benteslilleverden

Dancing in the rain...

  • Publisert: 01.10.2017, 15:55
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Det har jo regnet enormt over strstedelen av vrt langstrakte land, men hva gjr dere for ha det morsomt selv om det er regnevr? Finner dere bare p noe inne, og formelig trekker persienne ned s du slipper se regnet og alt vannet som samler seg? Eller gjr du som lille kule M.A. i denne filmen her tro? Her var vi innesvmt med vann i noen timer i gr, noe som lille M.A. er ustyrtelig morsomt!

     

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no
    Og ikke minst Dream Life By Bente - klikk deg gjerne inn og bli medlem!
     

  • Publisert: 01.10.2017, 15:55
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Hva har Betlehem og Feda bru tilsammen? ( inkl film )

  • Publisert: 15.02.2017, 00:58
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • vre barnevakt for en 3 rig propell kan medfre rare sprell og setninger som kan gi noen og enhver en real latterkrampe!
    Her skal dere f ta del i noen minutter som barnevakt fra tidligere i dag.



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Etter en lang dag som barnevakt, og etterp en lang herlig og god klatretur med valpen min Rocco - er det sliten Bente som logger inn p bloggen sin i kveld. Sliten men ikke s trett enda, grunnen fr du i filmen under her. Sammen med svaret p sprsmlet om hva Betlehem og Feda bru har tilsammen.
    Jeg sier deg bare,- dette vil du ikke g glipp av! hihi.

    4Z6RpvoFXQQ
     

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #kids #babysitting #toddler #toddlertells #straightfromthehorsesmouth #grandma #grandmom #bestemor #barnevakt #direktesending

  • Publisert: 15.02.2017, 00:58
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • 3 ring og med stjernestatus

  • Publisert: 21.12.2016, 19:25
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • " Jeg var s stolt av henne, mitt lille herlige barnebarn .- s liten og s tff som turde synge alene p en fremmed plass. "

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Turen vr var i ferd med komme til en ende. Men der var en butikk igjen som vi skulle beske fr vi dro hjem, en butikk som skulle f oppleve en liten herlig jentes lille med akk s store og flotte sangstemme! Vel var hun litt sjenert i starten, s jeg tok mikrofonen og sang litt frst. Men det var ikke mange strofene jeg fikk presset ut, fr en liten barnehnd grabbet mikrofonen.
    " N er det min tur synge, momma ", sa hun.
    Lveloven ljunget ut fra mikrofonen, bde en to og tre ganger! En klar og vakker liten barnestemme som fylte hele butikken, og faktisk s fikk hun et lite publikum ogs! 
    Jeg var s stolt av henne, mitt lille herlige barnebarn .- s liten og s tff som turde synge alene p en fremmed plass. Under her kan dere se film fra da hun sang, flinke lille gullet mitt..

     

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #music #musikk #sang #barnesang #kindsplay #lveloven #kandulveloven #stolt #kry #toddlersinging #barnemusikk 

  • Publisert: 21.12.2016, 19:25
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • Det yet ikke kan se..

  • Publisert: 16.11.2016, 13:16
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Dagen er over, et lite barnesinn har falt til ro. Tankene har stille vandret over til Drmmeland, og leker videre med overganger mellom fantasi og virkelighet. Sm trette yne har lukket seg for natten, mnelyset gav dem sitt lille forsiktige bls med sovestv idet de stille og rolig laseg over ynene til en liten jente.
    Barnekinnet mter puten, den blte herlige silkehuden har lagt eg godt tilrette for natten. N skal den hvile, n skal et aktivt lite sinn og barnekropp fly inn i Drmmeland og se hva nattens fantasier vil bringe av lek og morro.


    Bildene er tatt av min datter,- Xtine Michelle. ( Linken pnes i nytt vindu )

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Stillheten i huset blir plutselig brutt av at min datter roper p meg idet hun lper ned trappen fra andre etasje. " Kan du hjelpe? Adeline kaster opp ", sier hun idet hun svinger inn som en vind p badet for hente noen hndklr som Adeline kan kaste opp p. Det er det frste hun kommer p, og det som er nrmest som hun kan gripe fatt i.
    Mens jeg lper opp trappen for se hvordan det er med mitt frstefdte barnebarn, raser tankene fort gjennom hodet mitt. Jeg klarer ikke " wrappe " tankene mine omkring det med at hun kaster opp?! Jeg tenker ikke p at hun kan vre syk, den tanken popper ikke opp som en reell tanke i det heletatt.
    Det eneste jeg tenker p et refluxen hennes, men skjnner ikke hva som skjer - for den har jo vrt helt perfekt den siste tiden!.. Hun har jo til og med sluppet medisinering for refluxen.

    Idet jeg entrer soverommet, og ser den lille barnekroppen som ligger der.. Ja da skjnner jeg plutselig at jenta er syk! Det har ingenting med reflux gjre dette her. Hun setter seg opp nr jeg kommer inn til henne, ynene er slve og med stivt blikk. Det renner suggel fra munnvikene hennes, og der   da vet jeg at det handler om sekunder fr oppkastet kommer. For snn er det med katter og hunder ogs nr de er kvalm nemlig.
    Michelle kommer inn med hendene fulle av hndklr, vaskekluter og en rosa potte!

    " Se her lille venn, bare kast opp i denne du ", sier Michelle med en myk og kjrlig stemme til sin lille skatt. Adeline er for drlig til protestere p det med kaste opp i en potte, og til med hennes potte! For selv om hun er flink til g p do nr hun m gjre nr 1 og 2, s skal ikke potten brukes til slike ting som oppkast. Jeg kjenner mitt barnebarn spass.
    Den lille kroppen gir fra seg noen rykninger, og s kommer det.. Ikke bare en gang, men gang p gang p gang gjennom hele kvelden og natten.
    Stakkars liten, spysyken er noe dritt f...

    Heldigvis er det ikke noe man er syk av lenge, som regel er det over etter 24 timer om man er flink til ikke innta mat eller feil drikke.
    S i dag er den lille raketten hjemme fra barnehagen, huset lever og man kjenner selv at man lever. Srlig nr man er blitt bestemor uansett hvolken ung eller gammel alder man er i. Det kommer mer enn noe annet, an p helsetilstanden som mormor og ikke s mye alder.
    Men forst meg rett,- jeg elsker vre momma til denne lille skjnne raketten min! Kunne ikke tenkt meg livet uten momma-rollen! Det vre momma er blitt hva jeg er, den rollen forteller hvem jeg er. Hverken mer eller mindre egentlig. Og jeg elsker det!

    N skal vi kose oss her hjemme, vi skal srge for at lille propell blir frisk og rask - og ha en strlende dag sammen bde oss to - og firbente p den lille ste grden vres.


    Bildet er tatt av Adelines mamma og min datter,- Xtine Michelle. ( Linken pnes i nytt vindu )

    Flg meg gjerne ogs p Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no



    #syk #spysyke #syktbarn #holdesengen #sovemye #sick #feelingsick #sleeping #drmmeland #wonderland #barnebarn #syktbarnebarn #grandma #mormor #bestemor #momma 

  • Publisert: 16.11.2016, 13:16
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • Who can resist a redhead?

  • Publisert: 07.08.2016, 13:57
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Vi ser han mitt mellom mange sm barn og voksne som flokker seg rundt ham. Han virker litt usikker p seg selv, eller er det alle de som vender ham oppmerksomheten som han er usikker p tro? Man kan se i ynene hans at han helst vil vekk derfra, vekk fra hele oppmerksomheten.
    Snn er det vel vre kjendis?...



    Adeline hvisker stille i ret til sin mamma " Kan jeg f klappe den? Og holde den? "
    De venter tlmodig p tur, og klapper koser med en annen imens. De firbente sm forventningsfulle blir nye fulgt med p av de som jobber der. Ingen skal f gjre de noe vondt, eller noe som de sm firbente ikke nsker.
    S til slutt fikk Adeline endelig hilse p den rdhrete lille ste, han la seg i fanget hennes littegrann fr han ville ned p bakken og bort til resten av de firbente vennene sine.


    Fersken l slik i fanget til Adeline og sov hele veien hjem!

    Endelig kom dagen der vi kunne hente lille Fersken hjem til oss. Huset har vrt s enormt tomt etter at vi mistet min herlige flgesvenn og sjelevenn gjennom 11 r,- samojedhunden min Kiwi... S endelig skulle vi f litt mer liv i huset vrt.
    Fersken var blitt 12 uker n, og reisen hjem til oss kunne starte.

    Fersken er en blanding av Skipskatt, han har fem ste tr p alle fire bena sine. Langhret og med en nydelig gylden vakker rdtone blandet med hvite omrder p kroppen sin. Utrolig kosete og herlig liten sak dette her.
    Han la umiddelbart sin elsk p Adeline, og valgte legge seg til rette i fanget hennes mens vi kjrte hjemover.

    Vi har en svakhet for rde katter skjnner dere, sist rde katt vi hadde, ble mellom 12 og 13 r gammel. Da ble han dessverre pkjrt av en bil og brakk den ene bakfoten sin. S gleden over ha en ny rd katt er stor! At han er halvt Skipskatt er en stor bonus, da jeg og min datter digger Skipskatter.
    Endelig er det liv og rre i huset nr Fersken er vken!

    3l9iB1aatkA
    Velkommen hjem kjre lille herlige Fersken! Er han ikke st vel?
     
  • Publisert: 07.08.2016, 13:57
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Special made for you

  • Publisert: 30.07.2016, 12:44
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Vi forsker gjre ting om dagene s vi slipper bli sittende p rompa og tenke - savne vr kjre samojed Kiwi som vi mistet for 8 dager siden.. For et par dager siden bestemte vi oss derfor for gjre noe nytt. Vi pakket en ryggsekk, satte oss i bilen og kjrte avsted. Katastrofe sanger og Kaptein Sabeltann sanger ljomet i bilen, blandet med Adeline sin nydelige stemme som sang av full hals i baksetet!



    Etterhvert ble det stille der bak i setet,- prinsessen hadde faktisk sovnet... Imens hun fikk sin beautysleep, kjrte jeg oss frem til der vi skulle tilbringe dagen. Nemlig i Barnas Dyrepark i Lindesnes!
    Jeg hadde aldri vrt der fr, men min datter og Adeline var der en tur i fjor sommer.
    Det var en st liten inngang som mtte oss, vi betalte oss inn og fikk klistermerke som vi skulle feste p klrne - som bevis for at vi hadde betalt oss inn. Adeline kunne ikke fatte begripe hvorfor i alle dager hun trengte g med klistermerke p klrne sine?? Det var da bare tull, mente hun.
    Men hun gjorde som vi sa ( selv om klistermerket havnet i lommen hennes etterhvert. For da hadde hun revet det av seg spass mange ganger at det hadde sluttet klistre mer ).



    I denne dyreparken er alt lagt til rette for at barn skal f bli kjent med dyrene, klappe og kose med dem, og f bde ri, leke og vre nr forskjellige dyrearter. Det er en liten og ganske koselig park, srlig for barna.
    Adeline lp rundt og s seg omkring, sonet terreneget for se hvor hun skulle starte. S ble dyrene beskt garde for garde. Det er uheldigvis ganske sm garder til dyrene, men jeg hper det kun er sesongbetont at de bor der, og at de har mye strre omrde bevege seg p ellers.
    Der var noen unger inne hos hnsene, som nok lekte at de jobbet der. Til meg sa de at de hadde ftt lov til flytte p hnsene slik og slik, av noen som jobber i dyreparken ( dette stemte ikke. De hadde ikke ftt lov. ). Men jeg mtte til slutt be dem om la hnsene f litt fred... Jeg pleier ikke si fra til andres unger selv om jeg ser noe som plager meg, men nr det kommer til skjre dyr s kunne jeg ikke st se p hvordan de stresset hnsene og styrte ivei med dem.
    Etter turen over gjerdet til hnsene, tuslet vi videre til en innhegning med geiter. En st liten geitekilling hoppet rundt der, og like plutselig som den var i innhegningen, s var den plutselig over hos alpakkaene hehe.



