benteslilleverden

Vlog : Kom igang med nålefilting

  • Publisert: 28.02.2017, 16:25
  • Kategori: HåndarbeidsVLOGGER
  • Videoblogg om hvordan du kan komme igang med å nålefilte, noe som er utrolig kjekt å holde på med. Samtidig som du kan sette ditt eget preg på votter, tøfler, luer, sitteunderlag osv osv. Kanskje denne filmen min kan få noen av dere igang med nålefilting?



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )
     

    Nå er jeg kanskje veldig dårlig til å lete på nettet, men da jeg skulle forsøke meg på nålefilting for aller første gang så klarte jeg ikke finne noe særlig med filmer på nettet om dette. Derfor måtte jeg bare prøve meg litt frem, og kastet min datter ut i oppgaven med å finne utav dette fenomenet nålefilting.
    Etter litt kom hun bort og viste meg,- dette var jo ganske så lett da?! Stikke nåla ned i ull, lett som en plett - helt til nålen knakk i tuppen.. 
    Ny nål, etter litt var det ny knekk.. Men øvelse gjør mester, så jeg gav meg ikke!
    Jeg er langt fra noe mester, like langt som herfra til månen vil jeg si. Men jeg knekker ikke så mye nåler lenger * bank i bordet *

    Jeg har laget en film til dere som ønsker å forsøke å nålefilte, og håper denne vloggen kan hjelpe dere igang?
    Spør mer enn gjerne om dere lurer på noe, om du ikke vil spørre i kommentarfeltet så spør meg på pm på Facebook. Link til både Instagram og Facebook legger jeg ut i slutten av denne vloggen.

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #vlog #nålefilte #needlefelting #needlefelt #needle #wool #ull #nål #kreativ #håndarbeid #needlework #tova #meltedmittens #votter #tovavotter #tovet

  • Publisert: 28.02.2017, 16:25
  • Kategori: HåndarbeidsVLOGGER
  • 4 kommentarer
  • Frihet!...

  • Publisert: 28.02.2017, 01:20
  • Kategori: Mitt hundeliv
  •  



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )


    I noen dager nå, så har vi hatt besøk av superkule Szabla! Hun er den kuleste lille hunden jeg vet om, så full av liv og ville bevegelser at det er til å bli helt bergtatt av. Hun er blanding med Jackrussel Terrier, hva annet hun er blandet med vet jeg ikke.
    Når hennes foreldre skal ut på reise, så pleier denne skjønnheten å komme og være på ferie hos oss. Og om nettene får hun sove i sengen min, da sniker hun seg inn under dynen slik at jeg bare kan se snutetippen som stikker ut under dynen. Superherlig hund! Og ikke mindt så er hun superkul til å fotografere.






    Hihi, ikke alltid like fotogene nanosekunder - men søt og deilig er hun jo uansett <3






     

    Rocco er faktisk 4 mnd i dag, en stor og tung rase i forhold til kvikke og raske Szabla. Men der kommer mange bilder av Rocc fremover, han er bare helt rå.

    Huff, i kveld klarte jeg å skremme vettet av mitt lille barnebarn på 3,5 år..... Jeg skremte henne såpass at nå tørr hun ikke være alene i det heletatt, ikke når hun skal sove engang... Ikke gjorde jeg det med vilje heller.
    Blogg om hva som egentlig skjedde, skal jeg poste etter noen timers søvn. Det har vært en lang dag med tur til hjembygden min Haua. I tillegg planlegger jeg videoblogger med bl.a. der jeg viser hvordan du kan komme igang med nålefilting og slike ting.
    Så følg gjerne med om du vil se hva som skjer fremover her på bloggen.

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #felted #feltedneedle #felting #nålefilting #nålefilte #nål #wool #ull #feltedmittens #tovetvotter #tovavotter #handmade#håndlaget #homemade #hjemmelaget #strikka #strikket #knit #knitting #needlework #håndarbeid #photo #bilder #dogs #dog #hund #hunderifart #frihet #freedom

     

  • Publisert: 28.02.2017, 01:20
  • Kategori: Mitt hundeliv
  • 0 kommentarer
  • Toving og nålefilting

  • Publisert: 27.02.2017, 00:33
  • Kategori: Håndarbeid tips
  • " I game dager pleide fiskere å alltid bruke tova votter slik som disse jeg har laget. For å forme vottene til hendene sine, så dyppet de sine nye tova votter i sjøvannet så de ble gjennomvåte. Deretter..... "



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )


    Jeg er langt fra ferdig med vottene på bildet over her, men jeg er hvertfall igang med de. Som dere sikkert ser så er jeg ikke flink til å nålefilte, og dette er kun andre gangen jeg forsøker meg på å nålefilte. Men jeg må ærlig si at det er ganske morsomt og koselig å prøve seg på.
    Vottene har jeg strikket og tovet, samtidig som jeg laget en bestilling til ei som ønsket seg tovede ridevotter og såler. Om dere tar en titt innom FB siden min som heter Toving for hest og rytter, så kan dere se litt forskjellig som jeg har laget opp gjennom årene. Alle mønsterene har jeg laget selv, og de er ikke ( enda hvertfall ) for salg.
    Mulig jeg legger de ut for salg når jeg en gang ikke tar imot bestillinger lenger, men frem til da forblir de en familiehemmelighet tenker jeg.


    En av flere par med såler som jeg har laget på bestilling.

    I game dager pleide fiskere å alltid bruke tova votter slik som disse jeg har laget. For å forme vottene til hendene sine, så dyppet de sine nye tova votter i sjøvannet så de ble gjennomvåte. Deretter brukte de dem med det samme, slik at vottene fikk tørke mens de hadde de på hendene sine.
    På den måten ble de formet etter hendene deres, samtidig som fiskerne ikke ble kald på hendene selv om vottene var våte.
    Ull varmer selv om ulla er våt nemlig!


    Skyvotter/barnehagevotter til barnehagebarn
     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #felted #feltedneedle #felting #nålefilting #nålefilte #nål #wool #ull #feltedmittens #tovetvotter #tovavotter #handmade #håndlaget #homemade #hjemmelaget #strikka #strikket #knit #knitting #needlework #håndarbeid

  • Publisert: 27.02.2017, 00:33
  • Kategori: Håndarbeid tips
  • 0 kommentarer
  • DIY : Slik lager du hundeseng billig!

  • Publisert: 24.02.2017, 22:52
  • Kategori: DIY
  • Slik lager du en super herlig seng til hunden din på bare 1-2-3



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )




    Jeg tror ikke det bare er min herlige skjønne valpetass som er så uheldig til tider, når han ligger i buret sitt. Jeg tror flere hunder sliter med det samme problemet av og til. Nemlig at de setter labbene eller selve tærne sine fast mellom bunnplaten og gitteret til buret?!
    Jeg hører han skrike plutselig, han kan til og med ligge og sove å plutselig hyler han til. Da er det noen tær som har forvillet seg inn mellom gitteret. En gang klemte han tærne sine mellom døren og buret også! Når døren var stengt selvfølgelig.
    Stakkars Rocco, det er ikke lett å være han når han setter tærne sine fast i buret...

    Så jeg kom på en idè,- hva med å lage en seng til han, som han kan ha i buret? En seng som bygger såpass opp at han ikke klarer å klemme tærne sine.
    Så da var det bare å sette igang og tenke ut en plan for hvordan dette skulle gjennomføres.

    Jeg tok meg en tur på Gjenbruken her i bygda, der fant jeg en madrass til kun kr.75,-
    Handlet inn den og satte igang å skjære ut etter mål fra buret. Husk å måle bunnen nøye, og se hvordan du vil ha sengen til hunden din før du begynner å skjære eller klippe. Jeg liker best å bruke tapetkniv til kuttingen.
    Etterpå trengte jeg å dekke til selve madrassen, så han ikke skulle bite den istykker. Siden jeg har et barnebarn på litt over 3 år i huset her, så hadde vi enda liggende små lakener i skapet. 
    Det passet perfekt til madrassen, men jeg kommer til å sy noe senere som skal beskytte madrassen mye bedre! Så følg med på bloggen her, jeg kommer til å vise dere fremgangsmåten og resultatet i egen blogg.

