benteslilleverden

N er skogsturene ekstra gye!

  • Publisert: 13.09.2016, 15:59
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Det kunne velge g ut i skogen er et privilegium. Lukke ynene og bare lytte til fuglene som synger s vakkert, trekke inn den herlige rene luften - helt ned i lungene, ned i bronkiene, s det nesten sprenges i brystkassen. Det er et privilegium, har du tenkt p det noen gang? Det kunne pne ynene igjen, se vr s uendelig vakre natur rundt seg,- skog, mose, lyng, einer, gran og mange andre flotte tresorter rundt deg p stien du vandrer p. Kjenne duften av kantareller der det pner seg et teppe av gule hatter som stikker opp gjennom mosen eller lyngen. Det er et privilegium det!



    Hundene som jeg har med meg, lper rundt og leker i heia. Graver litt her og der, river opp noen pinner som er kjempespennende dra med seg. Drikker litt vann fra bekken og lper videre herjer. Jeg skjnner godt at de blir varme, det er jo hele 30 grader der hvor vi vandret i dag..
    Mens hundene koser seg, gr jeg med nesen vendt ned mot bakken og leter med blikket etter traktkantarellene. Det er frste ret der jeg plukker traktkantereller, i " alle r " har jeg kun plukket de vanlige gule kantarellene.
    Men i r ble det bare slik, nyskjerrigheten tok fullstendig overhnd - og siden jeg er med i en kul facebookside om sopper, s har jeg n formelig kastet meg over traktkantarellene ogs.


     P bare n uke ( !! ) plukket jeg og min herlige datter, s mye som litt over 10 kg med  kantareller! S da var det jo litt ekstra gy og begynne plukke traktkantareller ogs. 
     Det gjr turene i skog og mark s uendelig mye kjekkere, og mye mer spennende, nr  en leter etter sopp samtidig som man trimmer seg selv og hundene. 
     Dessverre har jeg ikke hund lenger selv.. Da jeg mistet min sjelevenn gjennom 11 r,  samojedtispen min Kiwi ( Kiak`s Kiwi Of Dancer ) i sensommer. Men jeg lner min  datters tibbe p turene, og de siste dagene har jeg passet p en superkul hund for noen  venner. S hun er ogs med p turene, noe som jeg syntes er kanonkult.

     Et lite tips om du ogs tenker p ta deg noen turer ut og plukke traktantareller,- IKKE  TA EN DEL I HNDEN OG KLIPPE/SKJRE AV! Du kan s lett f med deg den  utrolig giftige soppen Giftslrsopp som er ddelig! Plukk heller en og en sopp, slik at du  har kontrollen hele tiden p hvilke sopp du plukker og legger i kurven.
     Om du kommer hjem og har med deg om s bare n Giftslrsopp, m du faktisk kaste  alle soppene du har i kurven! 
     Disse to sopptypene er ikke like i det heletatt, men de vokser p samme sted. De trives  begge to i samme vegetasjon. Det vil alts si i granskog, men du kan ogs finne de i  furuskog. Vegetajsonen skal gjerne vre fuktig mosekledd, gjerne inni og rundt  einerbusker. Selv syntes jeg at jeg finner vel s mye traktkantareller i dde einerbusker  som friske grnne einerbusker. P stier som er like ved einerbusker og grantrr. Og  gjerne p den delen av fjellet hvor solen kommer til.

     Traktkantarellene/kantarellene er supre trke. Jeg skyller de og trker de i dehydratorene mine. Deretter putter jeg dem p luft tette store krukker, s har jeg kantareller ta frem gjennom hele vinteren. Holdbarhetstiden p trka kantareller er p flere r faktisk.
    For ta de trka kantarellene i bruk, legger du dem frst i lunket vann i 1/2 - 1 time. Deretter er det bare forvelle dem i smr p stekepannen slik som med ferske kantareller. Da vil de trka kantarellene faktisk smake som helt ferske kantareller!
    I motsetning til om du fryser dem, de er de mer seige og smaklse.
    Begge typer kantareller er god til steking, i soppsauser til pasta, i stuinger, gratenger og pai. Den brukes ogs i supper sammen med grnnsaksbuljong, sjalottlk, crme frache og tomatpur.



    De gule kantarellene er lettere se i naturen, enn traktkantarellene som har en mer jordfarge p seg. De gule skiller seg veldig ut i naturen, selv om man ofte m lete litt i mosen for finne dem. Som regel er der flere kantareller, om du ser en som stikker opp. Da er det bare lette litt p mose eller lyng, s ser en som regel en liten klynge med gule herlige kantareller.
    Min erfaring er ogs at man m et stykke opp for finne dem, alts i hydemeter over havet. Men det kan selvflgelig vre at jeg tar grundig feil her alts. Hadde vrt utrolig kjekt og hre hva deres erfaringer er med hvor dere finner dem? M dere ogs hyt opp eller finner dere lavt ogs?

    De vanlige kantarellene vokser alts i gran, furu og bjrkeskog. Gjerne noe gjemt ned i lyng og mose.
    Om du liker plukke sopp, eller om du har lyst begynne plukke kantareller og/eller traktkantareller - s har du noen konkurrenter forholde deg til. Foruten andre mennesker som ogs like r plukke soppene, har du ogs de aller fleste ville dyr som vi har her i Norge, pluss sauer og snegler som liker kantarellene veldig godt.



    S n kan du ut lete etter disse gode og herlige matsoppene, bare husk ta med deg drikke p turen. Det er ikke noe godt bli dehydrert..
    P bildene over her kan dere se hvordan de to forskjellige soppene ser ut i rillene under hattene sine. Ja foruten edderkopp p undersiden som regel hehe.

  • Publisert: 13.09.2016, 15:59
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Naturens hjelp mot revmatiske smerter - Lvetannrot tinktur

  • Publisert: 21.08.2016, 11:55
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Hsten har satt seg i muskler og ledd, kroppen fles stiv og ute av stand til fungere like bra som nr sommervarmen trenger seg inn i kropp og sjel.
    Mange mener at det enda er sommer, sensommer. Vi har forskjellige meninger om det, siden kroppene vre er forskjellige og sier fra p ulike tidspunkt om nr hsten er her.
    I sommer leste jeg litt om lvetann og dens virkninger p kroppen. Dermed bar det ut p store herlige jorder her hjemme, for plukke lvetann! Alt fra kronbladene til rttene. 


    Hjemmelaget lvetannrot tinktur p flasker med drpeteller. 15 - 20 drper tre ganger daglig i et glass saft o.l.

    Sist vinter var den verste vinteren helsemessig, som jeg noen sinne har hatt!.. Og ikke hjalp det noe mer at jeg hadde en stor prolaps i ryggen i tillegg.
    Bare det klare ledd og muskler til klare ta de f stegene ut i stallen for gi hestene frokost, var som et mareritt hver morgen.
    En slik vinter nsker jeg s absolutt ikke ha igjen, og nsker ikke min verste fiende slike smerter engang! S denne sommeren har jeg gjort forberedelser til den kommende kulden og vinteren. Jeg har nemlig hstet inn lvetann!
    I denne bloggen skal jeg si litt om hvordan jeg laget lvetannrot tinkturen, og s gjenstr det se om det hjelper p smertene nr vinterkulden sprenger som verst ute. Men det er som naturmedisin flest,- for noen hjelper det og for andre ikke. Man m nesten bare velge om man vil prve det se om det hjelper eller la vre.
    Jeg har lest om dem som ikke kan vre tinkturen foruten, og dem som det ikke har hjulpet p.

    Lvetannroten er et av de meste avgiftende midlene vi har innen urtemedisin, og lvetannen har en stor terapeutisk virkning p en rekke sykdommer og plager.
    Blant annet revmatiske sykdommer, hudlidelser som psoriasis, kviser, eksem og uren hud, forstoppelse, hyt blodtrykk og vskeansamlinger i kroppen.
    Roten har en mild betennelsesdempende virkning, noe som gjr at vi revmatikere br vre flittige til bruke denne supre urten. Ikke bare bruke roten, men ogs andre deler av urten.
    I tillegg til roten, har jeg laget uttrekk av kronbladene, og laget en herlig badeolje som jeg bruker hver gang jeg bader. S jeg fler jeg gr en spennende vinter imte med tanke p revmatismen og dens smerter.
    Men her kommer fremgangsmten p hvordan jeg laget tinkturen :

    Roten (fersk eller trket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den p sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker - gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot vskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan vre 15-20 drper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med bruke lvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av vskedrivende medisin oppstr ofte kalium-mangel - det unngr man ved simpelthen bruke lvetann.
    Bladene kan brukes p samme mte, ferske eller trkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.


    Fra innhstingen av lvetann rtter.

    Til dere som har veldig lyst prve dette, men som ikke har ftt laget denne tinkturen selv - ikke fortvil, det er mulig f kjpt
    Jeg har et par liter stende kaldt og mrkt, og kommer ikke til bruke alt dette selv! S jeg har bestemt meg for hjelpe andre som nsker f hjelp for smerter i kroppen, og skal derfor selge noen 25 ml flasker med lvetannrot tinktur!
    Send meg gjerne en mail til bente_broberg@hotmail.com eller legg igjen en kommentar i kommentarfeltet, om du er interessert i kjpe en flaske eller flere. Du kan ogs kontakte meg p
    Facebooksiden min til bloggen, enten i form av pm eller som en kommentar under linken til denne bloggen.