    Adeline var over alt p en gang, lp fra et dyr til et annet, til lekeplass etter lekeplass! Her var det hvertfall ei lita som storkoste seg.
    Men da turen kom til revene, ble tonen litt annerledes.... 
    " AU, reven beit meg! ", sier hun til mammaen sin.. Og s satte hun i hylgrine. Reven trodde nok det var litt mat som kom inn mellom gjerdet, og forskte smake om den likte det. Men s var det bare et par fingre s en liten barnehnd.
    Det ble ikke hull p fingertuppene, bare en liten vannblemme. Men en nifs opplevelse for bde store og sm uansett...


    Sjekk grisen i bakgrunnen, jeg syntes den er bare helt hysterisk morsom.

    Der var s mange dyr her inne i parken, s den m nesten bare oppleves. Her viser og lrer jeg Adeline om kalvene som begynner f horn. Adeline lyttet godt og sjekket ut hornene som kom frem mellom pelsen ved siden av rene.

    En katt hadde ftt kattunger, og gleden var stor da vi kunne g inn og kose med de sm. Vi hadde en rd katt i 12 r fr, og vi har alltid hatt en forkjrlighet for rde katter. S da vi s den rde kattungen i parken, var jeg ikke sen om sprre om de solgte kattungene etterhvert som de ble gamle nok. Joda, det gjorde de - og s fikk jeg tlf nr til sjefen for parken.
    Hjertene vre smeltet helt for denne rde nydelige skipskatten! Og svaret fra sjefen var at den kunne vi selvflgelig f kjpe! S i neste uke kjrer vi bort igjen og henter hjem et nytt lite familiemedlem.

    Dagen gikk ganske fort, s da ble led mot stengetid var det ogs p tide finne noe kveldsmat for Adeline - og deretter vende nesen hjemover.


    Noen sm hareunger i Barnas Dyrepark.


    Det er ikke alltid like lett fange kaniner, fant Adeline ut... Hun prvde lenge og iherdig f fanget en av alle kaninene.

    P vei hjem stoppet vi innom hestene vre for si god natt til dem. Og p vei hjem fra dem, s jeg plutselig litt kantareller i veikanten. Vel, litt var mer enn hva jeg hadde sett med det samme. For vi plukket litt over en halv kilo der! N ligger de ferdig renset og rene i dehydratoren min! Til n i r har vi plukket litt over 2 kg med kantareller. Det blir god mat til hsten og vinteren, i gode middags sauser gitt.

  • Publisert: 30.07.2016, 12:44
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • The sweetest three

  • Publisert: 18.07.2016, 13:19
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Rosa, prinsessetema, kaker, brus, plser og plsebrd, gaver.... U name it, her var alt klappet og klart!


    Mina Adeline i sin mammas fotostudio og " poser " for sine 3 rs bilder.

    Morgenen startet tidlig p fredag. Adeline skulle i barnehagen, og jeg har alltid hatt som tradisjon for min datter vekke henne med sang og gave p sengen. S dette gjr vi for mitt barnebarn, Adeline ogs. Men vkne fr henne kan vre en prvelse hehe. Vi klarte det, og hun fikk vkne til bursdagssang ( Pinky sin sang ) og gaver.
    Gleden hennes var enorm, det var s kjekt se!

    I barnehagen ble hun mtt med sang og hyllest, bilde av seg p dren der det stod at hun fyller r i dag og at hun ble 3 r.
    Dagen i barnehagen hadde vrt het topp! Og da hun kom hjem ventet selskap f timer etterp. Dere kan nok tenke dere at det var en glad og sliten liten " stor " jente som som sovnet som en stein den kvelden?

    Bde p fredag, lrdag og sndag hadde vi selskap. Ikke fordi hun fyller tre r, men fordi noen ikke kunne komme p andre dager. Det er jo fellesferie n, s da tar vi feiringene nr familie og venner kan.
    I gr satte vi opp fotostudioet, og herlige Adeline var en drm ha p lerretet. Hun er rene naturtalentet og fant p posinger selv, smilte og valgte vre alvorlig p noen bilder. Vi lot henne bestemme, og bildene ble helt fantastiske!
    Jeg orker ikke skrive s mye mer om selskapene, men gavene hun fikk var rlekre! Jeg legger heller ut bilder fra fotostudioet, og forteller litt mer en annen gang kanskje. 
    Kvelden i gr ble hvertfall avsluttet med blbr - og sopptur, en helt perfekt avslutning p en ellers s utrolig perfekt dag!







































  • Publisert: 18.07.2016, 13:19
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Ferietid,- sm barn store gleder, store barn... slitne ftter...

  • Publisert: 01.07.2016, 13:40
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Sommer,- milde blgeskvulp langs sandstrand, solstek og den gode duften fra herlig grillstek p grillen. Ferietiden er kommet, og folk senker skuldrene ti hakk nr ferien deres er kommet. For vr del har skuldrene allerede senket seg noen hakk, og ferien vr er i full gang.
    For frste gang p flere r, er vi n alts p ferie! Noen dager i Kristiansand og i dyreparken sammen med superherlige mennesker. Adeline er i tusenognitti, om ikke mer. Hun suser som en lavtflyvende krke rundt i dyreparken, vil se alt, gjerne ta p det meste og det lille nebbet hennes str ikke stille.
    Og da vi kom til innhegningen til shetlandsponniene p Kutoppen, kunne hun bare ikke fatte og begripe hvorfor hun ikke kunne f lov til g inn til dem??... Hun er jo s vandt til vre hester, og at vi alltid gr inn til dem nr vi er hos dem. S dette var da virkelig helt uvanlig mtte st p utsiden av innhegningen og hilse p dem.

     Vel sa vi kvelden i forveien at " nr du vkner i morgentidlig, s skal vi kjre bort til  Dyreparken og kose oss hele dagen der ", til Adeline fr hun la seg for natten.
     Men nr vesla vkner litt fr klokken 06 p morgenen, og dyreparken ikke pner fr  kl.10.... Jeg kan love dere,- de timene fr vi kunne kjre bort var lange for denne lille  jenta..

     
     Mens vi ventet p at timene skulle g, var vi utenfor og plukket litt blbr i en kopp,  lekte inne p rommet og hoppet i sengen. Og endelig var det tid for sette seg i bilen og  suse bort til dyreparken!
     Vi var ikke p denne gye ferien alene. Vi reiste sammen emd min lillebror og hans  familie. De har en datter p snart 4 r, og en snn p litt over 1 r. S med tre barn i  alderen 1, 3 og 4 r, var det full rulle og utrolig kjekt!
     Tantebarna mine er bare helt utrolig nydelige og super snille. Og f to hele dager  sammen med dem, var bare helt fantastisk! Det er ikke s veldig ofte vi ser hverandre  siden vi bor en del mil unna hverandre..


     Ved inngangsporten til dyreparken hvisket Adeline plutselig i ret mitt " Jeg vil ikke  vre her... " Jeg skjnte ikke hva som skjedde, for hun hadde jo gledet seg s veldig til  denne turen i evigheter!
     Men da jeg s i den retningen ynene hennes s, skjnte jeg problemet....
     Noen voksne personer hadde kledd seg ut som bamser/bjrner og gikk rundt nsket  barn velkommen til dyreparken.
     Vel,- ikke alle barn syntes at disse bamsene var noe srlig koselige.. Adeline syntes  heller de s ut som noen " brl - n - kommer - jeg - og - spiser - hele - deg! "  bamser!
     S vi tok strake veien opp bakkene til Hakkebakkeskogen for ta et koselig lite tog se  p forestillingen i skogen. Men disse som hadde kledd seg ut som rev, ekorn, mus,  kaniner og bjrn, var jo heller ikke noe Adeline syntes bar morsomt....
     Men p slutten av forestillingen begynte hun t opp litt mer, og det m tilfyes at faktisk s mtte vi opp igjen dagen etterp for se hele forestillingen en gang til. For Adeline syntes det var s gy likevel. Og denne gangen var hun med meg og alle de andre ropte " huuuuuff " hver gang vi s reven!
    Litt morro var det da vi noen timer senere gikk rundt og s p alle de nordiske villdyrene. Like ved ulvene s vi en st liten fjellrev. Jeg fortalte Adeline at det var en fjellrev hun s p, s kom det fra den lille barnemunnen " Mommaaaaa? Vi m si " huuuuuff " . Da slet jeg ganske med holde latteren tilbake!

    Hvis dere har lest den forrige bloggen min Fantasi eller virkelighet? , s vet dere hvor mye sebrahest betyr for Adeline, og hvorfor.
    S gleden stod langt opp i skyene, da vi endelig s sebrahestene! " Kan jeg f g inn til dem? Og kan jeg f ri p dem? ", spurte Adeline med det samme vi kom bort til sebraene. Og hun var ganske skuffet da mammaen hennes mtte forklare henne at ingen andre enn de som jobber i dyreparken, har lov til g inn til dyrene.
    Men n har hun jo Fartstripa ta seg av da, s det gr bra. Hun syntes det var helt supert f se s mange Fartstriper da hehe.

     Det er vel ikke s rent f barn som ikke kjenner til Lvenes Konge?
     Lver er til tider et hett tema i huset vrt, og da vi hrte at der skulle vre presentasjon  av lvene i dyreparken, var vi p pletten i tide til f med oss dette.
     Adeline fulgte med med argusyne mens hun speidet etter lver mens vi satt p benken  og ventet p at presentasjonen skulle starte.
     Og faktisk,- s snart publikum ropte hyt " HEI ", s kom en og en av lvene tuslende  bort. 

     Noen store praktfulle lver viste seg, og de to hannene var bare helt nydelige! Lvinnene  var ogs flotte, men det er noe spesielt med hannene. De er s kraftige og jeg digger  lvemanken deres!
     Etter en innfring i lver og deres liv, skulle vi f se nr en lve hopper for ta mat.
     Der ble hengt opp et lrstykke fra en hestefot, og vi ventet alle i spenning p hvilken lve  som kom til hoppe frst.
     De fleste gjettet feil, da den som var mest urolig og aktiv ble valgt som den lven som  kom til hoppe frst. Men det var den roligste lven som " gikk til angrep " frst.

     Det var helt rtt se den enorme styrken i disse kroppene! 5 cm lange super skarpe  klr, og ikke minst den voldsomme kraften i kjeven som holdt hele lvens kroppsvekt  mens den hang i luften etter kjttbiten.
     Adeline var veldig fascinert av lvene, jeg tror hun hadde a time of her life p denne  ferien.

     Etterhvert gikk turen opp til Kutoppen. Og jammen meg var det det perfekte sted for de  sm tl leke, og for oss store barn til slappe av litt.
     Adeline og Sienna lp inn i stallen for se etter shetlandsponnier, og se om der  muligens var fll der. Og selvflgelig mtte vi ta en stopp hos kaninene, for der s vi en  st liten kanin som var veldig lik vres Caramell.

     " Mommaaaa, kan jeg f lov til g inn til hestene? ", spurte Adeline. For henne s er  det det mest normale i hele verden f lov til gjre. S hun ble ganske s overrasket  da jeg forklarte at vi ikke kunne gjre det, siden det ikke er vre hester. Ikke kjenner vi  de hestene ( ponniene ), og til sist men viktigst av alt,- det er ikke lov til g inn til dem.
     Men Adeline fant sin lsning p saken, og lente seg s langt hun bare kunne klare inn  gjennom gjerdet til de ste ponniene for kose, stryke og snakke med dem.