    Deretter var det bare å legge madrassen på plass i buret, og legge teppet hans ( kjøpt på Europris, tro det koster kr.99,- ) over. Slik at sengen så mer innbydende og pen ut.



    Etterhvert skal jeg vise dere en annen måte å lage hundeseng på, en mer elegant og pen hundeseng. Men syntes denne sengen er mer praktisk, hvertfall til min søtnos Rocco.

    Men vi har ikke ligget på latsiden de siste dagene her, for det var ikke bare madrass vi fant på Gjenbruken den dagen gitt. Så om du vil lese en blogg om hvordan innrede billig og likevel lyst og pent, så kommer en liten smakebit på det her. Følg med om du vil få med deg denne kule bloggen som er underveis!
    Under her får dere en liten sneekpeek på hva som f.eks. blir min nye bloggplass her i huset :



     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #DIY #diy #dog #dogbed #hundeseng #hund #doityourself #gjørdetselv #homemade #hjemmelaget

  • Publisert: 24.02.2017, 22:52
  • Kategori: DIY
  • 0 kommentarer
  • Dødskampen...

  • Publisert: 23.02.2017, 21:45
  • Kategori: Sterke følelser
  • " Stillheten er til å ta og føle på, hun kan nesten kjenne i hjertet sitt at noe er i ferd med å skje.. Luften føles plutselig så trykket, nesten som om noen står og ser på henne. Hjertet hennes hamrer litt hardere, og hun kjenner hvordan redselen begynner å klemme som en jernhånd om hjertet hennes.... Angsten for å snu på hodet og se inn i stuen er stor nå, men likevel så må hun se! Hun føler sterkt for å beskytte seg selv og verne om hva som er hennes. "

     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Musikken spilte lavt inne fra stuen mens duften av gjærbakst nådde frem til hver kringel og krok i øverste etasje i huset. På kjøkkenet stod en ung mor og nynnet lavt til musikken hun hørte fra stuen, mens hendene hennes jobbet automatisk med deigen. Gjærbakst var vanlig i dette huset, og denne gangen testet hun ut en ny oppskrift på boller som hun hadde fått byttet til seg fra jobben sin på kjøkkenet på gamlehjemmet i bygden.

    Hundene lå og sløvet i solsteken ute på verandaen, fylte opp med vitamin D i kroppene sine etter en lengre og kald vinter.
    Det var ikke vakthunder som hun over flere år hadde ønsket seg, valget hadde falt på en polar hunderase istedet. Ikke hennes valg egentlig, men drømmen om en vakthund levde enda i henne. 
    Hun ser ut gjennom vinduet og ser de nydelige hundene sine ligge og sløve i solen som varmer kroppene deres, hun smiler mens hun tenker på sist tur hun hadde med de i heia. De elsker å løpe og kose seg, få løpe fritt. Det er som hun da kan se hvordan de smiler med de vakre vemodige øynene sine.
    Hun kan se hvordan en av hundene ligger og rykker til med bena sine. Smilet hennes blir enda bredere,- " den drømmer nok om turen vi hadde i går ", tenker hun.

    Kjærligheten til dyr har hun hatt siden hun tok sitt første åndedrag! Og for hver tur hun var med på som liten jente, satt hun i baksetet og utbrøt beundret og overlykkelig når hun så alt fra små herlige sauer og deres lam, til nydelige kyr som beitet langs veien de kjørte på.
    Til hennes store gledesutbrudd, og til sine foreldres ergrelse som var lei av å høre om nettopp den søte sauen - som beitet blant kanskje så mange som nittini andre sauer. Hennes hjerte var alltid svakest for de svake i flokken, de dyrene som så ut til å være syke eller underernærte av en eller annen grunn.

    Nå var hun blitt voksen, en ung gift mamma med eget hus og hjem. Nå kunne hun eie de dyrene hun selv ønsket, og selvfølgelig innebar det å ha noen hunder i livet sitt. Akk,- hadde hun bare eid en vakthund også.. Den vakthunden hun i alle år hadde drømt om - dobermann.
    I såfall hadde ikke livet hennes trengt å bli snudd på hodet denne skjebnefulle dagen, denne dagen der hjemmet hennes er fylt med duften fra gjærbaksten hun står på kjøkkenet og jobber med..


    Musikken tar slutt, hun vet at for å høre mer må hun inn og sette på cd`en på nytt igjen. Men siden hendene hennes er dekket av deig, er det nytteløst uten å grise til med deig. Så hun lar stillheten råde i huset en stund. Stillheten er til å ta og føle på, hun kan nesten kjenne i hjertet sitt at noe er i ferd med å skje.. Luften føles plutselig så trykket, nesten som om noen står og ser på henne. Hjertet hennes hamrer litt hardere, og hun kjenner hvordan redselen begynner å klemme som en jernhånd om hjertet hennes.... Angsten for å snu på hodet og se inn i stuen er stor nå, men likevel så må hun se! Hun føler sterkt for å beskytte seg selv og verne om hva som er hennes.

    Blikket vender seg mot inngangen mellom stuen og kjøkkenet, og fanger opp en bevegelse som ikke skal være der. En skikkelse kommer til syne og hjertet hennes stopper opp! En mannskikkelse står i døråpningen og iaktar henne... En skikkelse som ikke hører hjemme i huset hennes, en person som hun ikke kjenner!
    Hun har sett personen før, når hun har vært på jobb. Da har denne personen og hans venner forsøkt å stoppe bilen hennes flere ganger, til slutt måtte hun be politiet om hjelp til å få slutt på denne trakaseringen disse personene drev med. Politianmeldelse hadde ikke hjulpet, så hun forsøkte bare å kjøre utenom der hun visste at disse folkene oppholdt seg i bygden. 

    " Hva gjør du her?! Kom deg ut!! ", hun kunne selv høre panikken og redselen i stemmen sin idet den sprakk. Mannen bare stod der og så på henne, smilte ikke i det heletatt. Det var som om hun kunne kjenne sinnet og hatet hans frem til der hun stod på kjøkkenet.
    " Kom deg ut, hører du ikke?! ", stemmen gikk opp i fistel nå der hun formelig skrek til denne skikkelsen i døråpningen.
    De brune øynene lynte imot henne. Hun forsøkte å ta seg sammen, børstet av seg litt deig fra hendene mens hun gikk truende imot ham, så han rett inn i øynene mens hun med rak rygg og en mer dempet stemme bad han om å pelle seg ut derfra fortere enn flint!
    Han ble stående...

    Hundene hadde våknet ute på verandaen nå, et par av dem gav fra seg et par bjeff mens de stod og tittet inn på sin eier. Kjære Gud, om hun bare hadde husket å ha døren til verandaen litt på gløtt slik at hundene kunne kommet inn og forsøkt å hjelpe henne... Men den var forsvarlig lukket, og hundene hadde ingen sjanse om å avverge det som kom til å skje.
    Mannen var en spinkel person, nesten så spinkel og lite muskelsatt at hun kunne ha lagt han i bakken og ringt politiet. Men redselen hennes hadde tatt over kroppen hennes nå, da hun kom nærmere og så inn i de hatefulle nesten svarte øynene ble hun helt kald av skrekk...

    Han grep henne om armen, trakk henne nærmere seg og bad henne om å gjøre som han sa. Ellers....
    Kjeven hans var sammenbitt, øynene svarte nå - og det hun så i dem gjorde henne lammet av skrekk... Det var et hat som hun aldri noen sinne hadde sett i noen øyne før! Der og da visste hun med hver eneste millimeter av hele seg, at om hun gjorde motstand mot denne personen så ville hennes datter måtte komme hjem og finne sin mamma død i en blodpøl...

    Hun var ute av stand til å høre noe, kroppen hennes hadde gått inn i et sjokk for å overleve nå. Personen gjorde som han ville med det som tydeligvis var hennes kropp, men som hun ikke eide råderett over lenger. Nå var det han som rådet over den, visst nok..
    Hun så med tomt blikk inn i ansiktet til personen hele tiden, hun skulle minnes dette ansiktet for resten av sitt liv. Såpass var hun klar over, men hvor lenge livet hennes hadde igjen visste hun ikke lenger. Han voldtok henne denne dagen, han hadde tatt seg den frihet og oppsøke hennes hjem, spasert rett inn uten og ha vært invitert. Tatt for seg akkurat som han selv ville.
    I hans opprinnelige land var kanskje dette noe som var vanlig, men i lille Norge gjør man bare ikke sånn.
    Hun klarte ikke tenke i det heletatt, øynene hennes så men de enset ikke mer. Kroppen var på shotdown og fungerte ikke i det heletatt, men hun kunne merke tårene sine som rant stille ned langs kinnene sine..

