benteslilleverden

Sparket i ansiktet av hest!..

  • Publisert: 31.03.2016, 12:13
  • Kategori: Sterke flelser
  • Jeg vil ta dere med 4 r tilbake i tid. Til en morgen som rokket grunnen jeg stod p, der jeg trodde jeg skulle miste min s inderlig kjre hund, Kiwi... En dag som sitter klistret i hukommelsen min, og som jeg grsser over selv nr jeg tenker p det den dag i dag.

    " En svndrukken Michelle svarer lavt, men da hun hrer angsten, panikken, grten min - s kommer hun seg fort p bena og lper ned trappen mens hun spr hva som er skjedd!
    Alt jeg klarer svare er bare " Kiwi... Det er Ki, Michelle... Hun er blitt sparket..... Knekkelyd.... h, herregud!!..... " og s er jeg tilbake i krampegrten igjen. "

    Fuglene hadde ikke sttt opp enda. Vi skrittet hjemover i lyset fra hodelykten p ridehjelmen min. Iskrystallene danset om kapp overalt rundt oss, nydelig dans som fanget blikket og interessen min mens Etanec gikk med senket hode for strekke godt i muskulaturen etter denne grytidlige morgenens treningstur.
    Vi lister oss stille inn stalldren, inne hilser de andre hestene p oss ? de vil ha frokosten sin n og f komme ut bevege p seg. Mens jeg saler av Etanec, kommer de to deilige stallkattene lpende inn i boksen til Etanec. De ser fullstendig tissetrengte ut der de lper om kapp inn, og huker seg borterst i et hjrne i boksen hans. De blir sittende der en stund fr de er klar. Rare pusene, jeg vet jo at de lett kan hoppe opp p boksdren og ned i boksen hans.

    Mens hestene spiser kraftforet sitt inne i hver sin boks, henter jeg ut hundene vre som trenger f ta morgen tisseturen rundt p grden her. Samtidig brer jeg ut de finmaskede hynettene til innhegningen s hestene skal f spise frokostene sine ute. De pleier alltid f spise hyet ute, slik at de fr bevege seg mest mulig.
    Toruk er alltid den som fr komme ut frst, han er den av hestene vre som ikke bryr seg om han gr alene litt mens jeg henter ut resten av hestene.
    Etanec derimot er helt stig motsatt ? han lper rundt og roper s bare det, om jeg hadde forskt slippe han ut frst, alene.
    Hundene lper rundt og koser seg p tunet, de er s vant til hestene som jeg leier ut og inn at de syntes ikke de er s interessante lenger. Fr var de veldig ivrige p sjekke ut kodeleddene deres, men n har det heldigvis roet seg.
    Neste hest jeg leier ut er en som vi har hjulpet eier med f beholde. En utrolig herlig hest som jeg er blitt veldig glad i, ja jeg er utrolig glad i eieren ogs. Hun er blitt ei skjnn venninne av meg i den tiden hesten hennes har sttt her.
    Den ene tibben min, Brumle, tripper s fint ved siden av meg. S jeg velger stoppe et lite yeblikk for gi ham en godbit. Bde fordi han gikk s fint ved siden av meg og fordi han holdt blikkontakt med meg.

    I sidesynet ser jeg plutselig at hesten gjr en liten br bevegelse, etterfylt av en ekkel og misstenksom knekk ? lyd. Et hjerteskjrende hyl kommer fra den andre hunden min, en nydelig samojed ved navn Kiwi.
    Idet hun raver bortover bakken p ust bein og halen mellom bena hyler, s kommer det bare et hyt " HERREGUUD!!! " fra meg... Jeg skjnner med det samme hva som skjedde, hesten hadde sparket Kiwi et sted. Jeg ante ikke hvor hun var truffet men trodde det var et av bakbena som var truffet siden hun var s ust. Klumpen i halsen var ikke til deale med, s trene kom fossende nedover kinnene mine.. Lyden jeg hadde hrt, var jeg overbevist om at var et brudd et sted i skjelettet hennes.
    Kjre Gud, la meg f beholde min kjre Ki... Jeg m f beholde henne!! La det vre noe annet jeg hrte, la det vre ingen brudd eller noe slikt. Jeg trenger denne fantastiske hunden rundt meg i noen r til... Vr s snill, Gud...." - tankene mine var hos Ki, men fr jeg kunne f sjekket henne mtte jeg leie hesten ut i innhegningen. Aldri har de f meterne bort til innhegningen vrt s langt...
    Jeg lot Etanec og Dropi st inne mens jeg ropte til meg Ki. Hun kom ravende bort til meg, skalv som et ospelv og var tydelig begynt g i sjokk.


    Mobilbilde tatt morgenen etter. Her kan du se hvor utrolig hoven hun ble fra snuten og oppover mellom ynene... Smertene er lett sse i ynene hennes her. Stakkars gullet mitt, hun har hatt noen veldig smertefulle dager n!

    Et lite kutt over hyre ye var det eneste som viste spor av at hesten hadde sparket henne. Litt blod og litt hestemkk l i den s ellers hvite fine pelsen hennes. S jeg skjnte jo med det samme at det var ikke bena som var blitt truffet, men ansiktet.
    Hun hadde sttt p god avstand fra hesten da sparket kom hel uventet og uprovosert. S hoven hadde truffet henne med full styrke..
    Jeg hulket mens jeg lp mot dren til huset, Kiwi geleidet jeg med meg og lot tibbene bli igjen ute da jeg lukket dren bak oss. Jeg visste ta det var s tidlig p morgenen at min datter og barnebarn p snart 5 mnd enda l sov. Men jeg trengte hjelp n.. 
    Michelle?! M-I-C-H-E-L-L-E !! "

    En svndrukken Michelle svarer lavt, men da hun hrer angsten, panikken, grten min - s kommer hun seg fort p bena og lper ned trappen mens hun spr hva som er skjedd! Alt jeg klarer svare er bare " Kiwi... Det er Ki, Michelle... Hun er blitt sparket..... Knekkelyd.... h, herregud!!..... " og s er jeg tilbake i krampegrten igjen. 
    Ring dyrlegen med det samme, mamma! " Michelle overtar Kiwi, studerer henne nye og begynner umiddelbart prate rolig til henne mens hun forsiktig ser om hun fr rrer rene hennes. S snart hun merker at det gr greit, begynner hun massere reflippene forsiktig. Dette gjr hun for forhindre at hun gr i sterkere sjokk, slik massering kan faktisk redde liv bde p mennesker og dyr.

    Imens forsker jeg f sagt noe vettug til veterinren, men sjokket, grten og hulkene hindrer meg i fremst s veldig verbalt fornuftig. Og fr beskjed om bare komme s snart vi kan. S Mina Adeline ( mitt barnebarn ) fr stell og frokost, og s brer det avsted til klinikken med Ki.


    Jeg og Kiwi ligger og slapper av sammen, mens vi venter p reise til veterinrklinikken for sjekk..

    Ei superherlig venninne str utenfor klinikken og venter p oss. Hun gir meg og Michelle en god varm klem og sier at dette gr bra, fr hun brer Kiwi inn til veterinren for meg.
    Siden Kiwi har hatt en slik traume og sjokk, er det risikabelt legge henne i narkose samme dag. Veterinren sjekker hodet hennes og finner ikke noe usymmetrisk. S han sier at hun skal f to spryter, en med antibiotika og en med smertestillende. S skal vi komme tilbake neste morgen for ta ct ? scanning av kraniet hennes.

