fine i et menneske, uten forvente at noe vondt er i vente..

    Frst m hjertet mitt heles, og det m bli sterkt nok til tle motta kjrlighet igjen tror jeg.
    Og jo jeg har jammen meg forskt forske meg, finne den rette, u name it. Men hver eneste gang kjenner jeg at jeg m f puste igjen, jeg m f leve og kjenne at jeg kan klare gjre de forskjellige gjremlene i hverdagen alene.
    Jeg er veldig redd for bli uselvstendig. Jeg m kjenne p den at jeg kan takle de utfordringene som kan oppst ved eie og bo p et smbruk, ta meg av dyrene vre og ordne de gjreml som oppstr ved det ha et hus og en lve, uteplass og forskjellige dyr.
    Som f eks n som badet fikses opp, at det er noe jeg og min datter har klart fikse alene. Selv om vi har hatt andre til gjre ting, og fikse badet - s er det vr fortjeneste at de er her og jobber.

     S hvordan jeg skal klare finne tilbake til det kunne TRO p kjrligheten igjen, det vet jeg ikke..
     Av og til tror jeg ikke der er noen mann " der ute " som kan elske meg som jeg er, og en mann " der ute " som jeg kan  klare elske like mye og p samme mte som den store kjrligheten jeg en gang fant....

     Jeg har mine to jenter,- min herlige datter og mitt herlige barnebarn. Jeg har vre dyr, og deres ubetingede kjrlighet. Det  m kanskje vre nok i mitt liv, jeg vet ikke. Men nsket om trre tro p at den store kjrligheten finnes der ute et  sted, ja det er tanker som sniker seg inn i hjernen min til tider.
     Jeg tror bare at jeg m klare f hjernen og hjertet til jobbe p lag, kanskje det er det som er det strste problemet og  den strste jobben min.
     rene gr s utrolig fort, og alderen gr kun en vei merker jeg. Man kan ikke bli yngre igjen, takk og lov hehe.
     Jeg hper bare jeg kan klare fikse meg selv, og i tillegg finne en type kjrlighet overfor en mann som kan klare elske Bildet skal symbolisere meg og       meg betingelseslst - fr det er for sent. Og finne en type kjrlighet som jeg kan kjenne at jeg kan vre istand leve to mine to herlige jenter.                     med og godta.

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no
    Og ikke minst Dream Life By Bente - klikk deg gjerne inn og bli medlem!
     

  • Publisert: 31.08.2017, 12:53
  • Kategori: En dypere Bente
  • 4 kommentarer
  • Hjerte og hode i ubalanse..

  • Publisert: 02.06.2017, 03:16
  • Kategori: En dypere Bente
  • Om jeg skal forklare hvordan jeg fler hjertet mitt er nr det kommer til kjrlighet, s fles det som det er i like sm biter som sandkornene i Sahara!.. Hvordan i all verden skal jeg kunne reparere et snt hjerte?

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Det fles som jeg er i en av mine mange drmmer, bare denne drmmen er ikke like avslappet og beroligende som de fleste andre drmmene jeg pleier ha.
    Jeg er en liten kattunge, innesperret i en stor innhegning sammen med et dusin pitpuller. Kattungen er livredd og forsker hoppe opp p alt den kan se for forske komme seg unna, den hveser og skyter ut med klrne mot hundesnutene som presser seg innp den lille kroppen. 
    Nysgjerrige snuter, men kartungen tar seg ikke et nanosekunds pause i kampen mot hundensutene, for underske om de bare er nyskjerrige og vennlige. Eller om de har ondsinnede tanker i hodene sine.
    Panikken har tatt den lille uskyldige kattungen, og den kjemper for livet sitt! Skyter rygg og strutter med hvert eneste nakke - rygg og halehr den eier og har!
    Sprsmlet er bare,- kjemper kattungen egentlig for livet sitt, eller kjemper den mot seg selv og sin frykt?

    Svaret kan jammen overraske deg enormt, om du vet hvem kattungen egentlig er.
    Jeg var jo denne lille kattungen, og har dere skjnt hvem hundene skulle forestille?