    En halv time før hun hadde avtalt å plukke opp sin datter på skolen, forsvant personen ut døren! Selv lå hun der,- ute av stand til å bevege seg på en liten stund. Hjernen begynte såvidt å kople seg på igjen, blikket hennes fanget klokken sin oppmerksomhet og plutselig fløy hun opp! En halv time til hun skulle hente sin datter??
    Hun snublet ned trappen, sjekket hvert eneste rom i redsel for at personen enda var inne i huset. Da alle rom var sjekket og hun visste hun var alene, låste hun ytterdøren tre ganger før hun falt sammen i krampegråt i dusjen.
    Livet hennes var over..... Hvorfor hadde han latt henne overleve denne hendelsen? For å la henne lide enda mer enn den stunden han voldtok henne?

    Hun hatet seg selv, hatet kroppen sin, at hjertet enda slo, at hun ikke hadde anskaffet seg den vakthunden hun både hadde ønsket seg og også følte at hun trengte. Hun hatet så mye nå, så uendelig mye mer enn hva hun noen sinne hadde gjort før. Hat var nemlig en følelse hun veldig sjelden hadde kjent på!

    En liten time senere plukket hun opp sin datter ved skolen, forsøkte å smile og spørre hvordan skoledagen hadde vært. Datteren var snurt over at mammaen ikke hadde kommet da hun skulle, mens mammaen kjempet med sine rødsprengte øyne. Måtte de for all del ikke renne over akkurat nå...
    Hun hørte seg selv komme med en eller annen idiotisk forklaring på at hun hadde glemt tiden, da tiden hadde fløyet ifra henne. Men hun kunne nesten merke selv hvor falsk hele forklaringen var.
    Datteren gadd ikke bry seg noe mer, følelser til unge jenter er alltid så mye sterkere når de er i tenårene. De liker å leve sine liv til det fulle, og glemmer til tider de som er rundt dem - som elsker de betingelsesløst. Men kua har jo vært kalv selv, man skal ikke glemme det.

    For hver gang hun blunket kunne hun se det fæle ansiktet for seg.. Mørk i huden, høye kinnben, mørke brune nesten svarte noe smale øyne, en smal munn med lite fylde i leppene. Liten hake og markert kjeveparti. Svart hår og en rett liten nese.
    Muslim og visst nok fra Albania. Det siste var noe politiet hadde gjort henne oppmerksom på, da hun bad dem om hjelp til å be disse mennene om å la henne være i fred. Hun hadde jo ikke gjort noen noe som helst, så hvorfor oppførte de seg sånn? Hun hadde ingen anelse, men dette var tanker som hun hadde tenkt i tiden før denne skjebnesvangre dagen!

    Dagene gikk, hun klarte ikke fortelle hendelsen til en eneste sjel. Hun merket selv hvordan hun trakk seg inn i seg selv, hvordan ord og blikk ikke lenger fulgte med omverden. Tanker og redsel var blitt hennes hverdag nå, vonde tanker og en panikk som overvant alt annet i kroppen hennes! Angst, hun levde akkurat slik som livet til Ally i serien Ally McBeal som gikk på tv for noen år siden.
    Personen som hadde ødelagt livet hennes så hun over alt, ikke for at det var reelt men redselen spillet henne puss hele tiden.

    Til slutt kunne hun ikke holde ut lenger, time hos legen og hemmeligheten ble røpet.. Om legen trodde henne var vanskelig å vite, men han tilbydde henne å kontakte voldtektsmottaket før han reiste seg og gikk mot døren på kontoret sitt. Blunket med det ene øyet idet han rusket henne i håret og sa,- " Om du trenger noen å snakke med, så ring meg gjerne privat på mobilen min. Uansett når på døgnet, så skal jeg være der for deg. Uansett hva tid på døgnet. "
    Om det var mulig å bli er kvalm så ble hun det nå! La han virkelig an på henne? Det var følelsen hun ble sittende igjen med.....
    Hva profesjonell lege gjorde slikt mot ei som nettopp har blitt voldtatt??
    Hun gikk derfra og kom aldri noen sinne mer tilbake til denne legen!...

    Omsider tok hun mot til seg og kontaktet voldtektsmottaket, det ble tatt en del prøver og tester. Deriblant HIV-testen, en test hun måtte vente i 6 mnd på for å få svar. Det var profesjonell behandling hun fikk, flinke mennesker som behandlet henne for den hun var - som visste hvor uendelig sårbar og vondt hun hadde det.. Endelig noen som tok henne på alvor.
    De hjemme i menigheten hennes trodde henne ikke, de turde nok ikke tro på det. Det er så mye lettere å tro på slikt om man hører det på nyhetene, men idet man opplever slikt blant venner og kjente så blir det visst nok vanskeligere. Utrolig nok..

    Hun følte seg så alene nå, ingen å snakke med om dette. Folk sa i menigheten at der var ingen som kunne hjelpe henne - nå var det bare Gud som kunne hjelpe! Sannheten var nok heller den, at de var livredde for å måtte lytte til henne. For henne virket det som om ikke noen trodde på henne, at hun bare løy.. Hvem vil lyve på seg en voldtekt? Er folk helt gal i hode eller?
    Her gikk hun rundt med skyldfølelse, skyldfølelse for at det på noen som helst måte var selvforskyldt. Ikke visste hun at alle voldtektsofre har slike tanker og følelser... Ingen sa det til henne, så hvordan kunne hun vite.. Hun gikk rundt og følte seg skitten konstant,- dusjet og skrubbet seg nesten til blods. Ingenting hjalp.. Følelsene og tankene var der likevel..
    Tiden gikk, dager uker og mnd. En gang i uken gikk hun fast og snakket med noen, hun følte det hjalp litt. Og hun brukte nettet mye, det var der hun hadde de feste av sine venner. På den måten kunne hun snakke men ikke trenge å vise ansikt eller vise sin skam og hvor nedverdigende hun følte seg.
    En kommentar brant seg fast i hukommelsen hennes,- " Han har ødelagt de minuttene av ditt liv, ikke la han få gleden av å ødelegge resten av livet ditt også! "



    Gule post-it lapper hang overalt rundt henne. De hjalp utrolig godt, for øynene hennes falt på disse blikkfangerne hver dag. " Dette er en god dag ", hang på speilet på badet. " Du er verdifull ", hang på kjøleskapdøren. " Jeg er glad i meg selv ", hang en annen plass. 
    Ikke fordi hun trodde og var enig i at som stod på lappene, men når hun leste dem dag etter dag så begynte hjernen å tenke i litt andre baner.
    Men den viktigste lappen var den der stod disse sterke ordene,- " Han har ødelagt de minuttene av ditt liv, ikke la han få gleden av å ødelegge resten av livet ditt også! "


     Årene gikk. Morgenene gikk fra å ha tanker som " * hjertesukk * Hjertet mitt slår visst i  dag også - uheldigvis... " til å heller tenke " Dette er en herlig dag " - og faktisk så  kunne hun kjenne i hjertet sitt at hun mente det!
     Hun kunne høre fuglene synge igjen, og synene hennes slapp taket. Skuldrene kunne  senke seg mer og mer med årenes løp, men redselen og sinnet valgte hun å beholde.  Eller, hun valgte så absolutt ikke å beholde redselen, det var noe hun jobbet mye med. 

     Måten hun jobbet med redselen på, var rett å slett å tørre være i mengder med    mennesker. Tørre å bli stående om der kom en fremmed utlending eller en som var mørk  i huden, tørre å snakke til fremmede menn. 
     Det kostet henne noe helt enormt å gjøre dette, men det var det beste form for å ta  tilbake sitt liv, sin kontroll over seg selv og takle situasjoner hun kom oppi.

     Det beste av alt,- for hver gang hun utfordret seg selv slik, så kjente hun hvordan det  gikk bedre og bedre. Vakthunden hun alltid hadde ønsket seg, ble etterhvert henne selv.  Hun ble sterk nok til å vokte over seg selv og sine, så skulle hun noen gang ha en  vakthund så var det ikke på feil grunnlag.

