benteslilleverden

Nå er skogsturene ekstra gøye!

  • Publisert: 13.09.2016, 15:59
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Det å kunne velge å gå ut i skogen er et privilegium. Lukke øynene og bare lytte til fuglene som synger så vakkert, trekke inn den herlige rene luften - helt ned i lungene, ned i bronkiene, så det nesten sprenges i brystkassen. Det er et privilegium, har du tenkt på det noen gang? Det å kunne åpne øynene igjen, se vår så uendelig vakre natur rundt seg,- skog, mose, lyng, einer, gran og mange andre flotte tresorter rundt deg på stien du vandrer på. Kjenne duften av kantareller der det åpner seg et teppe av gule hatter som stikker opp gjennom mosen eller lyngen. Det er et privilegium det!



    Hundene som jeg har med meg, løper rundt og leker i heia. Graver litt her og der, river opp noen pinner som er kjempespennende å dra med seg. Drikker litt vann fra bekken og løper videre å herjer. Jeg skjønner godt at de blir varme, det er jo hele 30 grader der hvor vi vandret i dag..
    Mens hundene koser seg, går jeg med nesen vendt ned mot bakken og leter med blikket etter traktkantarellene. Det er første året der jeg plukker traktkantereller, i " alle år " har jeg kun plukket de vanlige gule kantarellene.
    Men i år ble det bare slik, nyskjerrigheten tok fullstendig overhånd - og siden jeg er med i en kul facebookside om sopper, så har jeg nå formelig kastet meg over traktkantarellene også.


     På bare èn uke ( !! ) plukket jeg og min herlige datter, så mye som litt over 10 kg med  kantareller! Så da var det jo litt ekstra gøy og begynne å plukke traktkantareller også. 
     Det gjør turene i skog og mark så uendelig mye kjekkere, og mye mer spennende, når  en leter etter sopp samtidig som man trimmer seg selv og hundene. 
     Dessverre har jeg ikke hund lenger selv.. Da jeg mistet min sjelevenn gjennom 11 år,  samojedtispen min Kiwi ( Kiak`s Kiwi Of Dancer ) i sensommer. Men jeg låner min  datters tibbe på turene, og de siste dagene har jeg passet på en superkul hund for noen  venner. Så hun er også med på turene, noe som jeg syntes er kanonkult.

     Et lite tips om du også tenker på å ta deg noen turer ut og plukke traktantareller,- IKKE  TA EN DEL I HÅNDEN OG KLIPPE/SKJÆRE AV! Du kan så lett få med deg den  utrolig giftige soppen Giftslørsopp som er dødelig! Plukk heller en og en sopp, slik at du  har kontrollen hele tiden på hvilke sopp du plukker og legger i kurven.
     Om du kommer hjem og har med deg om så bare èn Giftslørsopp, må du faktisk kaste  alle soppene du har i kurven! 
     Disse to sopptypene er ikke like i det heletatt, men de vokser på samme sted. De trives  begge to i samme vegetasjon. Det vil altså si i granskog, men du kan også finne de i  furuskog. Vegetajsonen skal gjerne være fuktig mosekledd, gjerne inni og rundt  einerbusker. Selv syntes jeg at jeg finner vel så mye traktkantareller i døde einerbusker  som friske grønne einerbusker. På stier som er like ved einerbusker og grantrær. Og  gjerne på den delen av fjellet hvor solen kommer til.

     Traktkantarellene/kantarellene er supre å tørke. Jeg skyller de og tørker de i dehydratorene mine. Deretter putter jeg dem på luft tette store krukker, så har jeg kantareller å ta frem gjennom hele vinteren. Holdbarhetstiden på tørka kantareller er på flere år faktisk.
    For å ta de tørka kantarellene i bruk, legger du dem først i lunket vann i 1/2 - 1 time. Deretter er det bare å forvelle dem i smør på stekepannen slik som med ferske kantareller. Da vil de tørka kantarellene faktisk smake som helt ferske kantareller!
    I motsetning til om du fryser dem, de er de mer seige og smakløse.
    Begge typer kantareller er god til steking, i soppsauser til pasta, i stuinger, gratenger og pai. Den brukes også i supper sammen med grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré.



    De gule kantarellene er lettere å se i naturen, enn traktkantarellene som har en mer jordfarge på seg. De gule skiller seg veldig ut i naturen, selv om man ofte må lete litt i mosen for å finne dem. Som regel er der flere kantareller, om du ser en som stikker opp. Da er det bare å lette litt på mose eller lyng, så ser en som regel en liten klynge med gule herlige kantareller.
    Min erfaring er også at man må et stykke opp for å finne dem, altså i høydemeter over havet. Men det kan selvfølgelig være at jeg tar grundig feil her altså. Hadde vært utrolig kjekt og høre hva deres erfaringer er med hvor dere finner dem? Må dere også høyt opp eller finner dere lavt også?

    De vanlige kantarellene vokser altså i gran, furu og bjørkeskog. Gjerne noe gjemt ned i lyng og mose.
    Om du liker å plukke sopp, eller om du har lyst å begynne å plukke kantareller og/eller traktkantareller - så har du noen konkurrenter å forholde deg til. Foruten andre mennesker som også like rå plukke soppene, har du også de aller fleste ville dyr som vi har her i Norge, pluss sauer og snegler som liker kantarellene veldig godt.



    Så nå kan du ut å lete etter disse gode og herlige matsoppene, bare husk å ta med deg drikke på turen. Det er ikke noe godt å bli dehydrert..
    På bildene over her kan dere se hvordan de to forskjellige soppene ser ut i rillene under hattene sine. Ja foruten edderkopp på undersiden som regel hehe.

  • Publisert: 13.09.2016, 15:59
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Naturens hjelp mot revmatiske smerter - Løvetannrot tinktur

  • Publisert: 21.08.2016, 11:55
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Høsten har satt seg i muskler og ledd, kroppen føles stiv og ute av stand til å fungere like bra som når sommervarmen trenger seg inn i kropp og sjel.
    Mange mener at det enda er sommer, sensommer. Vi har forskjellige meninger om det, siden kroppene våre er forskjellige og sier fra på ulike tidspunkt om når høsten er her.
    I sommer leste jeg litt om løvetann og dens virkninger på kroppen. Dermed bar det ut på store herlige jorder her hjemme, for å plukke løvetann! Alt fra kronbladene til røttene. 


    Hjemmelaget løvetannrot tinktur på flasker med dråpeteller. 15 - 20 dråper tre ganger daglig i et glass saft o.l.

    Sist vinter var den verste vinteren helsemessig, som jeg noen sinne har hatt!.. Og ikke hjalp det noe mer at jeg hadde en stor prolaps i ryggen i tillegg.
    Bare det å klare å ledd og muskler til å klare å ta de få stegene ut i stallen for å gi hestene frokost, var som et mareritt hver morgen.
    En slik vinter ønsker jeg så absolutt ikke å ha igjen, og ønsker ikke min verste fiende slike smerter engang! Så denne sommeren har jeg gjort forberedelser til den kommende kulden og vinteren. Jeg har nemlig høstet inn løvetann!
    I denne bloggen skal jeg si litt om hvordan jeg laget løvetannrot tinkturen, og så gjenstår det å se om det hjelper på smertene når vinterkulden sprenger som verst ute. Men det er som naturmedisin flest,- for noen hjelper det og for andre ikke. Man må nesten bare velge om man vil prøve det å se om det hjelper eller la være.
    Jeg har lest om dem som ikke kan være tinkturen foruten, og dem som det ikke har hjulpet på.

    Løvetannroten er et av de meste avgiftende midlene vi har innen urtemedisin, og løvetannen har en stor terapeutisk virkning på en rekke sykdommer og plager.
    Blant annet revmatiske sykdommer, hudlidelser som psoriasis, kviser, eksem og uren hud, forstoppelse, høyt blodtrykk og væskeansamlinger i kroppen.
    Roten har en mild betennelsesdempende virkning, noe som gjør at vi revmatikere bør være flittige til å bruke denne supre urten. Ikke bare bruke roten, men også andre deler av urten.
    I tillegg til roten, har jeg laget uttrekk av kronbladene, og laget en herlig badeolje som jeg bruker hver gang jeg bader. Så jeg føler jeg går en spennende vinter imøte med tanke på revmatismen og dens smerter.
    Men her kommer fremgangsmåten på hvordan jeg laget tinkturen :

    Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker - gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel - det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
    Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.


    Fra innhøstingen av løvetann røtter.

    Til dere som har veldig lyst å prøve dette, men som ikke har fått laget denne tinkturen selv - ikke fortvil, det er mulig å få kjøpt
    Jeg har et par liter stående kaldt og mørkt, og kommer ikke til å bruke alt dette selv! Så jeg har bestemt meg for å hjelpe andre som ønsker å få hjelp for smerter i kroppen, og skal derfor selge noen 25 ml flasker med løvetannrot tinktur!
    Send meg gjerne en mail til bente_broberg@hotmail.com eller legg igjen en kommentar i kommentarfeltet, om du er interessert i å kjøpe en flaske eller flere. Du kan også kontakte meg på
    Facebooksiden min til bloggen, enten i form av pm eller som en kommentar under linken til denne bloggen.

  • Publisert: 21.08.2016, 11:55
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 3 kommentarer
  • Rowanberry jelly

  • Publisert: 18.08.2016, 15:11
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Rognebærene er ofte modne allerede nå i august, men den beste tiden å høste rognebærene på - er i september/oktober, etter den første frostnatten.
    Frosten gjør om syrene i bærene til sukkerstoffer og mildner smaken.
    Bærene får også en mildere og mindre bitter smak om man fryser dem først. Mine har ligget noen mnd i fryseren, det er derfor jeg nå kan lage gelè av de frosne bærene jeg hadde liggende i frysen.