    Jeg trodde jeg var over min indre kamp, jeg var sikker p at rene alene hadde bygget meg opp til bli en sterk kvinne bde fysisk og psykisk.. Jeg var s overbevist om at jeg var klar, klar for finne mitt neste kapittel i livet mitt. P en mte startet det bare for moroskyld, men plutselig ble realiteten over hvor lite fremgang jeg har hatt de siste rene, sltt over meg som en real skyllebtte!....
    Hadde jeg sttt p stedet hvil? Hele tiden? Jeg er s skuffet over meg selv og hvor drlig jeg har klart jobbe med meg selv... S skuffet over meg selv, at jeg sliter med finne de riktige ordene som kan beskrive og forklare meg dette...

    Kanskje jeg en gang i fremtiden trr pne meg for dere lesere, og fortelle hvorfor jeg har det slik som jeg vil forske fortelle dere n. Men enda er jeg ikke klar for pne meg mer enn hva jeg gjr n, det koster faktisk utrolig mye mot fra meg fortelle bde til meg selv - og ogs til dere, hvilket sjokk jeg mtte i meg selv for f dager siden.


    Bare for moroskyld, og for tidsfordriv, s lastet jeg ned en app p mobilen der man kan matche med andre fra motsatte kjnn. Det s jo morsomt ut dille med dette, uten ha noe ml og mening med det i det heletatt! Jeg fant ingen klikke liker - eller hjerter - p, men etter kort tid haglet det inn med menn som sendte meg hjerte og meldinger.
    Jeg ble totalt tatt p sengen av meg selv og min egen reaksjon! Jeg som tok dette valget for bare ha det morsomt, ja kanskje et sted langt langt der inne i hjertet mitt - nsket
    ( eller nsker? Jeg aner ikke lenger.... ) jeg nok finne en som kan vre glad i meg for akkurat den jeg er. F finne en bli gammel med, f bo sammen med helt til dden banker p dren.. 
    Greia er bare det, at der ligger s utrolig mye rustent dritt foran denne lille tanken og dette lille nsket om finne den rette - finne kjrligheten.. 
    Det fles som at alt av slike flelser er fullstendig delagt.. Om jeg skal forklare hvordan jeg fler hjertet mitt er nr det kommer til kjrlighet, s fles det som det er i like sm biter som sandkornene i Sahara!..

    Hvordan i all verden skal jeg kunne reparere et snt hjerte? Ikke si at jeg m vente, ta tiden til hjelp og slike ting. Det har jeg gjort og det nytter ikke. Dette er tydeligvis noe jeg m jobbe med, og ikke sitte ned i sofaen og vente p at skal fikse seg selv. Dessverre. Jeg kunne gjerne likt om der fantes en quickfix p dette problemet mitt....

    Men tilbake til denne appen da.
    Nr det begynte hagle inn med menn som klikket hjerte og sendte meg meldinger, fikk jeg helt noia! Det fles akkurat som om en angst griper fatt - med sine lange tynne fingre og lange ekle negler - om hjertet mitt, og klemmer hardt til. Jeg forsker flykte men klarer ikke rikke meg en millimeter.
    Jeg tror jo ikke at alle disse mennene er stygge fle mennesker med onde hensikter i tankene, og jeg studerer ynene deres mer enn mindre fanatisk og helt krakilsk.. Panikk er rette ordet her, jeg fler meg i total panikk.
    Vurderer hele tiden om jeg skal slette appen og dermed bli kvitt " problemet " mitt. Men jeg vet jo s inderlig godt at det bare er skyve problemet foran meg, og velge face det senere uansett.
    For enten m jeg jo skyve det foran meg, eller s m jeg bare godta og innse at jeg skal leve resten av livet mitt alene sammen med dyrene mine.
    Hvem nsker leve alene resten av livet? Ikke jeg,,,,

    P en mte s ser jeg klart og tydelig hva som ligger til grunn for at jeg er s utrolig engstelig og direkte redd. Og p en annen mte s skjnner jeg ikke at min fortid og hva livet har gjort med meg, skal f definere mine reaksjoner og styre min frykt for fremtiden?....