    Vi ankommer klinikken dagen etter med ei molefonken Kiwi. Min herlige venninne str og venter p oss i dag ogs. Jeg er s utrolig glad for at hun er med oss p dette, hun er en slik herlig sttte og er hundemenneske inn til beinmargen.
    Kiwi fr narkosen og vi m vente noen timer fr vi har noe svar p hvordan omfanget er p skaden. Jeg fler jeg gr rundt meg selv denne tiden.. Vi tar en tur hjem til min venninne, og s snart tiden nrmer seg for at vi kan f svarene, kjrer vi ned igjen til klinikken.
    Jeg har s vondt i magen min.....
    Hele 840 bilder var blitt tatt under ct - scanningen. Bildene viser at der er flere sm brudd, brister mellom ynene og p tvers over nesebeinet hennes. Et brudd gjr at en liten bit stikker inn i den hyre bihulen, og der er tre fire sm biter som stikker inn mot det hyre yet. Men heldigvis er ikke ye eller syn berrt! yet har visst en cm med fett rundt seg, s det er godt beskyttet.
    Siden bitene - og bruddene - ligger spass fint mot hverandre, trenger hun heldigvis ikke operasjon. Dette skal f hele seg selv, f gro i fred.
    Jeg var s full av flelser mens vi satt der sammen med veterinren og s p bildene. Lettelse for at Kiwi overlever dette, fortvilet og lei meg for at dette skjedde, sinna, frustert..... Ja flelsespekteret var ganske s overloadet kan man trygt si.


    Man kan se flere brudd her enn hva pilene viser, bare studr bildet s ser du dem.



    Heldigvis hadde Kiwi ftt smertestillende spryte hos veterinren, s resten av den dagen hadde hun ikke s veldig store smerter egentlig. Ikke sammenliknet med hvordan smertene skulle bli neste dag.. De smertestillende tablettene jeg hadde ftt med meg hjem, funket ikke s bra p henne. S hun brukte labbene opp til snuten sin og skrapte for f bort smerter, og hun l mye. Ville ikke vre med ut eller noe, bare l der.
    S etter en telefonsamtale, kunne jeg komme til klinikken og hente en annen type og sterkere smertestillende til henne. Selv om hun sklart enda har ganske vondt, s tar disse tablettene en del av de verste smertene hennes. Hun er veldig hoven over hele nesen sin og opp til toppen av hodet sitt. Men det er jo forventet nr hun har ftt seg en slik hard og kraftig kilevink..
    Jeg er s glad og lettet over at det tross alt gikk s bra med henne! I mine yne s hadde hun englevakt denne morgenen.. Og jeg fler et stort behov for sende en stor takk til bde Gud og dem rundt oss som vi ikke lenger kan se, for all hjelp s Kiwi skulle f overleve!. Jeg er heldig som fr ha denne herlige hvite kosebamsen rundt meg hver dag, verdens aller beste Kiwi <3
    Hva som egentlig var grunnen til sparket er ikke godt si. Det kom helt uprovosert og helt " ut av det bl ". Men samtidig var det ikke noe grunn til bli sinna eller irritert p hesten, den flte nok at den hadde grunn til lange ut med bakfoten der og da.
    Den ble ikke skremt av noe, det var vindstille og ikke noe som kunne skremme p noen mte. Men det fr bli med undringene, tankene, funderingene og forvirringen..



  • Publisert: 31.03.2016, 12:13
  • Kategori: Sterke flelser
  • 0 kommentarer
  • Mormors kjkken,- NO LIMITS

  • Publisert: 31.03.2016, 00:59
  • Kategori: Matglede med Adeline
  • Smilet til den lille ivrige jenta ved siden av meg, hadde gtt trill rundt om det ikk var for at hun hadde rene som stoppet smilet. ynene som titter opp p meg, strler av lykke! Hva gjr det da om det ryddige rene kjkkenet n plutselig ser ut som om en bombe har sltt ned?
    Latteren hennes triller ut fra den lille munnen, og hjertet mitt gjr et ekstra hopp kjenner jeg. S lite som skal til for glede en liten sjel, s lite som skal til for gi noen ekstra timers oppmerksomhet til mitt vidunderlige barnebarn.
    I dag skal vi bake verdens beste sjokoladekake! Ja,- om der blir noe igjen til lage kaken av da? For jeg kan love dere at det fly mel, sukker, kakaopulver og diverse andre ingredienser, rundt oss.
    Oppskriften til kaken skal jeg dele med dere, den kommer litt lenger nede i bloggen.


    Adeline elsker smr! S da hun klarte skjre av en bit fra smrstykket, var livet verdt leve!

    Kjkkenet startet rent og pent, men det var ikke s lenge etter at vi begynte p kaken at dette endret seg. Adeline skulle nemlig lage slott av de trre ingrediensene til kaken. Og p toppen av slottet skulle man alts klappe med slikkepotten....
    Well,- du kan vel tenke deg hvordan det endte?
    Jeg ble ganske full av sjokoladekakedeig i ansiktet, armene og p klrne. Adeline fikk litt sjokoladekakedeig tilbake fra meg, og bde kjkkenbenk og gulv s ikke ut da vi var ferdige med leke med maten. Men det var morsomt s lenge det varte, og var mindre morsomt vre alene om vaske opp igjen alt slet vi hadde stelt i stand haha.
    Her er noen bilder fra bakedagen vres, s kommer oppskriften under bildene.
    Kos dere med bilder! I morgen kommer en film fra bakedagen, og den er morsom - spass kan jeg rpe. Men jeg kan legge ut en liten snutt til dere helt i slutten av bloggen. 






    Kakaopluver smaker ikke s godt...

    S det vasker vi bare bort igjen!



    Leke med maten sa du?Ja her leker vi med mat og alt annet som er gy leke med.





    OPPSKRIFTEN :

    4 dl sukker
    4 ss kakao
    1 ss natron
    150 gram smelta smr
    7,5 dl surmelk
    1 liter hvetemel ( jeg bruker spelt )

    Bland alt det trre, ha i smelta smr og surmelk. Rres med slikkepott.
    Ha det i en langpanne p 30 x 40 cm
    Steketemp : 180 grader
    Steketid : ca. 30  min.

    Glasuren :
    100 gram smr
    100 gram lys kokesjokolade
    1 ss kaffi ( jeg har ikke dette oppi )
    1 ts vaniljesukker
    200 gram melis

    Smelt dette p svak varme, og ha i et lite egg som rres godt inn i glasuren.



    Jeg lovet dere en liten filmbit. Dette er fra da Adeline hadde smakt p kakaopulveret, og dette likte hun tydeligvis ikke. S da var det bare vaske tungen hennes s godt vi kunne. Alt skal jo smakes p, men ikke alt smaker like godt hehe.
    Men flg gjerne med i morgen her p bloggen, en ganske morsom film som kommer!



     

  • Publisert: 31.03.2016, 00:59
  • Kategori: Matglede med Adeline
  • 0 kommentarer
  • Small with big souls - who are we?

  • Publisert: 29.03.2016, 14:21
  • Kategori: Meningsblogg
  • Mennesker er s forskjellige, noen er renhjertet gode tvers gjennom. Og s finnes der de som er falske, viser omsorg utvendig men hjertet er av betong...
    Dette fr mange dyr kjenne p de sm kroppene sine, ja store kropper ogs for den saks skyld. Men denne bloggen handler om de sm hjelpelse...


    Hei, mitt navn er Oscar. Jeg skal n fortelle dere min historie, og den kan vre litt vond hre. Men jeg vil forske n frem til de hjerter som er pne for forst oss sm, og muligens strekke ut en hjelpende hnd for oss som ikke har hatt det s bra. Men som har ftt en second chance hos Dyrebeskyttelsen.

