benteslilleverden

Do you want a cupcake on your head?

  • Publisert: 29.04.2016, 13:33
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • Helgen står for dør, og mange av dere skal sikkert forsøke å slappe litt av og hente dere inn litt i helgen? Hva med å finne litt tråd og strikkepinne, å lage noe ult mens du slapper av og ser på tv?
    Denne oppskriften jeg skal dele med dere er selvfølgelig gratis, jeg deler ikke oppskrifter som man skal betale for. I såfall linker jeg til der man får kjøpt oppskrften. Men denne er bare så megasøt, at den konkurrerer nesten litt med den lille maskoten som bærer luen.

    Cupcake lue heter den, og er den ikke bedårende søt vel? Og så er den så kjekk og kul å lage, rask å lage og man får brukt opp litt av restegarnet som ligger i hyllen eller posen.


    Mina Adeline med sin cupcakelue, her var hun vel rundt et år gammel. Stolt og superglad for sin nye lue.

    OPPSKRIFT PÅ CUPCAKE LUEN :

    Jeg har strikket hele lua på pinner nr. 3,5. og brukte garnet som heter Rubin fra Sparkjøp.

    Størrelser: ca 3-6 måneder, 1-2 år, 3-5 år, ca 8 år.


    Selve lua:
     

    Legg opp 84, 96, 96, 100 masker med mørk lilla.

    Strikk vrangbord 2 rett og 2 vrang i 19, 22, 23, 26 omganger.

    Skift til lys lilla.

    Strikk glattstrikk 14, 18, 23, 25 omganger.

    Legg så ut 0, 2, 2, 12 masker fordelt rundt omgangen.

    Så begynner fellingen og du feller på hver omgang:

    (strikk 12 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

     (strikk 11 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

    (strikk 10 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

     (strikk 9 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

     (strikk 8 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

    (strikk 7 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

    (strikk 6 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

    (strikk 5 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

    (strikk 5 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

     (strikk 4 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

     (strikk 3 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

    (strikk 2 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

     (strikk 1 masker, strikk 2 masker sammen) gjenta hele veien rundt.

     Strikk 2 og 2 masker sammen hele veien rundt.

    Klipp tråden og fest trådene.

     

    Kremkanten rundt:

    Bruk heklenål nr. 3 og hvit garn.

    Ta opp fastmasker i samme antall som maskene i fargeskifte mellom mørk og lys lilla.

    Skift til heklenål nr. 3,5 og hekle så 3 staver i hver maske rundt hele luen.

    Kirsebæret på toppen:

     

    Bruk heklenål nr. 3 og hvit garn.

    Hekle 4 luft masker og sett de sammen til en ring. (4)

    Hekle 8 fastmasker rundt ringen. (8)

    (1 fastmaske, 2 fastmasker i neste maske) gjenta hele veien rundt. (12)

    (2 fastmaske, 2 fastmasker i neste maske) gjenta hele veien rundt. (16)

    Hekle 2 omganger med 1 fastmaske i hver fastmaske. (16)

    (2 fastmasker, 2 fastmasker sammen) hele veien rundt. (12)

    (1 fastmaske, 2 fastmasker sammen) hele veien rundt. (8)

     

    Fyll kirsebæret med litt fyll, for eks. garnrester.
    Sy sammen hullet og fest kirsebæret på toppen av luen.

    Denne oppskriften er hentet fra Idaamalieshobbykrok.bloggspot.no

  • Publisert: 29.04.2016, 13:33
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • 0 kommentarer
  • Min verste fiende, og langt fra min beste venn

  • Publisert: 28.04.2016, 14:45
  • Kategori: Helse
  • " Hvis du finner en som meg, så er mitt navn Fibromyalgi. Jeg er en usynlig kronisk sykdom, og jeg er nå din følgesvenn for livet. Andre rundt deg kan ikke se eller true meg, men kroppen din kan føle meg. Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg smerter eller forårsake voldelige smerter, hvis jeg i godt humør, forårsaker jeg smerter overalt. Jeg husker når du og energi sprang rundt sammen og hadde det gøy. Jeg tok Energien fra deg og ga deg Utmattelse isteden. Prøv å ha det gøy nå! Jeg tok også god søvn fra deg og ga deg Fibro-tåke i bytte. Jeg kan gjøre at du skjelver på innsiden, eller gjøre sånn at du fryser eller svetter mens alle andre føler seg komfortable.

    Å ja, jeg kan gi deg angst eller depresjon i tillegg. Hvis du har planlagt noe eller ser frem til en spennende dag, så jeg kan ta det fra deg.  Uansett, jeg er her for å bli. Jeg hører at du har tenkt å gå til en lege som kan bli kvitt meg. Jeg lo til jeg kveles. Prøv bare. Du må gå til mange, mange leger før noen vil hjelpe deg effektivt.

    Du vil få beskjed om å ta smertestillende tabletter, sovetabletter, energi piller, fortelle at du lider av angst eller depresjon, anbefalt å prøve TNS, få massasje, fortelle at hvis du sover og trener regelmessig, vil jeg gå bort, beskjed om å tenke positivt, ydmyket, bedt om å skjerpe deg, og mest av alt, aldri bli tatt på alvor med hvordan du føler deg, når du klager til legen din om hvor utmattende livet og hverdagen din er. Din familie, dine venner og dine kolleger, alle vil lytte til deg helt til de blir lei av å høre om hvordan jeg vil at du skal føle og om hvor en ødeleggende sykdom jeg er. Noen av dem vil si ting som "Å, du bare har en dårlig dag!" eller "Ja jeg husker at du ikke kan gjøre ting du kunne for 20 år siden." men å høre at du faktisk sa 20 dager siden, vil noen folk begynne å snakke bak ryggen din mens du sakte føler du mister din verdighet i forsøk på å få dem til å forstå. Spesielt når du er i midten i en diskusjon med en "normal" mann og har glemt hva det var du ville si neste. Til slutt, (jeg håpet å holde denne delen hemmelig, men jeg antar du allerede har funnet det ut).

    Det eneste stedet du kan få noen støtte eller forståelse fra, om meg, er

    Andre mennesker med fibromyalgi.

    Med vennlig hilsen,

    Din usynlige Kroniske Sykdom  "

    Dette diktet her er som om noen har skrevet om meg og min kropp!
    Jeg fikk et spørsmål på Facebook om jeg kunne skrive litt om hvordan jeg opplever fibromyalgi, og hvordan jeg klarer å leve med denne diagnosen.
    Vel,- det er ikke lett å sette seg ned og gå inn i seg selv på denne måten - jeg rett å slett hater det! Men jeg skal forsøke så godt jeg kan.
    Jeg liker ikke å gå i meg selv, tillate meg selv å kjenne på smertene mine og på følelsene overfor denne diagnosen.

    Hva tid jeg egentlig fikk denne diagnosen, husker jeg ikke. Det er så mange år siden. Men jeg husker den siste perioden på jobben min. Jeg elsket jobben min, og presset kroppen min til yttergrensene.. Dette fikk jeg svi kraftig for, og husk det jeg sier nå :
    Ingen takker deg når du sitter igjen alene med ødelagt helse!
    Det føltes som jeg stupte fremover og traff gulvet med et heidundranes mageplask. Men jeg vet jo at jeg ikke falt den dagen, da heisen åpnet seg og jeg steg ut på grovkjøkkenet på jobben. Jeg husker også at jeg ble sittende der nede på grovkjøkkenet - lenge.... Helt blikk stille, ute av stand til å røre meg. Jeg satt der og så tomt ned i gulvet, orket ikke løfte blikket engang... Armer og ben hang rett ned, jeg orket ikke tanken på å røre på dem.
    Ikke rart at de jeg jobbet sammen med begynte å lure på hvor jeg ble hen....
    Men fordi jeg presset meg såpass mye som jeg gjorde, tok alle ekstra vakter jeg kunne klare å få tak i - så ble jeg langtids sykemeldt.

    Fibromyalgi er jo synonymt med smerter i muskler og ledd, kroniske smerter og kronisk betennelse i musklene. Smertene kan flytte seg kjapt, jeg tenker ofte at " Hm, jeg klaget nettopp på at jeg verker så veldig i overarmen, men det er jo i låret jeg verker jo.. " Det er sånn, smertene flytter på seg like fort som man får skiftet mening - eller fortere.. De hopper fra sted til sted i kroppen, akkurat som gresshopper på leting etter mat.
    Du har aldri fri fra smertene, du må enkelt og greit bare lære deg å leve med dem. Men siden det ikke er så mye hjelp å få til smertene, følger ofte depresjon med denne diagnosen...
    Jeg var nok en del deprimert før, men etter at jeg valgte å leve etter The secret ( positiv tenkning ), så har jeg et herlig liv som jeg elsker.

    Men hvordan er det å leve med fibromyalgi lurer du nok på?
    Du må først og fremst lære deg at Rom ble ikke bygget på en dag. Og du trenger heller ikke forsøke å ta all husrengjøring på en dag, eller vaske klær, tørke og legge dem sammen på en og samme dag. Det er slike ting som vertfall jeg må ta over minst to dager om ikke flere.
    Har du hest f.eks., så har jeg funnet ut at på gode dager stapper jeg høynett og høyposer til foringer for flere dager om gangen. Å kunne ha liggende klart grovfor til hestene for kanskje 4 - 5 dager fremover, er gull verdt!
    Jeg kan se værmeldingene på tv og har også en app på mobilen min, men i realiteten trenger ikke noen av delene. For jeg har knærne mine og lårene som jeg kjenner så inderlig godt vær - smertene i... Dårlig vær kan være alt fra overskyet med noe tunge skyer, til regn/snø/minusgrader osv. Da er det en kamp å bare klare å stå på bena, for ikke å snakke om å klare gå.
    Men alt blir en vane, merkelig nok. Og man lærer seg å gjøre ting som må gjøres, på gode dager så man kan slappe mer av på de dårlige dagene.
    Tidligere kunne jeg ri turer og kose meg, og da kjente jeg ikke smertene mine lenger! Det samme merket jeg når jeg fotograferte. Smertene forsvant siden jeg da holdt på med noe jeg elsker å gjøre.
    Dessverre er jeg ikke lenger like aktiv med disse to aktivitetene, det tror jeg ikke er fibromyalgien sin skyld - men noe annet som er galt.

    Å leve med en usynlig sykdom er ikke lett, folk rundt deg kan ha problemer med å skjønne hvor dårlig du egentlig er. Hvor ofte har jeg ikke fått høre " Åja, så du kan ri men du kan ikke jobbe?? " " Jammen du ser jo så frisk og godt ut, Bente! " " Du er vel ikke så dårlig du da?? Du er jo alltid så glad og fornøyd ".
    Vel,- til dere som tenker slike tanker om både meg og alle andre som sliter med usynlige sykdommer uansett om det er fibromyalgi eller annen sykdom :
    Du/dere ser ikke meg når jeg er alene, dere ser ikke meg når jeg har det vondt for da er det kun mine aller nærmeste som er tilstede i mitt liv som ser meg. Jeg stenger meg inne når de verste dagene river og sliter i kroppen min, når tårene mine renner i strie strømmer pga smertehelvete, når jeg ikke klarer å bevege meg i det heletatt og trenger hjelp til å gå ut på kjøkkenet og finne smertestillende.
    Dere ser ikke den virkelige personen men den masken jeg velger å vise dere når jeg er blant folk, dere ser ikke baksiden av medaljen. Dere ser kun det jeg velger å vise offentligheten.

    Folk spør ofte hverandre; " Hvordan går det med deg? " Men er de forberedt på det ærlige svaret eller den vanlige frasen at joda det går bare bra?
    Jeg tenker av og til at man kanskje da skal spørre tibake, " Vil du ha det ærlige svaret eller vil du høre den vanlige frasen? "
    Folk hadde likevel ikke turd å svare annet enn at de selvfølgelig vil høre det ærlige svaret, uansett om de ønsker det eller ikke. Ren høflighet gjør at det hadde svart dette..
    Så før noen dømmer andre som lever med en skjult sykdom,- "Before you start to judge me, step into my shoes and walk the life I'm living and if you get as far as I am, just maybe you will see how strong I really am."



    Før jeg fikk fibromyalgi kunne jeg planlegge flere dager og uker fremover. Nå som jeg lever et liv med denne skjulte sykdommen, er det her og nå som gjelder, jeg kan ikke lenger planlegge morgendagen engang. Den må jeg ta som den kommer, hvor intens fibroen er og hvor i kroppen den angriper meg hardest.
    Så her i huset har vi en regel som går ut på at vi kan gjerne legge planer for morgendagen, men med forbehold om hvordan helsen er og hva den tilsier at jeg kan klare.
    Det har vært beintøft å innrømme dette for meg selv, og jeg ser stadig at dette er noe som andre folk sliter med å forstå om de ikke har det likt. 
    Jeg er en ærlig person og forsøker å forklare andre så godt jeg bare kan, men av og til kommer ordene mine til kort.. Fibroen kan gjerne angripe deg på en slik måte at du glemmer ord, og fu kommer ikke på dem uansett hvor hardt du går inn for det.. Det kan bli ganske rare setninger jeg sier til tider, men ofte er det heldigvis bare jeg som hører det. Jeg forsøker å snakke saktere når jeg merker at jeg har slike dager, slik at jeg kan omformulere setningene når jeg glemmer ord.