    Jeg som bare skulle ha det litt moro med meg selv, og mte nye mennesker p denne mten. I stedet endte jeg opp med sjokkere meg selv ved innse at jeg er redd og gr med en enormt stor angst, som jeg ikke er bearbeidet ferdig med.
    Hva er galt med meg tro? Etter jeg sjokkerte meg selv med disse reaksjonene, fler jeg meg som en freak.. For frste gang i mitt liv s kjenner jeg p flelsen av fle meg som en freak.....

    En av disse personene som tok kontakt med meg, nsket likevel bli mer kjent med meg. Selv om jeg var rlig og skrev det jeg skrev til ham.
    Og tankene mine bare raste vilt i hodet mitt,- JEG VILLE BARE RMME!! ynene hans var gullesnille, og det lyste lang vei at han er snill som gull. Men kanskje jeg fler at jeg ikke fortjener en som er s snill? Eller kanskje jeg ikke trr tro p min bedmming? Kanskje jeg tar grundig feil og at han ikke er snill?
    Hva om jeg ikke ser noe jeg BR se, i ynene hans - eller andre menns yne?
    HVA OM JEG FLER JEG IKKE FORTJENER EN SNILL MANN?

    S mange tanker, s f svar.....
    Jeg lastet ned appen og ville bare more meg litt, og ha noe tidsfordriv i en gr hverdag. I stedet endte jeg opp med gi meg selv mitt livs sjokk...
    Jeg har en fortid som forklarer hvorfor jeg reagerer som jeg gjr, men som jeg har sagt lenger oppe i bloggen min s er jeg ikke klar til fortelle om mitt liv enda. Kanskje jeg aldri kan si noe om hva jeg har opplevd, og kanskje jeg kan trre sette meg ned og pne meg opp fortelle en gang.
    Tiden vil vise hva jeg bde trr og kan si til dere. Akkurat n er det kun mine tanker omkring appen og sjokket som jeg kan dele med dere. Og jeg rett slett aner ikke hva jeg hverken skal, br eller kan gjre med dette problemet...
    Noen snakke med? Jo, det hadde sikkert vrt riktig - men been there, done that. Helt fint og flott alt sammen, men neitakk.
    Jeg har meg sikkert meg selv takke som sier neitakk til det, men min mte overleve p er stenge ting inne og ikke bringe tanker ut i lyset slik som jeg gjr n.. P den mten kan jeg se kun fremover, smile og le.
    S det enkleste hadde vrt slette appen, legge alle disse flelsene over sjokket - i en kiste og feste lokket godt p. For deretter grave ned kisten i sanden p en de y ( eller et sted i Sahara ).


    En av mine herlige rottweilere, vakthundene og beste turvennene mine <3
     

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

    Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.
    Og ikke minst Dream Life By Bente - klikk deg gjerne inn og bli medlem!

  • Publisert: 02.06.2017, 03:16
  • Kategori: En dypere Bente
  • 0 kommentarer
  • Nr noe mangler....

  • Publisert: 01.02.2017, 15:55
  • Kategori: En dypere Bente
  • " Jeg mtte p ren skjr viljestyrke, ta tak med begge hendene og godta at dette kom til gjre s vondt at jeg skulle vre glad om jeg forble ved bevissthet. Jeg tok tak med begge hendene, en p sengegavlen og en bak med p madrassen. Og s vred jeg meg over s jeg ble liggende p andre siden min.
    Jeg kjente trene fant steder i huden min og renne nedover kinn og hake p, noen bestemor-steder i huden og noen steder rant det over og fant nye steder i huden min.
    Der l jeg,- ute av stand til likevel reise meg opp.. "



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

     

    Regnet siler stille ned ute, jeg sitter og ser hvordan vinduet blir mer og mer fylt med regndrper som renner nedover, og gjr vinduet nesten usynlig se gjennom. Ikke har jeg kaffekopp i hendene, og ikke har jeg ryken mellom fingrene. Kaffe gjr meg vondt i magen, og ryk bruker jeg ikke lenger. Har vrt rykfri i 159 dager n.
    Men noe mangler likevel....