  • Publisert: 21.08.2016, 11:55
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 3 kommentarer
  • Rowanberry jelly

  • Publisert: 18.08.2016, 15:11
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Rognebrene er ofte modne allerede n i august, men den beste tiden hste rognebrene p - er i september/oktober, etter den frste frostnatten.
    Frosten gjr om syrene i brene til sukkerstoffer og mildner smaken.
    Brene fr ogs en mildere og mindre bitter smak om man fryser dem frst. Mine har ligget noen mnd i fryseren, det er derfor jeg n kan lage gel av de frosne brene jeg hadde liggende i frysen.



    Rognebr inneholder mye C - vitaminer, og er rike p blant annet kalsium og jern.

    Gelen er herlig som erstatning for tyttebrsylt, til kjttmiddager. Gelen smaker himmelsk godt!

    OPPSKRIFT :

    6 dl vann
    1 kg rognebr
    1/2 kg syrlige epler i biter
    800 gram sukker pr liter saft

    Kok opp br og frukt i vannet. La det koke til det har saftet seg.
    Sil fra vsken og ml opp hvor mye saft du har, og hell tilbake i gryten. Tilsett passe mengde sukker og kok i minst et kvarter.
    Ta en gelprve ved helle litt av gelmassen p en kald asjett. Dra en skje gjennom massen. Hvis den ikke renner sammen igjen, er gelen ferdigkokt.
    Fjern skum og urenheter. Fyll p rene, varme glass med tett lokk.

    Serveres til kjtt - og viltretter.

     


  • Publisert: 18.08.2016, 15:11
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Sprudlende geitramssaft

  • Publisert: 05.08.2016, 15:58
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Geitramsen er hy, gjerne to meter fra bakken. Med nydelige blomster som vokser langs toppen av planten, nydelig lavendelfargete, lys lilla blomster som svaier s fint i vinden. Hvem tenker vel p at dette er en plante som kan gi oss en s uendelig nydelig og god saft?
    Andre navn p denne planten er : Geiterams, mjlke, mjlkegras, einmjlke, eldmerkje, illmilkje,ellmenkje, geitskor, geitaragg, geitemjl, grisegras, sautortn, bjnnjtortna, trollkjerringrokk, rdblomst, brureblomst, fykopp og mange flere.​



    Saften som man kan lage fra geitrams er nydelig, litt stlig i smak og med en nydelig aroma. Der som ikke har prvd dere p lage en slik saft, s har jeg bare et tips til dere : FORSK! Dere kommer ikke til angre!
    Ogs er det utrolig lett og fort lage denne saften.
    Mitt herlige lille barnebarn p 3 r, elsker hjelpe meg plukke selve blomstene fra planten. Og vi to fr litt alenetid,- mormor - og - barnebarn - tid.

    OPPSKRIFT :

     

    150 gram friske eller ca 30 gram trkede blomster av geitrams

    ca. 7 dl sukker

    25 gram sitronsyre

    1 liter vann

     

     

     

    Kok opp vann, og tilsett sukker og sitronsyre. Rr til alt sukkeret har lst seg opp. Hell dette over geitramsblomstene, som ligger i en glassbolle eller en rustfri bolle. Avkjl, og sett bollen kjlig i 4-5 dager. Sil av blomster, og hell saften p sterile flasker. Dette er n et konsentrat, som blandes ut med farris eller vann i forholdet 1:6, eller etter egen smak. Tilsett gjerne knust is ved servering. Dette er en fin sommerdrikk med lekker farge. Holdbarhet: Ca. 1 uke i kjleskap. Oppbevares best i fryseren. Da kan du ta opp og bruke etter hvert! 


     

    Da jeg plukket blomstene til saft, plukket jeg to fulle breposer med blomster. Dette holdt til en oppskrift med saft. S du m plukke en del blosmter stilker, men det gr utrolig fort bde plukke dem og fjerne selve blomstene fra stilkene.
    I tillegg er det en koselig stund man kan ha sammen med familie eller gode venner, nr man sitter der og renser blomstene.


    Ferdig renset geitrams.


    Ferdig saft med en utrolig lekker farge! Smaken er stlig smak som er utrolig nydelig. Anbefales virkelig smake!

     

    Geitramsens egenskaper og virkninger :
    Betennelseshemmende, krampelsende, avfrende, stoppende, urindrivende, astringerende, blodstillende, srhelende, bltgjrende, beroligende, hemmende p soppen Candida albicans, stimulerende p enzymproduksjonen i magen og bukspyttkjertelen.

    Og kan brukes ved disse helseplager eller sykdommer :

    Plager knyttet til gjrsoppen Candida albicans, prostataplager som godartet forstrrelse av prostatakjertelen (BPH), mage- og tarmplager, inklusive forstoppelse, diar, dysenteri, endetarmskramper, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm og hemoroider. Videre p sr, kviser, gikt, ryggsmerter, betennelser i munn og svelg, hodepine og migrene, hudplager hos barn, solforbrenninger og insektstikk.

    Mye mer kan du lese om denne spennende og flotte urten/planten i denne linken til rolv.no

  • Publisert: 05.08.2016, 15:58
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Slik fr du fltten til rynke p nesen

  • Publisert: 05.07.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • nsker du bli naturlig fltt-fri nr du er ute p tur i skog og mark? Ogs hunder kan bruke dette. 

    Jeg satt hjemme og tenkte litt over hva jeg har brukt fr til spraye p hundene mine, fr turer i skog og mark. For hvem liker vel f masse fltt p seg eller dyrene sine?.. Og ved sette sammen litt fra mine gamle oppskrifter mot fltt, kom jeg frem til denne oppskriften. Dette er alts min egen private oppskrift, ikke noe jeg har funnet rundt p nettet noe sted.
    Ut i skogen og teste den ut sammen med min gode gamle bestevenn,- samojeden min Kiwi.
    Jeg sprayet bde meg og Kiwi fr vi gikk, og faktisk kunne jeg ikke finne en eneste fltt p hunden min underveis p turen. Og dette er et omrde hvor der er enormt med fltt! I fjor da vi gikk der, plukket vi sikkert nrmere 50 fltt p henne..
    Da vi kom hjem, fant vi to fltt som var i pelsen hennes. Men heller to fltt enn nesten 50! S det er ingen tvil om at dette jeg har satt sammen til oppskrift,- funker!



    OPPSKRIFT :

    7 fedd med hvitlk
    2 stilker med rosmarin
    2 stilker med estragon
    5 dl. vann

    Skrell og press hvitlksfeddene, hakk urtene og ha alt sammen oppi en sprayflaske. Jeg hadde ikke tid til koke dette opp og kjle ned, s jeg tok bare lunket vann. Men for at ikke noe av dette skal sette seg fast i pumpen til flasken, s er planen at dette skal kokes opp. 
    Nr det koker, s sett det til avkjling. Hell det deretter p sprayflaske, og vips s har du et supert flttmiddel.
    Jeg kan ikke garantere at dette middelet fungerer p andre hunder og mennesker, men det hjelper for min hund og meg. S test det ut se om det funker.

    Jeg blir veldig glad om dere som prver min oppskrift vil skrive en liten kommentar i kommentarfeltet under her, og fortelle om det funker p dere og dyrene deres? 



  • Publisert: 05.07.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 4 kommentarer
  • Slik lager du verdens beste jordbrsirup!

  • Publisert: 04.07.2016, 13:46
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Har du kanskje en jordbrker hjemme? Eller et sted du kan plukke ville markjordbr? Denne oppskriften er helt Himmelsk god! 
    S istedenfor g i butikken og kjpe jordbrsaus p flaske, til ha over isen nr du en varm flott sommerdag skal kose deg litt ute med is - s anbefaler jeg dere prve denne oppskriften heller. Den er mye billigere, og smaken er mye mye bedre!
    Jeg har gjort denne oppskriften litt mer til min egen, s den avviker litt fra hva andre oppskrifter gjr. Kanskje det er derfor den smaker s godt?

    OPPSKRIFT :

    12 dl jordbr ( ca 3,5 korger )

    2,5 dl sukker ( + ca. 1 dl til senere )

    2,5 dl vann 

    1 ts vaniljepulver

    Ml opp sukker og vann, og hell i en kjele.

    Rens og kutt jordbrene i passe store biter. Jeg delte de sm i to og de store i fire. Plasser jordbrene i kjelen sammen med vann og sukker.

    Kok opp og skru ned varmen s blandingen kan st og putre i ca. 1,5 - 2 timer, eller til den er minst halvert, og vsken er tykkere. Jeg kokte blandingen min i 2 timer da var den ca 1/2 - 1/3 av hva den var.

    Sett en sil over en bolle ( jeg brukte silduk med stativ ) og sil innholdet av kjelen. Gjerne to ganger. Om du siler bare en gang, kan du risikere f et lite lag med "grums" p toppen. Det har ingen ting si for smaken, men om du vil ha en sirup som er helt glatt s sil i vei.

    Etterp kokte jeg sirupen opp igjen, og tilsatte 1 dl med sukker, for f en litt tykkere sirups konsistens.

    Overfr sirupen til en flaske eller et norgesglass, og de rrte brene i et glass for seg selv.

    Pass p at det ikke er noe sirup eller br rester rundt kanten av glasset, da blir det lett mugg.

    La krukkene eller flaskene avkjles opp ned, da fremkaller du et vakuum som gjr at det ikke mugner under lagring.

    Jordbrsirup du kan bruke bl.a. i milkshake, p is, p vaffler, lapper, french toast eller i smrkrem - og sikkert masse masse mer som jeg ikke kommer p. Her er det bare prve seg frem.

    HUSK : Br restene som du fr igjen etter ha silt av til sirupen, kan du legge i krukker og sette opp ned til avkjling. S har du rrte jordbr i tillegg til sirup, og du slipper kaste noe av brene.


    Jordbrsirupen til venstre i bildet, og rrte jordbr til hyre.