    Og det å glemme er også noe som kan komme av fibromyalgien.... Jeg kan fortelle om noe som hendte meg senest på søndag faktisk...
    Jeg hadde i lengre tid gått her hjemme og gledet meg helt vilt til jeg skulle adoptere hjem en søt herlig liten kanin fra Dyrebeskyttelsen Horten/Tønsberg. Og jeg hadde avtalt med sjåføren som skulle bortover til Oslo, at jeg skulle komme med buret til å ha kaninen oppi, på søndag.
    Søndagen kom, og jeg gikk der å gliste dagen lang. Slapp ut kaninene mine og satt der å så på dem leke og hoppe rundt i ren skjær lykke - mens jeg så for meg denne lille søte svarte nye vennen deres som skulle komme kun et par dager etterpå.
    Alt ble gjort klappet og klart til nykomlingen skulle komme, både planer i tankene for bondingen mellom kaninene og med ekstra Hol til den lille flokken og flere høyhekker og vannskåler.
    Men hva glemte jeg tro?? Jo jeg glemte helt å levere buret til sjåføren..... Jeg kunne ha vridd av meg håret mitt i ren irritasjon over meg selv på mandag morgen! Men hva hjelper det?... Glemt var glemt, og kaninen kunne ikke komme til avtalt tid..
    Så nå leter jeg fortsatt etter hjelp til å få hentet hjem denne lille skjønnheten så trenger et godt og varig hjem, noe jeg hadde og har enda planer om å få gi den her hjemme..
    Men det jeg vil frem til, det er så lett å glemme.. Selv helt åpenbare ting, ting som egentlig skulle være den enkleste saken i verden å huske.
    Smertene i kroppen tar fra deg så mye, og vi kan ikke velge hva den skal ta fra deg. Av og til er det hukommelsen som må lide, dessverre....

    Helt til slutt vil jeg gjerne legge ved en liste over symptomer på fibromyalgi, den er hentet fra Norges Fibromyalgi forbund

    SYMPTOMER

    Symptomene på fibromyalgi kan være mange.

    Har du vanligvis vært et overskuddsmenneske, for så å oppleve at du klarer mindre og har vondt flere steder i kroppen? Da kan det hende du har fibromyalgi uten å vite det.

    Noen av de vanligste symptomene:

    - Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende
    - Stivhet: ofte verst om morgenen
    - Barometri: forverring ved værskifte
    - Indre frost
    - Hodepine
    - Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender og føtter
    - Synsforstyrrelser
    - Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm
    - Forverring ved uvant fysisk aktivitet
    - Forverring ved fysisk og psykisk stress
    - Tretthet, utmattelse og overfølsomhet
    - Søvnproblemer, oppstykket søvn
    - Depresjon, angst, opplevelse av å ha "klump" i halsen
    - Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord
    - Øresus, munntørrhet
    - Svimmelhet, kvalme
    - Hyppig vannlating

  • Publisert: 28.04.2016, 14:45
  • Kategori: Helse
  • 1 kommentarer
  • Hun fikk det inn med morsmelken

  • Publisert: 27.04.2016, 14:20
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Allerede mens hun lå i magen til sin mamma, fikk hun møte lydene fra hestene på stallen. Hun kunne høre deres knegging, prusting, hover som traff betongen og lydene fra hester som mumset i seg høy og kraftfor. Alt dette hørte hun mens hun lå trygt og godt inne i fosterposen.
    Og da hun ble født, var hun ikke gamle jenta før hun fikk sitt aller første møte med hestene våre på stallen.
    Hun sov i vognen sin i stallen mens vi stelte og gjorde rent hos hestene, hun fikk ta på hestene da hun allerede bare var noen få mnd gammel, og da hun var spedbarn fikk hestene lov til å bli kjent med henne og hennes lukt. De luktet på henne, og vi kunne merke hvordan de forandret seg og ble forsiktige når de skulle få kjenne lukten hennes.
    Etterhvert som mnd gikk, fikk Adeline lov til å sitte på hesteryggen sammen med meg ( momma ). Smilet hennes var stort da hun satt der oppe, høyt til hest.


    Allerede da hun lå i magen til sin mamma, så fikk hun møte hestene våre. Her hilser KA Etanec på henne.

    Her er Adeline på hesteryggen til Etanec. Hun elsker å ri! 


    Adeilne elsker å få være med i stallen, det har hun gjort siden hun var baby. Da hun var så liten at hun ikke kunne gå, fikk hun henge på magen og ryggen i bæresele, til sin mamma mens mamsen gjorde rent i boksene. Der sovnet alltid Adeline, til rytmen av rengjøring i boksene. Og hun sov tungt! 
    Stall lukten ble hun like vant med som den friske luften ute i naturen. Hovtrampene fulgte henne gjennom årene, og nå er hun en meget dyktig og erfaren liten hestejente på snart 3 år.
    Jeg husker så godt da hun var bitte liten. Om hun slo seg, eller tennene som var på vei gjorde så vondt og vi ikke kunne klare å trøste henne - så var det bare å bære henne ut til hestene. Der roet hun seg med det samme, og smilet kom frem. Hun fikk klappe og kose med hestene der ute, og plutselig så var det vonde glemt. Det var som blåst bort med vinden!
    Hun har alltid hatt et helt spesielt forhold til den ene araberhesten min, Toruk Bey. De to har noe sammen som er helt uforklarlig.


    Adeline og Toruk Bey.

    Hun er en super liten hjelper, som stapper høynett sammen med meg. Hun rengjør bokser med sin lille greip og av og til med sin spade, hun har sin egen liten trillebår som hun triller møkka ut med, og tømmer det rundt forbi. Hun elsker å få ri, så det får hun ofte lov til. Særlig elsker hun å ri sin mammas islandshest, Dropi.
    Alt som skal kuttes opp og legges i fortrau, elsker hun å være med på. Hun er flink til å fordele gulrøtter og eplebiter til alle tre hestene våres, og tar mer enn gjerne en bit eller to selv også.
    Å få være rundt hestene og dyrene våre her på det lille herlige småbruket vårt, er livet for mitt søte lille barnebarn! Og jeg er så inderlig glad for at hun nettopp får muligheten til å vokse opp blant dyr. Hun får lære at det følger ansvar med å ha dyr, at noen dyr blir syke og må til veterinær. Hun lærer den beinharde og grusomme delen av det å være eier av dyr,- nemlig at noen dyr må reise til Himmelen og bo hos Gud og Jesus.
    Det er den delen av det å være så inderlig glad i dyr, og være eier av dyr - at de en gang må ta den reisen som gjør at vi aldri får se dem igjen. Eller,- jo vi får jo det, vi får se dem igjen - når vi også en gang skal på den samme reisen.

    Adeline får vokse opp og lære seg hvor melken kommer fra, og at ikke de svarte kuene melker kaffe.. At grisene gir oss kjøtt og bacon, og hønene gir oss egg. Dette er jeg så utrolig glad for at hun får lære seg, for der er så mange barn som tror nettopp det - at svarte kuer gir kaffe, brune kuer gir sjokolademelk og hvite kuer gir melk. At fiskene og kjøttet er noe som kun finnes i butikkene, og jeg leste en gang om en førsteklassing som skulle tegne en fisk? Han tegner en fiskepinne.... Det er jo rett å slett trist at barna ikke får den muligheten til å vokse opp med dyr, eller lære seg mer om dyr via det å gå på åpne gårder og slikt. Det er glimrende anledninger til at barna får lære.


    Adeline tar del i gårdslivet, og leier ut Etanec til beitet her. Mammaen hennes er med henne atså, hun går på andre siden av Etanec.


    Adeline sleper med seg lunchen til hestene, nå skal de få mat.


    Flinke jenta som gjør rent i boksene, og triller den lille trillebåren sin ut for på tømme den.


    Men det er hardt å jobbe i stallen, så etter endt rengjøring i boksene så sovnet hun i trillebåren.

    Jeg så nettopp et bilde fra Kristiansand Dyrepark, der noen løver eller tigere hadde fått mat. Der lå en sebra inne hos dem. Ikke akkurat det kjekkeste synet for små barn å se... Men samtidig så får de lære om næringskjeden, de får lære hva andre dyr spiser, og at det ene dyret er den annens mat.
    Brutalt men viktig for barna også å lære, ikke bare når de blir eldre.

    Det er så lett å se at Adeline har vokst opp med dyr rundt seg, hun er så avslappet og trygg rundt dem. Og hun vet så godt hvordan hun skal behandle hver enkelt av dyrene våre, både hundene, kaninene og kattene. Hestene er hun selvsagt for liten til å håndtere på egenhånd, men det kommer med alderen det.
    Hun ser og lærer, leker litt doktor MacStuffin og pleier kosedyrene sine så de blir friske. 
    Hun studerer hva vi gjør med dyrene, og leker det samme når hun leker veterinær. Det er så utrolig morsomt å se hvor flink denne lille jenta på snart 3 år er blitt, hvor mye hun snapper opp av hva vi sier og gjør, og hvor flink og nøye hun er når hun leker at hun gjør det vi gjør.
    Takk Gud for at hun får muligheten til å vokse opp med dyr rundt seg, det er jeg så utrolig glad for!

    Her kommer et par små filmer fra da Adeline er i stallen og jobber. Herlige lille jenta som elsker å være med i stallen og gjøre rent og å fore hestene våre.

     

    Denne filmen er fra i fjor sommer, da hun fikk leie en liten tur på islandshesten til min datter, Dropi.

  • Publisert: 27.04.2016, 14:20
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Fargeklatter fra små barnehender

  • Publisert: 24.04.2016, 14:58
  • Kategori: Hagearbeid med Adeline
  • Med et innspill fra noen kaniner.
    Det er ingen tvil om at Mina Adeline elsker å holde på med hendene sine, og å få være med sin momma ( mormor ) å lage en plass til å plante blomster er noe hun syntes er både morsomt og spennende!
    Vi har for en ukes tid siden, sådd frø som er begynt å spire. Og denne gangen var det blomster som skulle plantes ute.
    Så vi tok oss en tur til Europris og kjøpte noen søte pallekanter som vi satte opp her hjemme, og Adeline var flittig med med å både montere de, stikke hull på plasten i bunnen, og legge oppi lecakuler, mold og noe annet som vi blandet i molden - husker ikke i farten hva det var for noe.

    Jeg må ærlig innrømme at det ble ganske bra resultat til slutt. 
    Vi var også innom Nille og kjøpte med hjem fire kaniner som skulle bo oppi blomsterbedet, og en søt liten engel med lys.
    Adeline er ofte borte og sjekker at kaninene har det bra, hun liker godt å ta dem med på tur rundt forbi her ute. Men vi er påpasselige med å sette dem pent tilbake etterpå, slik at de sitter og bare ser pene ut blant alle blomstene våre.


    Adeline får holde saksen selv og stikke hull på plasten. Dette var visst veldig spennende og morsomt!


    Stabbing the plastikk sammen med mommma.


    Og så fylte vi oppi med lacakuler og mold. Blandet det godt sammen så vi ble ordentlig svarte og grapsete på hendene, begge to.


    Adeline sine øyne stråler, dette er veldig gøy å holde på med!


    Her er det ferdige resultatet! Ble det ikke bra vel? :)


    Den søte herlige engelen fra Nille.




    Gjengen med kaninene i blomsterbedet. Siden vi har fire levende kaniner, måtte det da også bli fire pyntekaniner også. Adeline kaller alle sammen for " Gullet ", som er en kanin vi dessverre mistet pga sykdom for noen mnd siden. Hun var en belgisk kjempe som vi hadde fått fra Dyrebeskyttelsen Tønsberg/Horten.


    Se noe så søtt da..... Er det rart vi smeltet helt inne på Nille, og bare måtte kjøpe med oss hjem?....