    Rognebær inneholder mye C - vitaminer, og er rike på blant annet kalsium og jern.

    Gelèen er herlig som erstatning for tyttebærsylt, til kjøttmiddager. Gelèen smaker himmelsk godt!

    OPPSKRIFT :

    6 dl vann
    1 kg rognebær
    1/2 kg syrlige epler i biter
    800 gram sukker pr liter saft

    Kok opp bær og frukt i vannet. La det koke til det har saftet seg.
    Sil fra væsken og mål opp hvor mye saft du har, og hell tilbake i gryten. Tilsett passe mengde sukker og kok i minst et kvarter.
    Ta en gelèprøve ved å helle litt av gelèmassen på en kald asjett. Dra en skje gjennom massen. Hvis den ikke renner sammen igjen, er gelèen ferdigkokt.
    Fjern skum og urenheter. Fyll på rene, varme glass med tett lokk.

    Serveres til kjøtt - og viltretter.

     


  • Publisert: 18.08.2016, 15:11
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Sprudlende geitramssaft

  • Publisert: 05.08.2016, 15:58
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Geitramsen er høy, gjerne to meter fra bakken. Med nydelige blomster som vokser langs toppen av planten, nydelig lavendelfargete, lys lilla blomster som svaier så fint i vinden. Hvem tenker vel på at dette er en plante som kan gi oss en så uendelig nydelig og god saft?
    Andre navn på denne planten er : Geiterams, mjølke, mjølkegras, einmjølke, eldmerkje, illmilkje,ellmenkje, geitskor, geitaragg, geitemjøl, grisegras, sautortn, bjønnjtortna, trollkjerringrokk, rødblomst, brureblomst, fykopp og mange flere.​



    Saften som man kan lage fra geitrams er nydelig, litt søtlig i smak og med en nydelig aroma. Der som ikke har prøvd dere på å lage en slik saft, så har jeg bare et tips til dere : FORSØK! Dere kommer ikke til å angre!
    Også er det utrolig lett og fort å lage denne saften.
    Mitt herlige lille barnebarn på 3 år, elsker å hjelpe meg å plukke selve blomstene fra planten. Og vi to får litt alenetid,- mormor - og - barnebarn - tid.

    OPPSKRIFT :

     

    150 gram friske eller ca 30 gram tørkede blomster av geitrams

    ca. 7 dl sukker

    25 gram sitronsyre

    1 liter vann

     

     

     

    Kok opp vann, og tilsett sukker og sitronsyre. Rør til alt sukkeret har løst seg opp. Hell dette over geitramsblomstene, som ligger i en glassbolle eller en rustfri bolle. Avkjøl, og sett bollen kjølig i 4-5 dager. Sil av blomster, og hell saften på sterile flasker. Dette er nå et konsentrat, som blandes ut med farris eller vann i forholdet 1:6, eller etter egen smak. Tilsett gjerne knust is ved servering. Dette er en fin sommerdrikk med lekker farge. Holdbarhet: Ca. 1 uke i kjøleskap. Oppbevares best i fryseren. Da kan du ta opp og bruke etter hvert! 


     

    Da jeg plukket blomstene til saft, plukket jeg to fulle bæreposer med blomster. Dette holdt til en oppskrift med saft. Så du må plukke en del blosmter stilker, men det går utrolig fort både å plukke dem og å fjerne selve blomstene fra stilkene.
    I tillegg er det en koselig stund man kan ha sammen med familie eller gode venner, når man sitter der og renser blomstene.


    Ferdig renset geitrams.


    Ferdig saft med en utrolig lekker farge! Smaken er søtlig smak som er utrolig nydelig. Anbefales virkelig å smake!

     

    Geitramsens egenskaper og virkninger :
    Betennelseshemmende, krampeløsende, avførende, stoppende, urindrivende, astringerende, blodstillende, sårhelende, bløtgjørende, beroligende, hemmende på soppen Candida albicans, stimulerende på enzymproduksjonen i magen og bukspyttkjertelen.

    Og kan brukes ved disse helseplager eller sykdommer :

    Plager knyttet til gjærsoppen Candida albicans, prostataplager som godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), mage- og tarmplager, inklusive forstoppelse, diaré, dysenteri, endetarmskramper, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm og hemoroider. Videre på sår, kviser, gikt, ryggsmerter, betennelser i munn og svelg, hodepine og migrene, hudplager hos barn, solforbrenninger og insektstikk.

    Mye mer kan du lese om denne spennende og flotte urten/planten i denne linken til rolv.no

  • Publisert: 05.08.2016, 15:58
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Slik får du flåtten til rynke på nesen

  • Publisert: 05.07.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Ønsker du å bli naturlig flått-fri når du er ute på tur i skog og mark? Også hunder kan bruke dette. 

    Jeg satt hjemme og tenkte litt over hva jeg har brukt før til å spraye på hundene mine, før turer i skog og mark. For hvem liker vel å få masse flått på seg eller dyrene sine?.. Og ved å sette sammen litt fra mine gamle oppskrifter mot flått, kom jeg frem til denne oppskriften. Dette er altså min egen private oppskrift, ikke noe jeg har funnet rundt på nettet noe sted.
    Ut i skogen og teste den ut sammen med min gode gamle bestevenn,- samojeden min Kiwi.
    Jeg sprayet både meg og Kiwi før vi gikk, og faktisk kunne jeg ikke finne en eneste flått på hunden min underveis på turen. Og dette er et område hvor der er enormt med flått! I fjor da vi gikk der, plukket vi sikkert nærmere 50 flått på henne..
    Da vi kom hjem, fant vi to flått som var i pelsen hennes. Men heller to flått enn nesten 50! Så det er ingen tvil om at dette jeg har satt sammen til oppskrift,- funker!



    OPPSKRIFT :

    7 fedd med hvitløk
    2 stilker med rosmarin
    2 stilker med estragon
    5 dl. vann

    Skrell og press hvitløksfeddene, hakk urtene og ha alt sammen oppi en sprayflaske. Jeg hadde ikke tid til å koke dette opp og kjøle ned, så jeg tok bare lunket vann. Men for at ikke noe av dette skal sette seg fast i pumpen til flasken, så er planen at dette skal kokes opp. 
    Når det koker, så sett det til avkjøling. Hell det deretter på sprayflaske, og vips så har du et supert flåttmiddel.
    Jeg kan ikke garantere at dette middelet fungerer på andre hunder og mennesker, men det hjelper for min hund og meg. Så test det ut å se om det funker.

    Jeg blir veldig glad om dere som prøver min oppskrift vil skrive en liten kommentar i kommentarfeltet under her, og fortelle om det funker på dere og dyrene deres? 



  • Publisert: 05.07.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 4 kommentarer
  • Slik lager du verdens beste jordbærsirup!

  • Publisert: 04.07.2016, 13:46
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Har du kanskje en jordbæråker hjemme? Eller et sted du kan plukke ville markjordbær? Denne oppskriften er helt Himmelsk god! 
    Så istedenfor å gå i butikken og kjøpe jordbærsaus på flaske, til å ha over isen når du en varm flott sommerdag skal kose deg litt ute med is - så anbefaler jeg dere å prøve denne oppskriften heller. Den er mye billigere, og smaken er mye mye bedre!
    Jeg har gjort denne oppskriften litt mer til min egen, så den avviker litt fra hva andre oppskrifter gjør. Kanskje det er derfor den smaker så godt?

    OPPSKRIFT :

    12 dl jordbær ( ca 3,5 korger )

    2,5 dl sukker ( + ca. 1 dl til senere )

    2,5 dl vann 

    1 ts vaniljepulver

    Mål opp sukker og vann, og hell i en kjele.

    Rens og kutt jordbærene i passe store biter. Jeg delte de små i to og de store i fire. Plasser jordbærene i kjelen sammen med vann og sukker.

    Kok opp og skru ned varmen så blandingen kan stå og putre i ca. 1,5 - 2 timer, eller til den er minst halvert, og væsken er tykkere. Jeg kokte blandingen min i 2 timer da var den ca 1/2 - 1/3 av hva den var.

    Sett en sil over en bolle ( jeg brukte silduk med stativ ) og sil innholdet av kjelen. Gjerne to ganger. Om du siler bare en gang, kan du risikere å få et lite lag med "grums" på toppen. Det har ingen ting å si for smaken, men om du vil ha en sirup som er helt glatt så sil i vei.

    Etterpå kokte jeg sirupen opp igjen, og tilsatte 1 dl med sukker, for å få en litt tykkere sirups konsistens.

    Overfør sirupen til en flaske eller et norgesglass, og de rørte bærene i et glass for seg selv.

    Pass på at det ikke er noe sirup eller bær rester rundt kanten av glasset, da blir det lett mugg.

    La krukkene eller flaskene avkjøles opp ned, da fremkaller du et vakuum som gjør at det ikke mugner under lagring.

    Jordbærsirup du kan bruke bl.a. i milkshake, på is, på vaffler, lapper, french toast eller i smørkrem - og sikkert masse masse mer som jeg ikke kommer på. Her er det bare å prøve seg frem.

    HUSK : Bær restene som du får igjen etter å ha silt av til sirupen, kan du legge i krukker og sette opp ned til avkjøling. Så har du rørte jordbær i tillegg til sirup, og du slipper å kaste noe av bærene.