     Timene med samtaler var gull verdt! De gjorde så enormt mye med henne, på den  måten fant hun styrken i seg selv igjen, begynte å få troen sin tilbake, og hun begynte å  se hva meningen med nettopp hennes liv var!

     Hun fikk en helt ny form for empati overfor andre som har vært i liknende situasjon,  muligheten til å hjelpe andre kvinner. 
     Prøven fra HIV testen kom tilbake etter seks mnd, og takk å lov for at den viste negativ!

     Mange kvinner opplever voldtekt, og det så enormt viktig å fortelle dem gang på gang at  de aldri noen sinne skal føle seg skyldig! Det er aldri deres feil!
     Som en tidligere kompis en gang sa under en diskusjon; " En kvinne skal kunne vandre rundt naken om så er, uten at noen mann har rett til å forgripe seg på henne! "

     Vi kvinner har lov til å gå i de klærne vi ønsker, uten at noen mann har noe som helst rett til å forgripe seg! Det er utgått på dato det som så mange slike menn sier,- " Jammen hun bad jo om det, slik som hun var kledd! "
    Vi lever i 2017 for søren! 
    Jeg skjønner at det kan bli et enormt kultursjokk for mange asylsøkere som kommer til Norge bl.a. De kommer fra helt andre kulturer og livserfaringer. Men uansett så er det ikke greit å forgripe seg på kvinner, uansett hva land vi bor i. Når det er sagt, så er der mange nordmenn også som voldtar - det er ikke bare utlendinger. Så jeg dytter ikke alle under samme krakk, ikke tro det altså.

    Arret i hjertet til denne sjelen er der enda, det forsvinner aldri. Likevel viser det en del av denne sjelens livserfaring, arr trenger ikke se stygge ut til slutt. De kan se fine ut, uansett hvor dype kutt og sår det starter med. Arr er til for å minne oss på det livet vi har levd, de livserfaringer man har gått gjennom. Bruk de for det de er verdt de arrene, inni deg vil de alltid være - men om arrene kan hjelpe en annen såret sjel så blir ditt arr penere og penere med årenes løp.

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     



    #sterkefølelser #strongfeelings #tilettertanke #deeptoughts #rape #voldtekt #lostsoul #fortaptsjel #brakingoutofherself #vinneoverfølelsene #brakefree #strong #sterk #stronger #livsmot #help #gethelp #fåhjelp #offer #victim

  • Publisert: 23.02.2017, 21:45
  • Kategori: Sterke følelser
  • 0 kommentarer
  • Wanna make some change in your life?

  • Publisert: 21.02.2017, 15:59
  • Kategori: IW - Changing lifes
  • Hvem vil vel ikke tjene penger selv om man går hjemme og kanskje ikke er istand til å jobbe ute? Jeg skal fortelle litt om meg og min helse, og hvordan jeg kan tjene penger selv om jeg ikke er istand til å jobbe.



     

    # Inneholder reklamelink #
    If you wanna translate this blog, feel free to use
     Google Translate( Link opens in new window )

     

    Jeg lovet dere en liten fotoshoot, det jeg glemte var at begge pakkene ikke kommer samtidig.. Om få dager kommer neste pakke med klær, og det blir mye bedre bilder når de kommer. Siden jeg har lovet dere, så kommer der litt bilder nå - men om dere gidder vente et par tre dager så kommer der mer.
    Da skal jeg fortelle litt mer om hva It Works egentlig er for noe, og hvor utrolig bra dette er!

    For hvem vil vel ikke tjene penger selv om man går hjemme og kanskje ikke er istand til å jobbe ute? Jeg skal fortelle litt om meg og min helse, og hvordan jeg kan tjene penger selv om jeg ikke er istand til å jobbe.

     


    For å forklare dette kort, 
    Itworks er en kjempe hit i Usa, Frankrike og Nederland. 
    Dette har nå blitt lansert nylig akkurat i Norge, dette er ett helt nytt produkt som har kommet til Norge.
    Produktet er som sagt ikke ett slanke middel som sikkert mange av dere nok tror, vist dere har hørt om dette før?
    Det finnes ikke noe som heter "det perfekte" slanke middelet, også blir en slank over natten. Slankepiller, dietter, dette og osv osv. Fungerer ikke om en ikke gjør noe utbytte av seg selv, å man kan derfor ikke kreve en garanti for å få pengene tilbake. Om du tar en wraps, å spiser Junkfood, ligger i sofaen hele dagen. Tror du at du blir noe slankere da? Nei. Man blir hva en spiser.

    Dette produktet er for å hjelpe deg på veien til ett raskere resultat, ja det funker så godt som du ønsker det om du går inn for det.
    Med et sunt kosthold og litt trening itillegg så skal dette funke ennå bedre som oppstrammning for hunden blant annet. Toner og glatter huden, reduserer strekkmerker

    For å forklare dette kort, 
    Itworks er en kjempe hit i Usa, Frankrike og Nederland. 
    Dette har nå blitt lansert nylig akkurat i Norge, dette er ett helt nytt produkt som har kommet til Norge.
    Produktet er som sagt ikke ett slanke middel som sikkert mange av dere nok tror, vist dere har hørt om dette før?
    Det finnes ikke noe som heter "det perfekte" slanke middelet, også blir en slank over natten. Slankepiller, dietter, dette og osv osv. Fungerer ikke om en ikke gjør noe utbytte av seg selv, å man kan derfor ikke kreve en garanti for å få pengene tilbake. Om du tar en wraps, å spiser Junkfood, ligger i sofaen hele dagen. Tror du at du blir noe slankere da? Nei. Man blir hva en spiser.

    Dette produktet er for å hjelpe deg på veien til ett raskere resultat, ja det funker så godt som du ønsker det om du går inn for det.
    Med et sunt kosthold og litt trening itillegg så skal dette funke ennå bedre som oppstrammning for hunden blant annet. Toner og glatter huden, reduserer strekkmerker, arr ( det hjalp min datter som hadde stort arr etter operasjon på magen hennes ) og appelsinhud.

    Produktet er kosmetisk, og er laget av naturlige ingredienser. Og ingenting fra It Works er testet på dyr!

    Når du tar en wrap, så kan det være lurt å kjøpe en pakke med wrap, gjerne denne som en begynnelse. I denne følger det med 4 pakker wrap og en lite tube med defining gel.
    Det kan hende du trenger en wraps, og det kan også hende at du trenger 4 wrap. Alt er avhengig hva du selv mener at du trenger for å få ett bedre resultat sånn at du kan bli fornøyd.

    Wraps i seg selv, er heller et kosmetisk produkt. En wraps behandling strammer opp og toner/glatter huden, og reduserer strekkmerker, arr og appelsin hud. Det som gjør at folk går inn i cm, er urtekremen som wrapsen er impregnert med. Når man setter på en wraps (på en ren hud) så trenger urtekremen inn i cellene, og spalter opp fettet slik at avfallsstoffer renses ut av kroppen gjennom urinen. Man må drikke mye vann (minimum 2 liter pr dag under hele prosessen, som varer i 72 timer.

    Så du kan bruke denne wrapen til mer enn bare innstramming av hud, arr og appelsin hud.



    Har du lyst å vite mer allerede om It Works? Kommenter gjerne under i kommentarfeltet her, eller send meg gjerne en pm på Facebook ( link rett under her ). Du kan også kontakte meg på Instagram ( link under her ) eller på mail til bente_broberg@hotmail.com.
    Du er også hjertlig velkommen inn på Facebooksiden wrapping Mom - changing lifes.
     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

  • Publisert: 21.02.2017, 15:59
  • Kategori: IW - Changing lifes
  • 3 kommentarer
  • Har du hørt det?