     Nr en av ponniene flyttet p seg, lp hun rundt gjerdet og bort til der den ble stende for   forske lokke den bort til seg igjen.
     Det var s koselig se hvor vant hun er til hestene og dyrene generelt.

     Men s fikk vi ye p noe kult! Der var nemlig et par grnne leke traktorer der, slike med  trer p. Disse lekte de sm masse med, s vi kunne f oss en pust i bakken og slappe  av litt. Det var en herlig pust i bakken hehe.
    Solen var p hell n, ettermiddagen begynte skli sakte men sikkert over til tidlig kveld. Dyrene skulle snart f mat, og dyreparken skulle stenges for natta.
    Neste dag skulle vi tilbake her i dyreparken for nok en hel dag med masse glede, barnelatter og minnerik stund for bde sm og store.
    En trenger ikke reise til Syden for at barna skal f ha det kjekt og oppleve morsomme og minnerike ting. En dag i dyreparken hvor en forteller og lrer barna om dyrene, er mer enn nok for dem. I dyreparken er der s utrolig mye morsomt for barna, og det er overkommelig pris en betaler for komme inn.
    En ferie som gir minner for livet, trenger ikke koste skjorta. Det er ikke det de sm er opptatt av, men de vil ha det morsomt og litt annerledes enn hva den vanlige hverdagen hjemme gir dem.
    Jeg har ofte tenkt p at en telttur i skogen hadde vrt en super ferie ogs! Og det er en ferie alle har rd til. Der er s enormt mye barna kan lre fra skogen og hva naturen har by p for oss mennesker, og ogs for dyrene. De har s godt av f lre om naturen, og hvordan de skal kunne leve av den.
    Og om du ikke kan s mye om naturen, s vr en flittig bruker av Google. Da kan du gi barna svar p det aller meste.

    Her kommer litt bilder fra dagene i dyreparken :

















  • Publisert: 01.07.2016, 13:40
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Fantasi eller virkelighet?

  • Publisert: 28.06.2016, 00:26
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • De fleste barna fr seg venner, noen som vi kan se - andre som vi voksne mener er oppspinn og bare ren skjr fantasi. Noen ganger ler vi litt usikkert og undrende, for til tider kan fantsivennen fortelle ting som fr oss til lure,- " er det fantasi og tull? Eller hvor han h*n det fra? "
    Er fantsivenner alltid bare noe tull og ren skjr fantasi fra barnets side?



    Manen glinser i skinnende slv mot solen, der den flagrer s vakkert i vinden. ynene skinner om kapp med de blanke vakre dnnigene p vannet. De lyser av en uendelig kjrlighet til den lille jenta, og kjrligheten som lyser fra hennes yne viser en uendelig stolthet og kjrlighet til denne vakre skapningen.
    Pelsen er ren som gull, og glinser som tidlige morgenduggdrper p en sommereng. Glinser i det nydeligste fargespillet mellom sort og hvitt. Med kneisende stolt nakke brer han denne lille jenta med stolthet og rbdighet, sammen er de ett! Sammen utfyller de hverandre slik som hnd i en hanske.
    Fartstripa er kommet for bli, til glede og stolthet fra den lille krye jenta! Hennes hest - hennes Fartstripe - hennes sebra!

    Selv om jeg har sluppet ut hestene, er det en selvflge at vi m hente Fartstripa som str i en av boksene til hestene p stallen.
    Grima blir plassert p det vakre hodet hans, og den lille ste jenta leier ut hesten sin. Med et stort smil om munnen og med kommandoen " kom n , Fartstripa " - s leier vi han ut til de andre hestene.
    Grimen hopper og spretter bak oss idet Adeline drar i leietauet for f Fartstripa med seg ut. Jeg pner opp inngangen til hestehagen, og Adeline leier han ut p gresset. pner grimen og slipper han ls.
    " Se momma, n ruller han seg! " Og litt etterp,- " Fartstripa, n m du g bort til Pi og spise maten din! " " Nt, momma seeeee s glad han er i Etanec daaaaa... De kooooooseeeer ", med et tilhrende stort kjrlig blikk bort mot Etanec og en Fartstripe som jeg absolutt ikke har sjans om se.
    Det er kun Adeline som " ser " denne hesten sin, men hun viser s uendelig kjrlighet til han. 
    Hun henter i hestehagen ( og ja, jeg m fysisk pne s hun kan hente han ut... ), tar p han grime eller hodelag for s trene han. Da tar vi oss gjerne en tur, eller hun trener han hjemme.

    Senest i dag var alts Fartstripa med oss til hovslageren, der hun lurte litt p om Fartstripa trengte hovstell og sko. De ble enige sammen, at Fartstripa har s gode hver at han fint kan trenes uten sko. Adeline s strlende fornyd, og ut for trene litt hjemme hos hovslageren ogs.
    Der var det litt sprangridning p timeplanen, og litt hopping over vanngrav ( les : slepytt ). Det gikk strlende bra, men til slutt tror jeg Fartstripa ble litt sliten i kroppen. For plutselig landet de begge to pladask med alle bena rett i vanngrava!...
    Treningen mtte brtt avsluttes, da Adeline ble kliss klass p bena og klrne sine.
    Men nr sant skal sies,- det var en flott treningskt de hadde. 

    Fartstripa er en meget veltrent og vakker sebra, slank og elegant! Han trenes hver dag nemlig, og fr nye oppmlt med mat hver dag.
    Adeline har han med seg over alt, og han er s lydig at han kan fint lpe ls. Hun bare roper p han, og han kommer lpende til henne med det samme!

    Fri fantasi fra et lite barnehjerte p nart 3 r? Ja helt sikkert det, men jeg syntes det er veldig viktig f la de sm f ha sine fantasivenner. Hva skade gjr det om vi voksne lar de sm f leve ut fantasiene sine p den mten? At de leker at de har en venn som s ofte er enig med dem i ett og alt? Som er den for de sm, s de ikke trenger fle seg alene?
    S kommer de sm opp i en alder der vi voksne sier at " n er det p tide slutte med slike fantasivenner og annet tull ". Hva om dette er en realitet for noen? Hvorfor sette lokk p slikt?
    N er nok Fartstripa sikkert en fantasi og ikke noe annet. Eller?....
    I denne lille jentas verden lever Fartstripa, han er hennes hest og hennes bestevenn. La de f ha den barnslige herlige ufarlige fantasivennen sin s lenge de mtte nske. La de sm f beholde barndommen s lenge som mulig, de blir fort nok voksne i den verden vi lever i n...


    Mina Adeline leier Etanec, her er hun 2 r gammel.

  • Publisert: 28.06.2016, 00:26
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Nummer 1 og nummer 2 = IS

  • Publisert: 19.06.2016, 02:00
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Nr man har lovet det, s m man holde det man har lovet! Nummer 1 gir et klistermerke p arket, og nummer 2 har jeg ( momma ) bestemt at fortjener hele to klistermerker p arket. Fem klistermerker p arket, og Adeline fr velge seg en is p butikken. Ja da setter vi oss rett slett i bilen og kjrer til butikken, om det s bare er fordi hun er lovet is nr hun har samlet opp fem klistermerker p arket sitt!
    Skjnner dere hva jeg snakker om n?

    Adeline holder p lre seg tisse p do, hun er faktisk veldig flink allerede. Men for gjre dette mer kjekt og spennende for henne, har hun ftt et ark som hun fr lov til klistre klistermerker p for hver gang hun har klart komme seg p do fr hun gjr noe i trusen.
    Nr morgenen kommer, tar hun selv av seg up-and-go bleien sin, og velger ut en truse hun vil bruke. Som regel er det en truse med hest p, selvflgelig.
    P med trusen sin, og stolt som ei padde lper hun rundt i huset og leker!

    " Jeg tisser, mamma! ", roper hun for full hals, og s lper hun mot doen. Som regel klarer hun holde seg til hun er p riktig plass, og er s stolt som bare det for f klistermerke klistre p arket sitt! S teller hun hvor mange klistermerker hun har ftt. Nr hun roper dette, s betyr det ikke ar hun str og tisser, men at hun kjenner hun m tisse.
    " N er jeg stor jente ", sier hun. Flinke jenta som momma er s stolt av!

    Dette med ark og klistermerke er et tips vi fikk av en kusine av meg som driver en flott grdsbarnehage. Du kan tegne eller lage et oppsett p arket, laminere det og henge det opp p dodren eller p veggen p badet. Da blir det mye mer spennende for de sm do-trene.
    La de f velge ut klistermerker p butikken selv, s de har noen klister som de liker veldig godt. Da blir det ogs veldig spennende og kjekt do-trene.
    Om de ikke setter klisterne der de skal st, hva gjr vel det? Dette skal vre barnas ark, barnas glede og spenning.
    S avtaler dere en gave eller liten ting som de liker godt, som premie nr de har ndd det antall klistermerker p arket som du syntes passer.
    Du kan jo f.eks. printe ut et bilde av en figur den lille liker godt, og bruke som do-trenings ark? Det er bare fantasien som setter grenser her.
    Premien trenger s absolutt ikke koste noe heller! Dere kan bli enige om en super tur i skog og mark som premie, der dere tar med kakao og kjeks kose dere med. Eller en gy brtur siden brsesongen snart er her. En kjekk dag p sandstranden med masse lek i vannkanten og lage et stort sandslott.
    Har du jente, kan premien f.eks. vre en kosestund hjemme med litt sminketid, lakke negler og virkelig pimpe seg opp litt.
    Premiene trenger som sagt ikke vre noe som koster noe, man m bare finne noe som du vet de sm liker veldig godt. Eller forske overraske dem med noe du tror de kommer til elske vre med p.


    Adeline sin do-treningskalender for Juni mnd.

    Som regel er det " totte-is " hun vil ha som premie, det er en pre is med to sm bulker p toppen som hun syntes likner p to pupper. Derfor navnet " totte - is ".
    Det er s utrolig morsomt hre alle de merkelige tankene og inntrykkene hennes, n som hun kan snakke som en foss. Og til tider holder jeg p le meg ihjel av slike kule og samtidig rare navn hun setter p ting og tang.

    Snart er up-and-go bleiene en sagablott, og det er tid for at mitt lille herlige barnebarn er gtt inn i en ny fase i livet sitt. Mitt lille gull er i ferd med bli et hakk strre/eldre.. Tiden flyr avsted s fort, og det er s utrolig viktig huske dra til seg alle sanseinntrykk og opplevelser man fr sammen med disse sm skjnnhetene, for hver eneste fase de gr gjennom! Filme dem, fotografere dem, fremkalle bilder og lage scrapbook og vanlige fotoalbummer eller fotobker for hvert r. Samle p minnene p en mte som passer deg greit, og med baktanke om at den lille ste skal f overta minnene en gang nr de blir store nok til ta vare p dem selv.
    Samle p s mange minner som overhode mulig, ikke spare p kameraet nr det kommer til bruk! Bruk det.



  • Publisert: 19.06.2016, 02:00
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Gledeshyl!

  • Publisert: 16.06.2016, 13:53
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Da jeg s dette, kunne jeg ikke la sjansen g fra meg! Jeg visste om ei lita som virkelig har nsket seg dette over lang tid, og der da visste jeg at dette ville bli den mest perfekte gaven hun noen gang kan f! Vi jobbet hardt med f gaven p plass, sette den opp og gjre den trygg for den lille snart 3 r gamle gullejenta som enda var i barnehagen og lekte med venner.
    Solen stekte og varmen var neste uutholdelig mens vi jobbet p spreng med f alt satt opp og klart, til Adeline skulle hentes hjem. Svetten silrant, og vi jobbet som helter! Kunne vi klare f alt klart p s kort tid?



    se gleden, overraskelsen i ansiktet hennes, " snn-helt-serist??-min-helt-egen-trampoline??" - uttrykk i ynene hennes var bare helt priceless.
    Da vi hentet henne i barnehagen, fortalte jeg henne at momma hadde en tidlig bursdagsgave til henne som stod hjemme og ventet p henne. Hun ante ikke hva det kunne vre. Hun kom med flere gode forslag til hva det kunne vre, men det var ikke i nrheten engang hehe. Forslagene hennes var is, Elsa, Anna og Olaf fra Frozen, og mange flere som jeg ikke klarer huske..