    Min mamma levde p en palle helelivet sitt, en europalle!.. Av mat fikk hun kun knekkebrd og grisepellets. Ingenting gress om sommeren, ingenting hy hver dag, som vi kaniner s inderlig trenger for holde tarmfunksjonen i gang. Ingenting sm godbiter av og til, og ikke noe godt underlag til bena sine, eller noe form for bevegelse s benstammen og muskler kunne f utvikleseg riktig.
    Der p denne pallen, fdte hun oss 8 ssken. S vi levde alts ni kaniner p denne lille biten av en verden. Vi sm barn visste ikke bedre, vi trodde dette var den eneste verden som fantes. Og matenmtte vi dele broderlig p.
    Men en dag kom der noen folk og hentet oss, og mange andre kaniner som hadde levd slik som oss. Folkene var fra noe som heter Dyrebeskyttelsen, dette var folk med et varmt og godt hjerte - som syntes synd i oss, og dette merket vi! Vi kunne fle deres hjerte bl for oss sm, og vi kjente kjrligheten strle fra deres hjerter nr de holdt oss godt inntil dem mensde lftet oss opp fra vr lille verden.
    Vi fikk oppleve at der fantes god mat som vi mtte lre oss spise, det var rart spise gress og hy for aller frste gang. Og vi fikk noe annet enn den grisepelletsen vi hadde ftt, vi fikk noesom heter Oxbow og som smakte rett slett helt himmelsk!


    Lille meg som bebis, og min kjre mamma, Gullet - den dagen vi flyttet HJEM!

    Plutselig fikk vi stor plass bevege oss p, noe som var merkelig.. Musklene vre var ikke noe sted p kroppene vre, s vi klarte ikke lpe s mye med det samme. Og min stakkars mamma holdt p d den natten vi ble reddet..... En herlig dame satt oppe og vket over min mamma hele den natten, forskte f henne til drikke litt av og til. Men mamma orket ikke... Hun bare l der, orket ikke noen ting. Jeg tror hun begynte tenke p oss barna, for neste morgen klarte hun f spas med krefter at hun klarte drikke litt, og s senere klarte hun begynne spise litt hy ogs.
    Damen som hadde sittet vakt over mamma den natten, var s inderlig glad! Man kunne kjenne hvordan kjrligheten fra hjertet hennes strlte mot oss alle sammen. For den dagen vi ble reddet, var vi hele 21 kaniner som fikk en ny sjanse hos dyrebeskyttelsen nemlig.

    Mamma hadded ikke muskler i det heletatt, og frembena hennes klarte hun ikke strekke ut snn at hun kunne g fremover. Dette var noe som folkene som reddet oss mtte f mamma til trene p. Og smtt om senn kom bevegeligheten frem hos mamma, og hun klarte g fremover. Hun var veldig veldig tynn, og vi sm mtte jo drikke litt melk fra henne til tider, noe som ogs gjorde at hun ikke la p seg s mye med det samme.
    Men med riktig og god mat, og mer plass til lpe p - s kom vi oss alle sammen. Musklene utviklet seg, benstammene vre ble styrket og vi begynte lpe rundt og hoppe som galne! Vi ssken lekte masse sammen, og lrte oss alle slags rare vridninger av de herlige kroppene vre nr vi gjorde hopp i luften. N var livet verdt leve!!
    Mamma kom seg ogs, og tro det eller ei, men hun lp og gjorde slike kule hopp i luften hun ogs!



     


    Min best buddy i tykt og tynt,- Caramell.

    Etter en stund flyttet jeg og mamma til et hjem der vi skulle f bo resten av livene vre. Der hadde vi det helt supert, stor plass lpe ute og stor plass lpe og kose oss p inne. En varmelampe hang ned fra taket, der vi kunne varme oss. Og to Holer som vi kunne krype inn i og sove. Masse godt hy, den samme supergode pelletsen og ikke minst masse kjrlighet og kos.
    Mens en kveld ble mamma alvorlig syk.... Matmor tok mamma med seg i all hast og kjrte full fart til dyrlegen med henne, men den natten dde mamma....
    Hun fikk noen gode mneder i frihet, og jeg er veldig takknemlig for at dyrebeskyttelsen gav mamma disse mnedene i frihet. Det fortjente min elskede kjre mamma, Gullet.....

    Selv s ble jeg veldig lei meg, og trakk meg inn i meg selv. Jeg srget veldig over tapet av mamma, og dette s matmor. Hun forskte trste meg s godt hun bare kunne, men jeg orket ikke annet enn vre alene... Helt alene....
    S matmor fant ut at jeg trengte en ny venn for leve et godt liv videre! Dermed kontaktet hun dyrebeskyttelsen igjen, og de hadde den perfekte venn for meg. S dermed kom ste Caramell hjem til meg.
    Vi ble fort venner, og n er vi som Lady og Landstrykeren,- vi spiser mat og plutselig mtes de sm munnene vre hverandre - vi har visst spist av samme hystr! Dette var jo ganske morsomt da, s det gjr vi ofte.
    Caramell sin fortid er uviss, dyrebeskyttelsen fant han ute en dag. Og ingen vet noe mer om han, stakkar.
    Men n har vi det godt, og her skal vi bo s lenge vi lever. Snart kommer der enda en kompis til oss, fra dyrebeskyttelsen selvflgelig. Matmor klarte ikke si nei til denne skjnnheten som skal komme. Og det flesjo godt vite at vi kommer alle sammenfra samme dyrebeskyttelse, det gjr oss p en mte til brdre. Selv om de er forskjellig strrelse oghar forskjellig utseende.


    Matmor er ganske okey - her fr hun nuss av Caramell med sine " hoptikopter " rer.

    Om noen av dere tenker p anskaffe dere et dyr, VR S SNILL OG KONTAKT DYREBESKYTTELSEN og hjelp en av oss til et bedre liv! 
    Her er link til den dyrebeskyttelsen alle vi kompiser kommer fra: Dyrebeskyttelsen Horten/Tnsberg
    Dette var min historie, som heldigvis endte som et eventyr. Men der er mangeav oss som ikke har det s bra, kan du tenke deg hjelpe?

    Med pholden kaninpote; belgisk kjempe Oscar.



    Her kan dere se litt av hvordan vi har det her, stor utegrd hoppe og sprette i - and we LOVE it!

  • Publisert: 29.03.2016, 14:21
  • Kategori: Meningsblogg
  • 1 kommentarer
  • Rabbit crazyness!

  • Publisert: 28.03.2016, 14:37
  • Kategori: Hndarbeid
  • // Reklame //

    Jeg som alltid har elsket strikke, har n plutselig funnet glden ved hekle ogs! Hvem hadde trodd det?!
    Jeg har noen f hobbyer som jeg liker holde p med,- ute er det hestene og kaninene som opptar det meste av tiden min. Men inne er det hndarbeidet. Og siden jeg sliter med bl.a. fibromyalgi og leddgikt, er det godt holde p med hndarbeid siden det holder fingrene og hendene mine snn noenlunde i gang.
    Etter at jeg kjpte hekleboken " Hekling til smfolk ", har jeg ftt helt dilla p hekle fra denne boken + noen kule oppskrifter fra andre utenlandske blogger p nettet. Det gr kjempegreit hekle etter engelsk oppskrift ogs faktisk, utrolig nok.
    Den siste nykomplingen i samlingen til mitt skjnne lille barnenbarn, er kaninen Kanutte fra denne hekleboken. Og Mina Adeline ble helt i hundre og nitti da jeg tok kaninen frem i dagtidlig og gav den til henne! Det er alltid s gy og herlig seden gleden hun viser nr hun fr noe.


    Kaninen Kanutte fr en nuss av sin nye eier :)

    Tidligere har jeg laget en blogg om tigeren Tim,som jeg heklet til henne sist. Og i dag har vi satt oss ned og bladd i hekleboken igjen, Adeline har funnet frem hva dyr hun nsker seg n, og vi har sett i garnet mitt der hun har ftt plukke ut farge til det neste dyret.
    Litt snn kos og " momma/barnebarn - samvr " snn p morgenkvisten.
    Ute ser regnet ned, og det er dags for en rolig dag innendrs. Senere skal vi bare ut og slippe ut 3 sprelske hester, gjre rent i boksene deres og legge inn mat og vann til dem for natten. S tenker jeg det er hopp og sprett i alle vannpytter som er kommet i veien vr ute, fr noen vte kropper tusler inn og varmer seg igjen.