  • Publisert: 20.02.2017, 02:57
  • Kategori: IW - Changing lifes
  • " I morgen får jeg og min datter en super spennende pakke i posten! Jeg kan love dere en fotoshoot - jeg som ikke liker meg foran kamera men bak! Så denne shooten sitter langt inne altså. Men dette som jeg skal vise og fortelle dere lesere om, er så godt at det kommer inn under kategorien " for godt til å være sant ". Noe mine foreldre alltid har lært meg at slikt skal man ikke tro på, altså om man tror det er for godt til å være sant.
    Men jeg lover dere, dette er ikke tull eller fanteri. Dette er reelt, tro det eller ei. "


     

    # Inneholder reklamelink #
    If you wanna translate this blog, feel free to use
     Google Translate( Link opens in new window )

     

    I morgen får jeg og min datter en super spennende pakke i posten! Jeg kan love dere en fotoshoot - jeg som ikke liker meg foran kamera men bak! Så denne shooten sitter langt inne altså. Men dette som jeg skal vise og fortelle dere lesere om, er så godt at det kommer inn under kategorien " for godt til å være sant ". Noe mine foreldre alltid har lært meg at slikt skal man ikke tro på, altså om man tror det er for godt til å være sant.
    Men jeg lover dere, dette er ikke tull eller fanteri. Dette er reelt, tro det eller ei.



    Bildet over her er min datters rygg, bildene har jeg selv tatt med kun 12 timers mellomrom. Nå er der mange som sikkert tenker at dette er behandlet i Photoshop? Well,- da kan jeg skuffe dere med å fortelle at jeg har Chromebook og kan ikke bruke Photoshop på den. Så dette er ikke bilder som er tuklet med, jeg er en ærlig person og kunne ikke ha løyet om slikt. Hva hadde jeg hatt igjen for å lyve med bilder? Ingenting er svaret.

    Have you tried that crazy wrap thing? 
    It works har vært på markedet siden 2001, men det var ikke før i juni 2014 at det kom for salg i Norge. 
    Bestselgeren er bodywrap, som som også var itworks første produkt. Den former, strammer og toner huden på f.eks mage eller andre problemområder. 
    It works har også en maske for ansikt som da er effektiv mot rynker og mykgjør huden din.
    Stretch mark kremen skal og minske synligheten av strekkmerker, eller andre arr. 
    Alt av It Works produkter kan brukes av deg som har diabetes, er fri for parabener, parfyme og andre kunstige tilsetninger. Ingen er produktene er testet på dyr. 
    Mer info og flere produkter kan du finne på nettsiden min:wrapping-mom.itworks ( linken åpner seg i nytt vindu )



    Bildet over er meg selv. Flaut å vise frem sin egen kropp egentlig, men jeg velger å gjøre et fordi disse produktene er så enormt gode at jeg ønsker å dele dem med dere lesere også. De to øverste bildene er før-bilder, og de under er tatt kun 12 timer etter jeg har brukt kun en eneste wrap!
    Jeg sliter også med atopisk eksem, og prøvde gèlen som de selger på nettbutikken. 
    Under her ser dere hvordan den ene fingeren min så ut før og etter :



    Amazing eller hva? Jeg er hvertfall både hekta og overbevist,- It Works!

    Så i morgen ( eller, det blir jo bare senere i dag, når jeg nå ser på klokken ), skal jeg vise dere en fotoshoot som der aldri har sett før. Så følg med!
    Og til dere som vil vite mer, eller som ønsker å joine teamet mitt,- send meg gjerne en melding her på blogg.no eller send meg gjerne en pm på Facebook eller mail ( bente_broberg@hotmail.com ) - så snakkes vi.

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no



     

  • Publisert: 20.02.2017, 02:57
  • Kategori: IW - Changing lifes
  • 0 kommentarer
  • Prayers and Love for Leah

  • Publisert: 17.02.2017, 15:05
  • Kategori: Sterke følelser
  • Leah er ikke bare en søt ansikt-hun er en fighter. Hun har brukt mye av de siste 322 dagene på sykehuset. Siden hun var seks måneder gammel, har Leah kjempet en alvorlig medfødt nøytropeni, en sjelden blodsykdom som hindrer produksjonen av hvite blodceller som avverger infeksjoner. Hun lider for tiden av graft versus host sykdom. Hun har trosset sin vei gjennom to benmargstransplantasjoner!



     

    # Inneholder reklamelink #
    If you wanna translate this blog, feel free to use
     Google Translate( Link opens in new window )

     

    Mandisa, som er opphavet til sangen Overcomer i videoen som jeg skal vise dere, skrev en liten hilsen til lille vakre Laeah :

    ?Leah: You are an overcomer in the truest sense of the word! Seeing the joy of the Lord on your sweet face inspired me so much. I?m praying for you, and believe that many of my friends on here will join me. Keep trusting Jesus, and fight on, precious one.?

    Lille vakre herlige Leah på bare fire år, er en sann engel på jord som sprer glede og budskap selv om hun er alvorlig syk. Hun og hennes familie må få være med i våre bønner til Gud.. Vi må slå ring om denne lille familien og be Gud om hjelp til å helbrede denne herlige jenta..
    Jeg blogger ikke ofte om religion og bønn, faktisk så er dette min aller første gang jeg gjør dette! Men se på henne da,- se på videoen jeg legger ved og se hvor uendelig livsglad og vidunderlig Leah er.
    Og hennes mamma som er så uendelig sterk, selv om hun kanskje ikke enda vet hvor sterk hun er. Og selv om hun har andre barn enn kun Leah, så kjemper hun for sin datter på sykehuset. Seg selv setter hun i siste rekke, og sin datter kommer først. Ja det er nok noe alle vi mødre ville gjort, men å kjempe så hardt og godt for sin datter krever et uendelig mot og styrke! Denne styrken finner hun i Guds Ord, bibelen.
    Så la oss alle be en bønn for denne lille familien, og denne uendelig skjønne jenta, Leah.

    Leah er ikke bare en søt ansikt-hun er en fighter. Hun har brukt mye av de siste 322 dagene på sykehuset. Siden hun var seks måneder gammel, har Leah kjempet en alvorlig medfødt nøytropeni, en sjelden blodsykdom som hindrer produksjonen av hvite blodceller som avverger infeksjoner. Hun lider for tiden av graft versus host sykdom. Hun har trosset sin vei gjennom to benmargstransplantasjoner!


    Du kan følge dem på Facebooksiden Prayers and love for Leah.

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

  • Publisert: 17.02.2017, 15:05
  • Kategori: Sterke følelser
  • 0 kommentarer
  • Hva har Betlehem og Feda bru tilsammen? ( inkl film )

  • Publisert: 15.02.2017, 00:58
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Å være barnevakt for en 3 årig propell kan medføre rare sprell og setninger som kan gi noen og enhver en real latterkrampe!
    Her skal dere få ta del i noen minutter som barnevakt fra tidligere i dag.



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Etter en lang dag som barnevakt, og etterpå en lang herlig og god klatretur med valpen min Rocco - er det sliten Bente som logger inn på bloggen sin i kveld. Sliten men ikke så trett enda, grunnen får du i filmen under her. Sammen med svaret på spørsmålet om hva Betlehem og Feda bru har tilsammen.
    Jeg sier deg bare,- dette vil du ikke gå glipp av! hihi.

    4Z6RpvoFXQQ
     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

    #kids #babysitting #toddler #toddlertells #straightfromthehorsesmouth #grandma #grandmom #bestemor #barnevakt #direktesending

  • Publisert: 15.02.2017, 00:58
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Heller naken, enn kledd i pels!

  • Publisert: 11.02.2017, 15:50
  • Kategori: Meningsblogg
  • " Jeg husker da jeg var liten, mamma hadde en rev som hun la om halsen sin. Det var jo så spennende å legge en ekte rev rundt halsen min og leke at jeg var mammaen min. "



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )
     

    Før var det vanlig å jakte og bruke alt på dyret de hadde drept. Alt fra pelsen til kjøttet og skjelettet. Der er enda noen som lever slik, og for dem er det livsnødvendig å bruke alt på dyret. Et slikt syn på villdyrene er jeg helt enig i, dette er det som er riktig bruk av pels! Her er det snakk om å overleve, og ikke fryse ihjel om vinteren.


    Det jeg ikke kan hverken tilgi eller godta er pelsindustrien og all feilbruk av pels. Pelskåper, pelser som man har rundt halsen osv.
    Jeg husker da jeg var liten, mamma hadde en rev som hun la om halsen sin. Det var jo så spennende å legge en ekte rev rundt halsen min og leke at jeg var mammaen min. Det var da jeg var liten og ikke hadde peiling på at slike rever ble holdt i fangenskap og drept på svært lite humant måte, kun for å bli til en slik rev som skulle ligge rundt halsen til hvem som helst...