    Da vi kom hjem, og hun tuslet opp den frste trappen - stoppet hun opp og ynene var klistret p det store bl som kom til syne p hennes " lekeplass " p den ene plenen vres. Hun klarer ikke si et ord med det sammen, men snur seg mot mammaen sin og gir henne smokken, " ninen " og en bamse til. For deretter g sporenstrekk bort til den store bl trampolinen som venter p henne!
    Av med skoene og rett opp for hoppe!! Ned p rompa, kysse trampolinen, opp igjen og hoppe videre. Smilet var det en kunne se nr en s p ansiktet hennes, og deretter stjernene i ynene hennes!



    N var jo ikke sikkerhetsnettet oppe enda.. S vi mtte passe utrolig godt p Adeline n som hun skulle f hoppe og teste ut sin aller aller frste trampoline. Men det gikk veldig bra. S mens hun hoppet og koste seg, monterte vi opp sikkerhetsnettet.
    Alle bildene ble fra fr sikkerhetsnettet kom opp, og etterp ville hun ikke at vi skulle ta bilder.
    Vi spr henne alltid om det er greit at vi tar bilder av henne, og sier hun nei s aksepterer vi det og legger kamera til sides.
    Her skulle det hoppes, alle sammen mtte nemlig hoppe! S ingen kunne vre fotograf da mtte en jo vite.





    Her er film fra da hun fikk se sin tidlige bursdagsgave fra momma :
     


    Adeline har ikke bursdag fr i neste mnd, men det skader jo aldri gi en noe tidlig gave s lenge jeg har muligheten til det! Og jammen meg har den vrt i bruk hver eneste dag, fra bde tidlig p morgenen og til nesten alle dgnets tider.
    Jeg ser p dette som " jeg som bestemor/momma sitt privilegie " denne gangen.

  • Publisert: 16.06.2016, 13:53
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Da kaninen falt i elva.....

  • Publisert: 01.06.2016, 18:27
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Du hennelysa for en dag! Dagen startet med latter glede og sang fra en liten skjnn barnemunn. Munter og glad og klar for en liten badetur i elva like utenfor stallen vres her hjemme.
    Det er ingen hemmelighet at vi har noen kaniner her hjemme, og de kan lpe ganske s fritt her - men likevel er de gjerdet inne p et stort omrde.


    Mina Adeline, meg ( momma ) og lille Milla ( som tidligere het Trampoline hos dyrebeskyttelsen )

    Det er ikke bare jeg som har kaniner her i huset, mitt lille kule barnebarn har ogs kaniner. Milla er liksom hennes kanin, selv om det er jeg som selvflgelig er den som har ansvaret for henne. Det er jeg som frer henne, steller henne, lufter henne og alt annet som hrer med til kaninholdet. Hun bor sammen med mine to store kule gutter, Oscar og Caramell. De er Milla sine bodyguarder, pleier jeg si.

    Men alts,- tilbake til badedagen!

    Adeline har en kanin som heter Ninen, den er med henne over alt. Og da mener jeg virkelig over alt!
    Denne har fulgt henne i tykt og tynt i nrmere 3 r n. Ninen skal aldri bades, den var faktisk hvit en gang i tiden - men n er Ninen skiftet farge til mer gr. Ikke fordi den er gammel eller drar noe srlig p rene, men fordi den faktisk ikke har tid til bades! Adeline skal ha den med seg over alt, og da er det ikke noe kult om den er vt.. 
    I tillegg har den ikke de samme luktene sine p seg om den er blitt vasket med sre og vann.. Da lukter den jo..... ren....


    Ninen var en liten ekstra dpsgave fra Adeline sin kule moffar. Ninen er Adeline sin favoritt, og hun kan ikke sove uten at Ninen er med henne. Moffar vsste virkelig hva han gjorde da han kjpte Ninen til sitt herlige lille barnebarn. Beste moffar i hele verden!

    NInen var selvflgelig med oss p badeturen, det samme var samojedhunden min Kiwi. Kiwi er 11 r og elsker vann, mildt sagt! Og hvis vi begynner kaste steiner i vannet, er hun helt med. Dette elsker hun.
    Adeline syntes jo det er dritkult kaste steiner i vannet, og se hvor ivrig Ki blir da. S da ler hun av hjertens fryd - det er s utrolig herlig hre p.
    Adeline ler hysterisk og fra hjertet, og Ki str der og bjeffer og hyler p sin hundemte - slik at Adeline skal forst at hun m skynde seg med kaste flere steiner i vannet.


    Adeline og Ki leker litt sammen i bekken.

    Mamsen til Adeline ville jo forevige denne dagen via bilder, noe som er helt vanlig her i huset. Bde jeg og min datter elsker ta bilder, s dette var jo naturlig da hehe. Men for f en trett og sliten Adeline til le, tok mamsen hennes og Ninen mot oss mens jeg holdt Adeline.
    Ninen kom s plutselig mot oss, og fikk ikke reagert i tide og det som hender videre skjer som i slow motion.....

    Ninen treffer armen min, gjr en liten halv saltomotale og flyr tilbake mot Michelle igjen. Den nr ikke helt fram til henne som strekker armene ut for ta imot Ninen, og dermed lander Ninen i bekken!.... Du henneslysa for en opplevelse!....
    Idet Ninen flyter med ansiktet sitt ned i vannet, setter Adeline i et hyl som kunne vekke de dde! Michelle setter fra seg kamera p et nanosekund, og slenger seg mot Ninen som n raser nedover mot henne i vannet..
    Adeline gir seg ikke, hun er helt skrekkslagen over hva som skjer med hennes beste venn... Trene formelig spretter ut fra de triste og trette ynene hennes n, og Michelle griper fatt i NInen. Lfter opp en skkvt Ninen som trenger s inderlig f bli vridd litt. 
    Vannet silrenner ut fra Ninen n mens jeg vrid den trrere, Adeline hyler enda som en gal og trene spretter ut. Hysterisk griper hun etter den hyt elskede NInen sin, og selv om den er skkvt enda,- lfter hun den trygt opp til kinnet sitt og klemmer den s best hun bare kan..
    Grten vil ingen ende ta hos henne, stakkar... Og jeg trster det beste jeg kan...



    Et lite yeblikk var jeg redd jeg mtte leke at jeg livredde Ninen ved gi den munn-til-munn og legge den i stabilt sideleie i armene hennes. Men det slapp jeg da heldigvis.
    N var det s absolutt slutt p moroa ved leke ved bekkekanten, s det var bare komme seg inn i huset og ta seg en liten cowboystrekk p sofaen. Egentlig var det natta for en sliten og trett liten kropp, s etter at hun hadde ftt sove litt p sofaen bar mamsen hennes henne opp i sengen sin. Der sov de trygt og godt, bde Adeline, Ninen og bamsen Bamseklem.

    En lang men kjekk dag var over, den var kjekk helt til Ninen fikk seg et sjokk for livet. Ja ikke bare Ninen, men jeg tror Adeline ogs fikk seg et lite sjokk for livet. Tenk Ninen vt, flyte i vannet og helt ute av kontroll.. Hennes s hyt elskede NInen <3


    " Soro lille venn, n er dagen over.... "

  • Publisert: 01.06.2016, 18:27
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • Velkommen skal du vre, du nye familiemedlem

  • Publisert: 01.05.2016, 23:53
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Mageflelsen var delt, dette har jeg aldri opplevd fr - tror jeg.... Jeg kjente en drlig mageflelsen fordi jeg satt med en flelse av " tatt fra henne " denne herlige lille skapningen. Men samtidig en god mageflelse for at dette var det helt rette tilskuddet til vr lille familie, og til vr lille flokk...
    Jeg klarte ikke riste flelsene og tanken fra om at der satt ei et annet sted i landet og grt over ha gitt fra seg denne herlige lille sjelen. Og det rev i hjertet mitt av g med disse tankene... 
    Selv hadde jeg bare kjent ham i noen timer bare, men selvflgelig skal det ikke mye til fr jeg ogs blir glad i disse nydelige sm dyrene..


    Mina Adeline og Floppy.

    Jeg visste at om jeg skulle gi henne muligheten til f vesle lille Floppy tilbake, s mtte jeg skrive og tilby henne det med det samme! For jeg merket meg fort at han er en kanin med en stor sjel, et stort hjerte og mye personlighet som det er utrolig fort bli glad i..
    Og som jeg nesten forventet, s var svaret positivt fra Floppys forrige hjem,- de ville veldig gjerne ha ham tilbake. 
    Det er ikke alltid at man kjenner hvor inderlig glad man er i dyrene sine, fr de faktisk er borte - eller at det blir en realitet at de skal reise til et annet hjem.
    Dette var en herlige liten sjel som hadde bodd i fosterhjem i  8 mnd der, og som jeg skulle f adoptere.
    Men mageflelsen min var ikke rett, som sagt. Og det ble fort planlagt at han skulle f reise hjem igjen allerede dagen etterp.


    Mina Adeline og Floppy titter i boken " Den store kaninboka " skrevet av Marit Emilie Buseth. Den beste kaninboken ever!

    Vi tilbrakte dermed denne dagen sammen, sammen med Adeline og sammen med min datter. Floppy hadde det helt topp, og han floppet i sofaen og storkoste seg her hos oss. Vi var p en god tur hvor vi plukket en hel haug med lvetann som vi skulle gi til alle 5 kaninene her hjemme, og Adeilne var en flink hjelper p turen med plukking og diverse annet som mtte gjres.
    S da vi kom hjem, fikk alle de sm kose seg med mye god grnn mat.
    Men timene gikk s altfor fort.... Plutselig var klokken blitt s mye at det snart var p tide og ta farvel med Floppy.... Adeline grt, hun syntes ikke vi skulle gi han ifra oss. Hun var blitt s glad i  " Bloppy " som hun sa.
    Det hjalp ikke s veldig mye om hennes mamma og jeg forklarte at vi skulle bytte, og at vi skulle f en annen kanin hjem hit istedet. Hun likte s godt denne svarte lille karen - hvem kan klandre henne? Floppy var bare helt fantasisik herlig!
    Men etter ha roet seg litt, og hun klarte lytte til nr vi forklarte at de som Floppy hadde bodd hos, savnet han s mye at de var veldig lei seg for at han ikke var der. S var det litt ok at han mtte reise igjen, vi mtte dele - var hun enig i. Men det var ikke vanskelig se at hun likevel enda var svrt lei seg for dette..


    Floppy <3

    Siden vi skulle levere Floppy tilbake, skulle der f komme en annen kanin hjem hit fra dyrebeskyttelsen. Nemlig en st liten kanin ved navn Trampoline. Hun hadde dessverre mistet sin bestekompis for noen mnd siden, og srget enda over dette. Hun trengte noen kaniner bo sammen med, s hva var del ikke mer perfekt enn la henne f komme og bo her hos oss?
    Enten kan hun f bli bondet sammen med Oscar og Caramell, eller s kan hun f bli bondet sammen med et par som er p samme strrelse som henne,- nemlig Max og Mia.


    Mina Adeline momma og Trampoline.