  • Publisert: 04.07.2016, 13:46
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 7 kommentarer
  • Vil du lre trylle med rabarbra?

  • Publisert: 24.06.2016, 20:40
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Rabarbraen er en gammel og veldig hardfr plante. Bladene til rabarbraen kan bli enormt store, mitt barnebarn og ei st lita venninne av henne som jeg er tante til, brukte to slike enorme blader som paraply. De var utrolig stolte over disse, selv om de var s tunge at den slet litt med klare holde dem over hodene sine.
    Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre, som er en eplesyre. Men stilkene inneholder ogs endel oksalsyre, som kan gi kt risiko for nyrestein. Men melk kan faktisk forhindre nyrestein til en viss grad.
    Noen tror at rabarbraen blir girftig etter St.Hans, da der angivelig skal komme mer oksalsyre i stilkene p den tiden. Men dette stemmer ikke!
    Du kan hste rabrabra gjennom hele sommeren, ogs frem til ut i juli.
    Bladene derimot inneholder meget hy mengde av oksalsyre, og gjr at bladene er giftige. Ikke noen dyr heller skal ha rabarbrablader!



    Jeg har plukket mellom 10 og 15 kg med rabarbra de siste dagene, og kjkkenet har vrt fullt opp med krukker, glass, flasker og rabarbra. I kveld lager jeg en blanding av rabarbra og jordbrsaft, den ser utrolig god og spennende ut. Blogg om denne saften med oppskrift kommer forhpentligvis i morgen, s flg med.

    De aller fleste har nok vokt opp med plukke en rabarbrastilk og dyppet den i sukker? Det er det jeg er vandt med at vi bruker denne flotte planten til. Vi laget sjelden noe med rabarbra, foruten en suppe eller grt en sjelden gang.
    Men n som jeg er blitt voksen ( og vel s det.. ), s er jeg utrolig interessert i lage mye forskjellig med det meste som naturen har by p. Deriblant rabarbra denne gangen. Jeg har laget rabarbrachutney og rabarbrasaft som jeg vil dele oppskrift med dere.



    RABARBRASAFT :

    2 kg rabarbra
    1 1/2 liter vann
    Saften av 1 sitron
    1 kg sukker

    Fremgangsmte

    Skyll rabarbraen. Kutt den i biter. Kok rabarbrabitene i vannet til de er helt myke. Ha dem i en silduk, og la renne av i 30 minutter. Vask kasserollen, og hell tilbake saften. Tilsett sukker og sitronsaft.

    La koke til saften er helt klar. Skum godt av under kokingen. Hell over p varme, grundig rengjorte flasker. Sett p kork. Oppbevar kjlig.

    Tips:

    Rabarbraen kan byttes ut med annen type frukt eller br. En god match er 50/50 rabarbra og jordbr.



    RABARBRACHUTNEY :

    • ca. 400 g rabarbra, i ca. 1 cm tykke skiver
    • 1 rdlk, finhakket
    • 1 liten rd paprika, i sm terninger
    • 2 fedd hvitlk, finhakket
    • 1-2 ts revet ingefr
    • ca. 2 ss eplesidereddik
    • ca. 125 g brunt sukker
    • ca. 1/2 ts salt

    Rens og skjr opp rabarbraen i ca. 1 cm. tykke skiver. Ha rabarbraen i en kjele sammen med rdlk, paprika, hvitlk, ingefr, eplesidereddik og mesteparten av sukkeret. Gi det hele et oppkok og la det st putre i ca. 30 minutter, til chutneyen begynner tykne. Smak til med salt og eventuelt mer sukker om ndvendig.

    Fjern det hvite skummet som har dannet seg opp chutneyen, og hell den deretter p rene, varme glass og sett umiddelbart p lokket. Rabarbrachutneyen oppbevares i kjleskapet, og er holdbart i flere mneder.
    Rabarbrachutney er deilig tilbehr til grillmat, prv den for eksempel til grillet kylling, lam eller storfe.

    N skal vi snart reise p en liten koselig ferie til Kristiansand Dyrepark, og blir borte i tre dager. S jeg har litt safting og antageligvis noe sylting jeg m f unnagjort fr vi skal reise. I tillegg str nesten dehydratorene mine p hele tiden! Jeg trker alle urtene som jeg har i urtehagen min, og n er jeg nettopp ferdig med trke legevendelrot som jeg skal lage te-poser til. Jeg skal bruke kaffefilter til lage te-posene, og kommer til lage en blogg om bde legevendelrot og hvordan man lager te-posene. S flg med, der er mye spennende som kommer etterhvert i bloggen min n fremover.

  • Publisert: 24.06.2016, 20:40
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • De beste julegavene skapes om sommeren

  • Publisert: 17.06.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Ja jeg vet, det hres helt banalt ut tenke p Jul nr vi er i juni mnd. N skal vi jo kose oss med sommeren, bade, spise masse is og sole oss.
    Skogen og naturen har s utrolig mye bra gi oss, s hvorfor ikke benytte seg av naturens skattekammer og lage noen julegaver som kan st og godgjre seg til det blir desember?
    Julegaver som er laget med kjrlighet, omtanke og med omsorg. Julegaver som er laget flere mnd fr det er Jul, der man viser at man faktisk har tenkt p deres helse og velvre allerede flere mnd fr gavene skal deles ut.


    Skvallerkl pesto med hvitlk og pinjekjerner - med og uten soltrkede tomater. Estragon eddik, lvetann massasjeolje og badeolje av lvetann.
    Dette er bare noe av det jeg har laget som skal gies bort i julegaver.

    Vi har s mange muligheter n, s hvorfor ikke gripe dem? Samtidig som du er ute i skogen og plukker for lage noe av det, fr du kjenne p naturens frihet og ro, stresse ned og senke skuldrene fra dagens stress. 
    Nr du plukker urter og skudd, lager du samtidig noe som kanskje kan hjelpe familiemedlemmer og venner som fr gavene fra deg.
    Ta f. eks. lvetannen,- ok n er det bare roten og bladene du kan bruke. Men i sommer plukket jeg blomstene og laget sirup av dem. Jeg har ogs laget et uttrekk fra blomstene, og laget badeolje av dette.
    Lvetann hjelper bl.a. mot revmatiske smerter, muskelsmerter og leddsmerter. S ved senke seg ned i badekaret med litt lvetann olje oppi, s kan du redusere smertene. 
    Er ikke dette en ekstra super gave gi til noen som sliter med helsen og som har daglige smerter i kroppen sin?
    Rttene fra lvetannen kan enda graves opp. Vask dem godt og legg dem p flaske med vodka, la dette st og trekke i 6-8 uker. Hell det s p flaske med drpeteller og skriv en liten oppskrift p flasken hvordan den skal brukes og hva den hjelper for.
    15-20 drper 3 ganger til dagen i et glass med vann eller saft. Dette hjelper ogs mot revmatiske smerter, det er betennelsesdempende og vanndrivende.
    Hvem vil vel ikke sette uendelig stor pris p noe slik olje, om man sliter med store revmatiske smerter, nr vinteren har satt inn for fullt? F en sjanse om bli litt bedre i kroppen, nr vinteren og kulden har satt inn for fulle mugger der ute?
    Bloggen om lvetannrot p flaske kan du lese HER.
    Mye bra om lvetann kan du lese HER om du vil, da du enda har sjansen om kunne bruke noe av lvetannen som vokser ute.

    Der vokser skvallerkl i massevis ute n, skogen her er fullspekket med dette flotte ugresset - som s mange kaller det. Hva med plukke en del og lage noen krukker med super god pesto?
    Blogg til oppskriften og litt mer om skvallerkl, kan du lese HER.



    Hvis du har rabarbra, er det mye du kan gjre med den. Jeg har laget syltety av de fleste, og resten skal bli til saft og chutney.
    Blogg om rabarbraen med oppskrift kan du lese HER.

    Om en mnd eller halvannen, s setter sesongen for kantareller, blbr og andre brtyper inn. Dette betyr at man kan lage alt fra saft, rsaft til syltety, gel , trka br og rrte br. Og visste du at rognebr egner seg supert til gel? Det kan du bruke som en erstatning for tyttebrsylt til kjttmiddager f.eks.
    Et tips er fryse dem frst, for deretter ta dem opp og lage gel.
    Oppskrift p dette kommer senere i bloggen min.

    Naturen har s utrolig mye bra by p for bde tobente og firbente. Skal du gi en liten ting til katten din, eller noen katteelskere, s er en hjemmelaget leke eller pute med trket kattemynte ( catnips ) helt genialt. Jeg har kjpt kattemynte som jeg har i urtehagen min, klipper den ned s der gjenstr ca.20 cm av den. Trker alt sammen og drar deretter av bladene og blomstene som er knusk trre. Dette knuser jeg mellom hendene mine, og legger p tett glass. Du kan legge det inn i en leke eller pute, eller gni catnips p en katteseng o.l.
    De fleste kattene elsker denne lukten!

    Der er s mye forskjellig man kan lage og legge p krukker, flasker og glass. lage noen krukker med eplechutney f.eks., eller hjemmelaget soltrka tomater p olje? Blogg med oppskrifter kommer her p bloggen min om ikke lenge.
    Og enda har jeg en god del rabarbra, s der skal bli litt safting og chutney av rabarbraen ogs. Oppskrifter kommer selvflgelig her, s flg med om du vil forske deg p slikt du ogs.