    Jeg elsker å få dille med slikt sammen med mitt herlige supersnille barnebarn, Adleine. I sommer skal jeg lære henne så mye jeg bare kan, om gress, planter, blomster, urter og bær. Naboen våres er flinkest til å lære fra seg om blomster, så akkurat det er det kommer jeg nok til å overlate til vår herlige nabo.
    Men jeg skal lære tradisjoner videre til Adeline med tiden, som å lage hjemmelaget syltetøy fra egne bær, safte og lage gelè. 
    Ut og plukke bær fra bærbuskene våre, høste inn diverse spennende fra naturens skattkammer - og vise henne hvordan alt skal tilberedes før det er klart for både to og firbente å spise.
    Hun har allerede i fjor vært med meg og sin mamma å plukke kantareller. Det syntes hun var veldig kjekt, så det skal gjentas i år og i årene fremover!
    Gjør dere slike ting med deres barn eller barnebarn? Liker de det? Jeg er veldig opptatt av å lære tradisjoner videre, og ikke bare lære barna/barnebarna å handle alt man vil ha i butikker.... De trenger å vite hvordan de kan lage forskjellige ting selv istedenfor butikker...

  • Publisert: 24.04.2016, 14:58
  • Kategori: Hagearbeid med Adeline
  • 0 kommentarer
  • Et skall av ren kjærlighet

  • Publisert: 23.04.2016, 13:56
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • Dette kommer til å bli barnas nye favoritt, det ble det hvertfall her hjemme da jeg heklet den første skilpadden til Adeline! Hun elket den fra første stund.
    Litt senere fant jeg ut at jeg skulle la Adeline få bestemme selv hva farger hun ville ha på den nye skilpadden sin. Så bildet under her, er fra hennes nye skilpadde med sine selvvalgte farger. Har hun ikke vært flink til å plukke ut farger vel? Hun har også valgt hvor de forskjellige fargene skal være hen på skilpadden sin. Jeg er så stolt av henne, hun har tross alt ikke fylt 3 år enda.



    Denne skilpadden er super morsom å hekle, og det går fort å hekle den også. Resultatet blir en utrolig myk og deilig passe stor skilpadde som barna kan kose seg med. Og om du vil gjøre litt ekstra med den, kan du f. eks. legge inn noe lyd i den. Selv har jeg ikke gjort det, jeg liker best å bare fylle dem med vatt.
    Oppskriften er hentet herfra. Vibemai skal ha all æren for denne nydelige skilpadden, og hun har andre hekla kosedyr også som virkelig er verdt å ta en titt på.

    Materialer:

    3 farver økologisk bomuldsgarn fra Stof & Stil. Sort økologisk bomuldsgarn fra Netto
    Hæklenål nr. 3,5
    Fyld

    Forkortelser:

    m     = maske
    fm    = fastmaske
    km   = kædemaske
    2 fm sammen  = indtagning; hækl 2 fastmasker sammen

    lm = luftmaske

    2 fm i en m   = udtagning; hækl 2 fastmasker i 1 maske
    omg = omgang
    ( )     = tallet i parentes angiver antal masker du skal have efter endt omgang
    **      = gentag anvisning mellem stjernerne x antal gange

    Tip:

    Forskyd udtagninger og indtagninger for at undgå et kantet resultat

    Alle delene hækles i spiral


     

    Hoved:

    Rosa

    Omg 1: 6 fm i magisk ring (6)

    Omg 2: *2 fm i hver m* (12)

    Omg 3: *1 fm, 2 fm i en m* (18)

    Omg 4: *2 fm, 2 fm i en m* (24)

    Omg 5: *3 fm, 2 fm i en m* (30)

    Omg 6: 2 fm, 2 fm i en m, *4 fm, 2 fm i en m* x 5, 2 fm(36)

    Omg 7: *5 fm, 2 fm i en m* (42)

    Omg 8: 3 fm, 2 fm i en m, *6 fm, 2 fm i en m* x5, 3 fm (48)

    Omg 9-14: *1 fm i hver m*

    Omg 15: 3 fm, *2 fm sammen, 6 fm* x5, 2 fm sammen, 3 fm (42)

    Omg 16: *2 fm sammen, 5 fm* (36)

    Omg 17: 2 fm, *2 fm sammen, 4 fm* x 5, 2 fm sammen, 2 fm (30)

    Omg 18: *2 fm sammen, 3 fm* (24)

    Omg 19: *2 fm sammen, 10 fm* (22)

    Omg 20: 1 km i første maskeled, afslut og bryd garnet ? lav en snor lang nok til montering.

    Fyld hovedet

     

    Øjne:

    Lav 2 stk.

    Hvid og sort

    Omg 1: 8 fm i magisk ring (8)

    Omg 2: !farveskiftlav farveskiftet i første maske og arbejd derefter 2 fm i samme maske, to fm i hver maske runden ud + i den første maske fra farveskift (18)

    Omg 3: 1 km i første maskeled, afslut og bryd garnet ? lav en snor lang nok til brodering og montering.

    Tip:
    Monter øjne på hovedet inden påsyning på kroppen

    Ben:

    Forben ? lav to stk.

    Rosa

    Omg 1: 6 fm i en magisk ring (6)

    Omg 2: *2 fm i hver m* (12)

    Omg 3: *1 fm, 2 fm i en m* (18)

    Omg 4: *2 fm, 2 fm i en m* (24)

    Omg 5: *3 fm, 2 fm i en m* (30)

    Omg 6: 2 fm, 2 fm i en m, *4 fm, 2 fm i en m* x5, 2 fm (36)

    Omg 7: *5 fm, 2 fm i en m* (42)

    Omg 8: 3 fm, 2 fm i en m, *6 fm, 2 fm i en m* x5, 3 fm (48)

    Omg 9: *7 fm, 2 fm i en m* (54)

    Fold cirklen, så du har en halvcirkel. Hækl de to sider sammen med kædemasker (27)

    Afslut og bryd garnet ? lav en snor lang nok til at sy benet sammen og til montering

    Før enden igennem det ene ben.

    Bagben ? lav to stk.

    Rosa

    Omg 1: 6 fm i en magisk ring (6)

    Omg 2: *2 fm i hver maske *(12)

    Omg 3: *1 fm, 2 fm i en maske* (18)

    Omg 4: *2 fm, 2 fm i en maske* (24)

    Omg 5: *3 fm, 2 fm i en maske* (30)

    Omg 6: 2 fm, 2 fm i en m *4 fm, 2 fm i en maske* x5, 2 fm (36)

    Omg 7: *5 fm, 2 fm i en maske* (42)

    Fold cirklen, så du har en halvcirkel. Hækl de to sider sammen med kædemasker (27)

    Afslut og bryd garnet ? lav en snor lang nok til at sy benet sammen og til montering

    Før enden igennem det ene ben

     

    Hale:

    Rosa

    Slå 2 masker op ? den kan også laves i en magisk ring

    Omg 1: Lav 3 fm i 2. maskeled fra nålen (3)

    Omg 2:* 2 fm i hver m* (6)

    Omg 3: *1 fm, 2 fm i en m* (9)

    Omg 4-7: *1 fm i hver m*

    Lav en snor lang nok til montering

    Skjold:

    Grå

    Omg 1: 6 fm i magisk ring (6)

    Omg 2: *2 fm i hver m* (12)

    Omg 3: 2 fm i hver m* (24)

    Omg 4: *1 fm, 2 fm i en m* (36)

    Omg 5-6: *1 fm i hver m*

    Omg 7: *2 fm, 2 fm i en m* (48)

    Omg 8-10: *1 fm i hver m*

    Omg 11: *3 fm, 2 fm i en m* (60)

    Omg 12-13: *1 fm i hver m*

    Omg 14: *4 fm, 2 fm i en m* (72)

    Omg 15-16: *1 fm i hver m*

    Omg 17: *5 fm, 2 fm i en m* (84)

    Omg 18: *1 fm i hver m*

    Omg 19: !Arbejd kun i forreste maskeled! 77 fm, 1 km i næste m ? afslut og bryd garnet og sy enden ind.

    De sidste 7 masker skal der ikke hækles i da det er der hovedet skal monteres

    Mave:

    Hvid

    !I første omgang skal der kun arbejdes i det bagerste maskeled i alle 84 masker fra omgang 18 i skjoldet ? du skal altså også arbejde ned i de 7 masker der ikke blev arbejdet i, i runde 18! 

    Gå ned i den første maske i runde 18 ? her starter du maven.
    Omg 1: 4 fm, 7 lm, spring 7 fm over, 17 fm, 5 lm, spring 5 fm over, 4 fm, 3 lm, spring 3 fm over, 4 fm, 5 lm, spring 5 fm over, 17 fm, 7 lm, spring 7 fm over, 11 fm (84)

    Omg 2: *1 fm i hver m*

    Omg 3: 5 fm, *2 fm sammen, 10 fm* x 6, 2 fm sammen, 5 fm (77)

    Omg 4: *2 fm sammen, 9 fm* (70)

    Omg 5: *2 fm sammen, 5 fm* (60)

    Omg 6: 4 fm, *2 sammen, 8 fm* x 5, 2 fm sammen, 4 fm (54)

    Monter ben og hale i hullerne i lavede i runde 1 ? halen skal være i hullet med de 3 lm, bagben i dem med 5 lm og forben i dem med 7 lm

    Omg 7: *2 fm sammen, 7 fm* (48)

    Omg 8: 3 fm, *2 sammen, 6 fm* x 5, 2 fm sammen, 3 fm (42)

    Omg 9: *2 fm sammen, 5 fm* (36)

    Omg 10: 2 fm, *2 sammen, 4 fm* x 5, 2 fm sammen, 2 fm (30)

    Omg 11: *2 fm sammen, 3 fm* (24)

    Omg 12: 1 fm, *2 sammen, 2 fm* x 5, 2 fm sammen, 1 fm (18)

    Omg 13: *2 fm sammen, 1 fm* (12)

    Omg 14: *2 fm sammen* (6)

    Sy hovedet på plads i mellemrummet vi skabte i skjoldet

    Afslut og bryd garnet ? sy enden ind

    God fornøjelse

  • Publisert: 23.04.2016, 13:56
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • 0 kommentarer
  • Se,- jeg tisser!

  • Publisert: 22.04.2016, 10:41
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Jeg må le av det hele, hele oppstyret her hjemme. Jeg lener meg tilbake, tankene vandrer 23 år tilbake i tid til da min datter Michelle skulle lære seg å tisse på do og ikke bruke bleie. Det endte jo med noen dammer på gulvet, og hvordan jeg tok alt med knusende ro å vasket opp etter henne. 
    Jeg gadd aldri stresse med dotreningen, og jeg gadd aldri stresse med mas og kjas om hun måtte tisse. Jeg spurte en gang i blant, men sa som regel alltid at " Si fra hvis du kjenner du må tisse ".

    Nå, 23 år senere er det mitt herlige lille barnebarn som plutselig har funnet ut at det er kjedelig å gå med bleie, så de tar hun av seg selv. Tusler opp og åpner kleskapet sitt, velger ut hva truse hun vil ha på seg, og trær den på. Jeg ler like godt nå som for 23 år siden, når jeg ser disse små barnerumpene plutselig vandrer rundt uten bleie, like morsomt hver gang syntes jeg.
    Men så har vi denne hysteriske mammaen hennes da hehe. Hun maser og maser på om sin lille prinsesse må tisse. Så jeg tok like så godt frem kamera og filmet dem en tisse - på - do - dag.
    Selv sitter jeg godt plantet i sofaen og flirer over både synet av disse to som er kommet i en ny fase med bleie vs do, og mens jeg mimrer tilbake til den tiden jeg var ung alenemor og opplevde denne nye fasen. Det er så rart å se hvor ulike vi takler den samme situasjonen.
    Jeg vil anbefale på det sterkeste å lese denne bloggen Bort med bleie, frem med toalett papir. Der kan du lese Michelle sin vinkling av hele greia, hva tanker hun har omkring denne nye fasen som Adeline er i nå, og hvordan hun opplever dette.
    Selv så tar jeg det med knusende ro, jeg er jo tross alt en mormor og kan bare slappe av og være tilskuer.
    Filmen ble jo ganske så morsom da, jeg ler meg skvett ihjel hver gang jeg ser den.

     
  • Publisert: 22.04.2016, 10:41
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Dumbo,- perfekt til små barnehender

  • Publisert: 20.04.2016, 13:04
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • // Reklame //

    Husker dere søte Dumbo filmen som er laget av Walt Disney? Den lille herlige elefanten med de store ørene, som kunne fly?
    Han var den første jeg tenkte på da jeg fant denne oppskriften, selv om ørene ikke er like store. Og selv om ikke Dumbo hadde blitt så stor at han hadde fått noen støt tenner enda.

    Jeg har heklet mange av disse herlige små elefantranglene, de fleste har jeg gitt bort i bareslgave eller bursdagsgaver. De er kjempekjekke og lage, og det går fort å hekle en slik liten søtnos selv om det er passe tynt garn man bruker til den.
    Til selve ranglen, har jeg brukt et kinder egg med litt ris oppi. Tapet det godt fast med gaffatape, før jeg har lagt det inn i elefanten. For å få forekjllig lyd på ranglene, kan du bruke hva som helst inni. F.eks. sesamfrø, linfrø eller andre typer frø som kan lage litt lyd når man rister på kinder egget. Bitte små knapper, småsteiner, små bjeller osv. Det er bare fantasien som setter grensene her.
    Men sørg bare for å sikre kinder egget GODT, slik at i tilfelle barnet skulle klare å ødelegge elefanten og få tak i egget,- at det er så godt sikret at barnet ikke kan klare å åpne det på noen som helst måte.