    Da vi flyttet hit for nrmere tre r siden, endte jeg opp med en kraftig prolaps i ryggen. Med en isijasnerve som l i konstant klem.
    Det ble operasjon for ca halvannet r siden, en operasjon som egentlig var vellykket. Men s klarer jeg jo antagelig begynne lfte litt for tungt, litt for tidlig. Tror jeg..

    Her om dagen skulle jeg st opp, men kunne ikke rre meg da jeg vknet. Vesle Adeline l og sov ved siden av meg, siden hun hadde dratt inn bde pute, dyne, Paw Patrol pleddet sitt og " ninen " sin. Siden det hrer til fortiden at jeg kunne klare st opp fr henne, s ville jeg absolutt ikke vekke henne!
    S der l jeg da.... Ikke kunne jeg klare vri meg over p andre siden, og ikke fikk jeg tak i min datter p telefonen. Jeg ringte sikkert fem ganger, men hun hadde nok satt den p lydls..

    Jeg mtte p ren skjr viljestyrke, ta tak med begge hendene og godta at dette kom til gjre s vondt at jeg skulle vre glad om jeg forble ved bevissthet. Jeg tok tak med begge hendene, en p sengegavlen og en bak med p madrassen. Og s vred jeg meg over s jeg ble liggende p andre siden min.
    Jeg kjente trene fant steder i huden min og renne nedover kinn og hake p, noen bestemor-steder i huden og noen steder rant det over og fant nye steder i huden min.
    Der l jeg,- ute av stand til likevel reise meg opp..

    N var jeg glad for at mitt lille ste barnebarn l og sov s godt ved siden av meg, for dette syntes jeg ikke var noe som hun trengte se. Ja s sant som hun ikke vknet da. Men i sfall s var det meningen at hun skulle vkne og finne hjelp til meg.
    Selv bad jeg en stille bnn om at veslejenta skulle sknes for se sin momma slik.

    Jeg vred mer p meg, ved ta tak med begge hendene i nattbordet. Og med et lite smell falt jeg p gulvet, akkurat slik som planen min var.
    Det var nemlig da at jeg oppdaget hvor ille det egentlig stod til med meg...
    Jeg kunne ikke bruke bena mine i det heletatt, kunne ikke klare f de opp under meg, og det skulle vise seg at jeg heller ikke kunne klare g p bena mine heller......

    Hva skulle jeg gjre noe da?!... Jeg forskte ringe min datter et par ganger til, men hun hrte ikke et kvekk... Her var jeg helt alene, s dette mtte jeg bare klare! Enkelt og greit!
    Helt rlig? Jeg husker ikke hvordan jeg klarte komme meg opp fra gulvet. Men klrne mine hadde jeg lagt opp i sengen, selv om jeg var ute av stand til kunne kle meg likevel.. Fra sengen har jeg klart komme meg i stende stilling, men bena ville ikke bre meg! Jeg mtte slepe bena etter meg, og bare konsentrere meg om slepe en og en fot. Ikke tenke p avstanden mellom rommene vre og hvor langt det var igjen. Det er jo ikke langt i det heletatt, noen f vanlige sted bare. Men dette var en uendelighet for min del n..

     

     " Michelle, vkne. Kan du hjelpe meg p noen mte tro? ", jeg snakket s hyt som jeg  trodde kom til vekke henne. Samtidig som jeg ikke snakket s hyt at jeg vekket  Adeline som l og sov p rommet mitt.
     N kunne jeg nesten ikke st lenger, smertene tvang meg ned mot gulvet. Bena gav  etter og jeg kjente hvordan viljen min var i ferd med gi etter og ikke orke mer.

      " Jeg har s inderlig vondt i ryggen at jeg besvimer yeblikk.. Kan ikke bruke bena,  m slepe meg fremover. Besvimer snart... Orker ikke mer... ", jeg kjente hvordan  stemmen min ble svakere, mrket i ynene ble sterkere og sterkere, donelyden i rene  mine ble sterkere og sterkere. Det var som om hodet p en mte lettet fra kroppen n.