    Jordbærsirupen til venstre i bildet, og rørte jordbær til høyre.

  • Publisert: 04.07.2016, 13:46
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 7 kommentarer
  • Vil du lære å trylle med rabarbra?

  • Publisert: 24.06.2016, 20:40
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Rabarbraen er en gammel og veldig hardfør plante. Bladene til rabarbraen kan bli enormt store, mitt barnebarn og ei søt lita venninne av henne som jeg er tante til, brukte to slike enorme blader som paraply. De var utrolig stolte over disse, selv om de var så tunge at den slet litt med å klare holde dem over hodene sine.
    Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre, som er en eplesyre. Men stilkene inneholder også endel oksalsyre, som kan gi økt risiko for nyrestein. Men melk kan faktisk forhindre nyrestein til en viss grad.
    Noen tror at rabarbraen blir girftig etter St.Hans, da der angivelig skal komme mer oksalsyre i stilkene på den tiden. Men dette stemmer ikke!
    Du kan høste rabrabra gjennom hele sommeren, også frem til ut i juli.
    Bladene derimot inneholder meget høy mengde av oksalsyre, og gjør at bladene er giftige. Ikke noen dyr heller skal ha rabarbrablader!



    Jeg har plukket mellom 10 og 15 kg med rabarbra de siste dagene, og kjøkkenet har vært fullt opp med krukker, glass, flasker og rabarbra. I kveld lager jeg en blanding av rabarbra og jordbærsaft, den ser utrolig god og spennende ut. Blogg om denne saften med oppskrift kommer forhåpentligvis i morgen, så følg med.

    De aller fleste har nok vokt opp med å plukke en rabarbrastilk og dyppet den i sukker? Det er det jeg er vandt med at vi bruker denne flotte planten til. Vi laget sjelden noe med rabarbra, foruten en suppe eller grøt en sjelden gang.
    Men nå som jeg er blitt voksen ( og vel så det.. ), så er jeg utrolig interessert i å lage mye forskjellig med det meste som naturen har å by på. Deriblant rabarbra denne gangen. Jeg har laget rabarbrachutney og rabarbrasaft som jeg vil dele oppskrift med dere.



    RABARBRASAFT :

    2 kg rabarbra
    1 1/2 liter vann
    Saften av 1 sitron
    1 kg sukker

    Fremgangsmåte

    Skyll rabarbraen. Kutt den i biter. Kok rabarbrabitene i vannet til de er helt myke. Ha dem i en silduk, og la renne av i 30 minutter. Vask kasserollen, og hell tilbake saften. Tilsett sukker og sitronsaft.

    La koke til saften er helt klar. Skum godt av under kokingen. Hell over på varme, grundig rengjorte flasker. Sett på kork. Oppbevar kjølig.

    Tips:

    Rabarbraen kan byttes ut med annen type frukt eller bær. En god match er 50/50 rabarbra og jordbær.



    RABARBRACHUTNEY :

    • ca. 400 g rabarbra, i ca. 1 cm tykke skiver
    • 1 rødløk, finhakket
    • 1 liten rød paprika, i små terninger
    • 2 fedd hvitløk, finhakket
    • 1-2 ts revet ingefær
    • ca. 2 ss eplesidereddik
    • ca. 125 g brunt sukker
    • ca. 1/2 ts salt

    Rens og skjær opp rabarbraen i ca. 1 cm. tykke skiver. Ha rabarbraen i en kjele sammen med rødløk, paprika, hvitløk, ingefær, eplesidereddik og mesteparten av sukkeret. Gi det hele et oppkok og la det stå å putre i ca. 30 minutter, til chutneyen begynner å tykne. Smak til med salt og eventuelt mer sukker om nødvendig.

    Fjern det hvite skummet som har dannet seg oppå chutneyen, og hell den deretter på rene, varme glass og sett umiddelbart på lokket. Rabarbrachutneyen oppbevares i kjøleskapet, og er holdbart i flere måneder.
    Rabarbrachutney er deilig tilbehør til grillmat, prøv den for eksempel til grillet kylling, lam eller storfe.

    Nå skal vi snart reise på en liten koselig ferie til Kristiansand Dyrepark, og blir borte i tre dager. Så jeg har litt safting og antageligvis noe sylting jeg må få unnagjort før vi skal reise. I tillegg står nesten dehydratorene mine på hele tiden! Jeg tørker alle urtene som jeg har i urtehagen min, og nå er jeg nettopp ferdig med å tørke legevendelrot som jeg skal lage te-poser til. Jeg skal bruke kaffefilter til å lage te-posene, og kommer til å lage en blogg om både legevendelrot og hvordan man lager te-posene. Så følg med, der er mye spennende som kommer etterhvert i bloggen min nå fremover.

  • Publisert: 24.06.2016, 20:40
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • De beste julegavene skapes om sommeren

  • Publisert: 17.06.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Ja jeg vet, det høres helt banalt ut å tenke på Jul når vi er i juni mnd. Nå skal vi jo kose oss med sommeren, bade, spise masse is og sole oss.
    Skogen og naturen har så utrolig mye bra gi oss, så hvorfor ikke benytte seg av naturens skattekammer og lage noen julegaver som kan stå og godgjøre seg til det blir desember?
    Julegaver som er laget med kjærlighet, omtanke og med omsorg. Julegaver som er laget flere mnd før det er Jul, der man viser at man faktisk har tenkt på deres helse og velvære allerede flere mnd før gavene skal deles ut.


    Skvallerkål pesto med hvitløk og pinjekjerner - med og uten soltørkede tomater. Estragon eddik, løvetann massasjeolje og badeolje av løvetann.
    Dette er bare noe av det jeg har laget som skal gies bort i julegaver.

    Vi har så mange muligheter nå, så hvorfor ikke gripe dem? Samtidig som du er ute i skogen og plukker for å lage noe av det, får du kjenne på naturens frihet og ro, stresse ned og senke skuldrene fra dagens stress. 
    Når du plukker urter og skudd, lager du samtidig noe som kanskje kan hjelpe familiemedlemmer og venner som får gavene fra deg.
    Ta f. eks. løvetannen,- ok nå er det bare roten og bladene du kan bruke. Men i sommer plukket jeg blomstene og laget sirup av dem. Jeg har også laget et uttrekk fra blomstene, og laget badeolje av dette.
    Løvetann hjelper bl.a. mot revmatiske smerter, muskelsmerter og leddsmerter. Så ved å senke seg ned i badekaret med litt løvetann olje oppi, så kan du redusere smertene. 
    Er ikke dette en ekstra super gave å gi til noen som sliter med helsen og som har daglige smerter i kroppen sin?
    Røttene fra løvetannen kan enda graves opp. Vask dem godt og legg dem på flaske med vodka, la dette stå og trekke i 6-8 uker. Hell det så på flaske med dråpeteller og skriv en liten oppskrift på flasken hvordan den skal brukes og hva den hjelper for.
    15-20 dråper 3 ganger til dagen i et glass med vann eller saft. Dette hjelper også mot revmatiske smerter, det er betennelsesdempende og vanndrivende.
    Hvem vil vel ikke sette uendelig stor pris på noe slik olje, om man sliter med store revmatiske smerter, når vinteren har satt inn for fullt? Få en sjanse om å bli litt bedre i kroppen, når vinteren og kulden har satt inn for fulle mugger der ute?
    Bloggen om løvetannrot på flaske kan du lese HER.
    Mye bra om løvetann kan du lese HER om du vil, da du enda har sjansen om å kunne bruke noe av løvetannen som vokser ute.

    Der vokser skvallerkål i massevis ute nå, skogen her er fullspekket med dette flotte ugresset - som så mange kaller det. Hva med å plukke en del og lage noen krukker med super god pesto?
    Blogg til oppskriften og litt mer om skvallerkål, kan du lese HER.



    Hvis du har rabarbra, er det mye du kan gjøre med den. Jeg har laget syltetøy av de fleste, og resten skal bli til saft og chutney.
    Blogg om rabarbraen med oppskrift kan du lese HER.

    Om en mnd eller halvannen, så setter sesongen for kantareller, blåbær og andre bærtyper inn. Dette betyr at man kan lage alt fra saft, råsaft til syltetøy, gelè , tørka bær og rørte bær. Og visste du at rognebær egner seg supert til gelè? Det kan du bruke som en erstatning for tyttebærsylt til kjøttmiddager f.eks.
    Et tips er å fryse dem først, for deretter å ta dem opp og lage gelè.
    Oppskrift på dette kommer senere i bloggen min.

    Naturen har så utrolig mye bra å by på for både tobente og firbente. Skal du gi en liten ting til katten din, eller noen katteelskere, så er en hjemmelaget leke eller pute med tørket kattemynte ( catnips ) helt genialt. Jeg har kjøpt kattemynte som jeg har i urtehagen min, klipper den ned så der gjenstår ca.20 cm av den. Tørker alt sammen og drar deretter av bladene og blomstene som er knusk tørre. Dette knuser jeg mellom hendene mine, og legger på tett glass. Du kan legge det inn i en leke eller pute, eller gni catnips på en katteseng o.l.
    De fleste kattene elsker denne lukten!

    Der er så mye forskjellig man kan lage og legge på krukker, flasker og glass. Å lage noen krukker med eplechutney f.eks., eller hjemmelaget soltørka tomater på olje? Blogg med oppskrifter kommer her på bloggen min om ikke lenge.
    Og enda har jeg en god del rabarbra, så der skal bli litt safting og chutney av rabarbraen også. Oppskrifter kommer selvfølgelig her, så følg med om du vil forsøke deg på slikt du også.