    At kaninen Kanutte er en rolig og harmonisk kanin er det ingen som helst tvil om, hvertfall nr jeg sammenlikner henne med disse to superglade herlige kaninene som jeg har ftt gjennom Dyrebeskyttelsen i Horten/Tnsberg! De har hatt en rff fortid, men har det helt supert her hos oss. De heter Oscar ( belgisk kjempe ) og Caramell, og kom til oss i sommer og i desember.
    Er de ikke skjnne vel? 
    Jeg vil oppfordre ALLE som vurderer anskaffe seg dyr, om kontakte Dyrebeskyttelsen og adoptere derfra. P den mten gir du et ulykkelig liv, en sikker og god fremtid med masse tapt kjrlighet, og du sttter opp om de folkene som virkelig strekker ut en hjelpende hnd til dyr i nd.

    F_J6NE-x2cY
    Lyden i bakgrunnen kan virke forstyrrende, men bare skru ned lyden. Det er den store bekken som renner..
    Flg meg gjerne ogs p Instagram for flere bilder av ting jeg strikker og hekler, pluss annet : @benteslilleverden
  • Publisert: 28.03.2016, 14:37
  • Kategori: Hndarbeid
  • 0 kommentarer
  • Nettroll, skjerp dere!

  • Publisert: 27.03.2016, 17:47
  • Kategori: Meningsblogg
  • Jeg sitter og leser inne p en blogg, en blogg med sterk personlig historie som bloggeren deler med resten av blogg - verden. Og en blogg med sterke meninger om livet vedkommende  har hatt,- har hatt - ikke har pr i dag.  Noe som jeg leser i kommentarene at flere ikke har ftt med seg.
    Har de faktisk lest hele bloggen?Mens jeg leser nedover p kommentarene blir jeg mer og mer overbevist om at personene som legger igjen kommentarer, ikke kan ha lest hele bloggen.. Men henger seg opp i et avsnitt, og nr de sitter der bak tastaturet sitt - skjult for resten av verden, spyr de ut defleste kommentarer du kan tenke deg....
    Stakkars bloggeren som har vrt s pen om sitt liv.... Som m lese alle disse fle og stygge kommentarene....
    Om du setter deg i hennes/hans situasjon,- hadde du flt deg bra ved f slike utrolig vonde og direkte stygge kommentarer? 



    Mange av kommentarer jeg leser, str ikke kommentatoren frem med sitt eget navn engang. Dette er hva som betegnes for nettroll. Folk som fler seg trygg bak et tastatur, tror de er godt gjemt der. Men fakta er det, at hver enkelt pc har sin egen adress, IP adresse. Denne er faktisk utrolig lett spore frem, og det er ingen problemer finne ut hvem som har skrevet kommentarene som ikke er noe pene i det heletatt.
    Hvis du leser en blogg, eller noe p f. eks. Facbook som du ikke er enig i. Eller som kanskje provoserer deg.
    Hva med sitte litt p fingrene dine og telle til ti? I stedenfor delegge dagen for bloggeren, eller personen p andre sosiale medier - med ekle, kjipe og veldig negative kommentarer? Hva med bruke dentasten p tastaturet som sender deg ut fra den bloggen/innlegget som du ikkeer enig i?
    I steden for spy ut eder og galle mot uskyldige personer som velger fortelle noe fra sitt liv, som forhpentligvis kan hjelpe noen andre som er i den situasjonen personen bak bloggen har vrt.

    For er det ikke det mange av innleggene i blogger handler om? forske n ut til andre, forske hjelpe litt. I det minste nr det kommer til mer personlige blogger, s er mitt syn p saken at forhperntligvis kan bloggen hjelpe en eller flere personer gjennom en tff tid..
    Joda, selvflgelig bor vi i et land med ytringsfrihet for alle. Men bevare meg vel, lrte dere nettroll ikke noe folkeskikk av foreldrene deres?....
    Og trr du som velger skrive s direkte stygge kommentarer, st frem med ditt eget navn engang? Da kan jeg neppe tro at du faktisk klarer st for din egen mening, om det i det heletatt er din rette mening som du har skrevet i et slikt kommentarfelt.
    f hre at folk som kommenterer, nsker at du dde, sender deg drapstrusler eller angriper bloggeren for kropps utseende.... 
    Det er s smaklst og lavml, at jeg fler meg til tider kvalm - og flau p nettrollets vegne!



    Hva er poenget med vre s stygg i kommantarer? Hvorfor kan en ikke klikke seg ut fra nettopp den bloggen om man ikke har noe godt si til bloggeren? Fler du som skjuler deg bak et anonym kommentar, at du m st opp om morgenen og legge igjen slike fle og vonde kommentarer - slik at bloggerne forhpentligvis fr en delagt eller kjip dag? Klarer du ikke la vre?

    Jeg vil oppfordre alle til heller forske se det positive i blogger, kommentere positivt - og du skal se at du selv ogs fr det mye bedre inni deg. Ja kanskje dagen din ogs blir bedre, nr en tenker positivt og gjre positive og gode handlinger. Det gjr godt gjre noe bra for andre, om man kjenner de eller ikke.
    Dette gjelder ogs kommentarer i blogger, forsk heller neste gang finne noe som er positivt i bloggen du leser - og fremhev det i kommentaren du velger skrive. Da skal du se at du heller vil st frem med navn og fle deg mye bedre inni hjertet ogs.
    Og husk; om du ikke liker bloggen du leser i det heletatt, s er det lov klikke seg ut fra den uten kommentere! :)

  • Publisert: 27.03.2016, 17:47
  • Kategori: Meningsblogg
  • 0 kommentarer
  • Help, a tiger is in the house!

  • Publisert: 25.03.2016, 01:02
  • Kategori: Hndarbeid
  • // Reklame //

    For noen mnd siden leste jeg p Facebook at ei som hadde postet bilder av noen nydelige hekla bamser, skulle gi ut en bok med hekle oppskrifter. Boken heter " Hekling til smfolk ". Det mest utrolige var at denne dyktige damen hadde faktisk ikke lrt hekle fr for noen f mnd siden, da bildene hun publiserte.
    Ikke uventet s gikk folk nesten helt bananas og ville mer enn gjerne ha oppskriftene av henne, og klikket " liker " under bildene. Ja meg inkludert!
    Men vi mtte pent smre oss med tlmodighet og vente p bokutgivelsen.


    Mitt herlige barnebarn med sin nye venn, tigeren Tim ( som hun kaller for Eddie )

    Det m rett slett kalles et naturtalent, nr man ser hva forfatter Vibeke Fantoft Magnesen klarer trylle frem med heklenl og trd! Og at hun har ftt mange flgere p bde Instagram ( Vibekemagnesen ) og Facebooksiden Amigurumi Scandinavia som hun har startet, ja det skjnner jeg s uendelig godt!
    P FB siden str man fritt til poste alle slags heklerier man lager, ikke bare fra boken hennes. Men der er likevel mange flotte bilder av figurer som folk har heklet fra nettopp boken hennes.
    Jeg har funnet noe veldig kjekt som mitt barnebarn p snart 3 r kan f delta p, og som vi to har sammen p en mte.
    Frst setter vi oss ned med boken " Hekling til smfolk ", og blar i boken s hun kan f se og velge ut hva figur hun nsker seg. Deretter tusler vi oss p soverommet mitt, hvor jeg har rene " garnbutikken " - og der fr hun velge ut hva farge(r) hun nsker p den valgte figuren. P den mten blir det ekstra gy og spennende for henne ogs, og ikke minst for min del. Som fr oppleve og se hvordan et s ungt barn tenker og funderer, fr hun velger ut fargene.
    Og jammen meg er hun flink til plukke ut pene farger, som passer godt sammen ogs!


    Uro regndrper - denne uroen henger p barnevrelset. Og jeg digger denne uroen!