    Materialer:

    Almindeligt bomuldsgarn i ønsket farve og hvid (50 g, 160 m)
    Hæklenål 2,0 (2,5 hvis du som mig hækler meget stramt)
    Broderinål
    Maskemarkør
    Bamsefyld
    Rasleboks (jeg bruger den gule boks fra kinder æg, med lidt ris eller korn i, da den har en rigtig god form til elefanten)
     

    Forkortelser:

    m = maske
    fm = fastmaske
    km = kædemaske
    2 fm sammen = indtagning
    2 fm i næste m = udtagning
    omg = omgang
    * * = gentag *____* omgangen ud

     

    Krop:

    Omg 1:      6 fm i magisk ring (6)
    Omg 2:      2 fm i hver m (12)
    Omg 3:     *1 fm, 2 fm i næste m* (18)
    Omg 4:     *2 fm, 2 fm i næste m* (24)
    Omg 5:     *3 fm, 2 fm i næste m* (30)
    Omg 6:     *4 fm, 2 fm i næste m* (36)
    Omg 7:     *5 fm, 2 fm i næste m* (42)
    Omg 8:     *6 fm, 2 fm i næste m* (48)
    Omg 9-20:  1 fm i hver (48)
    Omg 21:     18 fm (begyndelsen på snablen) (18)
    Omg 22:    Start omgangen i den første af de 18 m i forrige række (se billede nedenfor) og lav 1 fm i hver m (18)
    Omg 23-52:  1 fm i hver m (18)

    Afslut med en kædemaske og bryd garnet med nok garn til at sy fast på kroppen.

    Det giver 20 omgange til kroppen og 32 omgange til snablen.

    Ører:

    Lav 2

     

    Omg 1:      6 fm i magisk ring (6)
    Omg 2:      2 fm i hver m (12)
    Omg 3:     *1 fm, 2 fm i næste m* (18)
    Omg 4:     *2 fm, 2 fm i næste m* (24)
    Omg 5:     2 fm i de næste 3 m, 21 fm (27)
    Omg 6:     1 fm, 2 fm i de næste 3 m, 23 fm (30)
    Omg 7:     3 fm, 2 fm i de næste 3 m, 24 fm (33)
    Omg 8:     5 fm, 2 fm i næste m, 27 fm (34)
    Omg 9:     6 fm, 2 fm i næste m, 27 fm (35)
    Omg 10:   8 fm, 2 fm i næste m, 15 fm, 2 fm sammen, 9 fm (35)
    Omg 11:    8 fm, 2 fm i de næste 3 m, 15 fm, 2 fm sammen, 7 fm (37)
    Omg 12:   8 fm, 2 fm sammen 3 gange, 15 fm, 2 fm sammen, 6 fm (33)
    Omg 13:   8 fm, 2 fm sammen 3 gange, 19 fm (30)
    Omg 14:   7 fm, 2 fm sammen 3 gange, 11 fm, 2 fm sammen, 4 fm (26)
    Omg 15:   6 fm, 2 fm sammen 2 gange, 10 fm, 2 fm sammen, 4 fm (23)
    Omg 16:   4 fm, 2 fm sammen 3 gange, 7 fm, 2 fm sammen 2 gange, 2 fm (18)
    Omg 17:   6 fm, pres øret fladt og hækl kanten sammen med 9 fm (9)

    Afslut og bryd garnet med nok garn til at sy øret på hovedet.

    Stødtænder:

    Lav 2

    Omg 1:     5 fm i magisk ring (5)
    Omg 2:     1 fm i hver m (5)
    Omg 3:     1 fm i hver m (5)
    Omg 4:     1 fm, 2 fm i samme m, 3 fm (6)
    Omg 5:     2 fm, 2 fm i samme m, 3 fm (7)
    Omg 6:     3 fm, 2 fm i samme m, 3 fm (8)

    Afslut med en km og bryd garnet med nok garn til at sy stødtænderne på hovedet.
     

    Montering:

    Fyld kroppen med bamsefyld og en rasleboks.

    Sy de midterste 12 m sammen på kroppen (maven af elefanten) 

    Fyld herefter snablen med bamsefyld og sy enden af snablen (18) og hullet på kroppen (18) sammen.

    Sy ørerne fast på hovedet (i den ende, hvor krop og snabel ikke er syet sammen)

    Broder øjne på.

    Sy stødtænderne på.

    Link til oppskriften kan du se her, der kan du se bilder etterhvert som den hekles. Selv har jeg helt glemt å ta bilder underveis når jeg har heklet den..


    Her er to elefantrangler jeg har laget, sammen med to søte små hekla skilpadder. Jeg skal dele oppskriften av skilpaddene også med dere, så følg med her på bloggen om dere vil ha gratis oppskrift på herlige søte hekla skilpadder også. De er heklet i tykkere garn enn elefantranglene, og utrolig kjekke å hekle!

  • Publisert: 20.04.2016, 13:04
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • 0 kommentarer
  • Barnas beste venn

  • Publisert: 19.04.2016, 12:34
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • // Reklame //

    Jeg er så utrolig heldig og har fått tillatelse fra forfatteren til den beste hekleboken ever, Vibeke Fantoft Magnesen, å dele denne hekleoppskrfiten med mine lesere her inne!  Og hvis dere har lest de tidligere bloggene mine om hekling, så vet dere hva bok jeg snakker om. Til dere som ikke har lest her inne før, så snakker jeg om boken " Hekling til småfolk " - et must å ha om du liker å hekle, vil lære deg å hekle eller om du vil forsøke å hekle kjempesøte amigurumi figurer. 
    I denne boken står alt utrolig godt forklart, ikke bare hvordan man skal hekle figurene - men også hvordan man skal sy og feste tråder uten at det kan ses noe sted, hvordan man lager magic loop, hvordan man lettest kan montere de forskjellige delene på bamsene osv.
    Du får alt i en bok her, så løp å kjøp om du tenker på å hekle amigurimis eller vil lære deg å hekle.

    Denne supersøte apen, heklet jeg til mitt barnebarn. Hun ble helt i hundre og har siden den dag hatt han med seg over alt. Han sover i sengen hennes, er med i barnehagen av og til, og veksler på å være med å leke på rommet hennes, og å være med oss alle sammen nede i stuen.
    Apen Anton er kjempekul å hekle, og det går veldig fort å hekle den også.
    Safety - eyes kan kjøpes enten hos eBay eller hos Home / Wish, og sikkert andre steder også. Men det er de to stedene jeg selv velger å handle fra, siden en får mye for pengene.

    Du trenger:

    Bomullsgarn, her har jeg brukt Gjestal bomull sport: 100g lys lyng (nr. 383) og  20g hvit (nr. 302)

    Litt sort bomullsgarn

    Heklenål str 3,5 eller den størrelse som passer til garnet du bruker

    Fyllvatt

    Safety-eyes

    1 piperenser

     

    Høyde sittende (i originalgarn): 17 cm

     

    OPPSKRIFT apen ANTON

     

    HODE

    Hekles fra toppen. Hodet hekles i lys lyng.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12m

    3) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18m

    4) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 6 = 24m

    5) 1 fm i de første 3 m, 2 fm i neste m x 6 = 30m

    6) 1 fm i de første 4 m, 2 fm i neste m x 6 = 36m

    7) 1 fm i de første 5 m, 2 fm i neste m x 6 = 42m

    8) 1 fm i alle m hele omgangen = 42m

    9) 1 fm i de første 6 m, 2 fm i neste m x 6 = 48m

    10) 1 fm i alle m hele omgangen = 48m

    11) 1 fm i de første 7 m, 2 fm i neste m x 6 = 54m

    12-20) 1 fm i alle m i 9 omganger = 54m

    21) 1 fm i de første 7 m, 2 fm sm x 6 = 48m

    22) 1 fm i alle m hele omgangen = 48m

    23) 1 fm i de første 6 m, 2 fm sm x 6 = 42m

    24) 1 fm i alle m hele omgangen = 42m

    25) 1 fm i de første 5 m, 2 fm sm x 6 = 36m

    26) 1 fm i de første 4 m, 2 fm sm x 6 = 30m

    27) 1 fm i de første 3 m, 2 fm sm x 6 = 24m

    28) 1 fm i de første 2 m, 2 fm sm x 6 = 18m

    Sett inn safety-eyes mellom omgang 15 og 16,

    med 8 maskers mellomrom i omgang 15.

    Fyll hodet med vatt.

    Legg arbeidet til side.

     

    SNUTE

    Snuten hekles i hvit.

    1) 11 lm

    2) Snu, start i løkke nr. 2 fra heklenålen, hekle 1 fm i alle m tilbake = 10m

    3) (Fra nå av hekles det rundt og rundt) 2 fm i første m, 1 fm i de neste 8 m, 2 fm i de neste 2 m, 1 fm i de neste 8 m, 2 fm i siste m = 24m

    4) 2 fm i første m, 1 fm i de neste 11 m, 2 fm i neste m, 1 fm i de siste 11 m = 26m

    5-6) 1 fm i alle m i 2 omganger, avslutt med 1 kjm = 26m

    Sy øvre halvdel av snuten fast, rett under øynene.

    Fyll den med litt vatt, og sy deretter nedre halvdel fast.

    Sy på nesebor og munn med sort bomullsgarn.

     

    ØRER

    Start med hvit.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) I stedet for å hekle rundt og rundt, snu, 1 lm, start i løkke nr. 2 fra heklenålen, 2 fm i alle m hele omgangen = 12m

    3) Snu, 1 lm, start i løkke nr. 2 fra heklenålen, 1 fm i alle m hele omgangen = 12m

    4) Snu, skift farge til lys lyng i første m, 1 lm i ny farge, start i løkke nr. 2 fra heklenålen,     1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18m

    5) Snu, 1 lm, start i løkke nr. 2 fra heklenålen, 1 fm i alle m hele omgangen = 18m

    Sy ørene fast til hodet.

     

    KROPP

    Kroppen hekles i lys lyng.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12m

    3) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18m

    4) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 6 = 24m

    5) 1 fm i de første 3 m, 2 fm i neste m x 6 = 30m

    6) 1 fm i de første 4 m, 2 fm i neste m x 6 = 36m

    7) 1 fm i alle m hele omgangen = 36m

    8) 1 fm i de første 5 m, 2 fm i neste m x 6 = 42m

    9-14) 1 fm i alle m i 6 omganger = 42m

    15) 1 fm i de første 5 m, 2 fm sm x 6 = 36m

    16-17) 1 fm i alle m i 2 omganger = 36m

    18) 1 fm i de første 4 m, 2 fm sm x 6 = 30m

    19) 1 fm i alle m hele omgangen = 30m

    20) 1 fm i de første 3 m, 2 fm sm x 6 = 24m

    21) 1 fm i alle m hele omgangen = 24m

    22) 1 fm i de første 2 m, 2 fm sm x 6 = 18m

    Fyll kroppen med vatt.

    23) 1 fm i første m, 2 fm sm x 6 = 12m

    24) 2 fm sm hele omgangen = 6m

    Sy sm de siste 6 m.

    Sy hodet fast til kroppen.

     

    ARMER

    Start med hvit.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12m

    3) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 4 = 16m

    4-5) 1 fm i alle m i 2 omganger = 16m

    6) 1 fm i de første 2 m, 2 fm sm x 4 = 12m

    7) 1 fm i alle m hele omgangen = 12m

    8) Skift farge til lys lyng i første m, 1 fm i alle m hele omgangen = 12m

    9-22) 1 fm i alle m i 14 omganger = 12m

    23-24) For at armen skal legge seg fint langs kroppen, hekles

    det en forhøyning i ytre del av armen slik: Bryt tråden du hekler med. Gå tilbake 6 m, og hekle disse på nytt med fm. Hekle deretter 12 fm, og avslutt med 1 kjm = 12m

    Fyll med vatt, men kun helt nederst i hendene.

    Sy armene fast øverst på overkroppen.

     

    FØTTER

    Start med hvit.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12m

    3) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18m

    4) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 6 = 24m

    5-7) 1 fm i alle m i 3 omganger = 24m

    8) 2 fm sm x 4, 1 fm i de siste 16 m = 20m

    9) 2 fm sm x 2, 1 fm i de siste 16 m, men skift farge til lys lyng i m nr. 12 = 18m

    10-13) 1 fm i alle m i 4 omganger, avslutt med 1 kjm= 18m

    Fyll føttene med vatt.