    Når tiden kommer for å pakke inn de hjemmelagede gavene, kan det være både kult og kjekt å sette krukker og flasker i en liten kasse eller flettekurv. Sette på hjemmelagede merkelapper på det du har laget, enten laget og printet på pc eller håndskrevet. Der du skriver litt om hva det er, og hva det brukes til/evnt hjelper for. Fester merkelappene med hampetau, og pakker kurven inn i cellofan.
    De vil jo da se hva du har i pakken til dem, men om du ikke ønsker å vise gaven frem, kan du også bruke julepapir utenpå alt sammen igjen.
    Ok, det er lenge til Jul - innpakningen kan jeg skrive om, og vise bilder av senere når det er på tide å pakke inn de hjemmelagede gavene.

    Men kom deg ut i naturen og høst fra det Moder Jord har å by på. Jeg kan love deg at dette smaker av beste kvalitet!
    Noe din familie og venner også kommer til å sette stor pris på.

  • Publisert: 17.06.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 1 kommentarer
  • Oldenborre - slik kan du bli kvitt dem!

  • Publisert: 12.06.2016, 15:25
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Oldenborre er vanskelig å bli kvitt, om du først har fått besøk av disse billene.. Der finnes fire typer oldeborre, visste du det? kastanejoldenborresankthansoldenborre, brunoldenborre og hageoldenborre.
    De voksne billene er forholdsvis store, som regel brune og med karakteristiske antenner, idet det ytterste leddet er formet som en vifte. Larvene (moldokse, åkerkjette) er gråhvite, tykke og krumbøyde med blåsvart bakkroppsende, brunfarget hode og 3 par brystføtter. 
    Oldenborrene gnager på bladverket av trær og busker, og larvene på røttene av treaktige planter, gress m.m., særlig i planteskoler og i plener.


    Hageoldenborre 

    Hageoldenborren :

    De voksne billene ( som er 1-2 cm lange ) gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan bladverket på trærne snaugnages fullstendig. I epletrær kan billene også gå til angrep på knopper og fruktanlegg slik at eplene skades eller uteblir.
    Det er imidlertid hageoldenborrens larver som er verstingene. De lever nede i jorda og er ikke særlig kresne. Larvene angriper røtter og rothals på mange typer vekster, men er særlig glad i grasrøtter. De tar også for seg av grønnsaker (bl.a. bete, gulrot og kålvekster), potet, bærvekster og diverse prydplanter.

    Når du drar opp den visne planta, vil du se at røttene er helt eller delvis borte. Hvis du så graver nedover i jorda der planta sto, vil du ofte finne de gulhvite larvene som er årsak til elendigheten.
    Larvene overvintrer 15-20 cm nede i jorda etter å ha spist seg gode og fete i løpet av sommeren. Når temperaturen begynner å stige tidlig om våren, forpupper de seg og starter forvandlingen til å bli voksne biller. I mai - juni er de ferdig utviklet og kryper opp av jorda.
    Hver hunn legger ca. 50 egg i løpet av en ukes tid. Larvene som klekkes fra eggene i juni/juli, starter straks å gnage på røtter og rothals. I spiseperioden holder larvene seg nær jordoverflaten. Men skaden på plantene sees gjerne ikke før i august-september

    Disse kjedelige og irriterende billene har altså spist opp store deler av solbærkartene og solbærbuskene mine nå. Jeg har 11 solbærbusker, og de fleste ble angrepet av hageoldenborre i sommer. I fjor så jeg disse billene sverme i tusenvis - om ikke millionvis - over plenene våre her hjemme. Men jeg var ikke klar over hva slags biller det var, så jeg gjorde ikke noe med problemet.
    Da jeg gikk over plenen tidlig om morgenen, eller sent på kvelden, kjente jeg hvordan billene kræsjet i leggene mine mens jeg gikk. Litt ekkelt var det, men siden de var borte om dagene så tenkte jeg ikke noe mer over dem.

    Men i sommer, når alle stiklingene fra solbærbusker og ripsbusker jeg hadde plantet i fjor høst, begynte å få kart på seg. Kom også hageoldeborren og angrep dem...

    Hva kan du gjøre for å bekjempe dem?

    De voksne billene liker ikke regn og fuktighet, så eggleggingen i jorda kan kanskje reduseres hvis du vanner plenen når du ser at oldenborrene svermer. Biller kan også ristes eller bankes ned fra trær og busker og samles inn og drepes ? enten knuses eller fryses. Dette må gjøres tidlig om morgenen når det er kjølig og billene er rolige. Denne prosessen må gjentas så lenge svermingen pågår, understreker hun.
    Så snart sola begynner å varme, flyr billene livlig omkring i treet og lar seg ikke riste ned. Bed og mindre plenarealer (for eksempel nysådd plen) kan dekkes med agrylduk gjennom svermetiden for å hindre billene i å legge egg i jorda.

    Der finnes et nematodemiddel man kan forsøke å få tak i, som heter Nemasys H (Heterorhabditis megidis)
    Jeg har snakket med mattilsynet om dette, men det virker som det er noe vanskelig å få fatt i dessverre...

    Selv så ville jeg helst ikke spraye noe form for kjemikalier på buskene mine, men fikk et supert tips!
    Jeg blandet 50/50 med grønnsåpe og vann i en 5 liters pumpekanne og sprayet på bærbuskene mine. Få sekunder etterpå kunne jeg se at disse oldenborrene lå døde på bladene! Helt utrolig hvor effektiv denne blandingen var altså.
    I tillegg er det miljøvennlig og så naturlig som jeg kunne klare å få det.
    Problemet er at man må spraye hver dag, men med en slik pumpeflaske så går det jo ganske fort og greit å gjøre det.

    Et siste tips er å grave opp all jorden, fjerne bærbusker og la plenene ligge brakk i et år.  Da graver en opp slik at larvene kommer opp, og fuglene elsker disse larvene. Du kan samle dem sammen og tilby dem til fugler. Siden hageoldenborre har et ettårig levetid, kan man være heldig å få bukt med dem på denne måten.
    De voksne hageoldeborrene vil helst ikke legge egg i åpen jord.

    Håper dette er til litt hjelp for deres om også sliter med oldeborre, og har du andre tips til hvordan bli kvitt dem. Så fortell gjerne i kommentarfletet mitt, så legger jeg tipsene inn i denne bloggen. Så kan man bruke bloggen som et oppslagsverk for dem som trenger hjel mot disse skadedyrene.

  • Publisert: 12.06.2016, 15:25
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Drita på løvetannrot

  • Publisert: 10.06.2016, 21:24
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Hehe, neida det er bare tull. Jeg er ikke ute etter å gi noen oppskrift på å drikke seg full på noe som helst vis. Men derimot,- er du klar over hvor enormt god og fantastisk løvetannen er egentlig?
    HELE løvetannen kan man bruke, fra blomst til rot. Den kan brukes både til mat, velvære, medisin og til huden. Løvetann blomsten har jeg blogget om tidligere, Løvetannsirup - en hyllest til løvetann og Mai månedens gull. Anbefaler på det sterkeste å ta en titt innom de to bloggene også.



    Roten til løvetann kan man bruke til helse. Har du revmatiske smerter eller leddgikt, så er dette noe du virkelig bør prøve! Jeg har lest hvordan andre har fått en mye bedre helse smertemessig sett, ved å innta denne tinkturen.
    Jeg har ikke forsøkt dette før, rett å slett fordi jeg ikke har lest om dette før i år.
    Men nå skal jeg virkelig forsøke denne tinkturen, for de smertene kroppen min går gjennom om høsten og vinteren er forferdelig... Så om noe fra naturen kan hjelpe, ja så er jeg ikke redd for å teste det ut.

    Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
    Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker - gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel - det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
    Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.


    Et lite tips er å vaske røttene ute i en bekk eller noe. For vasken kan fort bli tett om man vasker inne.
    Jeg brukte rett å slett en stålskrubb til å vasket røttene med, da slapp det ytterste laget veldig lett og fort.  Nå blir det veldig spennende å teste ut denne tinkturen om halvannen til to mnd frem i tid! Og jeg kan love dere at det blir oppdatering på hvordan jeg opplever dette på kroppen.


     

  • Publisert: 10.06.2016, 21:24
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Badeolje og pesto, rett fra skogen!

  • Publisert: 04.06.2016, 13:37
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Ja dette ble jo en litt rar kombo, pesto som er mat - og badeolje. Men jeg slår to blogger sammen til en, og gir dere oppskriften til noe helt fantastisk bra!


    Skvallerkål

    Skvallerkål er vel nr.1 på listen over mest - irriterende - ugress. Men hvilken super hevn er vel ikke det da å spise den?
    Skvallerkål er proppfull av C-vitaminer, og er supert tilskudd om sommeren når en føler seg noe slapp og daff. Du kan bruke den som salat, og den smaker minst like godt som ruccola salat!
    Du kan bruke skvallerkålet til utrolig mye forskjellig, men jeg skal gi dere oppskriften på en super fantastisk herlig pesto her - og så får ejg se om jeg ikke lager en blogg som går mer på hva man kan bruke dette supre ugresset til. Her hjemme i skogen våres bugner det over med skvallerkål, og jeg storkoser meg med å plukke fra skogen.
    Om du tørker skvallerkålet, både bladene, stilken og roten, så kan du lage te på dette. Dette er noe som er gjort fra urgammel tid, og som hjelper mot revmatiske smerter og gikt smerter.