    Det neste som mitt barnebarn har valgt ut n, er en st liten kanin ved navn Kanutte. I boken er den lys gul, og den fargen falt Adeline s veldig for - at det ble lys gul til hennes Kanutte ogs.
    Jeg er ikke flink til hekle, og har ikke heklet s mye annet enn de gode gamle bestemorsrutene fr. Men i denne boken blir alt s godt og nye forklart bde med tekst og bilder som viser fremgangsmten, at det er ikke noe problem klare skape ste sm figurer med heklenl og trd - s lenge man har boken som hjelp!
    Boken er f kjpt bl.a. hos Adlibris,til kun kr.218,-
    Dette er kun en blogg jeg har valgt skrive, fordi jeg endelig har funnet den hekleboken som jeg har lagt min elsk p! Jeg blir ikke sponset p noen som helst mte med denne bloggen, men nsker bare s inderlig dele dette med dere andre. I hp om at dere ogs kan f kjpe denne flotte boken, og finne gleden ved hekle mye av det som Vibeke har klart trylle frem fra fantasien sin.
    N gr jeg bare og venter i ellevill spenning p neste heklebok fra den samme dyktige og flinke forfatteren! Hva mnd den kommer ut er jeg usikker p, men jeg kan love dere at s snart den er i butikkene s kommer jeg til kjpe den og skrive en blogg om den boken ogs!



    Ha en strlende flott pske videre, og hper dere fr kost dere litt med hndarbeid - om der er som meg; elsker strikke og hekle! :)


     

  • Publisert: 25.03.2016, 01:02
  • Kategori: Hndarbeid
  • 1 kommentarer
  • Turtle - hug

  • Publisert: 22.03.2016, 15:28
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • De vesle sm hendene leter bestemt i kurven til " momma ", med alt garnet i alle regnbuens farger. Hvilke farger skal hun velge mon tro? Hun finner et nste som hun plukker ut, og utbryter med stor intusiasme " denne skal jeg ha, momma! " det korallfargete nstet ligger trygt i de sm hendene hennes, og smilet gr nesten rundt i det nydelige lille ansiktet til barnebarnet mitt.

    " Helt greit ", svarer jeg. " og s m du finne to farger til, s vi har til mage og hodet ". Hun leter lenge denne gangen, og jeg kan se hvordan hun tenker og funderer. " grnn! ", sier hun og plukker frem et nydelig mintgrnt nste. Det neste og siste som blir plukket frem er rosa, ikke uventet fra hennes kant. Hun elsker rosa!

    Selvflgelig skulle min vesle lille engel f seg en skilpadde, hun ogs. Da jeg heklet skilpadde til babyshoweren ville hun s gjerne at den skulle vre til henne.. S da kunne jeg ikke annet enn love henne hekle en til henne etterp.

    S da la jeg en plan om at hun skulle f velge farger selv, og hvor de forskjellige fargene skulle vre p skilpadden hennes. Dette ble hun enormt glad for!

    Og bare to dager etterp var skilpadden hennes ferdig, men for henne fltes det som en hel evighet..

    Grsdagen gikk i badeland, s siste finish p skilpadden ble ikke gjort fr p kvelden etter at Mina Adeline hadde sovnet. Men i dagtidlig l den klar nede i stuen og ventet p henne, hennes nye lille venn - som selvflgelig mtte vre med henne i barnehagen :)
     


     

  • Publisert: 22.03.2016, 15:28
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • Lykke

  • Publisert: 21.03.2016, 23:56
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Jeg har over lengre tid lovet mitt herlige og fantastiske barnebarn, en sykkel. Egentlig en trehjulsykkel, men siden hun snart fyller 3 r syntes jeg at hun kanskje skulle f seg en vanlig sykkel.

    S da vi var p tur i dag ( bl.a. i badeland, men det kommer i neste blogg ), s s vi plutselig DEN sykkelen!

    Skateboardet som hun hadde trent p gjennom hele butikken var glemt p sekundet idet hun s sykkelen!

    Den stod der og formelig skrek navnet til Adeline!

    Rosa og hvit st liten DBS sykkel med stttehjul, akkurat i den perfekte hyden til henne.

    Alle andre sykler vi har sett p, har vrt for store til henne.

    Hun satte seg opp sykkelen og forskte sykle avsted inne i butikken. Hun er jo vant til kunne trkke bde bakover og fremover, s dette mtte hun lre seg - ikke trkke bakover for da stod hun plutselig bom stille.

    Hun kunne stolt sykle ut fra butikken, og var ikke til f bort til bilen i det heletatt. For hun skulle nemlig bare sykle :)

    Det ble en flott avslutning p en lang og morsom dag!

    Vi var nok like slitne alle sammen, men det gjr ingenting s lenge man er lykkelig og har det gy sammen :)

    Et overhappy barnebarn, ikke noe er mer skjnt enn nettopp det!

  • Publisert: 21.03.2016, 23:56
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Trylle med trd

  • Publisert: 20.03.2016, 19:42
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Det er ingen hemmelighet synker elsker lage gaver av garn, strikkepinner og til tider henter jeg ogs frem heklenl.

    Denne gangen hadde jeg knapt en uke p meg til trylle frem noe smtt til en kommende verdensborger. Og siden de kommende foreldrene ikke vet om det er gutt eller jente som kommer, mtte fargene vre nytrale. S da valgte jeg og min datter lys grnn, lys grbrun, brun og offwhite.

    Frst ble en st liten kjappstrikka drakt strikket. Str 0-6 mnd, men garnet er veldig strekkbart, s selv om den ser liten ut s kommer den til passe lenge.

    Men smttisen mtte jobba noe annet enn bare klr, s jeg tok frem heklenl og heklet en liten elefantrangle med lyd. Og en st skilpadde.

    Gaven som ogs inneholdt ( kjpte nytrale smokker ) smokkesnorer laget av min dyktige datter, Mamma til Adeline , ble veldig godt mottat av hun som de holdt babyshower for!

    Vi hadde vrt avsted og kjpt en liten passelig korg til legge alt oppi, og pakket alt inn i cellofan.

    Slike gaver elsker jeg f selv! Og da er det alltid s kjekt gi slike gaver til vre venner og familie ogs. Kanskje dette kan vre en ide til noen av dere som leser denne bloggen, ogs?

    Her er link til bloggen " Fargerike sm gleder " - der ligger der link til de stedene hvor du kan finne oppskrif til bl.a. elefantranglen og skilpadden.

    Liker du lage gaver selv? Og hva liker du i sfall lage?

  • Publisert: 20.03.2016, 19:42
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 4 kommentarer
  • Med hodet under armen, og drittbleie i postkassen

  • Publisert: 20.03.2016, 12:05
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Dagen hadde stort sett gtt i ett, med alt som skulle gjres av de daglige gjreml pluss nye ting som ogs var kommet p tapetet.

    Rengjring av stall, grovfor som skulle stappes og veies opp ( jeg har funnet ut at det er herlig stappe grovfor for fire dager om gangen, hvertfall s er det herlig de tre neste dagene! ), litt leking innimellom, forske f heklet en halvstav eller ti nr jeg har forskt ha meg et minutts pause. Jeg hadde nemlig ftt det for meg, at jeg skulle strikke og hekle noen ste sm ting til en babyshower.

    Og for ikke snakke om alle de huslige syslene som skulle gjres.

    Hodet var overloaded med stress stress stress, noe som ikke er bra for oss som har fibromyalgi ( men det fr bli i en annen blogg, om jeg noen gang fr det for meg at jeg skal klage hehe).

    Kvelden kom snikende, og jeg skulle bare et rend i butikken. I hodet hrte jeg bare " jeg skal bare..... Og skal bare.... Og skal.... " -, ja du skjnner tegningen?

    Idet jeg fly ut dren grabbet jeg med meg en illeluktende dittbleie. Adeline hadde nemlig hatt diar nettopp og ftt skiftet bleie, plutselig luktet hee huset av diar - s den lille kroppen hadde nok ikke hatt en helt god dag selv heller.