    Sy føttene fast nederst på kroppen slik at apen kan sitte.

     

    HALE

    Start med hvit.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 2 = 8m

    3-4) 1 fm i alle m i 2 omganger = 8m

    5) Skift farge til lys lyng i første m, 1 fm i alle m hele omgangen = 8m

    6-22) 1 fm i alle m i 17 runder, avslutt med 1 kjm = 8m

    Bøy en piperenser dobbelt, og tvinn endene rundt

    hverandre. Legg den inn i halen med den butte enden inn.

    Klipp av endene som stikker ut av halen.

    Sy halen fast til kroppen nederst på ryggen.


    Apen Anton blandt sine andre hekla venner, i sengen til mitt herlige lille barnebarn.

    Vibeke har nettopp startet sin egen blogg, klikk deg gjerne inn på bloggen hennes, du kan også følge henne på Instagram og Facebook under fb siden Amigurumi Scandinavia.


    Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

  • Publisert: 19.04.2016, 12:34
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • 3 kommentarer
  • Med tre åring som hjelper

  • Publisert: 18.04.2016, 17:07
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Har du noen gang opplevd å stoppe opp i " that moment "? Det har jeg som både mamma og momma ( mormor ) opplevd noen ganger, og senest i går hadde jeg et " that moment "..

    Etter å ha ryddet og gjort rent både stue, gang og kjøkken, var det tid for å gi vindfanget en aldri så liten oppshining. Det aller meste skulle ryddes ut fra dette lille rommet i huset vårt, siden vi skal rive ned et innebygget skap som står der og lage rommet litt større. Så alt av jakker, dresser, sko og diverse skulle ryddes vekk. Og vinterklærne skulle pakkes bort for å gi plass til våren som er kommet.
    Som jeg sa,- stuen, gangen og kjøkkenet var ryddet og rengjort. Men her i huset bor det en liten herlig snart 3 årig jente i huset, ei meget aktiv men snill jente som elsker å hjelpe oss å rydde og rengjøre. Hun elsker å få sin egen klut som hun kan vaske bort flekker på tv benken og dører som er kommet fra små raseri utbrudd med tåteflasken sin, der hun har kastet den vekk-i-mellom så innholdet har sprutet i sine helt egne retninger.
    Nå skulle de vaskes bort, og disse små herlige barnehendene hjalp oss flittig, mens den lille barnestemmen fortalte oss høyt og tydelig hva det var for noen flekker hun vasket bort.
    Med en ivrig stemme kunne vi høre henne snakke til kosedyrene sine om at " Seee, det er lademelk! ", og " Seeee, det er eplejuice "..
    Støvsugeren kunne vi bare glemme å få låne, denne trykket hun på selv og skulle bruke selv. Det var ikke lov av oss voksne å forsøke å låne støvsugeren når hun skulle bruke den. Så vi hørte hvordan hun styrte på med vask og støvsuging i stuen, mens vi konsentrerte oss om vindfanget.

    Både min datter og jeg liker den litt mer minimalistiske stilen, med et familievarmt preg på rommene i huset. Mitt lille barnebarn,- ja hun liker sin egen til hun, med leker og hjertevarme omsorg for kosebamsene sine og alle de snart 100 hestebamsene sine. Men alt dette var glemt mens vi ryddet og pakket bort i vindfanget.
    At man skal reagere når det blir stille i huset når en liten snart 3 åring her hjemme, ja det var som en sagablott i våre hoder mens vi konsentrerte oss om det vi holdt på med.

    Det var ikke før jeg skulle inn på kjøkkenet og ha litt vann, at jeg merket hvor stille det var i stuen plutselig. Altfor stille......
    Jeg tok en rask titt inn, og det var da jeg opplevde " that moment " - det øyeblikket som virker som en hele evighet... Når den lille snart 3 åringen utbryter med den stolteste stemmen hun kan oppspore ifra halsen sin, " Seeeee, momma. Jeg rydder! " Smilet hennes hadde vel gått rundt om det ikke var for ørene hennes, og en kan se øynene lyse av stolthet.
    Hun rydder nemlig det lille bordet sitt som hun har i et hjørne i stuen. Hun har ryddet den fletta korgen vi skulle ha alle pleddene våre oppi, og hun ryddet masse " pynt " over på stuebordet og ut over hele gulvet.. Joda, det lille bordet hennes var ryddig, det var reinslikket fra leker og barnebøker. Alt sammen var " ryddet " over på stuebordet, slik at bordpynten som vi hadde plassert der ikke var å se lenger.
    Gulvet var fullt, ja jeg mener FULLT av leker, kosedyr, smokker og tepper...... Den fletta korgen var også ryddet, hun hadde jo rett i det. Og teppene våre? De ble brukt som kappe rundt den lille barnekroppen som stod så stolt mitt på gulvet, så kry som en hanekylling! Hun var nemlig blitt forvandlet til " Let it go " ( les : Elsa i Frozen ).

    Øyeblikket jeg stod og tok inn over meg alt dette som øynene mine så, føltes som en hel evighet. Det var som om øynene så, men hjernen ville ikke akseptere at øynene mine så rett.... Det var som om alt skjedde i slow motion der og da. Hvor var den rene pene og ryddige stuen blitt hen?
    Hvordan var det mulig at en liten kropp med små hender kunne klare å forvandle den pene stuen vår til at en Hiroshimabombe hadde truffet der inne i stuen vår?
    Jeg tror jeg ble dratt tilbake til virkeligheten som med et bukkesprang fra hesteryggen,- " Mommaaaaa? Var det fint? "
    Selvfølgelig kunne jeg ikke annet enn å svare at " ja nydelig. Så pent bordet ditt ble, og så ryddig korgen ble også. " Mens øynene mine hadde plantet seg fast til stuebordet og gulvet, som var stappet så fullt som det var mulig med leker..

    Vel er de små raske, men enten er det jeg som er blitt eldre enn da jeg var alenemor selv - eller så er denne lille snart 3 åringen raskere enn skyggen til Lucky Luke. Det er nok det første som er realiteten, jeg er jo ikke bare en mamma nå. Jeg er en stolt momma ( mormor ) til verdens mest hjelpsomme og snille snart 3 år gamle Adeline. Stolt som få er jeg, for Adeline er utrolig hjelpsom og snill på alle måter. 
    Vi voksne må bare klare å se ting fra de små sine perspektiver om hva som er rydding for de også. Nå var det bordet sitt hun ville rydde, og da måtte vi voksnes rydding vike litt. Det gjør ikke så mye, vi kan rydde det sammen alle sammen. Vi får bare telle litt og si en regle de bruker i barnehagen så går det nok bra.
    1, 2, 3,--------10 : RYDDETID! Om ryddetiden er over for den lille jenta, er den definitivt ikke over for oss voksne i huset nå nei.


    Ryddig for oss voksne, er ikke det samme som ryddig for de små. Her har Adeline ryddet på rommet sitt :)

  • Publisert: 18.04.2016, 17:07
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 1 kommentarer
  • Hjelper du de forsvarsløse?

  • Publisert: 18.04.2016, 14:50
  • Kategori: Sterke følelser
  • // Reklame //

    Dette er noe jeg begynte å bli veldig bevisst på allerede for over 20 år siden, da jeg ble alenemor til Michelle. Jeg printet ut en lang liste over produkter av både sminke, hårprodukter, hudpleieprodukter osv, med merker som ikke er testet på dyr. Dette skrivet tok jeg med meg i vesken min når jeg var og handlet, slik at jeg kunne være med og medvirke til et bedre og mer hensynsfullt liv for alle dyrene.


    Har du sett hvordan slik testing går ut over dyrene? Kaniner, rotter, mus, slanger, marsvin osv. For selv om du rynker når du ser for deg - eller tenker på en rotte. Tenk på at de faktisk har tanker, følelser og føler slik som vi mennesker gjør! Skal de lide bare fordi de i enkeltes øyne ikke er vakre? Svaret er nei!
    Alle fortjener et like verdig liv som alle vi andre, uansett om det er en slange eller verdens søteste kanin.
    Nå skal jeg ikke bruke bloggen min til å vise dere hvor fælt disse stakkars dyrene har det når de brukes som forsøksdyr, selv om jeg tror mange av de som leser bloggen burde fått seg en wake - up call.. Men bildene jeg legger ut her, bruk de til å se for deg hvor fælt de måtte ha hatt det om de var en av alle dem som brukes og pines til døde... Det er ikke rettferdig..


    Et av flere herlige marsvin som har bodd hos oss.

    Kjøp trygt

    Flere selskaper har garantert skriftlig at de ikke tester på dyr, ikke bare ferdige produkter, men også ingrediensene. First Price, Rema 1000 (Soft style), First price, H&M, Hello Kitty, GOSH, Lush, Lucky Duck, The Body Shop, Faith in Nature, Blenda,  Milo, Lano, Makeup Mekka, Simple, Salmi, Ecover, Ecoleaf og mange flere kan du trygt bruke!

    Helst glem

    Men noen vil ikke garantere at de ikke bruker dyretesting i fremstilling av ingredienser (eller kjøper ingredienser av selskaper som tester på dyr), for eksempel L´Oreal, Colgate, Lancôme, COOP egenproduserte produkter, Pampers o.a. Kjøper du disse merkene, må dyr lide unødvendig.

    Fra 11. mars 2013 er det forbudt å selge og importere dyretestet kosmetikk i Norge, EU og EØS. Dette gjelder ikke bare ferdigprodukter, men også ingredienser og råmaterialer. Det er likevel viktig å huske på at:

    • Mange av de samme produsentene som selger ikke-testede produkter for det norske og europeiske markedet, fortsetter å benytte seg av og tillate dyreforsøk andre steder i verden, f.eks i Kina, der dyretestingen av kosmetikk på dyr er PÅbudt. Derfor havnet bl.a. Revlon, Nivea, Mary Kay og L'occitan på den svarte listen. Det er viktig at vi som forbrukere unngår å støtte disse selskapene: http://www.dyrevern.no/kampanjer/dyretesting/testet_pa_dyr  
    • Forbudet gjelder ikke for husholdningsprodukter som oppvaskmidler, vaskemidler, rengjøringsmidler o.l., fordi disse, i motsetning til kosmetikk, ikke dekkes Kosmetikkdirektivet. Det betyr at mange selskaper fritt frem kan holde kaniner, marsvin, rotter, mus og andre dyr i bur og utsette dem for smertefulle og dødelige, men helt unødvendige forsøk. Vanish er en av dem.

    ( Klippet fra Dyrevennlig.org )

    Nå tenker du kanskje at " ja men hvordan skal man da få testet, om man ikke kan teste på dyr? "
    Vel,- der er folk som ønsker å være " forsøkskanin " om man kan kalle det det. Det er forsvarlig uttesting som gjøres på testpersonene. Andre alternativer er bl.a. datamodeller og cellekulturer. Testing på lavtstående organismer er også en mulighet. Selv om jeg personlig ikke liker den siste tanken heller da.


    Et av flere herlige marsvin som har bodd hos oss.

    Her er link til en gratis app ( laget av Dyrevenalliansen ) som du kan laste ned, om du ikke er type veskebruker og kan ha med deg noen utprintet liste i lommen eller noe :
    DYRETESTET? 

    Link til produkter som IKKE er testet på dyr finner du her

    Link til svartelisten finner du her

    Hjelp alle de stakkars dyrene til å få et bedre liv, et liv uten påført smerte, svie og annet ubehag som også kan føre til en pinefull død... Begynn heller å bruke produkter som ikke er testet på dyr. Er du med?


    Caramell ( i luften ) og Oscar. To best buddies som er blitt reddet av Dyrebeskyttelsen, men de var ALDRI kaniner som der ble testet noe på. Heldigvis.
    Men hjelp de stakkars dyrene som opplever dyretesting, til et liv i frihet og glede. De fortjener det så inderlig, det er ikke deres skyld at vi mennesker liker å ta på oss sminke, kremer av diverse typer osv. 
    Skal testing fortsette, bør det gjøres uten uskyldige dyrs hjelp..

    Så hva sier du? Er du med?

  • Publisert: 18.04.2016, 14:50
  • Kategori: Sterke følelser
  • 0 kommentarer
  • Let it grow

  • Publisert: 16.04.2016, 15:47
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • På vinteren småsynger vi her i huset på " Let it snow ". Men nå som våren er kommet for fulle ruller her i vakre Norge, nynner vi her hjemme på " Let it grow " - mens Mina Adeline og jeg henter frem litt kos på verandaen.