    Slik lager du te :

    La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm!  Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for "slitne" øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene,  len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

    Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene - rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet - gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over. 

    Skvallerkål pesto :



    Til ca. 1/2 liter hakkede skvallerkål blader ( løvetannblader ) passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

    Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
    hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
    Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.


    Jeg brukte en blender til å lage pestoen med, det gikk helt supert.


    Dette er fra to liter opphakket skvallerkål blader.



    Dette er herlig å bruke til fisk, som krydder i lammekjøttboller eller hun pensler på kyllingbryst eller kyllinglår. Til kjøttretter, på pizza og noen liker det til og med rett på skiven. Det er bare å prøve seg litt frem til hva en liker pestoen til.
    Men denne pestoen smaker faktisk MYE bedre enn de du kjøper på butikk! Lag en del glass med pesto, så du har et lite lager til vinteren kommer.

    Løvetannolje til badevannet :


    Løvetannolje til badevannet. Her er de nettopp laget, så de trenger å stå en ukes tid før jeg fjerner blomstene fra oljen.

    Løvetann-te
    I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

    Badeolje og badesalt
    La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje - olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

    Siden jeg har store revmatiske smerter når høsten og vinteren kommer, og også når det er værforandringer, så skal dette bli brukt mye i badevannet. Naturlig smertelindring, ingenting er bedre enn det!

  • Publisert: 04.06.2016, 13:37
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Når surt blir til søtt

  • Publisert: 27.05.2016, 08:50
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • De enormt store grønne bladene er ikke til å ta feil av! Det er lette planter å dyrke frem, utrolig takknemlige planter som takler å gro under de fleste omstendigheter. Men de setter stor pris på å få noe hestemøkk som gjødsel på vårparten, da vokser de i rekordfart og blir både store, kraftige stilker med enorme blader.
    Jeg snakker selvfølgelig om rabarbra.

    Rabarbra planten kan brukes til ganske mye. Alt fra pai til å lage grøt av, suppe, saft, gelè, syltetøy, chutney, dressing, drinker osv osv. Men vi kjenner den nok mest til å plukke, skrelle den og dyppe i sukker. Det smaker surt og søtt på samme tid, og et typisk sommerlig barndomsminne for min del hvertfall.
    Der kommer nok helt sikkert oppskrifter på andre ting enn bare syltetøy fra rabarbraen, men her kommer en oppskrift på super herlig rabarbrasyltetøy!
    Og blander du rabarbra med jordbær, får du et helt himmelsk godt syltetøy som garantert blir den nye favoritten på skiven til både familie og andre besøkende og venner!

    Det er selve stengelen som vi er kjent med, som brukes mest på rabarbraen. Bladene inneholder veldig høy mengde med oksalsyre, og et ukjent toksin. Så styr unna selve bladene. Stenglene inneholder også oksalsyre men det er veldig lavt innhold av dette så det er ikke farlig i det heletatt. Selve syrligheten i stengelen kommer fra noe så harmløst som eplesyre, tro det eller ei.
    Roten er blitt brukt i de siste 5000 årene til medisinske formål. Det er da særlig den kinesiske rabarbraen som brukes til dette formålet, da denne inneholder flere komponenter som antrakinonfargestoffer, stilbene, tanniner, fenoliske forbindelser og sennosides. Mens handlingen av tanniner lindre diaré, anthraquinones avlaste forstoppelse. Selv om disse komponenter er motstridende funksjoner, er lavere doser rabarbra rot brukes til behandling av diaré, mens høyere doser er nyttige for lindring av forstoppelse. 
    I tillegg er dette urt også sies å være nyttige i behandlingen av gastrointestinal blødning, dårlig fordøyelse, hemorroider og gulsott. Det er også brukt av noen som et hjelpemiddel til vekttap. Kinesiske herbalists bruke til å behandle brannskader, sår, sår, sår og konjunktivitt. I henhold til dem, er rabarbra roten også nyttige ved behandling av infeksjoner i lungene. Candida albicans er også sies å styres med bruk av denne urten. Det har vært antydet at roten av rabarbra kan være nyttig i behandling av visse typer kreft, nyresvikt, kolera og endometriose. Denne roten er tilgjengelig i form av tørkede røtter, flytende ekstrakt og kapsler. 
    Man skal ikke bruke høye doser med rabarbrarot over lengre tid.
    Så vet man det!

    Men tilbake til syltetøyet. Senere i bloggen skal jeg legge ut oppskrift på rabarbra gelè, saft og kanskje noe mer spennende også.
    Denne oppskriften på syltetøyet er bare helt supergod! Anbefales virkelig å prøve den.

    Rabarbrasyltetøy :

    1 kg rabarbra 

    600 g sukker

    Saften av 1 sitron

    1 vaniljestang 

    Evnt certo om du vil ha syltetøyet noe mer stivt

    Fremgangsmåte: 

    Skyll rabarbraen, skjær av stilkene. Skjær i biter og legg i en bolle. Ha sukkeret over, rør godt. Nå skal dette stå å godgjøre seg over natten på kjøkkenbenken. Nå har sukkeret smeltet og rabarbraen saftet seg. Ha rabarbrablandingen sammen med saften av sitronen i en gryte. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha alt i gryta.

    Varmes sakte opp, rør godt underveis. Når blandingen har fått en mørkere farge, er det like før det er ferdig. Jeg lot det koke i et par timer, til det begynner å få en fin brunfarge. Husk å røre litt av og til, så det ikke fester seg i bunnen av gryten. 
    Hvis du vil ha litt certo oppi, så bland certo ut i litt sukker og hell oppi. Rør i gryten, og du kjenner hvordan syltetøyet tykner mens du rører.


    Ferdig skrelt og kuttet opp, klar for sukring og hvile.


    Rabarbra og sukker, nå skal det stå natten over på kjøkkenbenken og klargjøre seg.

    Sørg for å ha helt rene glass med tette gode lokk til syltetøyet.
    Jeg vasket glassene godt før jeg steriliserte dem ved å koke dem i ca. 20 minutter. Deretter la jeg dem inn i ovnen på 100 grader, mens syltetøyet ble klart.
    Hell syltetøyet på varme glass, men pass på å vaske bort evnt syltetøy på gjengene til glassene. Hvis ikke, så klarer du aldri å få lokket tett!
    Sett de ferdig fylte glassene på hode mens de kjøler seg ned, for å få best mulig vakuum.
    Og snu dem når de er kjølt ned, og sett syltetøyet kaldt og mørkt.


    Se den nydelige fargen! Ikke bare ser det godt ut, men smaker himmelsk fortreffelig godt også.

  • Publisert: 27.05.2016, 08:50
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Sylta granskudd på glass

  • Publisert: 24.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Som nevnt i bloggen Skogens søte hemmelighet, er granskuddene skogens desidert største C - vitamin bombe. Og her kommer en ny variant av hvordan tilberede disse supre granskuddene så vi kan bruke dem vinterstid til god mat når kulden og mørket setter inn.



    Ingredienser :

    Vann
    Hvitvinseddik
    hele pepperkorn
    Sukker
    Granskudd

    Kok 1 liter vann, 1,5 dl hvitvinseddik, 500 gram sukker og 20 hele pepperkorn. Kokes til sukkeret er oppløst. Ta bort fra platen, tilsett 1 liter granskudd. La stå til det er avkjølt, ta det på glass og sett kjølig. Kan brukes med det samme, men er best etter en uke i kjøleskap. 
    Brukes på hamburger, leverpostei, vilt og fisk, og smaker bedre enn sylteagurk!  

    Det går også an å fryse ned ferske granskudd, slik at en kan lage sirup og andre ting midtvinters. Man må bare huske på at granskuddene trenger noe mer sukker da, og de må brukes/forvelles like etter at de er tint opp. 
    Her hjemme har vi grantre like utenfor døren, på plenen våres. Dette treet står fullspekket med store flotte granskudd nå! Og siden det klør i fingrene mine etter å plukke ( sånn er jeg også med både blåbær, andre bær, kantareller, urter, løvetann osv osv ), skal jeg plukke og fryse noen liter pr pose.

    Jeg elsker å høste inn til vinteren, og ha et stort godt lager av syltetøy, saft, gelè, rørte bær, tørka urter og tørka urter, blomster og grener/blader til kaninene og hestene våre. Løvetann er noe som den eldste hesten min skal få i kraftforet sitt i vinter, siden han er blitt 17 år nå og han kunne trenge noe for stive ledd og revmatisme. Så der er mye som skal høstes inn her på gården, men jeg gleder meg!

    Adeline våknet i dag til noen glass med sylta granskudd, hun hentet den lille stolen sin som hun klatret opp på, grabbet seg et glass med sylta granskudd og utbrøt mens hun snudde glasset opp, ned, opp, ned " Ååååh, kuuuult! Mamma, se hva momma har laget! "
    De neste glassene med sylta granskudd, tenkte jeg å forsøke å ha oppi noen hvitløksfedd. Er spent på smaken av denne kombinasjonen. Og kanskje noen glass med både hvitløkfedd og soltørkede tomater? 