    Jeg lper nedover mot avfallsdunkene vre, og skal kaste bleien. I farten skal jeg til lpe forbi den rosa postkassen vr, stopper opp og da blir jeg vitne til en opplevelse som rystet ynene mine!

    For selv om hodet skriker " neeeeei neeeeiii neeeeeeiiiiiiiii ", s ser jeg armene lfter seg opp, pner det rosa lokket og skal til trkke drittbleien nedi!... Plutselig klarer det stressa hodet mitt connecte med armene, som heldigvis senker seg igjen - med bleien trygt forvart i hnden heldigvis.

    Munnen min for er til en smal strek, kinnene inntar en lyserd fargetone og ynene flakker fra side til side. Var det noen som s oppstyret tro?

    De tre str der borte ved siden av hverandre og gaper mot oss! Tre sppeldunker var vitne til det som nettopp skjedde..

    Jeg rettet meg opp i ryggen, og strentet med rak rygg rett imot dem! Lftet lokket p den ene dunken og slapp posen med en kvelende odr, oppi. Klasket nevene mot hverandre, som nr man har lekt seg i sandkassen og ikke vil ha sandkassen fra hendene med seg inn. Og tenkte " der fikk du den! Tenk glo snn p andre folk, makan til frekkhet alts! "

    Jeg satte meg i bilen og stoppet ikke fr jeg var kommet til den butikken jeg skulle innom og handle noen vtservietter til ansiktet.

    Jeg tuslet bort og fant vtserviettene og tok peiling mot disken. Betalte kontant, og kjente bare hvordan latterkrampa var i ferd med gripe meg med alle sine kilende fjr! For der tar butikkmannen imot pengen, samtidig som han grabber vtserviettene og skal forske stappe hele posen med alle serviettene inn i automaten som sluker papirpenger! Mon tro om han hadde hatt en liknende dag som meg, og som ikke hadde hodet helt p connect med armene sine, han heller?

    Jeg klarte okke holde meg, latteren kom boblende opp fra langt nede i magen et sted! Jeg gapskrattet inne p butikken, og forskte trste butikkmannen med fortelle han min lille latterlige historie fra bleien og postkassen. Sikkert bare en mager trst for en ordentlig flau hardtarbeidende mann, men den eneste trsten jeg hadde p lager der og da :)

  • Publisert: 20.03.2016, 12:05
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Det var ikke min skyld

  • Publisert: 18.03.2016, 14:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline


  • Mina Adeline og Kiaks Kiwi Of Dancer aka Kiwi. Er de ikke bedrende vel?

    Morgenen startet helt perfekt, med solen som skinte inn gjennom gardinene mine p soverommet. Jeg gjespet og gned svnen ut av ynene, kastet p meg noen klr og tuslet ned.
    Mitt ste lille barnebarn, Mina Adeline, var allerede vken og nede i stuen lekte. Hun smilte bredt idet hun s at denne svndrukne ? momma ? endelig hadde tenkt st opp. Men den perfekte morgendagen med sol fra skyfri Himmel, vindstille og med alle positive muntre muligheter til bare suse seg gjennom den perfekte dag,- forsvant som dugg for solen idet jeg trdde inn p kjkkenet!.... 

    Jeg og min datter stod side om side, lamsltt over dette fryktelige synet som mtte oss! For der stod nemlig kjleskap dren p vid gap, som om den bare stod der og ventet p sitt neste offer bite seg fast til og sluke hel? Et dusin med egg l knust p kjkkengulvet, ganske tydelig skjnne at noen hadde kost seg med kaste dem i gulvet og nyte synet av knust egg. Lk, makrell i tomat og diverse annet spennende fra kjleskapet l ogs strdd utover gulvet. S snart sjokket begynner dempe seg inni hodet mitt, kjenner jeg at latteren er i ferd med velte seg opp fra et sted langt nede ifra magen et sted.
    ? Huffameg, nei n er virkelig ikke tiden for f seg en real latterkrampe, Bente ?, tenkte jeg febrilsk.
    Adelines mamma spr med en stemme som rper litt oppgitthet men mest latter, ? Adeline? Hvem er det som har gjort dette her da? ?
    Adeline titter ned p gulvet et yeblikk, vrir litt p de sm trne sine mens hun tydelig tenker p sin neste setning. Hva skulle hun si til sitt forsvar mon tro?.....
    Jo! Der hadde hun planen klar, og den er helt genial mener hun. Den er rett slett helt bankers! Ingen vil komme til merke at det er henne om hun bare holder seg til denne supre planen!

    S kommer det klart og tydelig fra en bestemt og hellig overbevisende barnestemme : 
    ? Det var Kiwi som gjorde det! ?
    ? Kiwi? ?, spr mammaen hennes, ? er du helt sikker p det? Og s du at det var Kiwi som gjorde dette? ?
    ? Jaaaa ?, svarer den lille barnestemmen, n litt mer opptatt av f hentet ned youghurten som ligger helt verst i kjleskap dren. Men som hun bare akkurat ikke klarer helt pne selv enda, selv om hun str helt oppe p tspissene ? eller om jeg skal si negletuppene til de sm trne hennes.
    ? Er du heeelt sikker p dette? Men hvordan klarte Kiwi pne barnesikringen, fikk hun hjelp av noen? ?, spr mammaen som hper at sin lille engel skal ta til fornuft og tilst ugjerningen.
    ? Nei, Kiwi gjorde det ?, sier hun ? s enkelt s det s.

    Jeg har stilt meg litt i bakgrunnen for at ikke Adeline skal se sin mormor nesten g i knestende for klare holde krampelatteren tilbake! Det er nesten s det gjr vondt forske holde seg, jeg blir stende og riste mens jeg tviholder meg for munnen. Jeg klemmer hardt om munnen, s jeg ikke skal skrike ut i en hysterisk latterkikk!
    Til litt informasjon for dere som ikke kjenner til hvem Kiwi er, s er hun min 11 r unge superherlige samojed tispe. Verdens nydeligste samojed i mine yne, men s er hun min yesten, min soulmate, mitt halve hjerte og min halve sjel. S litt inhabil er jeg jo.
    Kiwi er en hund som gjerne finner p litt ugang, hun er ikke den hvite rene engelen som hun ser ut som. Men en aldri s liten ulv i freklr. Hun kan gjerne snike seg opp p kjkkenbenken og stjele matrester eller annen godt og spennende hun mtte finne der.
    Eller om der tilfeldigvis skulle henge en pose p kjkkenet med noe som lukter godt for en samojedsnute, s ser hun gjerne sitt snitt til flekke posen i fillebiter og spre innholdet ut over hele gulvet.
    Men nr Kiwi har vrt p ferde, er det tydelig at det nettopp er Kiwi som har vrt p ferde!
    Denne morgenen var det ikke tydelig at det var Kiwi som hadde vrt p ferde. Dette vitnet mer p to sm barnehender, og en liten kreativ barnehjerne som hadde funnet p noe gy.

    Mammaen spr videre, ? Fikk Kiwi hjelp med barnesikringen da?  Og hvem har s hjulpet henne? ?
    ? Neeeeiiii, Kiwi gjorde det ?, var det helt enkle svaret.
    Hun var fast bestemt p at hun ikke skulle ta skylden selv for denne ugjerningen.
    ? Er du helt sikker n? ?
    ? Jaaaaa?. Neeeeiiii?.. ?, svarer den lille ? som nok n begynner innse at hun er busted likevel..
    ? G inn i stuen s skal du f yoghurten, s vi kan f tatt opp alt dette grapset og gjort gulvet rent igjen ?.
    De sm barnefttene lper fort inn i stuen og koser seg med yoghurt, mens vi to andre ordner opp i grapset p kjkkengulvet mens vi formelig vrir oss i latterkrampe begge to! For til tross for at dette ikke akkurat var noe vi s frem til fikse opp i, var det s uendelig morsomt vre vitne til et lite barn som forskte skylde p en hund som umulig kunne gjre dette. Jeg visste med meg selv at resten av denne dagen kom jeg til trekke p smilebndet hver eneste gang jeg tenkte p denne morgenen!