    Nr tiden kommer for pakke inn de hjemmelagede gavene, kan det vre bde kult og kjekt sette krukker og flasker i en liten kasse eller flettekurv. Sette p hjemmelagede merkelapper p det du har laget, enten laget og printet p pc eller hndskrevet. Der du skriver litt om hva det er, og hva det brukes til/evnt hjelper for. Fester merkelappene med hampetau, og pakker kurven inn i cellofan.
    De vil jo da se hva du har i pakken til dem, men om du ikke nsker vise gaven frem, kan du ogs bruke julepapir utenp alt sammen igjen.
    Ok, det er lenge til Jul - innpakningen kan jeg skrive om, og vise bilder av senere nr det er p tide pakke inn de hjemmelagede gavene.

    Men kom deg ut i naturen og hst fra det Moder Jord har by p. Jeg kan love deg at dette smaker av beste kvalitet!
    Noe din familie og venner ogs kommer til sette stor pris p.

  • Publisert: 17.06.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 1 kommentarer
  • Oldenborre - slik kan du bli kvitt dem!

  • Publisert: 12.06.2016, 15:25
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Oldenborre er vanskelig bli kvitt, om du frst har ftt besk av disse billene.. Der finnes fire typer oldeborre, visste du det? kastanejoldenborresankthansoldenborre, brunoldenborre og hageoldenborre.
    De voksne billene er forholdsvis store, som regel brune og med karakteristiske antenner, idet det ytterste leddet er formet som en vifte. Larvene (moldokse, kerkjette) er grhvite, tykke og krumbyde med blsvart bakkroppsende, brunfarget hode og 3 par brystftter. 
    Oldenborrene gnager p bladverket av trr og busker, og larvene p rttene av treaktige planter, gress m.m., srlig i planteskoler og i plener.


    Hageoldenborre 

    Hageoldenborren :

    De voksne billene ( som er 1-2 cm lange ) gjr sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsr kan bladverket p trrne snaugnages fullstendig. I epletrr kan billene ogs g til angrep p knopper og fruktanlegg slik at eplene skades eller uteblir.
    Det er imidlertid hageoldenborrens larver som er verstingene. De lever nede i jorda og er ikke srlig kresne. Larvene angriper rtter og rothals p mange typer vekster, men er srlig glad i grasrtter. De tar ogs for seg av grnnsaker (bl.a. bete, gulrot og klvekster), potet, brvekster og diverse prydplanter.

    Nr du drar opp den visne planta, vil du se at rttene er helt eller delvis borte. Hvis du s graver nedover i jorda der planta sto, vil du ofte finne de gulhvite larvene som er rsak til elendigheten.
    Larvene overvintrer 15-20 cm nede i jorda etter ha spist seg gode og fete i lpet av sommeren. Nr temperaturen begynner stige tidlig om vren, forpupper de seg og starter forvandlingen til bli voksne biller. I mai - juni er de ferdig utviklet og kryper opp av jorda.
    Hver hunn legger ca. 50 egg i lpet av en ukes tid. Larvene som klekkes fra eggene i juni/juli, starter straks gnage p rtter og rothals. I spiseperioden holder larvene seg nr jordoverflaten. Men skaden p plantene sees gjerne ikke fr i august-september

    Disse kjedelige og irriterende billene har alts spist opp store deler av solbrkartene og solbrbuskene mine n. Jeg har 11 solbrbusker, og de fleste ble angrepet av hageoldenborre i sommer. I fjor s jeg disse billene sverme i tusenvis - om ikke millionvis - over plenene vre her hjemme. Men jeg var ikke klar over hva slags biller det var, s jeg gjorde ikke noe med problemet.
    Da jeg gikk over plenen tidlig om morgenen, eller sent p kvelden, kjente jeg hvordan billene krsjet i leggene mine mens jeg gikk. Litt ekkelt var det, men siden de var borte om dagene s tenkte jeg ikke noe mer over dem.

    Men i sommer, nr alle stiklingene fra solbrbusker og ripsbusker jeg hadde plantet i fjor hst, begynte f kart p seg. Kom ogs hageoldeborren og angrep dem...

    Hva kan du gjre for bekjempe dem?

    De voksne billene liker ikke regn og fuktighet, s eggleggingen i jorda kan kanskje reduseres hvis du vanner plenen nr du ser at oldenborrene svermer. Biller kan ogs ristes eller bankes ned fra trr og busker og samles inn og drepes ? enten knuses eller fryses. Dette m gjres tidlig om morgenen nr det er kjlig og billene er rolige. Denne prosessen m gjentas s lenge svermingen pgr, understreker hun.
    S snart sola begynner varme, flyr billene livlig omkring i treet og lar seg ikke riste ned. Bed og mindre plenarealer (for eksempel nysdd plen) kan dekkes med agrylduk gjennom svermetiden for hindre billene i legge egg i jorda.

    Der finnes et nematodemiddel man kan forske f tak i, som heter Nemasys H (Heterorhabditis megidis)
    Jeg har snakket med mattilsynet om dette, men det virker som det er noe vanskelig f fatt i dessverre...

    Selv s ville jeg helst ikke spraye noe form for kjemikalier p buskene mine, men fikk et supert tips!
    Jeg blandet 50/50 med grnnspe og vann i en 5 liters pumpekanne og sprayet p brbuskene mine. F sekunder etterp kunne jeg se at disse oldenborrene l dde p bladene! Helt utrolig hvor effektiv denne blandingen var alts.
    I tillegg er det miljvennlig og s naturlig som jeg kunne klare f det.
    Problemet er at man m spraye hver dag, men med en slik pumpeflaske s gr det jo ganske fort og greit gjre det.

    Et siste tips er grave opp all jorden, fjerne brbusker og la plenene ligge brakk i et r.  Da graver en opp slik at larvene kommer opp, og fuglene elsker disse larvene. Du kan samle dem sammen og tilby dem til fugler. Siden hageoldenborre har et ettrig levetid, kan man vre heldig f bukt med dem p denne mten.
    De voksne hageoldeborrene vil helst ikke legge egg i pen jord.

    Hper dette er til litt hjelp for deres om ogs sliter med oldeborre, og har du andre tips til hvordan bli kvitt dem. S fortell gjerne i kommentarfletet mitt, s legger jeg tipsene inn i denne bloggen. S kan man bruke bloggen som et oppslagsverk for dem som trenger hjel mot disse skadedyrene.

  • Publisert: 12.06.2016, 15:25
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Drita p lvetannrot

  • Publisert: 10.06.2016, 21:24
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Hehe, neida det er bare tull. Jeg er ikke ute etter gi noen oppskrift p drikke seg full p noe som helst vis. Men derimot,- er du klar over hvor enormt god og fantastisk lvetannen er egentlig?
    HELE lvetannen kan man bruke, fra blomst til rot. Den kan brukes bde til mat, velvre, medisin og til huden. Lvetann blomsten har jeg blogget om tidligere, Lvetannsirup - en hyllest til lvetann og Mai mnedens gull. Anbefaler p det sterkeste ta en titt innom de to bloggene ogs.



    Roten til lvetann kan man bruke til helse. Har du revmatiske smerter eller leddgikt, s er dette noe du virkelig br prve! Jeg har lest hvordan andre har ftt en mye bedre helse smertemessig sett, ved innta denne tinkturen.
    Jeg har ikke forskt dette fr, rett slett fordi jeg ikke har lest om dette fr i r.
    Men n skal jeg virkelig forske denne tinkturen, for de smertene kroppen min gr gjennom om hsten og vinteren er forferdelig... S om noe fra naturen kan hjelpe, ja s er jeg ikke redd for teste det ut.

    Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
    Roten (fersk eller trket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den p sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker - gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot vskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan vre 15-20 drper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med bruke lvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av vskedrivende medisin oppstr ofte kalium-mangel - det unngr man ved simpelthen bruke lvetann.
    Bladene kan brukes p samme mte, ferske eller trkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.


    Et lite tips er vaske rttene ute i en bekk eller noe. For vasken kan fort bli tett om man vasker inne.
    Jeg brukte rett slett en stlskrubb til  vasket rttene med, da slapp det ytterste laget veldig lett og fort.  N blir det veldig spennende teste ut denne tinkturen om halvannen til to mnd frem i tid! Og jeg kan love dere at det blir oppdatering p hvordan jeg opplever dette p kroppen.


     

  • Publisert: 10.06.2016, 21:24
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Badeolje og pesto, rett fra skogen!

  • Publisert: 04.06.2016, 13:37
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Ja dette ble jo en litt rar kombo, pesto som er mat - og badeolje. Men jeg slr to blogger sammen til en, og gir dere oppskriften til noe helt fantastisk bra!


    Skvallerkl

    Skvallerkl er vel nr.1 p listen over mest - irriterende - ugress. Men hvilken super hevn er vel ikke det da spise den?
    Skvallerkl er proppfull av C-vitaminer, og er supert tilskudd om sommeren nr en fler seg noe slapp og daff. Du kan bruke den som salat, og den smaker minst like godt som ruccola salat!
    Du kan bruke skvallerklet til utrolig mye forskjellig, men jeg skal gi dere oppskriften p en super fantastisk herlig pesto her - og s fr ejg se om jeg ikke lager en blogg som gr mer p hva man kan bruke dette supre ugresset til. Her hjemme i skogen vres bugner det over med skvallerkl, og jeg storkoser meg med plukke fra skogen.
    Om du trker skvallerklet, bde bladene, stilken og roten, s kan du lage te p dette. Dette er noe som er gjort fra urgammel tid, og som hjelper mot revmatiske smerter og gikt smerter.

    Slik lager du te :

    La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerklblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbter og litt honning. Nydelig leskedrikk, bde kald og varm!  Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt yenkompress for "slitne" yne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkluttrekk p yenlokkene,  len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

    Jeg anbefaler ikke helle kokende vann over plantedelene - rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet - gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjles til ca. 70 grader fr det helles over. 