    Jeg har flere ganger forsøkt å se filmer på youtube, om hvordan dyrene lever, blir drept og skinnet. Men jeg klarer aldri å se hele filmene, for tårene blender meg fullstendig. Likevel er det så viktig å være klar over hva som skjer med dyrene, også deres leveforhold. 
    Hvor små burene deres er, og hvordan det fremkaller maniske vaner hos dyrene, sår under potene og oppover bena deres, hvordan de begynner å tygge på sine egne bein til de blør, hvordan dyrene blir missdannet under oppvekst osv osv.

    Er dette verdt å bruke deres pels for? Tenker du noen gang over hvordan dyrene du bærer på kroppen din har hatt det før de ble avlivet? Og hva som nettopp de dyrene du har på kroppen din ble skinnet mens de enda levde? For det er faktisk tilfelle.. Dyr blir flådd mens de er i live...
    På samme måte som skilpadder som skal bli suppe.... De blir ikke drept først, men de blir kuttet opp levende og de tar ut det de skal bruke i maten. Jeg så en dokumentar for en stund siden, der det ble filmet i skjul fra et kjøkken i et utland - skilpaddene lå i en haug på baksiden, de levde og du kunne se munnen åpne seg som om de forsøkte å skrike av smerte.. Øynene var åpne og blunket....

    Vi har så mye annet å bruke til klær, hvorfor gjøre dette mot dyrene vi har rundt oss?! Jeg ser bare ikke poenget...
    Ja, jeg syntes det var spennende å bære revet til mamma rundt halsen min da jeg var liten. Men når jeg ble så gammel at jeg lærte og forstod hvordan disse revene og andre dyr har det før og under avliving, tok jeg sterk avstand fra alt som har med pelsklær å gjøre!


     

    Jeg advarer mot at denne filmen ikke er for sarte sjeler! Den viser realiteten bak pelsindustrien, og der er ikke noe filter når det kommer til hvordan dyr har det under avliving og under oppholdet i bur og feller.

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

  • Publisert: 11.02.2017, 15:50
  • Kategori: Meningsblogg
  • 0 kommentarer
  • Dumles cookie

  • Publisert: 09.02.2017, 14:42
  • Kategori: Hjemmelaget hundegodt
  • " Det er litt ironi i navnet egentlig. Dumle elsket å være med på turer, men de lange gode soppturene mine syntes han ble for lange, altfor lange! Så når han ikke ville gå lenger inn i heia, eller kjente at han ble sliten og trett,- ja da snudde han tvert og tuslet tilbake til bilen og ventet på meg der. "
    Disse cookisene spiser jeg like mye som jeg gir dem til Rocco - de er kanongode!



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Ja hvor skal jeg begynne og hvor skal jeg fortsette?.. Denne bloggen skal jo ikke være noen trist blogg, så å skrive her og fortelle dere hva som skjedde med min datters søte lille herlige tibbe, Dumle. Det blir jo egentlig helt feil..
    Samtidig er det viktig for meg å fortelle dere hva som er skjedd og hvorfor. Men la oss si det sånn,- denne oppskriften på cookies har jeg tenkt nøye gjennom - svært nøye faktisk. Og siden jeg liker at alt har et navn, så har jeg valgt å kalle disse cookiesene opp etter Dumle.

    Det er litt ironi i navnet egentlig. Dumle elsket å være med på turer, men de lange gode soppturene mine syntes han ble for lange, altfor lange! Så når han ikke ville gå lenger inn i heia, eller kjente at han ble sliten og trett,- ja da snudde han tvert og tuslet tilbake til bilen og ventet på meg der.
    Nå i senere tid vet vi at han hadde litt spondylose, og som den mann han var så likte han ikke å kjenne på smerter. Så det kan være at han har kjent littegranne smerter komme snikende i ryggen sin, og ikke ville gå lenger på turene. Ikke godt å si, så det blir bare spekulasjoner dette her.

    I disse cookisene har jeg valgt å ha en del proteiner, så de er suverene som snack og godbiter til gode treningsøkter og turer i skog og mark. Rett å slett treninger og turer der hunden må bruke seg godt, og bygger muskler. Musklene trenger proteiner, det er kroppens byggestener. 
    Lenger nede i bloggen skal jeg liste opp hva det forskjellige i oppskriften inneholder.

    Om dere vil dele bloggen så er dere hjertelig velkommen til å gjøre det. Og om dere tenker å blogge om oppskriften så står dere fritt til det også, men vær så snill å ikke påta dere æren for å ha laget denne oppskriften selv! Link til bloggen min og gi meg den æren jeg fortjener ved å si at det er min oppskrift og som sagt,- linke til min blogg.
    Jeg stoler på at dere gjør dette, og tusen takk til dere som vil dele og linke.

    DUMLES COOKIE :

    600 gr søtpotet
    3 ts linfrø ( malt. Jeg brukte mørtel til å male med )
    100 gr grovmalt gresskarfrø ( Jeg brukte mørtel til å  grovmale med )
    500 gr bokhvetemel
    100 gr peanøttmel
    1 banan
    2 egg
    1 ss fersk mynte
    2 ss fersk persille
    2 ss kremet peanøttsmør ( ikke saltet )

     

    Steketemperatur : 200 grader celcius
    Steketid : ca. 15 minutter.
    - Men følg litt med på tiden, ovnene er forskjellige så det kan variere litt med noen få minutter. 
    - Kjeksene er litt myke på overflaten når de er ferdige, og trenger et døgn eller halvannet før de er helt harde over alt.

     

    1. Skrell søtpoteten og kok til den er mør. En søtpotet var nok til å dekke antall gram. Når poteten er gjennomkokt så del den opp i biter på et skjærebrett og la den avkjøles før du moser den og har den i en bolle.
    2. Forvarm ovnen til 200 grader.
    3. Mos bananen og finklipp urtene
    4. blande alt bollen med søtpotet.
    5. Elte deigen godt sammen, og spe på med mel om det skulle trenges. Men husk å beholde litt mel til du skal jobbe med deigen på bordet!
    6. Kjevle deigen til ca.1/2 cm tykkelse.
    7. Trykke ut med de formene du har og som du ønsker å bruke. 
    8. Plasser cookisene på en stekeplate med bakepapir og stek i ca. 15 minutter.

    Oppbevares i lufttett boks eller krukke.

    TIPS :

    Om du ikke har former, så kan du bruke forskjellige glass og trykke ut med. Ved å bruke forskjellige glass, så får du forskjellige størrelser på diameteren til cookisene. Du kan bruke flaske for å få de minste runde, slik som jeg har brukt på de minste på det ene bildet.
    Du kan også skjære ut firkantede cookiser med kniv, og pynte med grovhakket gresskarfrø på toppen.
    Eller du kan lage noen avlange ruller, og flette noen cookis også.


    Dette er hva de forskjellige ingrediensene er rik på :

    Bokhvete er rik på  protein, aminosyren lysein, kalsium, jern og magnesium. 
    Gresskarfrøene inneholder mye Omega - 3 ( les mer om gresskar frø her ).
    Banan inneholder som sikkert mange vet, kalium og vitamin B6.
    Persille inneholder mye kostfiber, vitamin A (betakaroten), B-vitaminet folat, vitamin C samt kalium.
    Egg er også rik på mineraler og inneholder både jern, kalsium, natrium, kalium magnesium, fosfor, sink og selen. Og er en fin kilde til protein, og inneholder i tillegg vitamin A, B, D, E og K.
    Søtpoteten er fullspekket med betakaroten (Betakaroten er et antioksidant, og kan omdannes til vitamin A ), det er derfor søtpoteten har den fargen den har.
    I tillegg er den rik på vitamin B6, D og C. Vitamin C er blant annet en god kilde til å forebygge forkjølelse og influensa, i tillegg til at den spiller en viktig rolle for bein, tenner, fordøyelsen og blodcellene i kroppen vår. Søtpoteten stabiliserer også blodsukkeret, som er viktig for prestasjon og overskudd.
    Inneholder mindre stivelse ( raske karbohydrater ) enn vanlige poteter, og mye fiber.
    Linfrø er rike på kalsium.
    Peanøtter har et høyt innhold av B-vitaminer (B1 og B6) og E-vitamin, fiber, protein, jern, sink og magnesium.
    Mynte  er rik på kostfiber, kalsium, jern, kalium, vitamin C og folat. Den er også en kilde til magnesium og riboflavin.
    Persille er rik på kostfiber, vitamin A (betakaroten), B-vitaminet folat, vitamin C samt kalium. Den er også en kilde til vitamin E, vitamin K, kalsium og jern.