  • Publisert: 24.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Roten til alt godt og bedre helse

  • Publisert: 19.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • At der finnes et redskap i naturen som kan hjelpe for  mye som denne flotte planten, ja det er helt utrolig! 
    På den annen side,- jeg har alltid levd i den tro på at uansett hva man måtte feile, så er jeg sikker på at Moder Jord gir oss den medisin vi trenger i naturen. Det er bare for oss mennesker å lære nok om planter, urter, blomster, trær. Bruken av alt dette har vært gjort i mange hundre år, og enda er der mange som finner stor gøede i å bruke fra naturens skattekammer. Selv om jeg syntes det er altfor få som høster fra naturen på denne måten, det er så mye lettere og få medisiner fra legen enn å ta seg tid til å plukke i naturen og tørke eller forvelle.
    Bare det å komme seg ut i naturen er balsam for kropp og sjel, og kan få både høyt blodtrykk til å senke seg - samt stressende skuldre kan senke seg noen hakk ned.
    I denne bloggen skal jeg skrive litt om en flott og veldig nyttig plante ved navn vendelrot.

    Der finnes to forskjellige typer vendelrot, den vanlige vendelrot ( Valeriana sambucifolia ) og legevendelrot ( Valeriana Officinalis ). Siden vi bor i forskjellige deler av landet, har vi ofte forskjellige lokale navn til forskjelleige plantener. 
    Og andre navn som venderoten har er katterot, valerian, vendegras, vendel, vendelstut, vendingsrot, venderot, vendingsrot, vengelsgras og vennagull, samt forvrengninger av Valeriana som valerianne baddrian, balderrot og baldrian.
    Så nå håper jeg at de fleste vet hva plante det er jeg skriver litt om her.

    Vendelrot er en helt fantastisk plante å bruke, særlig legevendelrot. Den vanligste av de to typene, vendelrot er ofte brukt for å senke blodtrykket, roe nervene, den virker beroligende og skal visst nok også dempe kramper og hysteri.
    Legevendelroten har en langt mer omfattende egenskaper. Denne listen jeg skriver inn her, er hentet fra urnatur.no 
     

    • Lidelser i det autonome nervesystemet (som ikke kan styres av viljen (1, 2, 3). Angst, angstnevrose, nevrasteni (nervesvekkelse) og irritabilitet, hodepine, hjertebank, arytmi (uregelmessig hjerteaktivitet), generelt høyt blodtrykk (uten organisk årsak), frysninger, nervøs mage, irritert tarm og andre psykosomatiske lidelser.
    • Tretthet og nervøs depresjon (1, 2, 3).
    • Søvnløshet (1, 2, 3). På grunn av den søvndyssende effekten vil et uttrekk i badevannet gi gode resultater (5) før sengetid.
    • Epilepsi (1, 2, 3). Når den tas regelmessig, forebygger den epileptiske anfall. Men, den erstatter ikke behandling med antiepileptiske medisiner, selv om den kan bidra til at dosene kan reduseres.
    • Astma (1, 2, 3). Legevendelrot er mer effektiv ved forebyggelse enn behandling av akutte astmaanfall og epilepsi. Den krampeløsende og beroligende effekten hindrer bronkiale kramper, som sammen med hovne slimhinner er en av årsakene til astma.
    • Smerter (1, 2, 3). På grunn av den smertestillende effekten virker den godt mot isjias og revmatiske smerter. I tillegg virker den også utvortes (4). Her kan den påføres på det vonde området for å dempe smerter ved forstuinger i lumbago, isjias, muskulære spenninger og revmatiske smerter. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Luftveissykdommer.

      1, 2, 3 betyr at den brukes som te, kald ekstrakt og rotpulver. 4 og betyr at man lager et avkok på tørr rot.



    For kattene er vendelrot som et afrodisiakum. De elsker lukten fra roten av denne planten, og ligger å vrir seg mot roten, slikker på den og begynner å spise den. Kattenes pupiller utvider seg veldig ved lukten av denne roten, så derfor antas det at dette må være godt for øynene.
    Derfor ble legevendelrot brukt til å skylle øynene fra gammelt av.

    Kattene merker en slags ekstase ved lukten og smaken av denne roten, og kan ved langvarig inntak av dette bli på en måte avhengig, og kattene kan få langvarige skader på innvoller.
    Det som roten er best egnet til, for kattenes del, mener jeg er å tørke den og legge den inn i katteleker og/eller puter og diverse som de ligger og slapper av på. Enten om man syr leker/puter av kraftig stoff, eller strikker og tover godt.

    Her på bildet får dvergkatten vår, Smiley smake på vanlig vendelrot. Dette elsker han!
    Han velter seg rundt og storkoser seg med roten. Men det er veldig sjelden jeg tilbyr han dette, men han var jo heldig denne gangen og slapp å måtte dele med de andre brødrene sine.

    Slik gjenkjenner du vendelrot, og ser forskjell på vanlig vendelrot og legevendelrot :

    Legevendelrot (Valeriana officinalis) er en kraftig, 80-100 cm høy, flerårig plante med en kort (opptil 5 cm lang), kraftig jordstengel (rhizom) og mange tynne og lange røtter. Planten danner ingen utløpere fra basis av stengelen. Stengelen er snau eller litt håret, furete og hul, sparsomt forgreinet og ofte litt rødbrun av farge. Bladene er motsatte, ulikefinnete med 6-10 par grovtannete småblad og der endefinnen har omtrent samme størrelse som sidefinnene. De mange små, hvite eller lyserøde blomstene sitter mange sammen i tette kvaster. Planten blomstrer i juli og august. Frukten er en rund nøtt med dunhår slik at frøene kan spres med vinden.

    Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia) skiller seg fra legevendelrot ved å ha noe større blomster, bladene har bare 3-5 par finner, og endefinnen er normalt noe større og bredere enn sidefinnene. Dessuten danner vanlig vendelrot overjordiske eller underjordiske utløpere ved slutten av vekstsesongen.

    Røttene av vendelrot lukter lite når de er friske, men får en sterk lukt når de tørker, ofte beskrevet som lukten av sure sokker. De fleste mennesker synes det er en vond lukt, men en av ti synes roten lukter godt. Mange katter, rotter og meitemark blir tiltrukket av denne lukten. Også blomstene har en ganske kraftig lukt, men ikke så ille som den tørkede roten. Man bør imidlertid være varsom med å bruke vendelrotblomster i buketter innendørs, da duften kan bli så sterk at den gir hodepine.


    Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia)

    Anvendte plantedeler :

    Valerianae rhizoma eller Valerianae radix: Rotstokken (rhizom med røtter og utløpere) av vendelrot. Det er altså de underjordiske delene av legevendelrot som brukes medisinsk, og røttene samles av planter som er to til tre år gamle. De graves vanligvis opp om høsten etter at planten har begynt å visne, men de kan også samles om våren før bladutviklingen. Konsentrasjonen av de aktive stoffene i rota hevdes å øke i den kjølige perioden og skal være høyest når planten har avsluttet årets vekst. Røtter fra planter som har vokst på tørre voksesteder sies å være bedre enn fra planter som har vokst fuktig. Rotstokken vaskes raskt, men man unngår å fjerne de tynne røttene. Ved tørkingen må temperaturen ikke overstige 40 °C og det kan lønne seg å dele rotstokken på langs før tørking. Det blir hevdet at langsom tørking gir det beste produktet med sterkest lukt. På grunn av den sterke lukten, må legevendelrot ikke tørkes eller lagres sammen med andre urter. Det blir anbefalt å oppbevare røttene i tette beholdere og de vil da kunne beholde sine medisinske egenskaper i opptil 3 år. Man må samle 4-5 kg friske rotstokker for å få 1 kg tørket droge.

    Det homeopatiske preparatet Valeriana lages av roten av legevendelrot. Denne graves opp og får trekke i alkohol før løsningen filtreres og potenseres.

    Anvedelse og dosering :

    Legevendelrot inntas i form av urtete, tinktur, pulver eller tabletter. Te med legevendelrot kan enten lages som et kaldtvannsuttrekk, eller på vanlig måte med varmt vann. Ved kaldtvannsuttrekk overhelles 1-2 teskjeer oppskåret vendelrot med en kopp kaldt eller lunkent vann, og man lar dette stå og trekke i ca. 12 timer før roten siles fra. Man kan også trekke med kokende vann, men kaldt vann gir bedre resultater. Røtter av vendelrot må aldri få koke, da noen av de aktive stoffene fordamper eller brytes raskt ned ved koking. Mengden med urtete som man klarer å drikke, begrenser seg ofte av seg selv på grunn av den dårlige smaken. Den kan imidlertid forbedres ved å tilsette f.eks. anisfrø.

    Tinktur lages ved at fint oppdelt vendelrot overhelles med dobbelt så mye 50-60 % sprit som rot, og dette får stå og trekke i romtemperatur i ca. én måned. Normal dosering av tinktur er 1-2 teskjeer i vann før sengetid. Det er viktig å bruke tilstrekkelig store doser. Å bruke bare 10-20 dråper vendelrottinktur kan man like godt la være, da det kun vil ha en suggestiv virkning. Dosen må opp i 1-2 teskjeer før man kan regne med en reell effekt. Overdosering er sjelden noe problem, selv ikke ved svært høye doser. I situasjoner med ekstremt stress hvor en beroligende og muskelavslappende virkning trengs raskt, kan en dosering på 1 teskje inntatt to til tre ganger med korte intervaller være nyttig.

    Meningene er imidlertid forskjellige med hensyn til gunstig dosering av legevendelrot. Mens store doser kan være fornuftig til robuste personer, kan så lite som 5 g i uka være for mye for enkelte nervøse tilstander, og kan ha en potensielt depressiv virkning (urten er normalt ikke anbefalt ved depresjoner). Hvis man tar legevendelrot for første gang, er det generelt lurt å starte med en lav dose og heller øke på etter hvert til man oppnår ønsket virkning. Når man bruker preparater med legevendelrot som sovemiddel, tas middelet en time før sengetid, og man kan forvente å kjenne virkning i løpet av en halv time til tre kvarter.