    Skvallerkl pesto :



    Til ca. 1/2 liter hakkede skvallerkl blader ( lvetannblader ) passer det bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitlksbter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

    Bland lvetannbladene, pinjekjernene og hvitlksbtene godt med en stavmikser,
    hell oljen sakte oppi i en tynn strle til pestoen har ftt riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
    Jeg synes det smaker godt blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.


    Jeg brukte en blender til lage pestoen med, det gikk helt supert.


    Dette er fra to liter opphakket skvallerkl blader.



    Dette er herlig bruke til fisk, som krydder i lammekjttboller eller hun pensler p kyllingbryst eller kyllinglr. Til kjttretter, p pizza og noen liker det til og med rett p skiven. Det er bare prve seg litt frem til hva en liker pestoen til.
    Men denne pestoen smaker faktisk MYE bedre enn de du kjper p butikk! Lag en del glass med pesto, s du har et lite lager til vinteren kommer.

    Lvetannolje til badevannet :


    Lvetannolje til badevannet. Her er de nettopp laget, s de trenger st en ukes tid fr jeg fjerner blomstene fra oljen.

    Lvetann-te
    I tillegg til smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker lvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

    Badeolje og badesalt
    La en hndfull (eller to) lvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje - olivenolje er for fet til bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot stle muskler. For ke luksusflelsen pleier jeg tilsette noen drper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

    Siden jeg har store revmatiske smerter nr hsten og vinteren kommer, og ogs nr det er vrforandringer, s skal dette bli brukt mye i badevannet. Naturlig smertelindring, ingenting er bedre enn det!

  • Publisert: 04.06.2016, 13:37
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Nr surt blir til stt

  • Publisert: 27.05.2016, 08:50
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • De enormt store grnne bladene er ikke til ta feil av! Det er lette planter dyrke frem, utrolig takknemlige planter som takler gro under de fleste omstendigheter. Men de setter stor pris p f noe hestemkk som gjdsel p vrparten, da vokser de i rekordfart og blir bde store, kraftige stilker med enorme blader.
    Jeg snakker selvflgelig om rabarbra.

    Rabarbra planten kan brukes til ganske mye. Alt fra pai til lage grt av, suppe, saft, gel, syltety, chutney, dressing, drinker osv osv. Men vi kjenner den nok mest til plukke, skrelle den og dyppe i sukker. Det smaker surt og stt p samme tid, og et typisk sommerlig barndomsminne for min del hvertfall.
    Der kommer nok helt sikkert oppskrifter p andre ting enn bare syltety fra rabarbraen, men her kommer en oppskrift p super herlig rabarbrasyltety!
    Og blander du rabarbra med jordbr, fr du et helt himmelsk godt syltety som garantert blir den nye favoritten p skiven til bde familie og andre beskende og venner!

    Det er selve stengelen som vi er kjent med, som brukes mest p rabarbraen. Bladene inneholder veldig hy mengde med oksalsyre, og et ukjent toksin. S styr unna selve bladene. Stenglene inneholder ogs oksalsyre men det er veldig lavt innhold av dette s det er ikke farlig i det heletatt. Selve syrligheten i stengelen kommer fra noe s harmlst som eplesyre, tro det eller ei.
    Roten er blitt brukt i de siste 5000 rene til medisinske forml. Det er da srlig den kinesiske rabarbraen som brukes til dette formlet, da denne inneholder flere komponenter som antrakinonfargestoffer, stilbene, tanniner, fenoliske forbindelser og sennosides. Mens handlingen av tanniner lindre diar, anthraquinones avlaste forstoppelse. Selv om disse komponenter er motstridende funksjoner, er lavere doser rabarbra rot brukes til behandling av diar, mens hyere doser er nyttige for lindring av forstoppelse. 
    I tillegg er dette urt ogs sies vre nyttige i behandlingen av gastrointestinal bldning, drlig fordyelse, hemorroider og gulsott. Det er ogs brukt av noen som et hjelpemiddel til vekttap. Kinesiske herbalists bruke til behandle brannskader, sr, sr, sr og konjunktivitt. I henhold til dem, er rabarbra roten ogs nyttige ved behandling av infeksjoner i lungene. Candida albicans er ogs sies styres med bruk av denne urten. Det har vrt antydet at roten av rabarbra kan vre nyttig i behandling av visse typer kreft, nyresvikt, kolera og endometriose. Denne roten er tilgjengelig i form av trkede rtter, flytende ekstrakt og kapsler. 
    Man skal ikke bruke hye doser med rabarbrarot over lengre tid.
    S vet man det!

    Men tilbake til syltetyet. Senere i bloggen skal jeg legge ut oppskrift p rabarbra gel, saft og kanskje noe mer spennende ogs.
    Denne oppskriften p syltetyet er bare helt supergod! Anbefales virkelig prve den.

    Rabarbrasyltety :

    1 kg rabarbra 

    600 g sukker

    Saften av 1 sitron

    1 vaniljestang 

    Evnt certo om du vil ha syltetyet noe mer stivt

    Fremgangsmte: 

    Skyll rabarbraen, skjr av stilkene. Skjr i biter og legg i en bolle. Ha sukkeret over, rr godt. N skal dette st godgjre seg over natten p kjkkenbenken. N har sukkeret smeltet og rabarbraen saftet seg. Ha rabarbrablandingen sammen med saften av sitronen i en gryte. Del vaniljestangen i to, skrap ut frene og ha alt i gryta.

    Varmes sakte opp, rr godt underveis. Nr blandingen har ftt en mrkere farge, er det like fr det er ferdig. Jeg lot det koke i et par timer, til det begynner f en fin brunfarge. Husk rre litt av og til, s det ikke fester seg i bunnen av gryten. 
    Hvis du vil ha litt certo oppi, s bland certo ut i litt sukker og hell oppi. Rr i gryten, og du kjenner hvordan syltetyet tykner mens du rrer.


    Ferdig skrelt og kuttet opp, klar for sukring og hvile.


    Rabarbra og sukker, n skal det st natten over p kjkkenbenken og klargjre seg.

    Srg for ha helt rene glass med tette gode lokk til syltetyet.
    Jeg vasket glassene godt fr jeg steriliserte dem ved koke dem i ca. 20 minutter. Deretter la jeg dem inn i ovnen p 100 grader, mens syltetyet ble klart.
    Hell syltetyet p varme glass, men pass p vaske bort evnt syltety p gjengene til glassene. Hvis ikke, s klarer du aldri f lokket tett!
    Sett de ferdig fylte glassene p hode mens de kjler seg ned, for f best mulig vakuum.
    Og snu dem nr de er kjlt ned, og sett syltetyet kaldt og mrkt.


    Se den nydelige fargen! Ikke bare ser det godt ut, men smaker himmelsk fortreffelig godt ogs.

  • Publisert: 27.05.2016, 08:50
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Sylta granskudd p glass

  • Publisert: 24.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Som nevnt i bloggen Skogens ste hemmelighet, er granskuddene skogens desidert strste C - vitamin bombe. Og her kommer en ny variant av hvordan tilberede disse supre granskuddene s vi kan bruke dem vinterstid til god mat nr kulden og mrket setter inn.



    Ingredienser :

    Vann
    Hvitvinseddik
    hele pepperkorn
    Sukker
    Granskudd

    Kok 1 liter vann, 1,5 dl hvitvinseddik, 500 gram sukker og 20 hele pepperkorn. Kokes til sukkeret er opplst. Ta bort fra platen, tilsett 1 liter granskudd. La st til det er avkjlt, ta det p glass og sett kjlig. Kan brukes med det samme, men er best etter en uke i kjleskap. 
    Brukes p hamburger, leverpostei, vilt og fisk, og smaker bedre enn sylteagurk!  

    Det gr ogs an fryse ned ferske granskudd, slik at en kan lage sirup og andre ting midtvinters. Man m bare huske p at granskuddene trenger noe mer sukker da, og de m brukes/forvelles like etter at de er tint opp. 
    Her hjemme har vi grantre like utenfor dren, p plenen vres. Dette treet str fullspekket med store flotte granskudd n! Og siden det klr i fingrene mine etter plukke ( snn er jeg ogs med bde blbr, andre br, kantareller, urter, lvetann osv osv ), skal jeg plukke og fryse noen liter pr pose.

    Jeg elsker hste inn til vinteren, og ha et stort godt lager av syltety, saft, gel, rrte br, trka urter og trka urter, blomster og grener/blader til kaninene og hestene vre. Lvetann er noe som den eldste hesten min skal f i kraftforet sitt i vinter, siden han er blitt 17 r n og han kunne trenge noe for stive ledd og revmatisme. S der er mye som skal hstes inn her p grden, men jeg gleder meg!

    Adeline vknet i dag til noen glass med sylta granskudd, hun hentet den lille stolen sin som hun klatret opp p, grabbet seg et glass med sylta granskudd og utbrt mens hun snudde glasset opp, ned, opp, ned " h, kuuuult! Mamma, se hva momma har laget! "
    De neste glassene med sylta granskudd, tenkte jeg forske ha oppi noen hvitlksfedd. Er spent p smaken av denne kombinasjonen. Og kanskje noen glass med bde hvitlkfedd og soltrkede tomater? 