     Jeg sank ned p gulvet ved siden av sengen hennes, og hrte hun begynte snakke  med noen. Etterhvert skjnte jeg at det var legen hun ringte.
      " Jo hun er slik og slik..... bla bla bla...... " jeg orket ikke hre etter s mye, jeg mtte  konsentrere meg om finne en mte sitte p som var litt mer komfortabel. Mens jeg  snek til meg dynen hennes siden jeg frs s jeg hakket tenner superhardt n..

     Jeg var overbevist om at det var ny prolaps jeg hadde ftt n. Aldri en eneste gang  gjennom det halvannet ret som jeg gikk med sist prolaps, s var jeg aldri noen sinne s drlig som n!...

    Noen timer senere, tok vi sats og begynte jobben med forflytte meg ned i stuen. Jeg hres ut som DEN gamle skrulla, og s er jeg ikke det.. Selv om jeg er mormor til ei p 3,5 r.
    Men jeg kunne kjenne n hvordan morfin tablettene som jeg hadde ftt, hjalp meg. Smertene i ryggen avtok spass at jeg faktisk kunne klare st p bena mine uten besvime, ta trinn for trinn i trappa uten besvime.

    Jeg ble sendt senere til MR av ryggen min igjen. Jeg har i lengre tid levd i troen om at det nok er arrvev som er rsaken til smertene mine. Og at det er ogs grunnen til stivheten jeg merker hver eneste morgen, det m faktisk g langt ut p dag og helst kvelding fr jeg er spass bevegelig i ryggen at jeg kan gjre noe srlig.
    En uke senere fr jeg beskjed,- "  MR viste store forandringer . Du ha time her ". Jeg holdt p g i staver.... Hva?? Hva skjer? Er det virkelig ny prolaps, eller hva er det de har funnet??..... Og hva med livet mitt videre, mine friluftsplaner og drmmer..... 
    Jeg falt i grus, og orket ikke s mye mer n.

    Etter en telefon med legen ble det forklart i korte trekk at jeg har slitasje i ryggen. Mer enn dette vet jeg ikke enda, men skal til time p mandag.
    Jeg har ftt motet tilbake, og har troen p at min dyktige og superflinke lege skal kunne hjelpe meg! Jeg stoler p han, og lever i troen p at han kan klare dette som for meg virker umulig.
    Bare jeg kan fylle ryggsekken min til vren, og ta Rocco med meg p lange herlige turer i heia. Overnatte i telt og uten telt, under pen himmel bare. F kjenne p den samme flelsen i heia som min bestefar og mine forfedre fr han ogs.....

    Slitasje i ryggen, spondylose.... Noe i ryggen er slitt vekk, noe er p en mte borte.... Jeg skal kunne klare leve mitt liv med dette.. Hper jeg. Ha hesten min, og ta meg godt av han. Ha Rocco og kunne ta alle de lange herlige turene vi to skal ha sammen. Og ikke minst alle de overnattingsturene der hele den lille familien min skal vre med p! Tibben Dumle, rottisen min Rocco, Adeline, Michelle og meg.
    Jeg er spendt p hva legen kan klare hjelpe meg med n fremover... Men jeg tror jeg har klart hente frem litt mot og viljestyrke igjen n..


    Hvem kan vel vekke noe s stt som dette?... Jeg er s glad for at hun sov seg gjennom denne morgenen!

     

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

     

  • Publisert: 01.02.2017, 15:55
  • Kategori: En dypere Bente
  • 5 kommentarer
  • Fy filla s drlig behandling...

  • Publisert: 22.12.2016, 12:00
  • Kategori: En dypere Bente
  • " Her str der to kvinnfolk som er lette lure, enkelt og greit! Hadde vi hatt med oss en mann s hadde prisene vrt annerledes! 
    Hva er det som gjr at de skal utnytte uvitende kvinnfolk p denne mten?! Jeg blir s eitrende sinna at jeg kunne flyet i flint!....  "