    Siden jeg har revmatisme, har jeg store planer om å tørke og teste ut denne urten i løpet av vinteren! Her hvor vi bor vokser der ikke legevendelrot, kun den vanlige vendelroten. Men frø kan kjøpes på nett og plantes, noe jeg skal bestille hjem og så til neste år.
    Der vokser utrolig mye vanlig vendelrot i skogen vår ved siden av en nydelig bekk som løper rundt nesten hele det lille vakre småbruket vårt her.
    Det er helt fantastisk å ha såpass mye urter og plantetyper rett rundt oss, som kan hjelpe på helseplager og diverse annet.

    I går var jeg mitt skjønne barnebarn, Adeline, ute og plantet ut kattemynte, hestemynte, squashplanter og sukkererter. Enda har vi mer som skal plantes ut av salater, tomater, blomster og urter. Det er en nydelig tid på året dette her, og jeg nyter kvalitetstiden som jeg har sammen med mitt barnebarn!
    Dette med urter og bruken av hva naturen har å gi oss, er noe jeg verdsetter høyt selv - og syntes er veldig verdifullt å gi videre til de neste generasjoner. Siden min datter ikke enda er så veldig interessert i dette, er det da kjekt å se lille Adeline vise stor interesse for alt dette. Hun er stadig med meg ut og plukker løvetann, granskudd og diverse urter. 
    Og mer blir det nok utover sommeren og særlig høsten. Da skal det plukkes, syltes, saftes, røres og tørkes både til oss mennesker, kaniner, katter, hunder og hester.

  • Publisert: 19.05.2016, 14:57
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 1 kommentarer
  • Skogens søte hemmelighet

  • Publisert: 13.05.2016, 12:45
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Dette er utvilsomt skogens desidert største C - vitamin bombe! Den er rett å slett fullstappet med C - vitaminer fra topp til tå!
    Den omtales som å være skogens svarte gull. Smaken er som en eksposjon av skog, villmark og natur - alldeles utrolig nydelig smak. Tro det eller ei.
     Aner du hva jeg snakker om?
    Når jeg sier ordet gran, så tenker dere sikkert enten Jul, juletre eller annet som har med Jul og gjøre. Eller kanskje dere tenker skog!
    Helt enig, det er de ordene jeg tenkte selv. Før jeg leste om noe så genialt og smakfullt som denne nydelige og søte sirupen man kan lage fra granskuddene på dette vakre treet. Så jeg tok med meg mitt herlige lille barnebarn, Adeline ut på plenen vår - for der har vi et stort grantre stående, like utenfor døren våres.
    Jeg viste henne hva hun skulle plukke fra treet, og vi to plukket lenge sammen. Hun fikk sin egen lille kopp som hun kunne plukke dem oppi, og liter på liter ble plukket med både hennes små nydelige hender, og mine noe eldre og skrukkete hender.

    Om du tenker på å kjøpe noen dl av denne herlige granskuddsirupen, koster det fort en liten formue! Det er dyre dl, men så lett og kjekt å lage selv.
    Selv er jeg veldig opptatt av å lære bort gamle tradisjoner til mitt herlige og søte barnebarn ( for ikke å snakke om min fantastiske datter, som også begynner å vise interesse for hva jeg plukker fra naturen og lager smakfulle ting av ). Til min store glede, så begynner min herlige datter å vise denne interessen. Så nå har jeg begynt å lage en håndskrevet bok om alle disse oppskriftene og fremgangsmåtene. 
    Blogg om boken med oppskrifter kommer ved en senere anledning.

    De lysegrønne skuddene som er ytterst på grenene til grana er ikke bare proppet med C - vitaminer, men også garvestoff, glykosinet picein og terpen. Terpen utgjør faktisk hoveddelen i de eteriske oljene i planter og blomster.
    Oppskriften ( med veilendende bilder ) kommer lenger nede i denne bloggen.

    Granskudd hjelper mot både sår hals, hoste, bronkitt, influensa, skjørbuk, dårlig blodsirkulasjon, muskelsmerter, revmatisme, nervesmerter, utmattelse, munnsår, trøske, byller, mageplager, verkefinger, sår og heshet.
    Granskuddene er i tillegg svettedrivende, urindrivende, galledrivende, beroligende, styrkende, astrigerende, hudirriterende, desinfiserende, antiseptisk, blodrensende og slimløsende ( hjelper bronkiene i lungene )


     

    Hva granskuddsirup bl.a. kan brukes til :

     Den er nydelig til å bruke på vafler og pannekaker istedenfor syltetøy.

    Selv om sirupen er søt, får du ett lite hint av noe syrlig. Dette gjør at sirupen egner seg godt til flere bruksområder:

    • på frukt og ferske bær
    • på is
    • på god ost
    • som smakstilsetting i sauser
    • i bakst
    • i frosting til cupcakes
    • i kaffe
    • til spekemat
    • til alt vilt, både i sauser og på kjøtt
    • til pannekaker og vafler
    • til krydderbakeverk
    • til å søte saus
    • til å søte dram
    • som topping på naturell joghurt
    • som topping på jordbær eller iskrem
    • miks en drink med vodka og granskuddsirup
    • som en ingrediens i dressing / drypp den over salaten
    • til viltretter
    • bland med mineralvann for litt forfriskende drikke om sommeren
    • vinaigrette
    • på blåmuggost (med kjeks selvsagt)
    • topping på fruktsalat med vaniljekesam

    Der er helt sikkert mer den passer perfekt til, så om du har noen flere bruksområder til denne herlige sirupen så si gjerne fra til meg. Så jeg kan legge det til i listen her.


    Mina Adeline konsentrerer seg veldig der hun står og plukker granskudd sammen med meg. Flinke barnebarnet mitt, er så stolt av henne!

    Oppskriften på granskuddsirup er som følger :

    ca. 4 liter med lysegrønne granskudd
    Vann til det dekker skuddene
    Farin



     

     

     

    Først heller du ca. 4 liter med lysegrønne granskudd i en gryte, og fyller den med vann, så vannet rekker til like over granskuddene.
    Dette lar du koke opp, og koke deretter i 20 - 30 minutter.

    Så siler du av granskuddene, kraften er da grå og gusten. Denne siler du med et klede til kraften er ren for smuss.
    Deretter skal kraften kokes inn til ca. halvparten.

     

     

     

     


    Kraftens farge er ikke å vakker etter at den er blitt silet. Men når sirupen er ferdig, har denne grå kraften blitt forvandlet til et dyp burgunderfarget sirup som smaker himmelsk!

    Nå skal du da ha oppi 400 - 700 gram med sukker. Prøv deg litt frem alt etter hvor sterk du vil ha sirupen.
    Kokes opp, da vil sirupen bli rød alt etter hvor mye sukker du har oppi. Dess mer sukker oppi, dess stivere blir sirupen.
    Den tykner mer n den blir kald.
    Ha sirupen på rene tette glass, som er blitt forvarmet i ovnen før du heller i den varme sirupen.



    Hva annet kan du bruke granskudd til?

    Granskudd har mange bruksområde, både for å smaksette mat og for helsemessige årsaker. Men om du vil bruke granskudda til andre ting enn sirup, er det mye du kan prøve:

    • te : la granskuddene småkoke/trekke i vann
    • sylte granskudd : kok 1 liter vann, 1,5 dl hvitvinseddik, 500 gram sukker og 20 hele pepperkorn. Kok til sukkeret er oppløst. Ta vekk fra platen, tilsett 1 liter granskudd. La stå til den er avkjølt, ta det på glass og sett kjølig. Kan brukes med det samme, men er best etter en uke i kjøleskap. Bruk granskuddene på leverpostei, til viltkjøtt eller fisk, eller på burgeren ( det smaker bedre enn sylteagurk).
    • gelè
    • saft
    • i marinaden til t.d. viltkjøtt
    • til graving av vilt,
    • Olje
    • eddik
    • krydderdramm
    • krydderblandinger

      Gran og granskuddets virkning er som følger:
    • Innholdsstoffene (særlig den eteriske oljen) i grannåler gjør at de har følgende egenskaper: Aromatisk, svettedrivende, urindrivende, galledrivende, desinfiserende, antiseptisk, antimikrobiell, blodrensende, beroligende, styrkende, slimløsende (virker på sekresjonen i bronkiene), hostebefordrende, astringerende og hudirriterende.
    • Barnålene kan brukes til å lage kryddersalt : kjør salt og barnåler i hurtigmikser til barnålene er knust. Dette kan brukes til vanlig salt, men gir en noe ekstra smak av naturen og skogen.

    •  

      Granbarolje kan brukes i salatdressinger eller i marinader til f.eks. vilt.

      Unge skudd kan også hakkes eller knuses lett i en morter og has i salter, hvitvinsbowle o.l.

      Hvis du legger ned granskudd i olje får du en god massasjeolje til ømme muskler og ledd. Den samme oljen kan du også bruke til for eksempel salater..


      Jeg peker, viser og forklarer til vakre gode Adeline, som lytter spent på hva momma sier og forteller om treet. For husk at " der bor faktisk noen spennende troll i skogen, og skogen er en plass med mange trær!
      Trollene har visst stor mage og spiser mye grøt og drikker mye vann, de har to øyne men av og til flere øyne, de hopper i sengen sin og de har hår bak. De har mange tenner og så brøler de, men de er veldig snille, "


  • Publisert: 13.05.2016, 12:45
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Mai månedens gull

  • Publisert: 11.05.2016, 14:28
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Visste du at løvetann kan brukes til både mat, helse og velvære? Ta en titt her, så skal jeg vise deg litt om hva denne vidunderplanten kan brukes til. Så neste gang du går ut døren og ser løvetann, så kanskje du ikke irriterer deg over å ha dem rundt deg - men ser på den som en nytteplante og noe du mer enn gjerne vil plukke og bruke.