  • Publisert: 24.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Roten til alt godt og bedre helse

  • Publisert: 19.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • At der finnes et redskap i naturen som kan hjelpe for s mye som denne flotte planten, ja det er helt utrolig! 
    P den annen side,- jeg har alltid levd i den tro p at uansett hva man mtte feile, s er jeg sikker p at Moder Jord gir oss den medisin vi trenger i naturen. Det er bare for oss mennesker lre nok om planter, urter, blomster, trr. Bruken av alt dette har vrt gjort i mange hundre r, og enda er der mange som finner stor gede i bruke fra naturens skattekammer. Selv om jeg syntes det er altfor f som hster fra naturen p denne mten, det er s mye lettere og f medisiner fra legen enn ta seg tid til plukke i naturen og trke eller forvelle.
    Bare det komme seg ut i naturen er balsam for kropp og sjel, og kan f bde hyt blodtrykk til senke seg - samt stressende skuldre kan senke seg noen hakk ned.
    I denne bloggen skal jeg skrive litt om en flott og veldig nyttig plante ved navn vendelrot.

    Der finnes to forskjellige typer vendelrot, den vanlige vendelrot ( Valeriana sambucifolia ) og legevendelrot ( Valeriana Officinalis ). Siden vi bor i forskjellige deler av landet, har vi ofte forskjellige lokale navn til forskjelleige plantener. 
    Og andre navn som venderoten har er katterot, valerian, vendegras, vendel, vendelstut, vendingsrot, venderot, vendingsrot, vengelsgras og vennagull, samt forvrengninger av Valeriana som valerianne baddrian, balderrot og baldrian.
    S n hper jeg at de fleste vet hva plante det er jeg skriver litt om her.

    Vendelrot er en helt fantastisk plante bruke, srlig legevendelrot. Den vanligste av de to typene, vendelrot er ofte brukt for senke blodtrykket, roe nervene, den virker beroligende og skal visst nok ogs dempe kramper og hysteri.
    Legevendelroten har en langt mer omfattende egenskaper. Denne listen jeg skriver inn her, er hentet fra urnatur.no 
     

    • Lidelser i det autonome nervesystemet (som ikke kan styres av viljen (1, 2, 3). Angst, angstnevrose, nevrasteni (nervesvekkelse) og irritabilitet, hodepine, hjertebank, arytmi (uregelmessig hjerteaktivitet), generelt hyt blodtrykk (uten organisk rsak), frysninger, nervs mage, irritert tarm og andre psykosomatiske lidelser.
    • Tretthet og nervs depresjon (1, 2, 3).
    • Svnlshet (1, 2, 3). P grunn av den svndyssende effekten vil et uttrekk i badevannet gi gode resultater (5) fr sengetid.
    • Epilepsi (1, 2, 3). Nr den tas regelmessig, forebygger den epileptiske anfall. Men, den erstatter ikke behandling med antiepileptiske medisiner, selv om den kan bidra til at dosene kan reduseres.
    • Astma (1, 2, 3). Legevendelrot er mer effektiv ved forebyggelse enn behandling av akutte astmaanfall og epilepsi. Den krampelsende og beroligende effekten hindrer bronkiale kramper, som sammen med hovne slimhinner er en av rsakene til astma.
    • Smerter (1, 2, 3). P grunn av den smertestillende effekten virker den godt mot isjias og revmatiske smerter. I tillegg virker den ogs utvortes (4). Her kan den pfres p det vonde omrdet for dempe smerter ved forstuinger i lumbago, isjias, muskulre spenninger og revmatiske smerter. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Luftveissykdommer.

      1, 2, 3 betyr at den brukes som te, kald ekstrakt og rotpulver. 4 og betyr at man lager et avkok p trr rot.



    For kattene er vendelrot som et afrodisiakum. De elsker lukten fra roten av denne planten, og ligger vrir seg mot roten, slikker p den og begynner spise den. Kattenes pupiller utvider seg veldig ved lukten av denne roten, s derfor antas det at dette m vre godt for ynene.
    Derfor ble legevendelrot brukt til skylle ynene fra gammelt av.

    Kattene merker en slags ekstase ved lukten og smaken av denne roten, og kan ved langvarig inntak av dette bli p en mte avhengig, og kattene kan f langvarige skader p innvoller.
    Det som roten er best egnet til, for kattenes del, mener jeg er trke den og legge den inn i katteleker og/eller puter og diverse som de ligger og slapper av p. Enten om man syr leker/puter av kraftig stoff, eller strikker og tover godt.

    Her p bildet fr dvergkatten vr, Smiley smake p vanlig vendelrot. Dette elsker han!
    Han velter seg rundt og storkoser seg med roten. Men det er veldig sjelden jeg tilbyr han dette, men han var jo heldig denne gangen og slapp mtte dele med de andre brdrene sine.

    Slik gjenkjenner du vendelrot, og ser forskjell p vanlig vendelrot og legevendelrot :

    Legevendelrot (Valeriana officinalis) er en kraftig, 80-100 cm hy, flerrig plante med en kort (opptil 5 cm lang), kraftig jordstengel (rhizom) og mange tynne og lange rtter. Planten danner ingen utlpere fra basis av stengelen. Stengelen er snau eller litt hret, furete og hul, sparsomt forgreinet og ofte litt rdbrun av farge. Bladene er motsatte, ulikefinnete med 6-10 par grovtannete smblad og der endefinnen har omtrent samme strrelse som sidefinnene. De mange sm, hvite eller lyserde blomstene sitter mange sammen i tette kvaster. Planten blomstrer i juli og august. Frukten er en rund ntt med dunhr slik at frene kan spres med vinden.

    Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia) skiller seg fra legevendelrot ved ha noe strre blomster, bladene har bare 3-5 par finner, og endefinnen er normalt noe strre og bredere enn sidefinnene. Dessuten danner vanlig vendelrot overjordiske eller underjordiske utlpere ved slutten av vekstsesongen.

    Rttene av vendelrot lukter lite nr de er friske, men fr en sterk lukt nr de trker, ofte beskrevet som lukten av sure sokker. De fleste mennesker synes det er en vond lukt, men en av ti synes roten lukter godt. Mange katter, rotter og meitemark blir tiltrukket av denne lukten. Ogs blomstene har en ganske kraftig lukt, men ikke s ille som den trkede roten. Man br imidlertid vre varsom med bruke vendelrotblomster i buketter innendrs, da duften kan bli s sterk at den gir hodepine.


    Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia)

    Anvendte plantedeler :

    Valerianae rhizoma eller Valerianae radix: Rotstokken (rhizom med rtter og utlpere) av vendelrot. Det er alts de underjordiske delene av legevendelrot som brukes medisinsk, og rttene samles av planter som er to til tre r gamle. De graves vanligvis opp om hsten etter at planten har begynt visne, men de kan ogs samles om vren fr bladutviklingen. Konsentrasjonen av de aktive stoffene i rota hevdes ke i den kjlige perioden og skal vre hyest nr planten har avsluttet rets vekst. Rtter fra planter som har vokst p trre voksesteder sies vre bedre enn fra planter som har vokst fuktig. Rotstokken vaskes raskt, men man unngr fjerne de tynne rttene. Ved trkingen m temperaturen ikke overstige 40 C og det kan lnne seg dele rotstokken p langs fr trking. Det blir hevdet at langsom trking gir det beste produktet med sterkest lukt. P grunn av den sterke lukten, m legevendelrot ikke trkes eller lagres sammen med andre urter. Det blir anbefalt oppbevare rttene i tette beholdere og de vil da kunne beholde sine medisinske egenskaper i opptil 3 r. Man m samle 4-5 kg friske rotstokker for f 1 kg trket droge.

    Det homeopatiske preparatet Valeriana lages av roten av legevendelrot. Denne graves opp og fr trekke i alkohol fr lsningen filtreres og potenseres.

    Anvedelse og dosering :

    Legevendelrot inntas i form av urtete, tinktur, pulver eller tabletter. Te med legevendelrot kan enten lages som et kaldtvannsuttrekk, eller p vanlig mte med varmt vann. Ved kaldtvannsuttrekk overhelles 1-2 teskjeer oppskret vendelrot med en kopp kaldt eller lunkent vann, og man lar dette st og trekke i ca. 12 timer fr roten siles fra. Man kan ogs trekke med kokende vann, men kaldt vann gir bedre resultater. Rtter av vendelrot m aldri f koke, da noen av de aktive stoffene fordamper eller brytes raskt ned ved koking. Mengden med urtete som man klarer drikke, begrenser seg ofte av seg selv p grunn av den drlige smaken. Den kan imidlertid forbedres ved tilsette f.eks. anisfr.

    Tinktur lages ved at fint oppdelt vendelrot overhelles med dobbelt s mye 50-60 % sprit som rot, og dette fr st og trekke i romtemperatur i ca. n mned. Normal dosering av tinktur er 1-2 teskjeer i vann fr sengetid. Det er viktig bruke tilstrekkelig store doser. bruke bare 10-20 drper vendelrottinktur kan man like godt la vre, da det kun vil ha en suggestiv virkning. Dosen m opp i 1-2 teskjeer fr man kan regne med en reell effekt. Overdosering er sjelden noe problem, selv ikke ved svrt hye doser. I situasjoner med ekstremt stress hvor en beroligende og muskelavslappende virkning trengs raskt, kan en dosering p 1 teskje inntatt to til tre ganger med korte intervaller vre nyttig.

    Meningene er imidlertid forskjellige med hensyn til gunstig dosering av legevendelrot. Mens store doser kan vre fornuftig til robuste personer, kan s lite som 5 g i uka vre for mye for enkelte nervse tilstander, og kan ha en potensielt depressiv virkning (urten er normalt ikke anbefalt ved depresjoner). Hvis man tar legevendelrot for frste gang, er det generelt lurt starte med en lav dose og heller ke p etter hvert til man oppnr nsket virkning. Nr man bruker preparater med legevendelrot som sovemiddel, tas middelet en time fr sengetid, og man kan forvente kjenne virkning i lpet av en halv time til tre kvarter.