    Trampoline er ei superhelige lita jente som er veldig rolig. Jeg er sikker p at vi virkelig skal f det kjempebra sammen, og jeg gleder meg veldig til bli bedre kjent med henne. Hun hadde reist i mange timer i dag for komme hit, s det var nok godt for henne f komme ut av buret og strekke litt p de ste sm bena sine.
    Kloklipp og litt pelsklipp ble unnagjort her inne i stuen, mens Adeline fikk klippe i pelsen som ble brstet av Trampoline. Det var visst spennende saker, syntes Adeline. Og siden vi har hatt en kanin tidligere som het Trampoline, blir det nok et navnebytte p henne. S da jeg spurte Adeline hva hun ville at kaninen skulle hete, var det Milla som ble bestemt. Jeg tror rlig talt at hadde det vrt opp til Adeline, s hadde nok alle kaniner hetet Milla.


    Adeline og Trampoline.

    Det har vrt mye tanker og flelser i sving denne helgen, men jeg hper og tror at jeg har gjort det rette valget ved tilby dem Floppy tilbake og ftt Trampoline bort hit til oss. Hvertfall s har jeg gledet noen denne helgen, ved gi dem et av deres familiemedlemmer tilbake. Og jeg hper jeg klarer gi Trampoline noen nye venner, s hun slipper srge mer..
    Og ikke minst, s hper jeg at Adeline ser at Trampoline aka Milla er en kanin som hun kan bli like fort glad i som hun ble i Floppy.


    Velkommen hjem, Trampoline!

  • Publisert: 01.05.2016, 23:53
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Hun fikk det inn med morsmelken

  • Publisert: 27.04.2016, 14:20
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Allerede mens hun l i magen til sin mamma, fikk hun mte lydene fra hestene p stallen. Hun kunne hre deres knegging, prusting, hover som traff betongen og lydene fra hester som mumset i seg hy og kraftfor. Alt dette hrte hun mens hun l trygt og godt inne i fosterposen.
    Og da hun ble fdt, var hun ikke gamle jenta fr hun fikk sitt aller frste mte med hestene vre p stallen.
    Hun sov i vognen sin i stallen mens vi stelte og gjorde rent hos hestene, hun fikk ta p hestene da hun allerede bare var noen f mnd gammel, og da hun var spedbarn fikk hestene lov til bli kjent med henne og hennes lukt. De luktet p henne, og vi kunne merke hvordan de forandret seg og ble s forsiktige nr de skulle f kjenne lukten hennes.
    Etterhvert som mnd gikk, fikk Adeline lov til sitte p hesteryggen sammen med meg ( momma ). Smilet hennes var stort da hun satt der oppe, hyt til hest.


    Allerede da hun l i magen til sin mamma, s fikk hun mte hestene vre. Her hilser KA Etanec p henne.

    Her er Adeline p hesteryggen til Etanec. Hun elsker ri! 


    Adeilne elsker f vre med i stallen, det har hun gjort siden hun var baby. Da hun var s liten at hun ikke kunne g, fikk hun henge p magen og ryggen i bresele, til sin mamma mens mamsen gjorde rent i boksene. Der sovnet alltid Adeline, til rytmen av rengjring i boksene. Og hun sov tungt! 
    Stall lukten ble hun like vant med som den friske luften ute i naturen. Hovtrampene fulgte henne gjennom rene, og n er hun en meget dyktig og erfaren liten hestejente p snart 3 r.
    Jeg husker s godt da hun var bitte liten. Om hun slo seg, eller tennene som var p vei gjorde s vondt og vi ikke kunne klare trste henne - s var det bare bre henne ut til hestene. Der roet hun seg med det samme, og smilet kom frem. Hun fikk klappe og kose med hestene der ute, og plutselig s var det vonde glemt. Det var som blst bort med vinden!
    Hun har alltid hatt et helt spesielt forhold til den ene araberhesten min, Toruk Bey. De to har noe sammen som er helt uforklarlig.


    Adeline og Toruk Bey.

    Hun er en super liten hjelper, som stapper hynett sammen med meg. Hun rengjr bokser med sin lille greip og av og til med sin spade, hun har sin egen liten trillebr som hun triller mkka ut med, og tmmer det rundt forbi. Hun elsker f ri, s det fr hun ofte lov til. Srlig elsker hun ri sin mammas islandshest, Dropi.
    Alt som skal kuttes opp og legges i fortrau, elsker hun vre med p. Hun er flink til fordele gulrtter og eplebiter til alle tre hestene vres, og tar mer enn gjerne en bit eller to selv ogs.
    f vre rundt hestene og dyrene vre her p det lille herlige smbruket vrt, er livet for mitt ste lille barnebarn! Og jeg er s inderlig glad for at hun nettopp fr muligheten til vokse opp blant dyr. Hun fr lre at det flger ansvar med ha dyr, at noen dyr blir syke og m til veterinr. Hun lrer den beinharde og grusomme delen av det vre eier av dyr,- nemlig at noen dyr m reise til Himmelen og bo hos Gud og Jesus.
    Det er den delen av det vre s inderlig glad i dyr, og vre eier av dyr - at de en gang m ta den reisen som gjr at vi aldri fr se dem igjen. Eller,- jo vi fr jo det, vi fr se dem igjen - nr vi ogs en gang skal p den samme reisen.

    Adeline fr vokse opp og lre seg hvor melken kommer fra, og at ikke de svarte kuene melker kaffe.. At grisene gir oss kjtt og bacon, og hnene gir oss egg. Dette er jeg s utrolig glad for at hun fr lre seg, for der er s mange barn som tror nettopp det - at svarte kuer gir kaffe, brune kuer gir sjokolademelk og hvite kuer gir melk. At fiskene og kjttet er noe som kun finnes i butikkene, og jeg leste en gang om en frsteklassing som skulle tegne en fisk? Han tegner en fiskepinne.... Det er jo rett slett trist at barna ikke fr den muligheten til vokse opp med dyr, eller lre seg mer om dyr via det g p pne grder og slikt. Det er glimrende anledninger til at barna fr lre.


    Adeline tar del i grdslivet, og leier ut Etanec til beitet her. Mammaen hennes er med henne ats, hun gr p andre siden av Etanec.


    Adeline sleper med seg lunchen til hestene, n skal de f mat.


    Flinke jenta som gjr rent i boksene, og triller den lille trillebren sin ut for p tmme den.


    Men det er hardt jobbe i stallen, s etter endt rengjring i boksene s sovnet hun i trillebren.

    Jeg s nettopp et bilde fra Kristiansand Dyrepark, der noen lver eller tigere hadde ftt mat. Der l en sebra inne hos dem. Ikke akkurat det kjekkeste synet for sm barn se... Men samtidig s fr de lre om nringskjeden, de fr lre hva andre dyr spiser, og at det ene dyret er den annens mat.
    Brutalt men viktig for barna ogs lre, ikke bare nr de blir eldre.

    Det er s lett se at Adeline har vokst opp med dyr rundt seg, hun er s avslappet og trygg rundt dem. Og hun vet s godt hvordan hun skal behandle hver enkelt av dyrene vre, bde hundene, kaninene og kattene. Hestene er hun selvsagt for liten til hndtere p egenhnd, men det kommer med alderen det.
    Hun ser og lrer, leker litt doktor MacStuffin og pleier kosedyrene sine s de blir friske. 
    Hun studerer hva vi gjr med dyrene, og leker det samme nr hun leker veterinr. Det er s utrolig morsomt se hvor flink denne lille jenta p snart 3 r er blitt, hvor mye hun snapper opp av hva vi sier og gjr, og hvor flink og nye hun er nr hun leker at hun gjr det vi gjr.
    Takk Gud for at hun fr muligheten til vokse opp med dyr rundt seg, det er jeg s utrolig glad for!

    Her kommer et par sm filmer fra da Adeline er i stallen og jobber. Herlige lille jenta som elsker vre med i stallen og gjre rent og fore hestene vre.

     

    Denne filmen er fra i fjor sommer, da hun fikk leie en liten tur p islandshesten til min datter, Dropi.

  • Publisert: 27.04.2016, 14:20
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Se,- jeg tisser!

  • Publisert: 22.04.2016, 10:41
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Jeg m le av det hele, hele oppstyret her hjemme. Jeg lener meg tilbake, tankene vandrer 23 r tilbake i tid til da min datter Michelle skulle lre seg tisse p do og ikke bruke bleie. Det endte jo med noen dammer p gulvet, og hvordan jeg tok alt med knusende ro vasket opp etter henne. 
    Jeg gadd aldri stresse med dotreningen, og jeg gadd aldri stresse med mas og kjas om hun mtte tisse. Jeg spurte en gang i blant, men sa som regel alltid at " Si fra hvis du kjenner du m tisse ".

    N, 23 r senere er det mitt herlige lille barnebarn som plutselig har funnet ut at det er kjedelig g med bleie, s de tar hun av seg selv. Tusler opp og pner kleskapet sitt, velger ut hva truse hun vil ha p seg, og trr den p. Jeg ler like godt n som for 23 r siden, nr jeg ser disse sm barnerumpene plutselig vandrer rundt uten bleie, like morsomt hver gang syntes jeg.
    Men s har vi denne hysteriske mammaen hennes da hehe. Hun maser og maser p om sin lille prinsesse m tisse. S jeg tok like s godt frem kamera og filmet dem en tisse - p - do - dag.
    Selv sitter jeg godt plantet i sofaen og flirer over bde synet av disse to som er kommet i en ny fase med bleie vs do, og mens jeg mimrer tilbake til den tiden jeg var ung alenemor og opplevde denne nye fasen. Det er s rart se hvor ulike vi takler den samme situasjonen.
    Jeg vil anbefale p det sterkeste lese denne bloggen Bort med bleie, frem med toalett papir. Der kan du lese Michelle sin vinkling av hele greia, hva tanker hun har omkring denne nye fasen som Adeline er i n, og hvordan hun opplever dette.
    Selv s tar jeg det med knusende ro, jeg er jo tross alt en mormor og kan bare slappe av og vre tilskuer.
    Filmen ble jo ganske s morsom da, jeg ler meg skvett ihjel hver gang jeg ser den.

     
  • Publisert: 22.04.2016, 10:41
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Med tre ring som hjelper

  • Publisert: 18.04.2016, 17:07
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Har du noen gang opplevd stoppe opp i " that moment "? Det har jeg som bde mamma og momma ( mormor ) opplevd noen ganger, og senest i gr hadde jeg et " that moment "..

    Etter ha ryddet og gjort rent bde stue, gang og kjkken, var det tid for gi vindfanget en aldri s liten oppshining. Det aller meste skulle ryddes ut fra dette lille rommet i huset vrt, siden vi skal rive ned et innebygget skap som str der og lage rommet litt strre. S alt av jakker, dresser, sko og diverse skulle ryddes vekk. Og vinterklrne skulle pakkes bort for gi plass til vren som er kommet.
    Som jeg sa,- stuen, gangen og kjkkenet var ryddet og rengjort. Men her i huset bor det en liten herlig snart 3 rig jente i huset, ei meget aktiv men snill jente som elsker hjelpe oss rydde og rengjre. Hun elsker f sin egen klut som hun kan vaske bort flekker p tv benken og drer som er kommet fra sm raseri utbrudd med tteflasken sin, der hun har kastet den vekk-i-mellom s innholdet har sprutet i sine helt egne retninger.
    N skulle de vaskes bort, og disse sm herlige barnehendene hjalp oss flittig, mens den lille barnestemmen fortalte oss hyt og tydelig hva det var for noen flekker hun vasket bort.
    Med en ivrig stemme kunne vi hre henne snakke til kosedyrene sine om at " Seee, det er lademelk! ", og " Seeee, det er eplejuice "..
    Stvsugeren kunne vi bare glemme f lne, denne trykket hun p selv og skulle bruke selv. Det var ikke lov av oss voksne forske lne stvsugeren nr hun skulle bruke den. S vi hrte hvordan hun styrte p med vask og stvsuging i stuen, mens vi konsentrerte oss om vindfanget.