    #kvinesdal #benteslilleverden #rampejente #barnebarn #samojed #hund #film #bilde #detvarikkemeg #norge #supermorgen #mormor

  • Publisert: 18.03.2016, 14:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • Oppussing, kan vi klare det s kan alle

  • Publisert: 17.03.2016, 20:38
  • Kategori: Oppussing p lavbudsjett
  • For to r siden s kjpte jeg og min datter er nydelig lite smbruk. Men huset trengte pusses litt opp, for at vi skulle f satt vrt eget design p det.

    Penger var det ikke s mye av til akkurat dette formlet, men vi har forskt vre lit kreativ og har klart oss p et lavbudsjett.

    Klikk deg gjerne inn p linken Oppussing p lavbusjett og les se masse bilder av hvordan vi har gjort det.

    Kanskje der er noen tips eller ideer som dere vil ta med dere, hvis dere ogs tenker p pusse opp litt?

  • Publisert: 17.03.2016, 20:38
  • Kategori: Oppussing p lavbudsjett
  • 4 kommentarer
  • Kampens stille skrik...

  • Publisert: 17.03.2016, 14:01
  • Kategori: Sterke flelser
  • Vinden suser i hret mitt, der jeg svever frem p hesteryggen til  min kjre Etanec. Der er vr i luften, og vinden blser med sin sterke store munn mot den vakre bl sjen som bruser ved siden av oss. Blgene kommer brusende som kraftige basuner mot oss, og slik fler hesten min ogs at det er ? for han skjener plutselig til den ene siden og blser forskrekket i neseborene sine.
    Jeg kjenner de enorme ryggsmertene vende tilbake idet han tar dette spranget til sides, smertene i ryggen har vrt ulidelig vonde. Men de var glemt der og da, for en stakket stund.



    Inn til etappeml, og av med sal og utstyr. Pulsen skulle ned p sekunder, og inn til veterinrsjekk.
    Plutselig,- idet jeg tusler ut fra veterinrgrinden kommer der veltende over meg noen smerter i det ene brystet som tok helt bde pust og balanse ifra meg?. Hva i huleste??
    Jeg kjente hvordan knrne gav etter, og jeg tviholdt meg i manen til min vakre herlige hest.. Jeg skulle bare ikke falle!....
    Disse smertene hadde jeg aldri kjent fr, og de var helt grusomme.. Men jeg gav meg ikke, s det bar ut i distanselypene med Etanec igjen. Da vi var kommet ut i lypene og var alene, kunne jeg endelig tillate meg ta meg til brystet og la trene renne fritt. Vinden trket dem bort fr noen andre fikk sett dem likevel.
    Jeg var klar over, der og da ? at jeg mtte bestille time hos legen med det samme?. Noe var spinn hkka grnt?

    Da legen underskte meg, var bare beskjeden kort og enkel,- du m til sjekk p sykehuset. Og du skal reise inn i morgen!
    Jeg ble litt varm i kinnene, og kjente at ynene begynte svette litt? Var det det jeg mistenkte at det var tro?...
    Well,- tur inn til sykehuset ble det. Frst tok de mamografi av brystet, men der s de ingenting unormalt. Deretter var det tid for sjekke brystet med ultralyd. Og hva s de vel der?..
    Like bak brystvorten min, l der er kul?
    Denne skulle de ha prve av, noe som er normal prosedyre.

    Uten noen form for bedvelse, stakk de en lang nl inn i brystet fra siden. Det fltes som at de stakk den halvveis inn i brystet mitt, og det var nok det de gjorde ogs. Jeg skulle faktisk heller fdt en baby enn g gjennom nettopp en slik prve en gang til!!
    Trene spratt mens de jobbet med f tatt nok celleprve, og etter ha stukket meg hele tre ganger for forske f ut celle som de kunne sjekke. Mtte de ty til en annen prve.
    Takk Gud!, denne gangen fikk jeg bedvelse!! Jeg s at det var en tykkere form for nl som skulle inn i brystet mitt. Men jeg gav blanke pepperen i nettopp det n, for n kjente jeg ikke at jeg egentlig hadde noe bryst i det heletatt!
    Denne prven gav resultat til dem som skulle ha celler og sjekke for brystkreft.
    Og resultatet som kom, fikk meg regelrett i kne med hysterisk hulkegrt p sykehuset!.....

    99% sikkerhet i at dette er en ondartet kreft du har ftt , var ordene som ble formet fra munnen til sykessteren som hadde henvendt seg til meg inne p et kontor.
    Jeg s livet formelig fordufte like foran ynene p meg? Min datter som var hjemme hos seg, og ikke hadde peiling p hva beskjed jeg nettopp hadde mottat? Hva om jeg ikke kom til overleve kreften? Hva da med min datter? Vi er s nrt knyttet til hverandre, vi se mor og datter. Men ogs to gode venninner..

    Kreft typen  jeg hadde ftt, heter Phyllodes ? og er en type brystkreft som ikke sprer seg til lymfene. Det er en sjelden form for kreft, som omdanner seg fra godartet til ondartet kreft i lpet av kun to uker..
    Og nettopp denne hadde da jeg ftt..
    Turen hjem husker jeg ikke s mye fra, annet enn telefonsamtalen med min herlige datter som hulkegrt i andre enden av telefonen? Jeg er hennes gode venninne evig takknemlig for at hun var der hos min datter, da hun fikk denne telefonen?
    Brystet verket som et h****** etter celleprvene, s jeg la meg i sengen da vi kom hjem.
    Og jeg husker min datter kom hjem, kom inn p soverommet og stod der p gulvet s p meg. Armene hennes hang rett ned, skuldrene hang, ja jeg s at hele henne var lamsltt?
    S kastet hun seg i armene mine og grt som et barn, selv om hun da var s si voksen.
    Hun som alltid var den sterke, ble plutselig den svake ? mens jeg som hadde vrt i kjelleren siden beskjeden kom. Plutselig ble sterk, trygg og sikker p at dette skulle jeg klare kjempe imot!
    Etter en lang stund med grt og trst, fant jeg oss plutselig sittende og se p nettet etter kule parykker i tilfelle jeg trengte strlebehandling og cellegift.

    Det er snn jeg er, en fighter kommer over meg nr jeg trenger kjempe ? og jeg blir s besatt av fighte, at jeg er hundre prosent sikker p klare kampen jeg m gjennom!

     Dagen kom der jeg skulle opereres. Familien var med meg inn, og min datter fikk flge med og sengen min helt frem til der de klargjr pasienter for operasjon. Hun fikk alle smykkene mine i de sm hendene sine, og jeg fikk et grtkvalt lykke til, vi snakkes etterp , fra henne idet de trillet meg videre?
    Operasjonen hadde visst vrt vellykket, og jeg vknet noen timer senere helt fortumlet og veldig pvirket av de sterke smertestillende som de hadde puttet i meg.

    Noen dager senere kom telefonen jeg hadde ventet p.  Jeg skulle komme inn til ny sjekk, og f beskjed om hvordan kulen de hadde tatt ut ? hvordan resultatet var av den.
    Sjekken av brystet gikk strlende fint, alt s bra ut etter operasjonen.
    Og s kom svaret p prvene fra kulen,- ikke ondartet!!..
    Jeg jublet!! Jeg grt av glede ? jeg rett og slett la meg p kne der inne og hulkegrt av en enorm glede!! Hulkegrt samtidig som jeg lo s lattertrer ogs trillet. Ja det pvirket de rundt meg, s sykepleierne tok til trer de ogs.
    Jeg slapp cellegift og strlebehandling, jeg kunne f reise hjem igjen og vite at jeg faktisk var frisk allerede der og da!
    En mnd senere ble det ny operasjon igjen, bare for skrape ut litt mer fra brystet. I tilfelle de ikke hadde klart f med seg alt fra kulen i frste operasjon.
    leve med et noe deformert bryst gjr meg ingenting! Det vitner om en tid, en opplevelse og enorme flelser i sving. En del av mitt liv og min livserfaring.