    Siden jeg har revmatisme, har jeg store planer om trke og teste ut denne urten i lpet av vinteren! Her hvor vi bor vokser der ikke legevendelrot, kun den vanlige vendelroten. Men fr kan kjpes p nett og plantes, noe jeg skal bestille hjem og s til neste r.
    Der vokser utrolig mye vanlig vendelrot i skogen vr ved siden av en nydelig bekk som lper rundt nesten hele det lille vakre smbruket vrt her.
    Det er helt fantastisk ha spass mye urter og plantetyper rett rundt oss, som kan hjelpe p helseplager og diverse annet.

    I gr var jeg mitt skjnne barnebarn, Adeline, ute og plantet ut kattemynte, hestemynte, squashplanter og sukkererter. Enda har vi mer som skal plantes ut av salater, tomater, blomster og urter. Det er en nydelig tid p ret dette her, og jeg nyter kvalitetstiden som jeg har sammen med mitt barnebarn!
    Dette med urter og bruken av hva naturen har gi oss, er noe jeg verdsetter hyt selv - og syntes er veldig verdifullt gi videre til de neste generasjoner. Siden min datter ikke enda er s veldig interessert i dette, er det da kjekt se lille Adeline vise stor interesse for alt dette. Hun er stadig med meg ut og plukker lvetann, granskudd og diverse urter. 
    Og mer blir det nok utover sommeren og srlig hsten. Da skal det plukkes, syltes, saftes, rres og trkes bde til oss mennesker, kaniner, katter, hunder og hester.

  • Publisert: 19.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 1 kommentarer
  • Skogens ste hemmelighet

  • Publisert: 13.05.2016, 12:45
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Dette er utvilsomt skogens desidert strste C - vitamin bombe! Den er rett slett fullstappet med C - vitaminer fra topp til t!
    Den omtales som vre skogens svarte gull. Smaken er som en eksposjon av skog, villmark og natur - alldeles utrolig nydelig smak. Tro det eller ei.
     Aner du hva jeg snakker om?
    Nr jeg sier ordet gran, s tenker dere sikkert enten Jul, juletre eller annet som har med Jul og gjre. Eller kanskje dere tenker skog!
    Helt enig, det er de ordene jeg tenkte selv. Fr jeg leste om noe s genialt og smakfullt som denne nydelige og ste sirupen man kan lage fra granskuddene p dette vakre treet. S jeg tok med meg mitt herlige lille barnebarn, Adeline ut p plenen vr - for der har vi et stort grantre stende, like utenfor dren vres.
    Jeg viste henne hva hun skulle plukke fra treet, og vi to plukket lenge sammen. Hun fikk sin egen lille kopp som hun kunne plukke dem oppi, og liter p liter ble plukket med bde hennes sm nydelige hender, og mine noe eldre og skrukkete hender.

    Om du tenker p kjpe noen dl av denne herlige granskuddsirupen, koster det fort en liten formue! Det er dyre dl, men s lett og kjekt lage selv.
    Selv er jeg veldig opptatt av lre bort gamle tradisjoner til mitt herlige og ste barnebarn ( for ikke snakke om min fantastiske datter, som ogs begynner vise interesse for hva jeg plukker fra naturen og lager smakfulle ting av ). Til min store glede, s begynner min herlige datter vise denne interessen. S n har jeg begynt lage en hndskrevet bok om alle disse oppskriftene og fremgangsmtene. 
    Blogg om boken med oppskrifter kommer ved en senere anledning.

    De lysegrnne skuddene som er ytterst p grenene til grana er ikke bare proppet med C - vitaminer, men ogs garvestoff, glykosinet picein og terpen. Terpen utgjr faktisk hoveddelen i de eteriske oljene i planter og blomster.
    Oppskriften ( med veilendende bilder ) kommer lenger nede i denne bloggen.

    Granskudd hjelper mot bde sr hals, hoste, bronkitt, influensa, skjrbuk, drlig blodsirkulasjon, muskelsmerter, revmatisme, nervesmerter, utmattelse, munnsr, trske, byller, mageplager, verkefinger, sr og heshet.
    Granskuddene er i tillegg svettedrivende, urindrivende, galledrivende, beroligende, styrkende, astrigerende, hudirriterende, desinfiserende, antiseptisk, blodrensende og slimlsende ( hjelper bronkiene i lungene )


     

    Hva granskuddsirup bl.a. kan brukes til :

     Den er nydelig til bruke p vafler og pannekaker istedenfor syltety.

    Selv om sirupen er st, fr du ett lite hint av noe syrlig. Dette gjr at sirupen egner seg godt til flere bruksomrder:

    • p frukt og ferske br
    • p is
    • p god ost
    • som smakstilsetting i sauser
    • i bakst
    • i frosting til cupcakes
    • i kaffe
    • til spekemat
    • til alt vilt, bde i sauser og p kjtt
    • til pannekaker og vafler
    • til krydderbakeverk
    • til ste saus
    • til ste dram
    • som topping p naturell joghurt
    • som topping p jordbr eller iskrem
    • miks en drink med vodka og granskuddsirup
    • som en ingrediens i dressing / drypp den over salaten
    • til viltretter
    • bland med mineralvann for litt forfriskende drikke om sommeren
    • vinaigrette
    • p blmuggost (med kjeks selvsagt)
    • topping p fruktsalat med vaniljekesam

    Der er helt sikkert mer den passer perfekt til, s om du har noen flere bruksomrder til denne herlige sirupen s si gjerne fra til meg. S jeg kan legge det til i listen her.


    Mina Adeline konsentrerer seg veldig der hun str og plukker granskudd sammen med meg. Flinke barnebarnet mitt, er s stolt av henne!

    Oppskriften p granskuddsirup er som flger :

    ca. 4 liter med lysegrnne granskudd
    Vann til det dekker skuddene
    Farin



     

     

     

    Frst heller du ca. 4 liter med lysegrnne granskudd i en gryte, og fyller den med vann, s vannet rekker til like over granskuddene.
    Dette lar du koke opp, og koke deretter i 20 - 30 minutter.

    S siler du av granskuddene, kraften er da gr og gusten. Denne siler du med et klede til kraften er ren for smuss.
    Deretter skal kraften kokes inn til ca. halvparten.

     

     

     

     


    Kraftens farge er ikke vakker etter at den er blitt silet. Men nr sirupen er ferdig, har denne gr kraften blitt forvandlet til et dyp burgunderfarget sirup som smaker himmelsk!

    N skal du da ha oppi 400 - 700 gram med sukker. Prv deg litt frem alt etter hvor sterk du vil ha sirupen.
    Kokes opp, da vil sirupen bli rd alt etter hvor mye sukker du har oppi. Dess mer sukker oppi, dess stivere blir sirupen.
    Den tykner mer n den blir kald.
    Ha sirupen p rene tette glass, som er blitt forvarmet i ovnen fr du heller i den varme sirupen.



    Hva annet kan du bruke granskudd til?

    Granskudd har mange bruksomrde, bde for smaksette mat og for helsemessige rsaker. Men om du vil bruke granskudda til andre ting enn sirup, er det mye du kan prve:

    • te : la granskuddene smkoke/trekke i vann
    • sylte granskudd : kok 1 liter vann, 1,5 dl hvitvinseddik, 500 gram sukker og 20 hele pepperkorn. Kok til sukkeret er opplst. Ta vekk fra platen, tilsett 1 liter granskudd. La st til den er avkjlt, ta det p glass og sett kjlig. Kan brukes med det samme, men er best etter en uke i kjleskap. Bruk granskuddene p leverpostei, til viltkjtt eller fisk, eller p burgeren ( det smaker bedre enn sylteagurk).
    • gel
    • saft
    • i marinaden til t.d. viltkjtt
    • til graving av vilt,
    • Olje
    • eddik
    • krydderdramm
    • krydderblandinger

      Gran og granskuddets virkning er som flger:
    • Innholdsstoffene (srlig den eteriske oljen) i grannler gjr at de har flgende egenskaper: Aromatisk, svettedrivende, urindrivende, galledrivende, desinfiserende, antiseptisk, antimikrobiell, blodrensende, beroligende, styrkende, slimlsende (virker p sekresjonen i bronkiene), hostebefordrende, astringerende og hudirriterende.
    • Barnlene kan brukes til lage kryddersalt : kjr salt og barnler i hurtigmikser til barnlene er knust. Dette kan brukes til vanlig salt, men gir en noe ekstra smak av naturen og skogen.

    •  

      Granbarolje kan brukes i salatdressinger eller i marinader til f.eks. vilt.

      Unge skudd kan ogs hakkes eller knuses lett i en morter og has i salter, hvitvinsbowle o.l.

      Hvis du legger ned granskudd i olje fr du en god massasjeolje til mme muskler og ledd. Den samme oljen kan du ogs bruke til for eksempel salater..


      Jeg peker, viser og forklarer til vakre gode Adeline, som lytter spent p hva momma sier og forteller om treet. For husk at " der bor faktisk noen spennende troll i skogen, og skogen er en plass med mange trr!
      Trollene har visst stor mage og spiser mye grt og drikker mye vann, de har to yne men av og til flere yne, de hopper i sengen sin og de har hr bak. De har mange tenner og s brler de, men de er veldig snille, "


  • Publisert: 13.05.2016, 12:45
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Mai mnedens gull

  • Publisert: 11.05.2016, 14:28
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Visste du at lvetann kan brukes til bde mat, helse og velvre? Ta en titt her, s skal jeg vise deg litt om hva denne vidunderplanten kan brukes til. S neste gang du gr ut dren og ser lvetann, s kanskje du ikke irriterer deg over ha dem rundt deg - men ser p den som en nytteplante og noe du mer enn gjerne vil plukke og bruke.