    Bde min datter og jeg liker den litt mer minimalistiske stilen, med et familievarmt preg p rommene i huset. Mitt lille barnebarn,- ja hun liker sin egen til hun, med leker og hjertevarme omsorg for kosebamsene sine og alle de snart 100 hestebamsene sine. Men alt dette var glemt mens vi ryddet og pakket bort i vindfanget.
    At man skal reagere nr det blir stille i huset nr en liten snart 3 ring her hjemme, ja det var som en sagablott i vre hoder mens vi konsentrerte oss om det vi holdt p med.

    Det var ikke fr jeg skulle inn p kjkkenet og ha litt vann, at jeg merket hvor stille det var i stuen plutselig. Altfor stille......
    Jeg tok en rask titt inn, og det var da jeg opplevde " that moment " - det yeblikket som virker som en hele evighet... Nr den lille snart 3 ringen utbryter med den stolteste stemmen hun kan oppspore ifra halsen sin, " Seeeee, momma. Jeg rydder! " Smilet hennes hadde vel gtt rundt om det ikke var for rene hennes, og en kan se ynene lyse av stolthet.
    Hun rydder nemlig det lille bordet sitt som hun har i et hjrne i stuen. Hun har ryddet den fletta korgen vi skulle ha alle pleddene vre oppi, og hun ryddet masse " pynt " over p stuebordet og ut over hele gulvet.. Joda, det lille bordet hennes var ryddig, det var reinslikket fra leker og barnebker. Alt sammen var " ryddet " over p stuebordet, slik at bordpynten som vi hadde plassert der ikke var se lenger.
    Gulvet var fullt, ja jeg mener FULLT av leker, kosedyr, smokker og tepper...... Den fletta korgen var ogs ryddet, hun hadde jo rett i det. Og teppene vre? De ble brukt som kappe rundt den lille barnekroppen som stod s stolt mitt p gulvet, s kry som en hanekylling! Hun var nemlig blitt forvandlet til " Let it go " ( les : Elsa i Frozen ).

    yeblikket jeg stod og tok inn over meg alt dette som ynene mine s, fltes som en hel evighet. Det var som om ynene s, men hjernen ville ikke akseptere at ynene mine s rett.... Det var som om alt skjedde i slow motion der og da. Hvor var den rene pene og ryddige stuen blitt hen?
    Hvordan var det mulig at en s liten kropp med s sm hender kunne klare forvandle den pene stuen vr til at en Hiroshimabombe hadde truffet der inne i stuen vr?
    Jeg tror jeg ble dratt tilbake til virkeligheten som med et bukkesprang fra hesteryggen,- " Mommaaaaa? Var det fint? "
    Selvflgelig kunne jeg ikke annet enn svare at " ja nydelig. S pent bordet ditt ble, og s ryddig korgen ble ogs. " Mens ynene mine hadde plantet seg fast til stuebordet og gulvet, som var stappet s fullt som det var mulig med leker..

    Vel er de sm raske, men enten er det jeg som er blitt eldre enn da jeg var alenemor selv - eller s er denne lille snart 3 ringen raskere enn skyggen til Lucky Luke. Det er nok det frste som er realiteten, jeg er jo ikke bare en mamma n. Jeg er en stolt momma ( mormor ) til verdens mest hjelpsomme og snille snart 3 r gamle Adeline. Stolt som f er jeg, for Adeline er utrolig hjelpsom og snill p alle mter. 
    Vi voksne m bare klare se ting fra de sm sine perspektiver om hva som er rydding for de ogs. N var det bordet sitt hun ville rydde, og da mtte vi voksnes rydding vike litt. Det gjr ikke s mye, vi kan rydde det sammen alle sammen. Vi fr bare telle litt og si en regle de bruker i barnehagen s gr det nok bra.
    1, 2, 3,--------10 : RYDDETID! Om ryddetiden er over for den lille jenta, er den definitivt ikke over for oss voksne i huset n nei.


    Ryddig for oss voksne, er ikke det samme som ryddig for de sm. Her har Adeline ryddet p rommet sitt :)

  • Publisert: 18.04.2016, 17:07
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 1 kommentarer
  • Let it grow

  • Publisert: 16.04.2016, 15:47
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • P vinteren smsynger vi her i huset p " Let it snow ". Men n som vren er kommet for fulle ruller her i vakre Norge, nynner vi her hjemme p " Let it grow " - mens Mina Adeline og jeg henter frem litt kos p verandaen.



    S snart vi kom hjem fra Europris med rosa plast til legge mold oppi, og ikke mindre enn fem pakker med fr, s reirer vi to oss til p den lille herlige verandaen vi har utenfor stuen vr. Dette er noe som jeg syntes er veldig viktig gjre sammen med mitt superherlige barnebarn, Adeline!
    Jeg er den type mormor ( momma ) som kommer til lre barnebarnet mitt om sing av fr, og den videre behandling av plantene. Jeg kommer til lre henne om gjdsling av brbuskene vre, brplukking, safting, sylting og lage gel.
    Jeg tar henne med i skog og mark og plukker kantareller, tilbereder dem til middager og Adeline spiser stolt p sopp som hun har plukket selv.
    Det samme har jeg gjort med blbr plukking ogs,- der er Adeline med meg og vi plukker masse br sammen. I fjor plukket vi ikke mindre enn 40 kilo med blbr!
    Dette er tradisjoner som jeg s inderlig nsker bringe videre til denne generasjonen i vr familie. Tradisjoner som nesten er p vei ut n... N skal liksom alt bare kjpes p butikker, og barn aner ikke hvor det forskjellige kommer fra engang. Det er helt tragisk og ogs veldig trist..
    S her p det lille smbruket vrt, lrer jeg opp lille Adeline til vre litt mer selvhjulpen p disse omrdene.

    I gr var det p tide f frene ned i jord. Vi hadde kjpt hjem to forskjellige typer blomster, en pakke med ruccola salat, en pakke med ertepes og en pakke med oregano. Flere pakker kommer til handles inn ogs, men det er kjekt bare ha litt om gangen s ikke Adeline skal bli lei av jobben vi gjr sammen.



    Adeline var utrolig flink til vre med lage sm hull i jorden, s vi skulle legge de sm frene oppi. Men jeg mtte le da jeg s hva hun gjorde nr hun skulle s dem. Det kan du se i filmene under her :
    Jeg er enda litt fersk innen denne nye superherlige Chromebooken min, s jeg m forelpig bare legge ut filmklipp for filmklipp. Til jeg finner et redigeringsprogram for filmer, som er s lett forst at til og med JEG kan klare forst det.

    KjM10jFO_SU
    ( FILMEN OVER HER ) " Hva er oppi her tro? ", spr jeg. Adeline svarer " det er sand! " Nr vi da pner pakken, er det ikke sand men noe helt annet. Det er ikke fr nemlig, etter hva Adeline mener.

    Det er synd at det bruke naturen og dens ressurser er noe som folk sjeldnere og sjeldnere benytter seg av.. Vi som er foreldre og/eller besteforeldre m forske gi disse herlige og nyttige tradisjonene videre til neste generasjon, er du ikke enig?
    Tenk s mye bedre de fr det i seg selv ogs, da det vre ute i naturen og omgivelsene er balsam for sjelen. Komme seg bort fra alt som heter stress, og bare nyte naturen og hre fuglene synge s vakkert for oss.
    N skal Adeline og jeg vente p at sm grnne blader skal komme opp fra jorden i disse rosa stilige plantekassene vre. Og da er det p tide lre Adeline mer om de forskjellige blomstene og urtene vi har sdd n.


    Mold er namnam, mener Adeline. Som forsker snike litt mold fra fingeren og inn i munnen s snart jeg ser vekk.. Jaja, der er mye viktige nringsstoffer i mold, selv om jeg tror ikke den kjpemolden er s veldig bra spise. Den inneholder nok tilsatte stoffer. Men mold fra naturen er bare sunt f i seg litt av. Det styrker immunforsvaret.'

  • Publisert: 16.04.2016, 15:47
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 1 kommentarer
  • Gullkorn fra sm barnehender

  • Publisert: 11.04.2016, 09:55
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Ute skinner solen fra skyfri himmel, og egentlig s burde vi jo vre ute i dette nydelige vr - vret. Men etter noen timer ute p formiddagen, syntes vi det var p tide og ta litt vr - opprydning p lekerommet til mitt ste lille barnebarn p snart 3 r. Jeg hadde nemlig overrasket henne med kjpe en liten disk i plast, sammen med masse frukt og grnt som l i en liten handlekorg, pluss masse annet kult av tilbehr. I tillegg fikk hun ogs to sm ste hndtverks kasser hammer, sag, skrujern og utrolig mye annet verkty.
    S da jeg og min datter drev og ryddet p lekerommet, drev Adeline og hamret s det sang i veggene! Hun mtte nemlig fikse veggen, den nylig tapetserte veggen.. Jaja, det er et lekerom for barn, og selv om vi nettopp har tapetsert ( for andre gang i vre liv ) s m hun f lov til leke og herje. Selv om det inkluderer hamring, saging og skruing p denne flotte veggen med hestetapet. Alt er jo i plast s det ble ikke merker.


    Mine to skjnne engler, Xtine Michelle og Mina Adeline. Bildet er tatt for 2 r siden, hvor jeg er fotografen.

    I disse dager driver vi ogs og trener p vre uten bleie...
    En liten historie fr jeg forteller om dagens lille gullkorn :
    Her den ene morgenen vkner jeg til min datter som utbryter " Adeline?!, har du tatt av deg bleien i natt?? , det er jo kliss bltt her jo..... "
    Den natten hadde nemlig vesle barnebarnet mitt funnet ut at n var hun nok stor nok jente til klare sove i bare truse! S hun hadde tatt av seg up - and - go bleien sin, og funnet frem truse fra kleskapet sitt. Trdd trusen p seg og lagt seg igjen.
    P morgenen hadde hun tuslet inn til min datter som l og sov, og lagt seg godt inntil sin kjre mamma. Da morgenen opprant stod lille Adeline opp og begynte leke og tulle. S da min datter stod opp, hrte jeg plutselig dette utbruddet.

    Neste natt fant ogs Adeline ut at hun var stor jente, s hun drog av seg bleien sin og fant frem en ny truse La seg og stod opp om morgenen, uvitende om at hun nettopp var uten bleie..... Trenger jeg si noe mer? Dere skjnner tegningen, hva som skjedde....

    S i dag da. Da fant jeg ut at n skulle momma ( mormor alts ) trene vesle barnebarnet sitt p do - trening. S vips av med bleien, og vips p med ny truse.
    " N m du huske lpe p do om du kjenner at du m tisse ", sa jeg. Og joda, snuppa lp p do hun! Bde titt og ofte kunne vi hre at det ble dratt i doen der ute p badet, mens vi ryddet og feiret det fint til p lekerommet.
    " Fr du tisset noe? ", spr jeg innimellom masse bamser som jeg driver og rydder opp fra en hjrne p rommet. " Neeeei ", er svaret hver gang.
    S plutselig, etter en god stund, s blir vi plutselig vr noe unormalt... 
    Det er nemlig blikk stille fra denne lille snuppa som alltid prater, spr om ting eller synger... Hva skjer n da?? Nr det blir stille, er det alltid et drlig tegn... Et tegn p at noe er p ferde, noe mindre bra noe....