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Noe jeg ikke har sagt s mye om, er at jeg og min datter var utsatt for en bilulykke for noen uker siden. Jeg skulle ta en forbikjring, og s skulle visst bilen foran oss svinge til venstre. Siden bilisten ikke brukte blinklys, s endte det i et relativt godt smell kan en si.
    Volvoen vres ( XC70 ) ble kondemnert etter dette smellet, og min datter sliter veldig mye med nakkesmerter for tiden. S hun er under legebehandling og underskelser.
    Etter denne ulykken, s fikk vi leiebil men ventet i evigheter p f vite om bilen vres skulle fikses eller kondemneres..
    S helt snn random telefeon en kveld, skulle vise seg vre avgjrende for oss og bil... Da fr vi plutselig vite fra en person i andre enden av telefonen - som ikke var den personen som skulle ha gitt oss denne beskjeden - om at " Bilen deres blir kondemnert, men det visste dere vel ".
    Well,- nei det visste vi ikke... Jaja, n visste vi det s da var det bare kaste seg rundt og begynne se etter ny brukt bil. Finn.no ble trlet opp og i mente, vi ringte p biler og venner av oss + familie ringte p biler. 

    Om en person mente nettopp den bilen var bra, s sa den andre at den bilen mtte vi styre unna pga bla bla bla....
    Vi holdt jo p bli helt tussete til slutt, for hvem skulle vi hre p? Vi satte oss ned, jeg og min datter, og pratet sammen etter flere dagers leting, ringing p biler og diskuteringer, dager der bde dag og det meste av natten var tatt i bruk til leting. Leieavtalen av bilen vi n hadde, var i ferd med t ut og vi trengte bil...
    Jeg kunne kjenne hvordan panikken begynte svidt komme snikende.
    Vi pratet sammen vi to, og kom frem til at de eneste vi kunne stole helt p var oss selv. Alle ville oss det beste, men alle sa jo hverandre imot. S vi bestemte oss for stole p hverandre, og kjre se p de bilene vi valgte ut selv.

    En av dem hadde blitt ringt p, og prisen var presset ned flere tusen kroner! Og nettopp dem bilen var en av de bilene vi hadde tenkt se p denne dagen.
    Vi tok oss en tur og s litt rundt forbi, og jeg glemte helt bort at den ene bilen var blitt prutet ned noen tusen. Men prisene stod jo p bilene og hverken jeg eller min datter er noen prutere, og kan heller ikke noe srlig om biler og motorer. Alle de forskjellige typer biler og rsmodeller har sine svakheter, men siden jeg er null og nada interessert i biler s kan jeg ingenting om noen av dem eller deres svakheter heller. Noe som burde vrt et supert pressmiddel nr man vil prute litt.

    S der str vi da,- min datter og jeg. Mitt i bilforhandler butikk og ser p priser og biler. Jeg spr om det er mulig presse prisen litt iom vi ikke kan bruke s mye penger til bil? Svaret er p samtlige butikker,- " nei vi har presset prisene s langt ned s det lar seg gjre - beklager "
    Beklager? Beklager meg i rvva!!!
    Her str der to kvinnfolk som er lette lure, enkelt og greit! Hadde vi hatt med oss en mann s hadde prisene vrt annerledes! 
    Hva er det som gjr at de skal utnytte uvitende kvinnfolk p denne mten?! Jeg blir s eitrende sinna at jeg kunne flyet i flint!.... 

    Husker du bilen som var prutet ned? Den hadde ogs like stiv pris da vi var og s p den, og det var min pappa som prutet p den..
    Dessverre husket jeg ikke det da vi var der inne. For da skulle jeg virkelig ha spurt om det er fordi vi er uvitende kvinnfolk som han ser sitt snitt til utnytt konomisk?? Fordi min pappa nemlig hadde ftt en mye penere pris p nettopp den bilen der, og da lurer jeg flt p hvorfor jeg ikke fr samme tilbudet?! Er det fordi jeg ikke kan prute, men spr rett ut etter en bedre pris fordi jeg ikke kan bruke s mye penger p bil? Eller er det fordi han ser at han kan lure meg.
    Dette fr jeg aldri svar p, og ikke gidder jeg hverken vente p noen mulighet til f svar p det - ei heller fundere noe mer over det heller.