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

  • Publisert: 09.02.2017, 14:42
  • Kategori: Hjemmelaget hundegodt
  • 2 kommentarer
  • Trener med de store gutta!

  • Publisert: 07.02.2017, 16:35
  • Kategori: Mitt hundeliv
  • " Jeg så bare den gode magen til Rocco stikke frem av og til, mens magen hans fikk kos og stryk på seg - Rocco var helt i en annen verden han.​ "

     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )
     

    Kanskje drømmer kan bli oppfylt snart? Kanskje tiden er inne for en ny forandring i livet, å gå en retning med hund og hundelivet som jeg i alle år har beundret men likevel aldri har kunnet holde på med selv? Ny hunderase, og det føles som at dette er grunnen til at vi nå får muligheten til å komme oss inn i dette miljøet også, ergo,- ny hunderase, nye muligheter!
    Tenk at vi har en nabo som er så flink til å lete frem bortkomne og forsvunnede folk. Er det virkelig mulig; sjansen om å få hjelpe andre mennesker på en helt ny måte - slo meg plutselig nesten helt i asfalten.. Dette er jo noe jeg har beundret i alle år! Skal jeg faktisk få muligheten selv til å delta i dette miljøet og få trene både Rocco og meg selv frem til slikt?



    Ettersøk! Rundering! Spor! Kan det bli bedre? Kan det virkelig bli bedre enn å få kunne bruke både meg selv men også min herlige lille valp til å lete frem mennesker som er i nød? Jo, man møter nok på mye forskjelligt når man deltar i søk etter mennesker. Men når jeg tenker på mye man hjelper de etterlatte, så veier det opp for uansett hva som møter en der ute!

    Mitt hundeliv så langt, har handlet om hundeutstillinger i " alle år ", Lydighets konkurranser og masse treninger, trekking og kløvturer i skog og mark.
    Ettersøk er helt nytt for meg, men enormt spennende!

    Etter å ha hilst på naboen våres, og hans nydelige hund. Var saken klar,- jeg skulle være med og se på en trening i et nedlagt sykehus et stykke herfra. Og se om dette er noe jeg kan tenke meg å jobbe med, med Rocco! 
    Det var helt imponerende å se hund etter hund bli tatt inn, folk som gjemmer seg for hundene, og hvor enormt dyktige hundene er til å lete de frem en etter en!
    Etterhvert ble det Rocco og min sin tur til å prøve oss litt. Jeg holdt i halslenken mens oppretter til Rocco løp og gjemte seg for han. Rocco hørte hvordan navnet hans ble ropt, og løp etter stemmen. Superstolt da han fant sin " pappa "!

    Tre ganger gjorde vi dette, og siste gangen var råbra! Rocco stod pal med blikk og fokus kun mot sin " pappa " som løp og gjemte seg. Blikket vek ikke et sekund! Da jeg slapp halslenken, løp Rocco målbevisst avsted, måtte lete littegranne før han fant han. Og da han fant sin " pappa " var et både julaften og bursdagsfeiring samtidig!
    Jeg så bare den gode magen til Rocco stikke frem av og til, mens magen hans fikk kos og stryk på seg - Rocco var helt i en annen verden han.

    Jeg er så utrolig spendt på fremtiden innen dette miljøet for våres del, om dette er noe for oss. Jeg er ganske sikker på at dette er noe vi virkelig skal holde på med fremover! Jeg merker bare at dess mer naboen våres forteller om realiteten innen ettersøk, dess mer ønsker jeg å være med og delta!
    Jeg skal passe på å få tatt noen bilder og kanskje litt filmer av og til på treningene, slik at dere kan se oss i aksjon. 

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

     

  • Publisert: 07.02.2017, 16:35
  • Kategori: Mitt hundeliv
  • 2 kommentarer
  • Lille venn, vær så snill å bli frisk snart.. Del II

  • Publisert: 02.02.2017, 12:56
  • Kategori: Mitt hundeliv
  • Hvordan har det gått med Dumle? Her skal jeg fortelle dere...


    Dumle til venstre i bildet, Brumle og min datter/deres eier, Xtine Michelle.

     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

    Nå er det gått ca 3 uker siden jeg skrev bloggen " Lille venn, vær så snill å bli frisk snart... " ( linken åpner seg i nytt vindu ) og tenkte at jeg skulle dele med dere hva som er skjedd i løpet av disse 3 ukene med den lille søte tibben med alt det hvite på seg..

    Som dere sikkert husker, så var vi utsatt for en bilulykke i november. Der Volvoen våres ble kondemnert, og oppi det hele så var Dumle med oss da denne ulykken skjedde.. Stakkars lille Dumlegutten våres, som måtte oppleve dette. Han skrek ikke eller noe, og jeg misstenker at han fikk seg et aldri så lite sjokk da dette skjedde.
    Vi tok han med ut fra bilen, og alt virket fint der og da. Ja til og med de nærmeste ukene virket alt greit med han. Men vi vet at erfaring at skader kan komme så sent som 6 mnd etter en ulykke. Så da vi en morgen plutselig så at han begynte å virke stivere i gangen, ikke løftet på bakfoten hver gang han skulle tisse og ikke løp like ivrig avsted her hjemme rundt dørene - ja da forstod vi at noe var galt fatt..
    Det meste kan dere lese om i den forrige bloggen, så slipper jeg å gjenta meg selv så mye.



    Han ble dårligere og dårligere selv om han hadde fått medisiner.. Så min datter snakket med veterinæren igjen og han fikk ny time. Denne gangen skiftet hun ut begge typer medisiner siden hun var ganske sikker på at dette er prolaps det er snakk om. Bilde av ryggen ble tatt og nøye vurdert.

    Balansen hans var ikke noe bedre, balansen i bakbena hans. Han sjanglet seg fremover når han måtte ut og tisse, og trapper måtte vi bære han i. Ikke sjanse om at han kunne klare å gå i trapper selv lenger.
    Men heldigvis så var vi blitt advart om at det kunne gå ut over balansen hans, noe vi var veldig glad for at vi fikk beskjed om.

    Etter noen dager på disse andre medisinene, kom bevegeligheten mer og mer tilbake i bakparten hans. Og han kunne klare å gå i trapper selv nå.
    Nå den dag i dag løper han rundt som en tulling og hører " like lite " igjen som ellers ( men guri malla han kunne høre godt da han var dårlig hehe ). Vi kan merke når han blir sliten og trenger å ligge eller bli båret. Trettheten i kroppen hans kommer fort når den først kommer.



    Han trenger mye hvile enda, og han kan absolutt ikke være med oss på turer enda. Han får kun løpe løs her hjemme på småbruket vårt, og det merker vi at er mer enn nok for Dumle. Så er det inn og sove å slappe av.
    Rocco syntes nok det er kjedelig med Dumle som bare vil sove inne, men vi holder de litt adskilt slik at Dumle får den roen og freden som han trenger. Og siden Rocco bare er 3 mnd enda,- full av lek og morro.

    Så får vi bare fortsette å krysse fingrene for lille Dumlebass, og håpe på at prolapsen går over slik at han kan få bli helt frisk igjen.
    Jeg tror han har oddsene på sin side, siden veterinæren hans er såpass dyktig at hun klarte å oppdage prolapsen såpass tidlig i utvikligen.

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

     


     

  • Publisert: 02.02.2017, 12:56
  • Kategori: Mitt hundeliv
  • 2 kommentarer
  • Når noe mangler....