    Så snart vi kom hjem fra Europris med rosa plast til å legge mold oppi, og ikke mindre enn fem pakker med frø, så reirer vi to oss til på den lille herlige verandaen vi har utenfor stuen vår. Dette er noe som jeg syntes er veldig viktig å gjøre sammen med mitt superherlige barnebarn, Adeline!
    Jeg er den type mormor ( momma ) som kommer til å lære barnebarnet mitt om såing av frø, og den videre behandling av plantene. Jeg kommer til å lære henne om gjødsling av bærbuskene våre, bærplukking, safting, sylting og lage gelè.
    Jeg tar henne med i skog og mark og plukker kantareller, tilbereder dem til middager og Adeline spiser stolt på sopp som hun har plukket selv.
    Det samme har jeg gjort med blåbær plukking også,- der er Adeline med meg og vi plukker masse bær sammen. I fjor plukket vi ikke mindre enn 40 kilo med blåbær!
    Dette er tradisjoner som jeg så inderlig ønsker å bringe videre til denne generasjonen i vår familie. Tradisjoner som nesten er på vei ut nå... Nå skal liksom alt bare kjøpes på butikker, og barn aner ikke hvor det forskjellige kommer fra engang. Det er helt tragisk og også veldig trist..
    Så her på det lille småbruket vårt, lærer jeg opp lille Adeline til å være litt mer selvhjulpen på disse områdene.

    I går var det på tide å få frøene ned i jord. Vi hadde kjøpt hjem to forskjellige typer blomster, en pakke med ruccola salat, en pakke med ertepes og en pakke med oregano. Flere pakker kommer til å handles inn også, men det er kjekt å bare ha litt om gangen så ikke Adeline skal bli lei av jobben vi gjør sammen.



    Adeline var utrolig flink til å være med å lage små hull i jorden, så vi skulle legge de små frøene oppi. Men jeg måtte le da jeg så hva hun gjorde når hun skulle så dem. Det kan du se i filmene under her :
    Jeg er enda litt fersk innen denne nye superherlige Chromebooken min, så jeg må foreløpig bare legge ut filmklipp for filmklipp. Til jeg finner et redigeringsprogram for filmer, som er så lett å forstå at til og med JEG kan klare å forstå det.

    KjM10jFO_SU
    ( FILMEN OVER HER ) " Hva er oppi her tro? ", spør jeg. Adeline svarer " det er sand! " Når vi da åpner pakken, er det ikke sand men noe helt annet. Det er ikke frø nemlig, etter hva Adeline mener.

    Det er synd at det å bruke naturen og dens ressurser er noe som folk sjeldnere og sjeldnere benytter seg av.. Vi som er foreldre og/eller besteforeldre må forsøke å gi disse herlige og nyttige tradisjonene videre til neste generasjon, er du ikke enig?
    Tenk så mye bedre de får det i seg selv også, da det å være ute i naturen og omgivelsene er balsam for sjelen. Komme seg bort fra alt som heter stress, og bare nyte naturen og høre fuglene synge så vakkert for oss.
    Nå skal Adeline og jeg vente på at små grønne blader skal komme opp fra jorden i disse rosa stilige plantekassene våre. Og da er det på tide å lære Adeline mer om de forskjellige blomstene og urtene vi har sådd nå.


    Mold er namnam, mener Adeline. Som forsøker å snike litt mold fra fingeren og inn i munnen så snart jeg ser vekk.. Jaja, der er mye viktige næringsstoffer i mold, selv om jeg tror ikke den kjøpemolden er så veldig bra å spise. Den inneholder nok tilsatte stoffer. Men mold fra naturen er bare sunt å få i seg litt av. Det styrker immunforsvaret.'

  • Publisert: 16.04.2016, 15:47
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 1 kommentarer
  • Gratis oppskrift på energisparing

  • Publisert: 15.04.2016, 08:22
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • Hvor mange ganger pr dag henter man egentlig opp tåteflaskene til de små, som syntes det er morsomt å kaste dem i gulvet eller bakken? Det er ikke få ganger som regel. Så da er det faktisk veldig genialt å kunne putte tåteflasken oppi noe som gjør at den ikke kan bli kastet så langt, og du slipper å plukke den opp i ett sett.
    Her skal jeg gi dere oppskrift på en genial liten tåteflaskeholder med feste. Denne oppskriften kan du gjøre litt om på, slik at den uansett vil passe den tykkelsen og lengden på tåteflaskene du bruker. Og du kan pynte dem akkurat slik som du måtte ønske, ikke nødvendigvis med ugle slik som jeg har gjort. Det ble en ugle på denne som er avbildet her, siden jeg syntes ugler er nydelige og fantastisk flotte fugler.

    HEKLET TÅTEFLASKEHOLDER

    Garnet jeg har brukt heter Timeless cotton 8/8 ( kjøpes på Stoff og Stil )
    Heklenål nr.4

    Omgang 1 : Magisk ring med 6 fm. 
    Omgang 2 : 2 fm i alle m hele omgangen ( 12 m )
    Omgang 3 : 1 fm i første m, 2 fm i neste x 6 ( 18 m )
    Omgang 4 : 1 fm i de fleste 2 m, 2 fm i neste x 6 ( 24 m )
    Omgang 5 : 1 fm i de første 3 m, 2 fm i neste x 6 ( 30 m )

    Nå er bunnen klar, trenger du en større bunn så hekler du sirkelen større ved å øke med maske mer med fm før du hekler 2 fm i neste m.

    Omgang 6 - 24 : 1 fm i alle m i 19 omganger ( 30 m )

    Eller til holderen måler nesten like lang som tåteflasken du bruker.Men pass på at ikke omgangene kommer over kanten til tåteflasken.

    Omgang 25 : 3 lm, 1 halvstav, hopp over en m, 1 halvstav. Gjør dette omgangen ut. Avslutt med 1 kjm. Fest tråden.

    For at tåteflaskeholderen lettere skal kunne stå, gå tilbake til omg 5. Hekle fm rundt hele omg. avslutt med en kjm.

    SNOR :

    Omgang 1 : 8 lm, snu
    Omgang 2 : 2 lm, 5 halvstaver, snu ( gjentas til snoren måler ca. 15 cm ). Fest tråden.

    Træ på en klype på ene enden, og sy snoren fast til klypen.
    Sy snoren deretter fast til tåteflaskeholderen.
    Et lite tips så ikke snoren skal strekke seg og bli lenger enn 15 cm ( pga kvelningsfare ), kan det være greit å sy på et band på baksiden.

    Til slutt hekler du en remse med lm på ca.32 cm, som du trær inn i hullene du heklet øverst på tåteflaskeholderen.

    Uglen :

    Omgang 1 : Magisk ring med 6 fm.
    Omgang 2 : 2 fm i alle m hele omgangen ( 12 m ) avslutt med en kjm. Fest tråden.

    Bruk en annen farge til neste del av uglen

    Omgang 1 : Magisk ring med 6 fm.
    Omgang 2 : Omgang 2 : 2 fm i alle m hele omgangen ( 12 m )
    Omgang 3 : 1 lm, 4 fm, 1 lm, kjm ut omgangen. Avslutt og fest tråden.

    Sy deretter den første delen til den siste. Sy på øyne, nebb, ben og knyt fast samlede tråder som vinger. Klipp trådene til vinger ganske korte.
    Pass på at ørene du heklet i Omgang 3, vender opp når du syr på øyne og nebb.

    Der er mange artige og søte små figurer på nett som du kan søke opp, og hekle til pynt på tåteflaskeholderen. Her er det bare fantasien som setter en stopper.


     

  • Publisert: 15.04.2016, 08:22
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • 0 kommentarer
  • Et lite stykke Afrika i små barnehender

  • Publisert: 14.04.2016, 12:52
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • // Reklame //

    De er å finne på savannen i Afrika, i dyreparker, i enkelte butikker og nå også i bl.a. bloggen min. Men jeg har vært så heldig å få lov til å dele denne søtnosen av en sjiraff med dere, på en slik måte at den kan bli å se i mange tusen hjem der ute. Kanskje ikke i sin fulle størrelse som levende, men det hadde vel blitt litt vel mye for en liten barnehånd og takle også. 
    Vibeke Fantoft Magnesen har krympet denne flotte skapningen en god del prosent, men beholdt cute - faktoren på topp i sin nydelige selvkomponerte lille hekla sjiraff. Når jeg tenker på at det kun tok henne et år fra hun lærte seg å hekle ( kun ved hjelp av Youtube ), og til denne lettleste og supre hekleboken " Hekling til småfolk " var å se i butikkene. Ja da lurer jeg egentlig på hva mer hun kan trylle fram fra heklenål og garn, for det vil jeg jammen meg se mer av!
    Å klare å lære seg og hekle, for deretter etter kort tid begynne å hekle uten oppskrifter men bare dikte selv... Ja du for meg er det helt ufattelig at er mulig. Jeg er en real oppskrift-slave, og eier ikke fantasi til å klare hekle eller strikke etter hode.
    Så da priser jeg meg lykkelig over slike naturtalenter som Vibeke!

    Som sagt over her, så har jeg vært så heldig å få lov til å dele hekle oppskriften til denne kule sjiraff - ranglen med dere. Jeg ble så utrolig hoppende glad da jeg fikk lov av Vibeke til dette, at jeg er glad ingen så meg her hjemme da hehe.
    Jeg har ikke enda heklet akkurat denne selv, men jeg har heklet en hel haug med andre søtnoser fra boken hennes. 
    Mitt herlige lille barnebarn, Mina Adeline og jeg pleier å ha en ting som vi gjør sammen. Vi tar frem " Hekling til småfolk ", og der får Adeline titte i boken og velge ut hva momma skal hekle til henne. Deretter tusler vi opp og hun får velge ut hva farge den nye bamsen skal være. Så snart bamsen er ferdig, gjentar vi dette. Det er liksom " en greie " som vi to har kun vi to, og som vi storkoser oss med i sammen.
    Gleden er stor når momma er klar med en bamse, og de kan få komme i Adelines lekne armer! De følger henne både i barnehagen og i sengen, så de får være med på en del spennende ting gjennom dagene.
    Kanskje dette er en ting som du som leser, får lyst til å gjøre sammen med ditt barn, barnebarn, venninnes barn osv? Det er hvertfall kjempekoselig kvalitetstid sammen med noen små som virkelig setter pris på at de får velge fritt av bamser og farger. Og ikke minst den viktige kvalitetstiden med nettopp deg.

    Vibeke har nettopp startet sin egen blogg, klikk deg gjerne inn på bloggen hennes, du kan også følge henne på Instagram og Facebook under fb siden Amigurumi Scandinavia.
    Og jeg har hørt snakk om at hun jobber med en ny heklebok også, noe jeg håper stemmer. For jeg vil mer enn gjerne hekle flere av hennes søte og koselige figurer, uroer og diverse som er å finne i boken hennes. Og bare så det er sagt,- jeg er ikke en erfaren person med heklenål - men ting står så godt forklart i boken, så til og med jeg får dette til. 

    Bilder og oppskrift er publisert i denne bloggen med tillatelse fra forfatter, Vibeke Fantoft Magnesen.

    SJIRAFF- RANGLE TIL BABYEN :

    MATERIALER
     

    • Gjestal bomull sport; 25 g gul, 10 g brun. Litt sort til flekker
    • Fyllvatt
    • Rasleboks med noe inni ( rasleboks kan f. eks. være et tomt kinder egg med litt ris oppi, husk å tape og eller lime kinder egget godt etterpå )
    • Safety-eyes

     

    HODE:  Hekles fra snuten. Hodet hekles i gul.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12 m

    3) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18 m

    4) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 6 = 24 m

    5-10) 1 fm i alle m i 6 omganger = 24 m

    11) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6, 1 fm i de siste 12 m = 30m

    12) 1 fm i de første 4 m, 2 fm i neste m x 6 = 36 m

    13-16) 1 fm i alle m i 4 omganger = 36 m

    17) 1 fm i de første 4 m, 2 fm sm x 6 = 30 m

    18) 1 fm i alle m hele omgangen = 30 m

    19) 1 fm i de første 3 m, 2 fm sm x 6 = 24 m

    20) 1 fm i de første 2 m, 2 fm sm x 6 = 18 m

    Sett inn safety-eyes mellom omgang 11 og 12, med 6 maskers mellomrom i omgang 11. Pass på at øynene kommer i den siden hvor vi økte maskeantallet kun i ene halvdel av omgangen (omgang 11). Fyll hodet med vatt, og legg inn en bjelle eller en liten rasleboks med innhold.

    21) 1 fm i første m, 2 fm sm x 6 = 12 m

    22) 2 fm sm hele omgangen = 6 m

    Sy sm de siste 6 m.

    ØRER: Ørene hekles i gul.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 1 fm i alle m hele omgangen = 6 m

    3) 2 fm i alle m hele omgangen = 12 m

    4) 1 fm i alle m hele omgangen = 12 m

    5) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18 m

    6-7) 1 fm i alle m i 2 omganger = 18 m

    8) 1 fm i første m, 2 fm sm x 6 = 12 m

    9) 2 fm sm hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 6 m. Sy ørene fast til hodet.