    N har vi funnet bilen vres, ved hjelp av min pappa har vi ftt en super avtale ogs. Men det beste av alt var nok bilen som vi fikk lne gratis av bilforhandleren vi kjper bil av For bilen vi lner er nemlig en Ssangyong tivoli 2015 modell. Den har varme i rattet, i setene fremme og bak i bilen, varme i ryggen, sier fra nr man br gire, kan startes uten nkkel osv osv osv. Jeg er helt i Himmelen nr vi n lner denne bilen - denne typen bil skal jeg virkelig ha en gang i livet mitt! Du du for en drm den er kjre.
    Men i morgen er siste dag med denne herlige bilen, da skal den leveres tilbake og vi fr den bilen som vi har valgt kjpe. Satser p at vi blir godt fornyd med den bilen ogs, selv om jeg enda sitter igjen med den flelsen av at det ( fra min side hvertfall ) var et fullstendig panikk kjp....
    Likevel s landet vi p en bilbutikk der sjefen virkelig er snill og ikke ute p lure oss. Jo, n var jo pappa med oss da, men likevel s ser man mye i ynene til folk. Og disse ynene forteller meg at dette er en mann med hjertet p rett sted.
    Uansett,- i morgen henter vi hjem bilen vres. Og fr vi henter den, skal vi avsted og rydde utav de tingene vi vil ha fra Volvoen.. Det gruer jeg meg til, for jeg blir s utrolig sentimental nr jeg ser og er rundt Volvoen jeg krsjet... Trene renner uavbrutt nr jeg er der, og tankene flyr tilbake til dagen da vi endte i lyktestolpen..


    Slik s Volvoen vr ut etter ulykken. Forhjulstillingen er skjev, radiatoren er delagt, i tillegg til de utvendige skadene. Dette er bare hva man kunne se med det samme, s hva mer som er delagt vet jeg ikke.

    Men n er det snart Jul, og p selveste Julaften fr jeg min aller strste gave! Den er fra meg selv og til meg selv, og er en nydelig valp ved navn Rocco, som jeg har ventet noen mnd p n. Min aller frste rottweiler kommer i hus, og dermed blir der nok mange blogger som omhandler hunder og trening, turer i skog og mark, og sikkert overnattingsturer osv ogs.
    Stay toon!

     

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #bil #bilkjp #car #buy #bilforhandler #motor #kvinnfolk #biljakt

  • Publisert: 22.12.2016, 12:00
  • Kategori: En dypere Bente
  • 2 kommentarer
  • Neitakk til flere frosker!

  • Publisert: 27.09.2016, 02:13
  • Kategori: En dypere Bente
  • Jeg er nok kommet dit hen i livet mitt, der jeg blir sittende og tenke p hva jeg egentlig har lyst til gjre med mitt liv?! Vil jeg velge leve resten av mitt liv alene, eller velge lete etter " den store kjrligheten "? Finnes virkelig " den store kjrligheten " tro? Selv har jeg sluttet tro p den, uansett om den finnes eller ikke.
    Selv om man mter den man kjenner i hjertet at er den rette, s har jeg personlig erfart at det ndvendigvis ikke trenger vre gjensidige flelser. Og dermed gr alt i samme retning som hna sparker! 
    Av og til n j eg ser p bilder av venninner og deres menn, kan jeg se i bildene at det er ekte kjrlighet dem imellom. At det er en helt spesiell og enorm fantastisk kjrlighet mellom dem, men likevel tror jeg ikke lenger p at en slik kjrlighet er der ute et sted for meg. Ja jeg vet,- n hres jeg ut som en sutrekoppen som forventer av dere lesere f kommentarer eller meldinger om at " selvflgelig finnes den! Du finner den rette mannen i livet ditt nr tiden er inne " bla bla bla.. Vel, nope! Jeg er ikke ute p fisketur etter trstende ord i det heletatt.
    Jeg er enkelt og greit bare et passe dypt dykk inn i mitt hjerte for avdekke litt om hva jeg egentlig nsker med fremtiden min og med livet mitt. 