    En liten follow - up blogg fra sist blogg Løvetannsirup - en hyllest til løvetann



    Visste du at denne flotte planten, kan man bruke alt på? Alt fra både roten, bladene, stilken og blomsten?
    Her er noen tips og ideer til hva du kan bruke løvetann til :

    Ansiktsvann mot uren hud
    Løvetann virker rensende på huden. Hell kokt vann over en håndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler løvetann- og ryllikblader. Kjempefint for «kvisete» tenåringer!

    Badeolje og badesalt
    La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje ? olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

    Noen oppskrifter med løvetann:

    Pesto av løvetannblader: (Det er gøy å eksperimentere med andre urter ? prøv for eksempel å erstatte løvetannbladene med skvallerkål! Kjempegodt!)

    Til ca. 1/2 liter hakkede løvetannblader passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

    Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
    hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
    Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

    Urte-ost av løvetannblader:
    Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede løvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt på knekkebrød!
     
    Dip av løvetannblomster:
    Kjør like deler finhakkede løvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valnøtter, mandler eller gresskarfrø. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grønnsaker!
     
    Løvetannsuppe:
    Ingredienser:  Ca. 1 liter løvetannblomster, ca. 1 liter væske (kremfløte + melk), et par spiseskjeer meierismør,  5-6 sjallottløk, salt, pepper, malt muskatnøtt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller tørr vermut (noilly prat).
     
    La ca. 3 dl. kremfløte småkoke til den tykner. Rør jevnlig. Imens freser du hakket sjallottløk i meierismøret til løken blir blank. Tilsett melken i den tyknede fløten og kok opp. Tilsett løk og smør (avkjølt) og rør godt. Tilsett hakkede løvetannblomster og la småkoke (såvidt!) på svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatnøtt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.
    Pynt suppen med gule løvetann-kronblader.
     
    Saft av løvetann:
    Saft av løvetann smaker kjempegodt og er enkel å lage:  Bruk ca. 2 liter løvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp løvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller båter. La småkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjøleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett søtningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker også godt med litt mynte eller en sitronskive i.
    Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vær å koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjøle seg ned til ca. 70 grader og hell det over løvetannblomstene. Når jeg bruker denne metoden pleier jeg å la saften trekke i ca. 20 timer i kjøleskapet og deretter fortynne den litt mindre. 
     
    Og til slutt, alle barns favoritt:
    Løvetannsirup
    Sirupen er kjempegod på vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Også godt søtningsmiddel til saus!
     
    Ca 3 liter løvetannblomster småkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller båter. Sett gryten med lokk på i kjøleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok væsken inn til den får sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over på rene, tette glass. 
    Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.
     
    Løvetann som medisin :

    Løvetann er en viktig medisinplante som særlig har helbredende virkning på leveren. Den kan også brukes til generell rensing av blodet og som vanndrivende middel. Tradisjonelt er den verdsatt som bugspyttdrivende og appetittvekkende, og den kan ha en gunstig virkning på magen og hele fordøyelsessystemet.

    Løvetann har også antireumatisk virkning. Bladene inneholder i tillegg B- og C-vitamin. Den amerikanske urtemedisineren Matthew Wood skriver at noen måneder på tinktur av løvetannrot kan klarne opp lever og gallestrukturene, fjerne stagnasjon, gallestein og hepatitt (gulsot), samt bedre fordøyelsen.

    De unge og lyse bladene kan brukes i salat, men blir etter hvert bitre. Det er imidlertid bitterstoffene som har den gunstige virkningen på leveren, og te av løvetannblader smaker ikke verst. Jeg har brukt den mot rennende øyne, og opplever bedring etter bare et par dager med løvetann-te.

    Snorking kan også i mange tilfeller henge sammen med en belastet lever, så en leverrens med løvetann kan være verd å prøve hvis du eller dine nærmeste er plaget av det.

    Løvetannroten kan brukes som «tyggegummi». Ta opp røttene, børst dem og vask dem, og la dem tørke et par dager. Deretter kuttes de opp i biter, som man tygger på for å få ut bitterstoffene, for så å spytte ut resten. De tørkede løvetannrøttene er imidlertid harde og upraktiske å spise, så det er en fin løsning og lage tinktur av roten. Da får man jo også dobbelt nytte av å ta jobben med å grave dem opp av plenen.

    Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
    Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker ? gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel ? det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
    Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

    Plantesaften mot stikk og forbrenninger
    Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot både insektsstikk og forbrenninger ? for eksempel fra brennmanet eller nesle. «Skjær» stilken åpen på langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt både mot maurbitt og vepsestikk. 

    Løvetann-te
    I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

    Kineserne bruker løvetann for å fjerne hete i kroppen og da spesielt i leveren, men også mot byller og blemmer. Urten har lange tradisjoner og bredere bruk i vestlig naturmedisin.

    Løvetann er forholdsvis ung i vår flora, hvor den jo blir sett på som ugress. Men den skal ha blitt importert som matplante, og om våren er de ferske røttene gode å bruke i suppe. Islendingene stekte røttene og spiste dem med smør om våren, og i Norge er løvetannsaft blitt brukt mot skjørbuk.


    Bare husk at du blir ganske gul når du plukker blomstene, så bruk gjerne engangshansker når du jobber med dem. Om du vil unngå å bli slik på hånden som jeg ble. Det er dog ikke vanskelig å vaske bort.
     
  • Publisert: 11.05.2016, 14:28
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 2 kommentarer
  • Løvetannsirup - en hyllest til løvetann!

  • Publisert: 11.05.2016, 01:35
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Du ser dem over alt, de gule blomstene som er både elsket og hatet.
    De aller fleste hater de mer enn noe annet av blomster, siden de popper opp over alt i plenen og blomsterbedene. Mens vi som elsker kaniner og andre planteetende dyr, syntes disse blomstene er noe av de vakreste blomstene når våren og sommeren kommer.
    Men visste du at man faktisk kan bruke denne blomsten i mat? Løvetann er jo kjent for å være
     rik på mineraler som jern og kalium, samt A-, B- og C-vitaminer.
    De bitre stoffene i løvetannen kan stimulere fordøyelsen og planten virker både blodrensende og vanndrivende. Både blad og rot har betydelig vanndrivende virkning. Særlig kjent er løvetann som hjelp ved gallesykdom og leversykdom. Men planten har også kjent terapeutisk virkning ved en rekke andre sykdommer og plager, som forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis osv. Te brygget på løvetann mot giktsmerter er godt kjent fra Folkemedisinen.
    Uttrekk av bladene og blomstene av løvetann er det fint å vaske sår og hudplager med. Og ifølge gamle kjærringråd skal saften fra stilken fungere både for å fjerne vorter og den skal fungere lindrende hvis man har brent seg på brennmanet. Roten sies ifølge tradisjonen å ha apetittstimulerende og antirevmatisk virkning. ​

    Her skal dere få en oppskrift på løvetannsirup, som er kjempegod på iskrem, vafler og pannekaker. Den kan også brukes i stedet for honning, i te og til yoghurt. Og den er et godt søtningsmiddel til saus.

    Denne sirupen er overraskende nok, utrolig nydelig på smak! Den er ikke beisk eller vond i smaken på noen som helst måte, men mer søtlig i smaken og med en god ettersmak. Selv om du kanskje enda sitter og rynker på nesen over ordet løvetann og mat i samme setning. Gi denne sirupen en sjanse, det fortjener den - så god som denne sirupen faktisk er. Og velger du likevel å ikke gi den noen sjanse, så har du gått glipp av noe helt enormt godt fra naturens kjøkken.


    Løvetannsirup :

    ca. 3 liter med ferdig renset løvetann blomster
    1 sitron i skiver
    1 liter vann
    1 kg farin


    Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.


     

     

     

     

    Etter å ha plukket en god del blomster, skal du rense dem. Da tar du bort alt det grønne på blomstene. Om du ikke vil bli gul på hendene, så bruk gjerne engangshansker til dette.

    Deretter legger du alt du har renset i en gryte, sammen med vannet og sitron oppskåret i skiver. La dette koke opp, og la det koke i 30 minutter.
    Sett det deretter til avkjøling, før du lar det stå natten over i kjøleskapet.

     

     

     

     

     

     

     


    Klart for å settes i kjøleskapet over natten.




    Når løvetannen har vært natten over i kjøleskapet, tar du det ut og siler alt sammen. 
    Bruk silen og så klemmer du ut all saften fra blandingen av sitron og løvetann.
    Klem godt og få med deg all saft.

    Når du er ferdig, så har du oppi farin. Lar dette koke opp, og la det småkoke til det blir en mørkere farge og sirupen er blitt til en tyntflytende sirup.
    Husk å fjerne det hvite skummet som kommer under kokingen, dette bruker du gjerne en liten sil til å få bort.

     

     

     


    Når sirupen er ferdig, er den blitt en god del mørkere enn hva den var da den begynte å koke.


    Når sirupen er klar, heller du den på varme små glass. Små fordi sirupen lett krystalliserer når du har åpnet et glass. 

    Oppbevares mørkt og kaldt.

  • Publisert: 11.05.2016, 01:35
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • hits