    HORN: Hornene hekles i brun.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 1 fm i alle m hele omgangen = 6m

    3) 1 fm i første m, 2 fm sm x 2 = 4m

    4) 1 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 4m. Sy hornene fast til hodet mellom ørene. Sy på munn med sort bomullsgarn. Sy på øyevipper med sort sytråd.

    SKAFT: Skaftet hekles i gul.

    1) Magisk ring med 6 fm

    2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12 m

    3) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18 m

    4-23) 1 fm i alle m i 20 omganger, avslutt med 1 kjm = 18 m. Fyll skaftet med vatt. Sy skaftet fast til hodet.

    FLEKKER:  Flekkene hekles i brun. Lag 2 flekker i hver str, tilsammen 6 flekker.

    MINSTE FLEKK:

    1) Magisk ring med 4 fm.

    2) 2 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 8 m

    MELLOMSTOR FLEKK:

    1) Magisk ring med 5 fm.

    2) 2 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 10 m

    STØRSTE FLEKK

    1) Magisk ring med 6 fm.

    2) 2 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 12 m. Sy alle 6 flekkene fast, jevnt fordelt utover skaftet.



    Tusen mange hjertlig takk til Vibeke, for at jeg fikk lov til å dele denne oppskriften!

  • Publisert: 14.04.2016, 12:52
  • Kategori: Gratis strikke og hekle oppskrifter
  • 1 kommentarer
  • Top twelve most wanted

  • Publisert: 13.04.2016, 13:25
  • Kategori: Håndarbeid
  • // Reklame //

    For å komme på denne listen, krevdes det faktisk en liten skjønn barnekropp, barnlige meninger siden de er de mest ærlige, mye garn og masse forskjellige farger! Det er hevet over enhver tvil at jeg er bitt av pinnegalskap, garngalskap og heklenålgalskap.... Ja jeg burde kanskje blitt arrestert for mindre haha, men så lenge jeg får gå fritt uten å trenge leve i skjul for arrestasjon - så fortsetter jeg!
    Verdens aller søteste barnebarn er min modell og nye eier av det jeg lager med pinner og tråd, og jeg kan som regel lene meg tilbake og nyte synet av denne lille kroppen som løper rundt og danser i sine nye klær. Istedenfor å gjøre som hun pleier,- nelig danse rundt i " kongens nye klær ". For dem som ikke har hørt det eventyret, så handler det om en skredder som er giddaløs. Så han sier til kongen at dette er hans nye klær, siste mote. Og holder opp noe i luften som ingen kan se, der er nemlig ikke noe der! Men skredderen er godt til å snakke for seg, og får kongen og dronningen til å tro på ham når han snakker om disse nydelige praktfulle klærne han har sydd til kongen.
    Det ender med at kongen går naken i toget i gatene, og alle folk ler av ham.
    Vesle Adeline elsker nemlig å danse rundt i bare bleien, så derfor " kongens nye klær ".

    Da jeg fikk min datter Xtine MIchelle for 24 år siden, kom strikke interessen min for fullt. Og det var da jeg virkelig startet med å strikke, i tillegg til å studere på hjemmebasis ( og for å skryte en hel haug, så endte jeg opp med 6 på eksamen! ) samtidig som jeg var alenemor med egen leilighet, bil og hund.
    Tøffe tider, men strikkingen var en stund der jeg slappet av. Like god avslapning som da jeg var i stallen og trente araberhesten jeg stelte, mens passepiken trillet Michelle på tur og koste seg.
    En del av det jeg strikket til Michelle i den tiden, har jeg liggende enda her hjemme. Men så ploppet der ned et nytt lite vidunder i liv mitt,- verdens aller søteste, snilleste og skjønneste barnebarn, Mina Adeline. Og ei ny lite snelle å trylle frem plagg til. 
    Så da var det bare å sette igang og strikke små søte deilige plagg som Adeline kunne glede seg over.
    Her skal jeg vise dere en del collage jeg har satt sammen, for ellers hadde ikke denne bloggen hatt noen ende hihi.
    Jeg skal forsøke å huske å skrive inn hvor jeg har hentet oppskriftene fra, men det er mulig jeg ikke husker alle plassene. I såfall, om der lurer på noe som dere vil strikke, og som ikke står oppgitt her i bloggen om hvor oppskriften er å få fatt i. Så spør meg gjerne, så skal jeg finne utav det og si fra til deg/dere.




    Paelas sine tightser, strikket i Drops baby merino


    Adeline og jeg elsker jo kaniner, så da måtte jeg jo strikke en deilig og varm kaningenser i ull til henne.

    Marius teppe med en liten " momma-touch " i mønsteret.

    Smurfeplutt-lue og votter i str.6-9 mnd. Stjernene er sydd på i etterkant med maskesting. Luen sitter så godt på hodet at det trengs ikke snøring under haken. Perfekt til små søte bebiser som Adeline som alldeles ikke liker å ha noe snøring under haken sin.

    Osloanorakken. Detaljbilder av ugleknappene, og diverse andre ugler på klærne​. Min datter har sydd buksen selv, mens jeg har heklet uglene og sydd dem på knærne. Mykt og deilig for små barneknær som skal krype rundt både inne og ute.

    Mariusdressen.

    Lettvintbukse. Strikket i Bambus soft, myk og deilig bukse som ikke klør.

    Kappeskjørt strikket i babyull, Lotta-hals og Lotta-pannebånd fra Klompelompe og Hotpants/shorts.

    Hello Kitty lue, bukse og genser. Heklet uglelue, tova votter i garnet Tove.

    Heklet uglelue, Osloanorakken med ugleknapper og ugle bak ( det kan ses på et bilde like ovenfor her ), og uglebuksen som er hjemmesydd og hjemmeheklet, selfmade sko med antiskli under. I blått og hvitt : stay-on-boots, selvdiktet votter med stjerne med maskesting, og en hel dress i hvitt med stjerner sydd med maskesting i etterkant. Så er det strikka smekker, som er kjempekule og lage.

    FROZEN TID! Osloanorakken er så genial til å fremheve diverse temaer med, så her er Olaf kommet frem i lyset. En av favoritt genserene til Adeline når det er kaldt ute. Har valgt å ikke strikke hetten, siden det blir så klumpete og vondt for henne når hun skal sitte i barnesetet i bilen.

    Cape og pulsvarmere i ren ull,​ skjørt i ullgarn og det siste med seler er diktet selv.

    Kjappstrikke drakt og popcorndrakt fra Paelas, en liten seleshorts og til slutt en shorts i dobbel merino ull.


    En liten søt " bunad " kjole til Adeline, og to ribbestrikkede bukser i ull. Helt fantastisk herlige å bruke på kalde dager og gjennom vinteren også.
    Brettekant nede så den " vokser " sammen med barnet.




    Og helt på tampen,- Klompelompe sitt herlige sett, min favoritt og det flotteste jeg tror jeg har strikket i mine øyne. Lilly's høstponcho fra Klompelompe og kjappstrikke drakt fra Paelas.

    Jeg har strikket en hel haug flere klær, og forskjellige ting og tang. Men om dere vil se mer, så si gjerne fra så kan jeg lage en annen blogg med flere " strikkerier " fra denne kanten.

  • Publisert: 13.04.2016, 13:25
  • Kategori: Håndarbeid
  • 4 kommentarer
  • Hvem av disse fire kategorier er du?

  • Publisert: 12.04.2016, 13:33
  • Kategori: Sterke følelser
  • Der finnes fire kategorier mennesker,- medmenneskene,de selvopptatte, mobberene og mobbeofferene. Hvor står du i disse alternativene? Tenk deg nøye om, for det er ikke alltid like lett å svare på dette. Du kan tenke med det samme at " joda, jeg er et medmenneske. " Men når det virkelig oppstår en situasjon, så velger du å være selvopptatt likevel. Kanskje av frykt for hva som kan skje med deg om du blander deg, eller at janteloven kikker inn i hodet ditt.
    For de som ikke husker eller vet hva Janteloven sier, så kan jeg skrive den inn her :

    • Du skal ikke tro at du er noe.
    • Du skal ikke tro du er like meget som oss.
    • Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
    • Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
    • Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
    • Du skal ikke tro du er mer enn oss.
    • Du skal ikke tro at du duger til noe.
    • Du skal ikke le av oss.
    • Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
    • Du skal ikke tro du kan lære oss noe.



    Dessverre så starter ofte mobbing allerede på barnehage stadiet... Det er ikke alltid at de voksne som jobber i barnehagene rundt omkring i landet, klarer å fange opp ting som blir hvisket i øret til et lite barn. Små og korte ord som " Du er dum ", eller " dumming " kan fort bli sagt i et annens øre uten at noen voksne hører eller merker det. Det lille barnet blir såret og lei seg, går bort for seg selv og sitter helt stille. Tårene trenger ikke renne, barnet kan gjerne bare sitte der som om hun/han tenker litt. Ja kanskje barnet tenker, men tankene omkring de små ordene som ble hvisket i øret i forbifarten har klistret seg til den vesle hukommelsen. Det knyter seg kanskje i det rene lille hjertet, et hjerte som kanskje må tåle mye slike vonde ord når skolealderen kommer...

    Når det er sagt, så må jeg poengtere at barnehagen som mitt barnebarn går i, er utrolig flinke til å følge med på alle. Det er en søt liten barnehage med få barn, og de er het fantastiske til å lytte og følge opp om noen foreldre er litt bekymret for noe. Tommel opp for disse herlige menneskene som jobber i denne lille søte barnehagen! 
    Men ikke alle barnehager er så små og herlige, der er større barnehager også med mange barn. Der det er lettere og hviske noen små ord i et øre, slå eller andre ting som barn opplever som vondt enten fysisk eller psykisk.
    Vel,- nok om barnehagestadiet.

    Min datter gledet seg helt vilt til å begynne på skolen, men allerede første skoledag kom hun hjem oppløst i tårer.. Mobbetiden hadde startet! Hun ble mobbet fysiske og psykisk i alle år på skolen! Hun ble slått i ansiktet av både jenter og gutter, med knyttneve.. Hun fikk ord slengt etter seg, mobbere kom hjem og truet både henne og meg med kniver osv osv.
    Hva valgte skolen å gjøre med dette? INGEN VERDENS TING.
    Vi foreldre kontaktet skolen, politi og mange andre viktige instanser. Ingen kunne stoppe mobbingen.. Ingen!
    Lang historie kort; mobbingen avtok da vi valgte å bytte skole på henne. Hun begynte å ta bussen 3,5 mil hjemmefra, og kom på en liten herlig skole med nulltoleranse for mobbing. Livet fikk en helt annen verdi nå!
    Og sann mine ord,- jenta var så langt nede at en kveld hentet jeg henne hjem fra kanten av et stup... Ingen fortjener å ha det slik, ingen....
     



    Ingen er perfekt, hverken i oppførsel eller utseende. Ingen.. Så hvorfor mobbes det? 
    Mobber finnes over alt, alt fra barnehager, skoler til arbeidsplasser. I hjemmet og på diverse arrangementer og klubber. 
    Mennesker er så forskjellige, noen er mer sårbare enn andre, mens andre er mer hardbarket og tåler hardere tilsnakk og ord. Men hva med å tenke seg to eller ti ganger om før man sier noe til sine medmennesker som man tror kanskje kan høres feil ut eller vondt på noen måte? Negative tilbakemeldinger kan taes feil opp og føles vondt for den som det angår. Særlig om man bare sier det rett ut slik som det er, slik som du mener det. Men skal man si noe som ikke er positivt så må man tenke seg om hvordan man skal formulere seg, før man åpner munnen og sier noe.

    La oss si at du er ute og skal handle. Du går gjennom parken på vei til eller fra butikken, og du ser plutselig en person som blir mobbet av en gjeng som står rundt personen. Du ser at ( la oss si det er en jente ) jenta gråter og er seriøst lei seg. Hun dyttes hit og dit, ord hagler rundt henne om at hun er ei hore, bitch, jævla idiot, stygg osv osv. 
    Mange ville valgt å gå forbi, dette er bevist ved en test som ble gjort på tv programmet " Hvem bryr seg? " med Klaus Sonstad, og senere overtok Marco Elsadafi som programleder.
    Hva hadde du valgt? Hvem av de 4 kategorier er du inn under? Er du et medmennesker som hadde grepet inn og hjulpet jenta? Eller er du selvopptatt og redd for å blande deg, og risikere å bli mobbet selv? Kanskje du selv er en mobber om du går i deg selv om tenker deg om? Eller er du uheldigvis et mobbeoffer selv?
    Jeg vet 110% sikkert hva jeg hadde gjort,- jeg hadde selvfølgelig valgt å blande meg inn og hjelpe jenta! Det skulle bare mangle!
    Å vise empati og sympati for sine medmennesker er en selvfølge for meg, er det en selvfølge for deg?