    Min nydelige datter, Xtine Michelle <3

    Jeg ser p min datter, Xtine Michelle, og hun ser p meg. Jeg tror vi tenker likt, for begge slipper det vi har i hendene og gr fort ut i gangen og titter inn p badet. Det stod lille Adeline nesten p hodet ned i doen og holdt p med noe. Hun merker at vi er kommet og titter opp p oss med et lurt smil om munnen sin. " nei, hva er det n hun har funnet p? ", tenker jeg. Og jeg tror sannelig min datter tenker det samme som meg nok en gang!
    " Vasker du doen? ", spr Michelle. S hrer vi bare en latterfull stemme som svarer " neeeiii ". Det blikket og det smilet om munnen liker jeg ikke helt, dette m bare bety en ting,- jenta har gjort noe hun vet hun ikke har lov til... Men hva er det hun har funnet p tro?
    Vi blir stende og se en stund p at hun gjr noe som ser ut som vaske doen, noe som hun visst nok ikke gjr - etter hva hun sa.
    Jaja, Michelle sier ifra at hun ikke har lov til dette. Adeline slutter, og vi gr tilbake til rydding og tynne ut antall leker. Noe av det skal p loftet.'

    Kvelden senker seg i hus og stue, og plutselig ringer telefonen min mens jeg er ute og lufter hundene for natten.
    " Mamma, n vet jeg hva Adeline gjorde da vi trodde hun vasket doen. Hun har kastet kremen min i do, og den er ikke finne der nedi heller! Hvordan kan en tube med krem forsvinne ned i avlpsrret?.... " Det var nemlig det som denne lille solstrlen av en rakker alts holdt p med da vi busted henne med holde p med noe hemmelig oppi doen tidligere p dagen!
    Brulidine kremen var forsvunnet! 
    Min datter fortalte meg at hun hadde klart redde sminken sin, som ogs var p samme vei som Brulidine kremen. Men p den tiden av dagen var hun ikke klar over at kremen var forsvunnet. Men den hadde jo ikke vrt redde uansett haha.

    Heretter skal dren vre lukket med ls hele tiden, og skal hun do - trene, s fr vi heller lpe som tre tullinger her i huset. For dette badet skal overvkes med lupe! Ikke mer rarieteter skal forsvinne ned avlpsrrene fra dette huset mer.

  • Publisert: 11.04.2016, 09:55
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Caught on camera

  • Publisert: 07.04.2016, 01:13
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Egentlig s skulle jo hele filmen fra bakedagen til Adeline og meg publiseres i dag. Jeg hadde lastet ned et par film redigeringsprogrammer p denne nye rkule pc`en min. Men vet du hva? Det frste programmet skjnte jeg ikke bret av, Og den ( WeVideo ) andre funket jo strlende - helt til jeg fant ut at der ikke var plass til mer enn 1 mb i gratisversjonen.... Og det dekket jo bare halvparten av bare filmene jeg hadde lastet opp i programmet, og deretter skulle jo effekter som musikk og litt bilder ogs puttes inn i denne filmen min da.
    S jeg lukket hele dritten, og tryglet og bad p mine knr foran min datter, Xtine Michelle, om hun kunne hjelpe meg med f laget en trailer i sitt superkule program p Mac`en sin. S vi teamet opp og satte sammen denne traileren som dere snart skal f se.
    Syntes selv den er rkul, s hper dere ogs liker den.


    Vi ble strlende fornyd med sjokoladekaken i langpanne.

    For dere som ikke har lest bloggen fra da mitt skjnne ste barnebarn, Mina Adeline og jeg hadde bake - kake - dag p kjkkenet vrt, s kan dere lese bloggen her : Mormors kjkken,- NO LIMITS
    Man fr det ikke kjekkere enn hva man lager selv. Men vi har det ikke alltid like fullt med galskap nr vi baker her p kjkkenet, bare s det er sagt! Men av og til m vi kose oss og bare vre barn alle sammen, og da blir det til at vi leker litt matkrig og slikt.
    Men alts, her kommer traileren til filmen. S fr dere se litt av hvor kjekt vi hadde det. M jo le litt nr jeg tenker tilbake p da Adeline skulle smake p absolutt ALT. Og puttet en skje med kakaopulver i munnen sin. Det endte med ( som dere fr se i filmen her ) at vi mtte vaske tungen og munnen hennes i vasken.

    IzrFMbmoVt0
    Ser det ikke ut som vi har det kjekt vel? :)
     
  • Publisert: 07.04.2016, 01:13
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Dance like nobody see you

  • Publisert: 05.04.2016, 21:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Jeg sitter og ser p filmer p Youtube som bde min datter, Xtine Michelle og jeg har lagt ut. Der er mye filmer fra alle rene mine p hesteryggen, men for snart 3 r siden kom der et s utrolig nydelig lite familiemedlem inn i livene vres. Jeg ble nemlig bestemor til verdens nydeligste barnebarn! Ja hvertfall i mine yne s er Mina Adeline helt perfekt. Hun ble fdt prematur, og hun er den minste babyen jeg noen sinne har sett.


    Ste lille gullet til momma,- Mina Adeline - nr hun var noen mnd gammel. N er hun stor jente p snart 3 r.

    Jeg satt og s p filmer som sagt, og der var plutselig en film som skilte seg ut. En film som fikk meg til le godt, bli i godt humr og kjenne gleden spre seg i den sliten og trett kropp. S jeg tenkte dele denne filmen med dere, for kanskje denne filmen kan spre litt glede og godt humr til noen andre ogs som trenger noe positivt se p.

    Filmen er fra da hun var noen mnd gammel, men guri malla s jeg koser meg med se filmen og hre denne kule musikken til dansen hennes.



     

  • Publisert: 05.04.2016, 21:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Turtle - hug

  • Publisert: 22.03.2016, 15:28
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • De vesle sm hendene leter bestemt i kurven til " momma ", med alt garnet i alle regnbuens farger. Hvilke farger skal hun velge mon tro? Hun finner et nste som hun plukker ut, og utbryter med stor intusiasme " denne skal jeg ha, momma! " det korallfargete nstet ligger trygt i de sm hendene hennes, og smilet gr nesten rundt i det nydelige lille ansiktet til barnebarnet mitt.

    " Helt greit ", svarer jeg. " og s m du finne to farger til, s vi har til mage og hodet ". Hun leter lenge denne gangen, og jeg kan se hvordan hun tenker og funderer. " grnn! ", sier hun og plukker frem et nydelig mintgrnt nste. Det neste og siste som blir plukket frem er rosa, ikke uventet fra hennes kant. Hun elsker rosa!

    Selvflgelig skulle min vesle lille engel f seg en skilpadde, hun ogs. Da jeg heklet skilpadde til babyshoweren ville hun s gjerne at den skulle vre til henne.. S da kunne jeg ikke annet enn love henne hekle en til henne etterp.

    S da la jeg en plan om at hun skulle f velge farger selv, og hvor de forskjellige fargene skulle vre p skilpadden hennes. Dette ble hun enormt glad for!

    Og bare to dager etterp var skilpadden hennes ferdig, men for henne fltes det som en hel evighet..

    Grsdagen gikk i badeland, s siste finish p skilpadden ble ikke gjort fr p kvelden etter at Mina Adeline hadde sovnet. Men i dagtidlig l den klar nede i stuen og ventet p henne, hennes nye lille venn - som selvflgelig mtte vre med henne i barnehagen :)
     


     

  • Publisert: 22.03.2016, 15:28
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • Lykke

  • Publisert: 21.03.2016, 23:56
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Jeg har over lengre tid lovet mitt herlige og fantastiske barnebarn, en sykkel. Egentlig en trehjulsykkel, men siden hun snart fyller 3 r syntes jeg at hun kanskje skulle f seg en vanlig sykkel.

    S da vi var p tur i dag ( bl.a. i badeland, men det kommer i neste blogg ), s s vi plutselig DEN sykkelen!

    Skateboardet som hun hadde trent p gjennom hele butikken var glemt p sekundet idet hun s sykkelen!

    Den stod der og formelig skrek navnet til Adeline!

    Rosa og hvit st liten DBS sykkel med stttehjul, akkurat i den perfekte hyden til henne.

    Alle andre sykler vi har sett p, har vrt for store til henne.

    Hun satte seg opp sykkelen og forskte sykle avsted inne i butikken. Hun er jo vant til kunne trkke bde bakover og fremover, s dette mtte hun lre seg - ikke trkke bakover for da stod hun plutselig bom stille.

    Hun kunne stolt sykle ut fra butikken, og var ikke til f bort til bilen i det heletatt. For hun skulle nemlig bare sykle :)

    Det ble en flott avslutning p en lang og morsom dag!

    Vi var nok like slitne alle sammen, men det gjr ingenting s lenge man er lykkelig og har det gy sammen :)

    Et overhappy barnebarn, ikke noe er mer skjnt enn nettopp det!

  • Publisert: 21.03.2016, 23:56
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Trylle med trd

  • Publisert: 20.03.2016, 19:42
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Det er ingen hemmelighet synker elsker lage gaver av garn, strikkepinner og til tider henter jeg ogs frem heklenl.

    Denne gangen hadde jeg knapt en uke p meg til trylle frem noe smtt til en kommende verdensborger. Og siden de kommende foreldrene ikke vet om det er gutt eller jente som kommer, mtte fargene vre nytrale. S da valgte jeg og min datter lys grnn, lys grbrun, brun og offwhite.

    Frst ble en st liten kjappstrikka drakt strikket. Str 0-6 mnd, men garnet er veldig strekkbart, s selv om den ser liten ut s kommer den til passe lenge.

    Men smttisen mtte jobba noe annet enn bare klr, s jeg tok frem heklenl og heklet en liten elefantrangle med lyd. Og en st skilpadde.

    Gaven som ogs inneholdt ( kjpte nytrale smokker ) smokkesnorer laget av min dyktige datter, Mamma til Adeline , ble veldig godt mottat av hun som de holdt babyshower for!

    Vi hadde vrt avsted og kjpt en liten passelig korg til legge alt oppi, og pakket alt inn i cellofan.

    Slike gaver elsker jeg f selv! Og da er det alltid s kjekt gi slike gaver til vre venner og familie ogs. Kanskje dette kan vre en ide til noen av dere som leser denne bloggen, ogs?

    Her er link til bloggen " Fargerike sm gleder " - der ligger der link til de stedene hvor du kan finne oppskrif til bl.a. elefantranglen og skilpadden.

    Liker du lage gaver selv? Og hva liker du i sfall lage?

  • Publisert: 20.03.2016, 19:42
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 4 kommentarer
  • Med hodet under armen, og drittbleie i postkassen

  • Publisert: 20.03.2016, 12:05
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Dagen hadde stort sett gtt i ett, med alt som skulle gjres av de daglige gjreml pluss nye ting som ogs var kommet p tapetet.

    Rengjring av stall, grovfor som skulle stappes og veies opp ( jeg har funnet ut at det er herlig stappe grovfor for fire dager om gangen, hvertfall s er det herlig de tre neste dagene! ), litt leking innimellom, forske f heklet en halvstav eller ti nr jeg har forskt ha meg et minutts pause. Jeg hadde nemlig ftt det for meg, at jeg skulle strikke og hekle noen ste sm ting til en babyshower.

    Og for ikke snakke om alle de huslige syslene som skulle gjres.

    Hodet var overloaded med stress stress stress, noe som ikke er bra for oss som har fibromyalgi ( men det fr bli i en annen blogg, om jeg noen gang fr det for meg at jeg skal klage hehe).

    Kvelden kom snikende, og jeg skulle bare et rend i butikken. I hodet hrte jeg bare " jeg skal bare..... Og skal bare.... Og skal.... " -, ja du skjnner tegningen?

    Idet jeg fly ut dren grabbet jeg med meg en illeluktende dittbleie. Adeline hadde nemlig hatt diar nettopp og ftt skiftet bleie, plutselig luktet hee huset av diar - s den lille kroppen hadde nok ikke hatt en helt god dag selv heller.