    #brystkreft #kamp #livetskamp #personlig #kvinesdal 

     

  • Publisert: 17.03.2016, 14:01
  • Kategori: Sterke flelser
  • 4 kommentarer
  • Ung mote!

  • Publisert: 16.03.2016, 15:04
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Altfor ung, mener n jeg da. Men hvor gr grensen? Nr skal man gripe inn og redigere litt p de sm sine meninger? Verden har forandret seg mye fra da jeg var ung alenemor, s kanskje svaret er s enkelt som,- la de selv f bestemme.. Til en viss grad..

    " Kose ryggen ", mumler hun svndrukkent bak smokken sin.

    " Da m kjolen av ", sier jeg.

    Joda, kjolen kan selvsagt komme av, men da skal hun ha p seg t-skjorte. Det forstr jeg godt, det er jo veldig godt ha noe sove i.

    Jeg plukker frem en Frozen t- skjorte til henne som jeg stolt viser frem! Og tenker at denne er jeg sikker p at er helt bankers! Well,- der m " momma " som jeg som mormor heter for henne, tro fullstendig om igjen!....

    " jeg vil ha hjerte t-skjorten ", kommer det fra bak smokken.... Og jenta er ikke fylt 3 r enda.

    HJERTE T-SKJORTE??.....

    Jeg str der som prinsessen som ingen kunne mlbinde, nettopp mlbundet!!..... Hva i huleste heiteste er det for en t-skjorte da?.. Og hvor skal jeg finne den blant alle de ste klrne hennes?! Og som vanlig, nr jeg fr orden p munn og mle, kommer den vanlige frasen automatisk fra meg. Jeg hrer bare meg selv si " Spr mamma "..

    Den lille barnestemmen runger s det ljomer i de gamle husveggene idet Adeline roper " MAMMAAA, HVOR ER HJERTE T-SKJORTEN MIN? "

    Jo den l visst p den gule taxien p rommet...

    Vi klarte sammen f trdd hjerte t-skjorte p kroppen hennes, og endelig fant hun ut at det var greit krype opp igjen i den flotte sengen sin og lukke ynene sine.

    To minutter etterp kunne jeg hre den tunge sovepusten hennes bak smokken, og med " ninen " i armen sin. Hun sov tungt og godt, og momma kunne omsider liste seg p trne ut fra " drommit " og ned trappen ( som knirker som et uvr! ).

    Litt " momma " tanker fra sitt eget perspektiv og tanker.

  • Publisert: 16.03.2016, 15:04
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Barnestemme - det beste som finnes!

  • Publisert: 16.03.2016, 00:35
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Hva er vel herligere og mer uskyldig enn sm barn som synger? Jeg smelter hvertfall fustendig, mr mitt herlige nydelige lille barnebarn blir med og synger.Mitt barnebarn, som heter Mina Adeline, kaller denne sangen for " min sang ". Og p filmen her synger hun p engelsk sammen med sin mamma, Xtine Michelle .

     

    video:video

     

    Jeg kommer til bruke bloggen videre til ikke bare legge ut ting jeg har strikket og heklet, men ogs til skrive litt om min opplevelse ved det ha blitt mormor. Om mye rart som Adeline sier og gjr, latterfulle yeblikk fra en mormors ststed og det vre ung mormor.Jeg var selv ung da jeg ble alenemor med Xtine Michelle, og det samme var hun da hun fikk Adeline.Det er hardt og tft vre alenemor, men der flger ogs mye gleder og morsomme situasjoner ved det ha en snart 3 ring i hus :)S flg med, slike blogger kommer alts fra denne kanten!

    Min elskede arabergutt gjennom hele 16 r, KA Etanec! I sommer fyller han 17 r.

  • Publisert: 16.03.2016, 00:35
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Fargerike sm gleder!

  • Publisert: 14.03.2016, 22:30
  • Kategori: Hndarbeid
  • // Reklame //

    Det er som oftest det letteste og kjappeste bare tusle inn i en butikk og kjpe noe, nr man skal gi en gave til noen.

    Jeg kan jo skjnne det, vi lever i en travel tid og mange har nok sikkert ikke s mye tid til sette seg ned med et hndarbeide.

    Men for meg er det som balsam for sjelen, f sette meg ned og holde p med strikking eller hekling! Og ikke mye annet gir meg s mye rlig og hjertlig glede, som lage noe til andre og gi bort. Vise dem p dem mten at jeg har brukt tid, krefter, tanker og kjrlighet i det jeg har laget til dem.

     

    S jeg tenkte jeg skulle dele noen av ideene jeg har plukket frem fra internettet og en superduper bok som jeg har kjpt for ikke s lenge siden.

    Er dere klar? Jeg skal forske linke til alt sammen, og har jeg glemt noe s er det bare legge igjen en kommentar, s skal jeg skrive og forklare :)

    So, here er go :

    Heklede regndrper med sky.

    Denne supre ideen fant jeg i den beste hekleboken jeg noen gang har hatt,-

    Hekling til smfolk av Vibeke Fantoft Magnesen.

    Elefantrangler.

    Bloggen som jeg fant disse kule ranglene hos, heter Trolleungen .

    Raske sm ste rangler hekle, og s trenger man Kinderegg. S da fr man en solid god grunn for f i seg litt godter ogs :)

    Skilpadder!

    De er jo bare helt bedrende ste da?! :)

    Disse finner du oppskriften til hos Vibemai .

    Regnbue enhjrning.

    Denne krever litt mer tid hekle, men du verden s st den ble da :)

    Oppskriften finnes hos Allfreecrochet .

    Det var hvertfall LITT tips og linker til nydelige ste sm fargerike gaver man kan lage og gi bort til noen sm man er glad i :)

    Ha en fortsatt strlende kveld alle sammen!

  • Publisert: 14.03.2016, 22:30
  • Kategori: Hndarbeid
  • 2 kommentarer
  • Stilige tova tfler!

  • Publisert: 09.03.2016, 02:23
  • Kategori: Hndarbeid
  • // Reklame //

    Jeg som trodde vren hadde begynt komme.. Men neida,- her skulle det bli sn - og ble det....

    Kaldt og guffent er det ute, og jeg gr rundt i huset og smfryser.

    S da bestemte jeg meg i dag for lage noen supergode og varme tova tfler!

    Jeg hadde et slikt par i fjor vinter, men de ble utslitt i slen den vinteren.

    S i dag strikket og tovet jeg like s godt noen nye!

    Dette er de beste tflene jeg noen gang har hatt p bena mine, og jeg kan bare anbefale deg til lage slike om du gr og tenker p ha noe varmt p bena dine!

    Mnsteret kan du kjpe hos Woolspire.com.

    Her er tflene ferdige, og jeg har dratt dem p meg selv om de nettopp kom ut fra vaskemaskinen.

    Det er greit forme de mens de er vte syntes jeg.

    Nr de er trre, mangler jeg bare sy i knapper i dem!

    N i skrivende stund har jeg er nytt par med slike tfler p rundpinnen! Min datter ville ogs ha et nytt par, maken tll mine med tanke p farger :)

     

    Husk ta vare p deg selv n mens vinteren gjr sine siste krampetrekninger! Hold deg god og varm p bena og hodet, s slipper du unna forkjlelse og slike kjedelige ting.

     

    Xoxo

  • Publisert: 09.03.2016, 02:23
  • Kategori: Hndarbeid
  • 0 kommentarer
  • hits