    En liten follow - up blogg fra sist blogg Lvetannsirup - en hyllest til lvetann



    Visste du at denne flotte planten, kan man bruke alt p? Alt fra bde roten, bladene, stilken og blomsten?
    Her er noen tips og ideer til hva du kan bruke lvetann til :

    Ansiktsvann mot uren hud
    Lvetann virker rensende p huden. Hell kokt vann over en hndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler lvetann- og ryllikblader. Kjempefint for kvisete tenringer!

    Badeolje og badesalt
    La en hndfull (eller to) lvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje ? olivenolje er for fet til bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot stle muskler. For ke luksusflelsen pleier jeg tilsette noen drper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

    Noen oppskrifter med lvetann:

    Pesto av lvetannblader: (Det er gy eksperimentere med andre urter ? prv for eksempel erstatte lvetannbladene med skvallerkl! Kjempegodt!)

    Til ca. 1/2 liter hakkede lvetannblader passer det bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitlksbter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

    Bland lvetannbladene, pinjekjernene og hvitlksbtene godt med en stavmikser,
    hell oljen sakte oppi i en tynn strle til pestoen har ftt riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
    Jeg synes det smaker godt blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

    Urte-ost av lvetannblader:
    Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede lvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt p knekkebrd!
     
    Dip av lvetannblomster:
    Kjr like deler finhakkede lvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valntter, mandler eller gresskarfr. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grnnsaker!
     
    Lvetannsuppe:
    Ingredienser:  Ca. 1 liter lvetannblomster, ca. 1 liter vske (kremflte + melk), et par spiseskjeer meierismr,  5-6 sjallottlk, salt, pepper, malt muskatntt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller trr vermut (noilly prat).
     
    La ca. 3 dl. kremflte smkoke til den tykner. Rr jevnlig. Imens freser du hakket sjallottlk i meierismret til lken blir blank. Tilsett melken i den tyknede flten og kok opp. Tilsett lk og smr (avkjlt) og rr godt. Tilsett hakkede lvetannblomster og la smkoke (svidt!) p svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatntt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.
    Pynt suppen med gule lvetann-kronblader.
     
    Saft av lvetann:
    Saft av lvetann smaker kjempegodt og er enkel lage:  Bruk ca. 2 liter lvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp lvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller bter. La smkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett stningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker ogs godt med litt mynte eller en sitronskive i.
    Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vr koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjle seg ned til ca. 70 grader og hell det over lvetannblomstene. Nr jeg bruker denne metoden pleier jeg la saften trekke i ca. 20 timer i kjleskapet og deretter fortynne den litt mindre. 
     
    Og til slutt, alle barns favoritt:
    Lvetannsirup
    Sirupen er kjempegod p vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Ogs godt stningsmiddel til saus!
     
    Ca 3 liter lvetannblomster smkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller bter. Sett gryten med lokk p i kjleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok vsken inn til den fr sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over p rene, tette glass. 
    Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.
     
    Lvetann som medisin :

    Lvetann er en viktig medisinplante som srlig har helbredende virkning p leveren. Den kan ogs brukes til generell rensing av blodet og som vanndrivende middel. Tradisjonelt er den verdsatt som bugspyttdrivende og appetittvekkende, og den kan ha en gunstig virkning p magen og hele fordyelsessystemet.

    Lvetann har ogs antireumatisk virkning. Bladene inneholder i tillegg B- og C-vitamin. Den amerikanske urtemedisineren Matthew Wood skriver at noen mneder p tinktur av lvetannrot kan klarne opp lever og gallestrukturene, fjerne stagnasjon, gallestein og hepatitt (gulsot), samt bedre fordyelsen.

    De unge og lyse bladene kan brukes i salat, men blir etter hvert bitre. Det er imidlertid bitterstoffene som har den gunstige virkningen p leveren, og te av lvetannblader smaker ikke verst. Jeg har brukt den mot rennende yne, og opplever bedring etter bare et par dager med lvetann-te.

    Snorking kan ogs i mange tilfeller henge sammen med en belastet lever, s en leverrens med lvetann kan vre verd prve hvis du eller dine nrmeste er plaget av det.

    Lvetannroten kan brukes som tyggegummi. Ta opp rttene, brst dem og vask dem, og la dem trke et par dager. Deretter kuttes de opp i biter, som man tygger p for f ut bitterstoffene, for s spytte ut resten. De trkede lvetannrttene er imidlertid harde og upraktiske spise, s det er en fin lsning og lage tinktur av roten. Da fr man jo ogs dobbelt nytte av ta jobben med grave dem opp av plenen.

    Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
    Roten (fersk eller trket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den p sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker ? gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot vskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan vre 15-20 drper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med bruke lvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av vskedrivende medisin oppstr ofte kalium-mangel ? det unngr man ved simpelthen bruke lvetann.
    Bladene kan brukes p samme mte, ferske eller trkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

    Plantesaften mot stikk og forbrenninger
    Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot bde insektsstikk og forbrenninger ? for eksempel fra brennmanet eller nesle. Skjr stilken pen p langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt bde mot maurbitt og vepsestikk. 

    Lvetann-te
    I tillegg til smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker lvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

    Kineserne bruker lvetann for fjerne hete i kroppen og da spesielt i leveren, men ogs mot byller og blemmer. Urten har lange tradisjoner og bredere bruk i vestlig naturmedisin.

    Lvetann er forholdsvis ung i vr flora, hvor den jo blir sett p som ugress. Men den skal ha blitt importert som matplante, og om vren er de ferske rttene gode bruke i suppe. Islendingene stekte rttene og spiste dem med smr om vren, og i Norge er lvetannsaft blitt brukt mot skjrbuk.


    Bare husk at du blir ganske gul nr du plukker blomstene, s bruk gjerne engangshansker nr du jobber med dem. Om du vil unng bli slik p hnden som jeg ble. Det er dog ikke vanskelig vaske bort.
     
  • Publisert: 11.05.2016, 14:28
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 2 kommentarer
  • Lvetannsirup - en hyllest til lvetann!

  • Publisert: 11.05.2016, 01:35
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Du ser dem over alt, de gule blomstene som er bde elsket og hatet.
    De aller fleste hater de mer enn noe annet av blomster, siden de popper opp over alt i plenen og blomsterbedene. Mens vi som elsker kaniner og andre planteetende dyr, syntes disse blomstene er noe av de vakreste blomstene nr vren og sommeren kommer.
    Men visste du at man faktisk kan bruke denne blomsten i mat? Lvetann er jo kjent for vre
     rik p mineraler som jern og kalium, samt A-, B- og C-vitaminer.
    De bitre stoffene i lvetannen kan stimulere fordyelsen og planten virker bde blodrensende og vanndrivende. Bde blad og rot har betydelig vanndrivende virkning. Srlig kjent er lvetann som hjelp ved gallesykdom og leversykdom. Men planten har ogs kjent terapeutisk virkning ved en rekke andre sykdommer og plager, som forstoppelse, revmatiske sykdommer, vskeansamlinger i kroppen, hyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis osv. Te brygget p lvetann mot giktsmerter er godt kjent fra Folkemedisinen.
    Uttrekk av bladene og blomstene av lvetann er det fint vaske sr og hudplager med. Og iflge gamle kjrringrd skal saften fra stilken fungere bde for fjerne vorter og den skal fungere lindrende hvis man har brent seg p brennmanet. Roten sies iflge tradisjonen ha apetittstimulerende og antirevmatisk virkning. ​

    Her skal dere f en oppskrift p lvetannsirup, som er kjempegod p iskrem, vafler og pannekaker. Den kan ogs brukes i stedet for honning, i te og til yoghurt. Og den er et godt stningsmiddel til saus.

    Denne sirupen er overraskende nok, utrolig nydelig p smak! Den er ikke beisk eller vond i smaken p noen som helst mte, men mer stlig i smaken og med en god ettersmak. Selv om du kanskje enda sitter og rynker p nesen over ordet lvetann og mat i samme setning. Gi denne sirupen en sjanse, det fortjener den - s god som denne sirupen faktisk er. Og velger du likevel ikke gi den noen sjanse, s har du gtt glipp av noe helt enormt godt fra naturens kjkken.


    Lvetannsirup :

    ca. 3 liter med ferdig renset lvetann blomster
    1 sitron i skiver
    1 liter vann
    1 kg farin


    Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.


     

     

     

     

    Etter ha plukket en god del blomster, skal du rense dem. Da tar du bort alt det grnne p blomstene. Om du ikke vil bli gul p hendene, s bruk gjerne engangshansker til dette.

    Deretter legger du alt du har renset i en gryte, sammen med vannet og sitron oppskret i skiver. La dette koke opp, og la det koke i 30 minutter.
    Sett det deretter til avkjling, fr du lar det st natten over i kjleskapet.

     

     

     

     

     

     

     


    Klart for settes i kjleskapet over natten.




    Nr lvetannen har vrt natten over i kjleskapet, tar du det ut og siler alt sammen. 
    Bruk silen og s klemmer du ut all saften fra blandingen av sitron og lvetann.
    Klem godt og f med deg all saft.

    Nr du er ferdig, s har du oppi farin. Lar dette koke opp, og la det smkoke til det blir en mrkere farge og sirupen er blitt til en tyntflytende sirup.
    Husk fjerne det hvite skummet som kommer under kokingen, dette bruker du gjerne en liten sil til f bort.

     

     

     


    Nr sirupen er ferdig, er den blitt en god del mrkere enn hva den var da den begynte koke.


    Nr sirupen er klar, heller du den p varme sm glass. Sm fordi sirupen lett krystalliserer nr du har pnet et glass. 

    Oppbevares mrkt og kaldt.

  • Publisert: 11.05.2016, 01:35
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • hits