    Snart kommer der en nydelig kraftig kar p fire ben og med baller av stl, som skal bo hos oss! Han blir min kar, min flgesvenn gjennom tykt og tynt, min beskytter p jord og min lille families bodyguard. Men de dype forstandige ynene som om kort tid kommer til lyse mot meg, forst meg uten ord og velge frivillig vre ved min side - elske meg betingelseslst for nettopp den jeg er. Ingen svik, ingen lgn - bedre kan det faktisk ikke bli! 
    Nr jeg har han rundt meg, fler jeg ikke noe behov for ha noe mer mannlige energier rundt meg. Om det er feil? Aner ikke. Og om det er slik det kommer til forbli? Aner ikke.
    Men nr jeg for en gangs skyld legger all spk og morsomheter til sides, og faktisk trr kjenne etter p hva jeg tenker fler og mener. S er det nettopp oppgitthet jeg fler p inni meg!... Jeg fler aldri etter p hva mine innerste tanker og flelser er, jeg er flink til spille p latter og morsomheter istedet.
    Jeg liker ikke pne meg p denne mten, selv ikke overfor meg selv engang..

    Livet har lrt meg s utrolig mye! Fr var jeg s blyd og lettlurt, jeg gikk i feller etter feller... Og jeg lrte dessverre ikke fr det var for sent.. Det gjorde noe med meg som endret hele mitt syn p det trre finne seg den partneren i livet som man nsker dele livet sammen med.
    Jeg lrte meg p verst tenkelige mte for en kvinne, og lese ynene til en person i lpet av de frste sekundene man mtes. Jeg tar en kjapp vurdering der og da om det er trygt for meg bli vrende i situasjonen, eller om jeg skal velge g vekk fra personen.
    Kroppsprket og ansikts grimaser/uttrykk er ogs noe jeg fort tolker, i tillegg til det man normalt sett vurderer.
    Alt dette satt sammen, og jeg gjennomskuer menn s fort at jeg til tider blir fysisk kvalm av enkeltes oppfrsel. Hvor blir respekten for kvinnen hen hos enkelte menn? De sier de har stor respekt for kvinnen, men snakker og handler stikk motsatt?! 
    Ikke tro at jeg drar alle under samme krakk,- for all del det gjr jeg ikke! Jeg er blitt kalt rasist opptil flere ganger, ikke begynn kalle meg noe negativt overfor menn ogs! rlig talt, jeg er hverken noe form for mannehater eller rasist!

    Jeg tror bare ikke p kjrligheten mellom meg og noen annen enn dyrene mine. Det fles jo helt banalt sette ord p hva jeg fler og tenker, syntes det hres helt merkelig ut nr ordene kommer p pc`en og ikke bare forblir langt inne i hjertet mitt et sted. Det er nesten s jeg tenker at dere som leser dette, tenker at " hun har serise problemer som hun m ta opp med en psykolog! "
    Been there, done that - i flere r etter at en alvorlig traumatisk hendelse oppstod. Og jobbet meg ut av diagnosen PTSD.
    Mulig der en gang i mitt liv dukker opp " the one " igjen - en annen enn den personen jeg s som " the one " for meg i min ungdomstid p skole.
    Og mulig jeg blir overbevist om at jeg har tatt feil de siste rene n, og at valget mitt om bli gammel mormor med masse dyr og ingen mann er feil. Det gjenstr se, men forelpig og sikkert i lang tid fremover - s har jeg nok menn i mitt liv med hesten min Etanec, min dritkule skipskatt Fersken, og den kommende serist respektfulle vakthunden min!

    Som sagt s er jeg ikke flink til g slik dypt inn i mitt hjerte og tankegang, s det kommer nok ikke til bli hovedtemaet i bloggen min fremover. Men jeg skal vre spass rlig overfor dere lesere, at jeg skal si fra om der dukker opp en gentleman som klarer tine mitt hjerte og overbevise meg om at vre liv skal leves sammen resten av livet! Men helt rlig s tror jeg ikke at jeg er istand til kjenne p forelskes flelser mer, jeg tror jeg kun er istand til kjenne venneflelser. Men det er jo godt ha venner, ikke sant? 
    Jeg er s utrolig lei av kysse frosker som viser seg ikke vre noe prins i det heletatt! S heretter blir det kun mine herlige dyr og familien min som fortjener kyss p kinnene sine fra meg.

  • Publisert: 27.09.2016, 02:13
  • Kategori: En dypere Bente
  • 0 kommentarer
  • hits