  • Publisert: 01.02.2017, 15:55
  • Kategori: En dypere Bente
  • " Jeg måtte på ren skjær viljestyrke, ta tak med begge hendene og godta at dette kom til å gjøre så vondt at jeg skulle være glad om jeg forble ved bevissthet. Jeg tok tak med begge hendene, en på sengegavlen og en bak med på madrassen. Og så vred jeg meg over så jeg ble liggende på andre siden min.
    Jeg kjente tårene fant steder i huden min og renne nedover kinn og hake på, noen bestemor-steder i huden og noen steder rant det over og fant nye steder i huden min.
    Der lå jeg,- ute av stand til å likevel reise meg opp.. "



     

    If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

     

     

    Regnet siler stille ned ute, jeg sitter og ser hvordan vinduet blir mer og mer fylt med regndråper som renner nedover, og gjør vinduet nesten usynlig å se gjennom. Ikke har jeg kaffekopp i hendene, og ikke har jeg røyken mellom fingrene. Kaffe gjør meg vondt i magen, og røyk bruker jeg ikke lenger. Har vært røykfri i 159 dager nå.
    Men noe mangler likevel....


    Da vi flyttet hit for nærmere tre år siden, endte jeg opp med en kraftig prolaps i ryggen. Med en isijasnerve som lå i konstant klem.
    Det ble operasjon for ca halvannet år siden, en operasjon som egentlig var vellykket. Men så klarer jeg jo å antagelig begynne å løfte litt for tungt, litt for tidlig. Tror jeg..

    Her om dagen skulle jeg stå opp, men kunne ikke røre meg da jeg våknet. Vesle Adeline lå og sov ved siden av meg, siden hun hadde dratt inn både pute, dyne, Paw Patrol pleddet sitt og " ninen " sin. Siden det hører til fortiden at jeg kunne klare å stå opp før henne, så ville jeg absolutt ikke vekke henne!
    Så der lå jeg da.... Ikke kunne jeg klare å vri meg over på andre siden, og ikke fikk jeg tak i min datter på telefonen. Jeg ringte sikkert fem ganger, men hun hadde nok satt den på lydløs..

    Jeg måtte på ren skjær viljestyrke, ta tak med begge hendene og godta at dette kom til å gjøre så vondt at jeg skulle være glad om jeg forble ved bevissthet. Jeg tok tak med begge hendene, en på sengegavlen og en bak med på madrassen. Og så vred jeg meg over så jeg ble liggende på andre siden min.
    Jeg kjente tårene fant steder i huden min og renne nedover kinn og hake på, noen bestemor-steder i huden og noen steder rant det over og fant nye steder i huden min.
    Der lå jeg,- ute av stand til å likevel reise meg opp..

    Nå var jeg glad for at mitt lille søte barnebarn lå og sov så godt ved siden av meg, for dette syntes jeg ikke var noe som hun trengte å se. Ja så sant som hun ikke våknet da. Men i såfall så var det meningen at hun skulle våkne og finne hjelp til meg.
    Selv bad jeg en stille bønn om at veslejenta skulle skånes for å se sin momma slik.

    Jeg vred mer på meg, ved å ta tak med begge hendene i nattbordet. Og med et lite smell falt jeg på gulvet, akkurat slik som planen min var.
    Det var nemlig da at jeg oppdaget hvor ille det egentlig stod til med meg...
    Jeg kunne ikke bruke bena mine i det heletatt, kunne ikke klare å få de opp under meg, og det skulle vise seg at jeg heller ikke kunne klare å gå på bena mine heller......

    Hva skulle jeg gjøre noe da?!... Jeg forsøkte å ringe min datter et par ganger til, men hun hørte ikke et kvekk... Her var jeg helt alene, så dette måtte jeg bare klare! Enkelt og greit!
    Helt ærlig? Jeg husker ikke hvordan jeg klarte å komme meg opp fra gulvet. Men klærne mine hadde jeg lagt opp i sengen, selv om jeg var ute av stand til å kunne kle meg likevel.. Fra sengen har jeg klart å komme meg i stående stilling, men bena ville ikke bære meg! Jeg måtte slepe bena etter meg, og bare konsentrere meg om å slepe en og en fot. Ikke tenke på avstanden mellom rommene våre og hvor langt det var igjen. Det er jo ikke langt i det heletatt, noen få vanlige sted bare. Men dette var en uendelighet for min del nå..

     

     " Michelle, våkne. Kan du hjelpe meg på noen måte tro? ", jeg snakket så høyt som jeg  trodde kom til å vekke henne. Samtidig som jeg ikke snakket så høyt at jeg vekket  Adeline som lå og sov på rommet mitt.
     Nå kunne jeg nesten ikke stå lenger, smertene tvang meg ned mot gulvet. Bena gav  etter og jeg kjente hvordan viljen min var i ferd med å gi etter og ikke orke mer.

      " Jeg har så inderlig vondt i ryggen at jeg besvimer øyeblikk.. Kan ikke bruke bena,  må slepe meg fremover. Besvimer snart... Orker ikke mer... ", jeg kjente hvordan  stemmen min ble svakere, mørket i øynene ble sterkere og sterkere, donelyden i ørene  mine ble sterkere og sterkere. Det var som om hodet på en måte lettet fra kroppen nå.

     Jeg sank ned på gulvet ved siden av sengen hennes, og hørte hun begynte å snakke  med noen. Etterhvert skjønte jeg at det var legen hun ringte.
      " Jo hun er slik og slik..... bla bla bla...... " jeg orket ikke høre etter så mye, jeg måtte  konsentrere meg om å finne en måte å sitte på som var litt mer komfortabel. Mens jeg  snek til meg dynen hennes siden jeg frøs så jeg hakket tenner superhardt nå..

     Jeg var overbevist om at det var ny prolaps jeg hadde fått nå. Aldri en eneste gang  gjennom det halvannet året som jeg gikk med sist prolaps, så var jeg aldri noen sinne så dårlig som nå!...

    Noen timer senere, tok vi sats og begynte jobben med å forflytte meg ned i stuen. Jeg høres ut som DEN gamle skrulla, og så er jeg ikke det.. Selv om jeg er mormor til ei på 3,5 år.
    Men jeg kunne kjenne nå hvordan morfin tablettene som jeg hadde fått, hjalp meg. Smertene i ryggen avtok såpass at jeg faktisk kunne klare å stå på bena mine uten å besvime, ta trinn for trinn i trappa uten å besvime.

    Jeg ble sendt senere til MR av ryggen min igjen. Jeg har i lengre tid levd i troen om at det nok er arrvev som er årsaken til smertene mine. Og at det er også grunnen til stivheten jeg merker hver eneste morgen, det må faktisk gå langt ut på dag og helst kvelding før jeg er såpass bevegelig i ryggen at jeg kan gjøre noe særlig.
    En uke senere får jeg beskjed,- "  MR viste store forandringer . Du å ha time her ". Jeg holdt på å gå i staver.... Hva?? Hva skjer? Er det virkelig ny prolaps, eller hva er det de har funnet??..... Og hva med livet mitt videre, mine friluftsplaner og drømmer..... 
    Jeg falt i grus, og orket ikke så mye mer nå.

    Etter en telefon med legen ble det forklart i korte trekk at jeg har slitasje i ryggen. Mer enn dette vet jeg ikke enda, men skal til time på mandag.
    Jeg har fått motet tilbake, og har troen på at min dyktige og superflinke lege skal kunne hjelpe meg! Jeg stoler på han, og lever i troen på at han kan klare dette som for meg virker umulig.
    Bare jeg kan fylle ryggsekken min til våren, og ta Rocco med meg på lange herlige turer i heia. Overnatte i telt og uten telt, under åpen himmel bare. Få kjenne på den samme følelsen i heia som min bestefar og mine forfedre før han også.....

    Slitasje i ryggen, spondylose.... Noe i ryggen er slitt vekk, noe er på en måte borte.... Jeg skal kunne klare å leve mitt liv med dette.. Håper jeg. Ha hesten min, og ta meg godt av han. Ha Rocco og kunne ta alle de lange herlige turene vi to skal ha sammen. Og ikke minst alle de overnattingsturene der hele den lille familien min skal være med på! Tibben Dumle, rottisen min Rocco, Adeline, Michelle og meg.
    Jeg er spendt på hva legen kan klare å hjelpe meg med nå fremover... Men jeg tror jeg har klart å hente frem litt mot og viljestyrke igjen nå..


    Hvem kan vel vekke noe så søtt som dette?... Jeg er så glad for at hun sov seg gjennom denne morgenen!

     

    Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

     

     

  • Publisert: 01.02.2017, 15:55
  • Kategori: En dypere Bente
  • 5 kommentarer
  • hits