    Jeg lper nedover mot avfallsdunkene vre, og skal kaste bleien. I farten skal jeg til lpe forbi den rosa postkassen vr, stopper opp og da blir jeg vitne til en opplevelse som rystet ynene mine!

    For selv om hodet skriker " neeeeei neeeeiii neeeeeeiiiiiiiii ", s ser jeg armene lfter seg opp, pner det rosa lokket og skal til trkke drittbleien nedi!... Plutselig klarer det stressa hodet mitt connecte med armene, som heldigvis senker seg igjen - med bleien trygt forvart i hnden heldigvis.

    Munnen min for er til en smal strek, kinnene inntar en lyserd fargetone og ynene flakker fra side til side. Var det noen som s oppstyret tro?

    De tre str der borte ved siden av hverandre og gaper mot oss! Tre sppeldunker var vitne til det som nettopp skjedde..

    Jeg rettet meg opp i ryggen, og strentet med rak rygg rett imot dem! Lftet lokket p den ene dunken og slapp posen med en kvelende odr, oppi. Klasket nevene mot hverandre, som nr man har lekt seg i sandkassen og ikke vil ha sandkassen fra hendene med seg inn. Og tenkte " der fikk du den! Tenk glo snn p andre folk, makan til frekkhet alts! "

    Jeg satte meg i bilen og stoppet ikke fr jeg var kommet til den butikken jeg skulle innom og handle noen vtservietter til ansiktet.

    Jeg tuslet bort og fant vtserviettene og tok peiling mot disken. Betalte kontant, og kjente bare hvordan latterkrampa var i ferd med gripe meg med alle sine kilende fjr! For der tar butikkmannen imot pengen, samtidig som han grabber vtserviettene og skal forske stappe hele posen med alle serviettene inn i automaten som sluker papirpenger! Mon tro om han hadde hatt en liknende dag som meg, og som ikke hadde hodet helt p connect med armene sine, han heller?

    Jeg klarte okke holde meg, latteren kom boblende opp fra langt nede i magen et sted! Jeg gapskrattet inne p butikken, og forskte trste butikkmannen med fortelle han min lille latterlige historie fra bleien og postkassen. Sikkert bare en mager trst for en ordentlig flau hardtarbeidende mann, men den eneste trsten jeg hadde p lager der og da :)

  • Publisert: 20.03.2016, 12:05
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Det var ikke min skyld

  • Publisert: 18.03.2016, 14:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline


  • Mina Adeline og Kiaks Kiwi Of Dancer aka Kiwi. Er de ikke bedrende vel?

    Morgenen startet helt perfekt, med solen som skinte inn gjennom gardinene mine p soverommet. Jeg gjespet og gned svnen ut av ynene, kastet p meg noen klr og tuslet ned.
    Mitt ste lille barnebarn, Mina Adeline, var allerede vken og nede i stuen lekte. Hun smilte bredt idet hun s at denne svndrukne ? momma ? endelig hadde tenkt st opp. Men den perfekte morgendagen med sol fra skyfri Himmel, vindstille og med alle positive muntre muligheter til bare suse seg gjennom den perfekte dag,- forsvant som dugg for solen idet jeg trdde inn p kjkkenet!.... 

    Jeg og min datter stod side om side, lamsltt over dette fryktelige synet som mtte oss! For der stod nemlig kjleskap dren p vid gap, som om den bare stod der og ventet p sitt neste offer bite seg fast til og sluke hel? Et dusin med egg l knust p kjkkengulvet, ganske tydelig skjnne at noen hadde kost seg med kaste dem i gulvet og nyte synet av knust egg. Lk, makrell i tomat og diverse annet spennende fra kjleskapet l ogs strdd utover gulvet. S snart sjokket begynner dempe seg inni hodet mitt, kjenner jeg at latteren er i ferd med velte seg opp fra et sted langt nede ifra magen et sted.
    ? Huffameg, nei n er virkelig ikke tiden for f seg en real latterkrampe, Bente ?, tenkte jeg febrilsk.
    Adelines mamma spr med en stemme som rper litt oppgitthet men mest latter, ? Adeline? Hvem er det som har gjort dette her da? ?
    Adeline titter ned p gulvet et yeblikk, vrir litt p de sm trne sine mens hun tydelig tenker p sin neste setning. Hva skulle hun si til sitt forsvar mon tro?.....
    Jo! Der hadde hun planen klar, og den er helt genial mener hun. Den er rett slett helt bankers! Ingen vil komme til merke at det er henne om hun bare holder seg til denne supre planen!

    S kommer det klart og tydelig fra en bestemt og hellig overbevisende barnestemme : 
    ? Det var Kiwi som gjorde det! ?
    ? Kiwi? ?, spr mammaen hennes, ? er du helt sikker p det? Og s du at det var Kiwi som gjorde dette? ?
    ? Jaaaa ?, svarer den lille barnestemmen, n litt mer opptatt av f hentet ned youghurten som ligger helt verst i kjleskap dren. Men som hun bare akkurat ikke klarer helt pne selv enda, selv om hun str helt oppe p tspissene ? eller om jeg skal si negletuppene til de sm trne hennes.
    ? Er du heeelt sikker p dette? Men hvordan klarte Kiwi pne barnesikringen, fikk hun hjelp av noen? ?, spr mammaen som hper at sin lille engel skal ta til fornuft og tilst ugjerningen.
    ? Nei, Kiwi gjorde det ?, sier hun ? s enkelt s det s.

    Jeg har stilt meg litt i bakgrunnen for at ikke Adeline skal se sin mormor nesten g i knestende for klare holde krampelatteren tilbake! Det er nesten s det gjr vondt forske holde seg, jeg blir stende og riste mens jeg tviholder meg for munnen. Jeg klemmer hardt om munnen, s jeg ikke skal skrike ut i en hysterisk latterkikk!
    Til litt informasjon for dere som ikke kjenner til hvem Kiwi er, s er hun min 11 r unge superherlige samojed tispe. Verdens nydeligste samojed i mine yne, men s er hun min yesten, min soulmate, mitt halve hjerte og min halve sjel. S litt inhabil er jeg jo.
    Kiwi er en hund som gjerne finner p litt ugang, hun er ikke den hvite rene engelen som hun ser ut som. Men en aldri s liten ulv i freklr. Hun kan gjerne snike seg opp p kjkkenbenken og stjele matrester eller annen godt og spennende hun mtte finne der.
    Eller om der tilfeldigvis skulle henge en pose p kjkkenet med noe som lukter godt for en samojedsnute, s ser hun gjerne sitt snitt til flekke posen i fillebiter og spre innholdet ut over hele gulvet.
    Men nr Kiwi har vrt p ferde, er det tydelig at det nettopp er Kiwi som har vrt p ferde!
    Denne morgenen var det ikke tydelig at det var Kiwi som hadde vrt p ferde. Dette vitnet mer p to sm barnehender, og en liten kreativ barnehjerne som hadde funnet p noe gy.

    Mammaen spr videre, ? Fikk Kiwi hjelp med barnesikringen da?  Og hvem har s hjulpet henne? ?
    ? Neeeeiiii, Kiwi gjorde det ?, var det helt enkle svaret.
    Hun var fast bestemt p at hun ikke skulle ta skylden selv for denne ugjerningen.
    ? Er du helt sikker n? ?
    ? Jaaaaa?. Neeeeiiii?.. ?, svarer den lille ? som nok n begynner innse at hun er busted likevel..
    ? G inn i stuen s skal du f yoghurten, s vi kan f tatt opp alt dette grapset og gjort gulvet rent igjen ?.
    De sm barnefttene lper fort inn i stuen og koser seg med yoghurt, mens vi to andre ordner opp i grapset p kjkkengulvet mens vi formelig vrir oss i latterkrampe begge to! For til tross for at dette ikke akkurat var noe vi s frem til fikse opp i, var det s uendelig morsomt vre vitne til et lite barn som forskte skylde p en hund som umulig kunne gjre dette. Jeg visste med meg selv at resten av denne dagen kom jeg til trekke p smilebndet hver eneste gang jeg tenkte p denne morgenen!


    #kvinesdal #benteslilleverden #rampejente #barnebarn #samojed #hund #film #bilde #detvarikkemeg #norge #supermorgen #mormor

  • Publisert: 18.03.2016, 14:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • Ung mote!

  • Publisert: 16.03.2016, 15:04
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Altfor ung, mener n jeg da. Men hvor gr grensen? Nr skal man gripe inn og redigere litt p de sm sine meninger? Verden har forandret seg mye fra da jeg var ung alenemor, s kanskje svaret er s enkelt som,- la de selv f bestemme.. Til en viss grad..

    " Kose ryggen ", mumler hun svndrukkent bak smokken sin.

    " Da m kjolen av ", sier jeg.

    Joda, kjolen kan selvsagt komme av, men da skal hun ha p seg t-skjorte. Det forstr jeg godt, det er jo veldig godt ha noe sove i.

    Jeg plukker frem en Frozen t- skjorte til henne som jeg stolt viser frem! Og tenker at denne er jeg sikker p at er helt bankers! Well,- der m " momma " som jeg som mormor heter for henne, tro fullstendig om igjen!....

    " jeg vil ha hjerte t-skjorten ", kommer det fra bak smokken.... Og jenta er ikke fylt 3 r enda.

    HJERTE T-SKJORTE??.....

    Jeg str der som prinsessen som ingen kunne mlbinde, nettopp mlbundet!!..... Hva i huleste heiteste er det for en t-skjorte da?.. Og hvor skal jeg finne den blant alle de ste klrne hennes?! Og som vanlig, nr jeg fr orden p munn og mle, kommer den vanlige frasen automatisk fra meg. Jeg hrer bare meg selv si " Spr mamma "..

    Den lille barnestemmen runger s det ljomer i de gamle husveggene idet Adeline roper " MAMMAAA, HVOR ER HJERTE T-SKJORTEN MIN? "

    Jo den l visst p den gule taxien p rommet...

    Vi klarte sammen f trdd hjerte t-skjorte p kroppen hennes, og endelig fant hun ut at det var greit krype opp igjen i den flotte sengen sin og lukke ynene sine.

    To minutter etterp kunne jeg hre den tunge sovepusten hennes bak smokken, og med " ninen " i armen sin. Hun sov tungt og godt, og momma kunne omsider liste seg p trne ut fra " drommit " og ned trappen ( som knirker som et uvr! ).

    Litt " momma " tanker fra sitt eget perspektiv og tanker.

  • Publisert: 16.03.2016, 15:04
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Barnestemme - det beste som finnes!

  • Publisert: 16.03.2016, 00:35
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Hva er vel herligere og mer uskyldig enn sm barn som synger? Jeg smelter hvertfall fustendig, mr mitt herlige nydelige lille barnebarn blir med og synger.Mitt barnebarn, som heter Mina Adeline, kaller denne sangen for " min sang ". Og p filmen her synger hun p engelsk sammen med sin mamma, Xtine Michelle .

     

    video:video

     

    Jeg kommer til bruke bloggen videre til ikke bare legge ut ting jeg har strikket og heklet, men ogs til skrive litt om min opplevelse ved det ha blitt mormor. Om mye rart som Adeline sier og gjr, latterfulle yeblikk fra en mormors ststed og det vre ung mormor.Jeg var selv ung da jeg ble alenemor med Xtine Michelle, og det samme var hun da hun fikk Adeline.Det er hardt og tft vre alenemor, men der flger ogs mye gleder og morsomme situasjoner ved det ha en snart 3 ring i hus :)S flg med, slike blogger kommer alts fra denne kanten!

    Min elskede arabergutt gjennom hele 16 r, KA Etanec! I sommer fyller han 17 r.

  • Publisert: 16.03.2016, 00:35
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • hits