    Til slutt vil jeg si noen ord til de som går på skole, jobb eller andre sammenhenger hvor man ofte er sammen med personer som blir mobbet.
    I stedenfor å gå forbi og lukke ører og øyne, si gjerne til personen at " Kom og bli med meg ", " vent på bussen/toget/trikken ( what ever ) sammen med meg ", " ta følge med meg videre " osv. Det er bare å si noen få ord til personen, slik at du får vedkommende bort fra situasjonen og inn i trygge omgivelser. 
    Mobberne vil mest sannsynlig gi opp til slutt, og slutte å mobbe vedkommende.
    Hadde ikke dette vært en herlig ting å ha på samvittigheten din vel? At du hjalp et mobbeoffer?
    Ta dem inn i varmen, inn i DIN gjeng, eller la personen få deg som en god venn eller venninne. Hvem vet, kanskje dere har mer til felles enn dere aner?!

    Her er et par lister hentet fra en Dr.Phil artikkel :

    Mobbing er:

    • Tilsiktet, aggressiv atferd
    • Ubalanse av makt
    • Gjentas over tid
    • Fysisk, verbal trusler
    • Utelukkelse
    • Cyber ​​trakassering

    Advarsel tegn på at barnet ditt kan være utsatt for mobbing:

    1. Gjør opp unnskyldninger for ikke å gå på skolen 2Er ofte sint, trist eller deprimert, tilbaketrukket, selvforakt og følelsesmessig uberegnelig 3.Vanligvis såret av en bestemt person eller gruppe personer 4. Ofte plukket på i nærvær av andre personer 5. Feil er omgjort til en stor avtale av noen 6. Eiendeler blir ofte stjålet eller tatt s7 Alltid blir konfrontert med løgner / rykter

    Hvordan foreldre oppmuntrer mobbing i sine egne barn:

    • Utøve absolutt kontroll over barnet
    • True barnet med spankings eller annen vold
    • Forsøk på å ydmyke eller flau barnet som en måte å straffe dem
    • Regel av frykt
    • Push konkurranse og konkurranse for mye
    • Lær barnet at feil er uakseptabel
    • Fortell barnet hva jeg skal si, gjøre eller tenke 

    Hvis barnet ditt blir plukket på av en bølle/mobber, sitte ned med ham eller henne og gå over denne listen over huskeregler for å holde dem trygge: 

    1. Ikke komme inn i en fistfight med en bølle eller forsøke å ta igjen på andre måter. 2. Tror ikke de fornærmelser om deg. 3Ikke overvurdere hvor mye makt en mobber har over deg. 4. Tror ikke at mobbing vil stoppe hvis du ignorerer det. 5Ikke kast bort tid på steder på nettet hvor mobberne møter deg. 6. Ikke vær redd for å tenke på nye måter å løse konflikten. 7. Ikke tro at du fortjener å bli plukket på. 8. Får hjelp om mobbing og hvordan det får deg til å føle. 9. Om du blir sint, men holde sinne under kontroll. 10. Skrive ned hvordan du føler deg. 11. Lære å si og tro gode ting om deg selv. 12. Snakker trygt med fortelle selv om en mobber ikke å fysisk berører deg. 13. Må jobbe med å utvikle minst ett godt forhold med en klassekamerat, nabo og / eller ungdom. 14. Må gå eller løpe vekk hvis en bølle prøver å skade deg.



  • Publisert: 12.04.2016, 13:33
  • Kategori: Sterke følelser
  • 0 kommentarer
  • Gullkorn fra små barnehender

  • Publisert: 11.04.2016, 09:55
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Ute skinner solen fra skyfri himmel, og egentlig så burde vi jo være ute i dette nydelige vår - været. Men etter noen timer ute på formiddagen, syntes vi det var på tide og ta litt vår - opprydning på lekerommet til mitt søte lille barnebarn på snart 3 år. Jeg hadde nemlig overrasket henne med å kjøpe en liten disk i plast, sammen med masse frukt og grønt som lå i en liten handlekorg, pluss masse annet kult av tilbehør. I tillegg fikk hun også to små søte håndtverks kasser hammer, sag, skrujern og utrolig mye annet verktøy.
    Så da jeg og min datter drev og ryddet på lekerommet, drev Adeline og hamret så det sang i veggene! Hun måtte nemlig fikse veggen, den nylig tapetserte veggen.. Jaja, det er et lekerom for barn, og selv om vi nettopp har tapetsert ( for andre gang i våre liv ) så må hun få lov til å leke og herje. Selv om det inkluderer hamring, saging og skruing på denne flotte veggen med hestetapet. Alt er jo i plast så det ble ikke merker.


    Mine to skjønne engler, Xtine Michelle og Mina Adeline. Bildet er tatt for 2 år siden, hvor jeg er fotografen.

    I disse dager driver vi også og trener på å være uten bleie...
    En liten historie før jeg forteller om dagens lille gullkorn :
    Her den ene morgenen våkner jeg til min datter som utbryter " Adeline?!, har du tatt av deg bleien i natt?? Æææææ, det er jo kliss bløtt her jo..... "
    Den natten hadde nemlig vesle barnebarnet mitt funnet ut at nå var hun nok stor nok jente til å klare å sove i bare truse! Så hun hadde tatt av seg up - and - go bleien sin, og funnet frem truse fra kleskapet sitt. Trædd trusen på seg og lagt seg igjen.
    På morgenen hadde hun tuslet inn til min datter som lå og sov, og lagt seg godt inntil sin kjære mamma. Da morgenen opprant stod lille Adeline opp og begynte å leke og tulle. Så da min datter stod opp, hørte jeg plutselig dette utbruddet.

    Neste natt fant også Adeline ut at hun var stor jente, så hun drog av seg bleien sin og fant frem en ny truse La seg og stod opp om morgenen, uvitende om at hun nettopp var uten bleie..... Trenger jeg si noe mer? Dere skjønner tegningen, hva som skjedde....

    Så i dag da. Da fant jeg ut at nå skulle momma ( mormor altså ) trene vesle barnebarnet sitt på do - trening. Så vips av med bleien, og vips på med ny truse.
    " Nå må du huske å løpe på do om du kjenner at du må tisse ", sa jeg. Og joda, snuppa løp på do hun! Både titt og ofte kunne vi høre at det ble dratt i doen der ute på badet, mens vi ryddet og feiret det fint til på lekerommet.
    " Får du tisset noe? ", spør jeg innimellom masse bamser som jeg driver og rydder opp fra en hjørne på rommet. " Neeeei ", er svaret hver gang.
    Så plutselig, etter en god stund, så blir vi plutselig vàr noe unormalt... 
    Det er nemlig blikk stille fra denne lille snuppa som alltid prater, spør om ting eller synger... Hva skjer nå da?? Når det blir stille, er det alltid et dårlig tegn... Et tegn på at noe er på ferde, noe mindre bra noe....


    Min nydelige datter, Xtine Michelle <3

    Jeg ser på min datter, Xtine Michelle, og hun ser på meg. Jeg tror vi tenker likt, for begge slipper det vi har i hendene og går fort ut i gangen og titter inn på badet. Det stod lille Adeline nesten på hodet ned i doen og holdt på med noe. Hun merker at vi er kommet og titter opp på oss med et lurt smil om munnen sin. " Ånei, hva er det nå hun har funnet på? ", tenker jeg. Og jeg tror sannelig min datter tenker det samme som meg nok en gang!
    " Vasker du doen? ", spør Michelle. Så hører vi bare en latterfull stemme som svarer " neeeiii ". Det blikket og det smilet om munnen liker jeg ikke helt, dette må bare bety en ting,- jenta har gjort noe hun vet hun ikke har lov til... Men hva er det hun har funnet på tro?
    Vi blir stående og se en stund på at hun gjør noe som ser ut som å vaske doen, noe som hun visst nok ikke gjør - etter hva hun sa.
    Jaja, Michelle sier ifra at hun ikke har lov til dette. Adeline slutter, og vi går tilbake til rydding og tynne ut antall leker. Noe av det skal på loftet.'

    Kvelden senker seg i hus og stue, og plutselig ringer telefonen min mens jeg er ute og lufter hundene for natten.
    " Mamma, nå vet jeg hva Adeline gjorde da vi trodde hun vasket doen. Hun har kastet kremen min i do, og den er ikke å finne der nedi heller! Hvordan kan en tube med krem forsvinne ned i avløpsrøret?.... " Det var nemlig det som denne lille solstrålen av en rakker altså holdt på med da vi busted henne med å holde på med noe hemmelig oppi doen tidligere på dagen!
    Brulidine kremen var forsvunnet! 
    Min datter fortalte meg at hun hadde klart å redde sminken sin, som også var på samme vei som Brulidine kremen. Men på den tiden av dagen var hun ikke klar over at kremen var forsvunnet. Men den hadde jo ikke vært å redde uansett haha.

    Heretter skal døren være lukket med lås hele tiden, og skal hun do - trene, så får vi heller løpe som tre tullinger her i huset. For dette badet skal overvåkes med lupe! Ikke mer rarieteter skal forsvinne ned avløpsrørene fra dette huset mer.

  • Publisert: 11.04.2016, 09:55
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Fortjener du min respekt?

  • Publisert: 10.04.2016, 12:56
  • Kategori: Meningsblogg
  • La oss si at du er ute og går en tur, og møter på et menneske på din vei. Du titter opp på personen, er alvorlig og velger å ikke gi personen så mye som et smil engang. Du kjenner ikke personen, og vet ikke hvem han/hun er.
    Neste dag går du samme turen, og denne gangen møter du på selveste kongen. Du reagerer spontant med å smile og hilse høflig på kongen våres. Du vet hvem han er, og reagerer derfor på denne måten.
    Hvorfor valgte du å ikke gi den fremmede personen et lite smil engang? Eller det lille ordet på kun tre bokstaver, " hei "? Smilet eller ordet på tre bokstaver kunne kanskje ha gjort dagen til denne personen mye bedre, men det visste du ikke..
    Fortjente ikke den fremmede personen såpass respekt at man kunne gi han/hun et aldri så lite smil?
    Tenk litt over dette - selv om du møter en fremmed person, fortjener ikke denne personen respekt fra deg?

    Jeg ser på tv der folk gjør forsøk på gata for å se om folk hjelper hverandre i vanskelige situasjoner. En jente blir fysisk og psykisk mobbet av en gjeng som står rundt henne og formelig kaster henne fra person til person. En mann har falt om på gata og ligger livløs. En full person klarer ikke å holde seg på bena og faller, ingen hjelper han.
    Hvor blir respekten for våre medmennesker hen? Er du en av dem som velger å bare gå forbi uten å hjelpe?
    Vi er alle sammen skapt helt like, men fortiden og også nåtiden skaper dem vi er den dag i dag. Noen går gjennom livet og lærer av erfaring at empati og medfølelse er veldig viktig å vise overfor sine medmennesker, mens andre velger å bli harde som stein - ja hvertfall som et utvendig skall.
    Tror du at sistnevnte i siste setningen fortjener respekt av andre? Jo, kanskje er det en sånn person som trenger hjelp av de eksemplene på gata. 
    Jeg hadde uten å nøle valgt å hjelpe hver eneste en av dem! 
    Og hadde det vært aktuelt at en jente ble mobbet på en slik måte, skulle jeg jaggu meg ha kringlevridd hver eneste en av de i mobbegjengen! Og deretter tatt meg av jenta som ble mobbet og hjulpet henne med å anmelde mobberne.
    Jeg hadde selvfølgelig ikke respektert mobberne, det skulle bare mangle. Men om jeg hadde fått satt meg ned og snakket med hver enkelt av dem, og hørt hvorfor de hadde blitt med som mobber -  så hadde jeg kanskje akseptert selve personen som person. OM jeg hadde fått kommet inn bak skallet eller masken, så jeg hadde fått sett den personen for den den er.

    Respekt er noe man gjør seg fortjent til, men uten å gjøre annet enn å møte hverandre langs veien så burde man vel vise hverandre såpass respekt av man smiler eller sier hei idet man passerer hverandre?
    Her i Norge er vi veldig forsiktige med å vise at vi faktisk ser at vi passerer noen, men Gud-a-meg om vi møter en eller flere personen fra samme bygd som deg selv i Syden?!! Da er det hilsing, smiling og prating ut av det helt villeste Niagara! Ja an trenger ikke vite hvem hverandre er, det er mer enn nok om man bare har sett hverandre noen ganger i samme bygd og vet at vi er derfra begge to eller alle sammen...
    Da skal det hilses og smiles hver eneste forbaska gang vi ser hverandre på den Sydenferien! Men hvorfor ikke vise såpass respekt hjemme i bygden også?
    For så snart man kommer hjem til vante omgivelser igjen, ja da forsvinner hilsingen oss mellom asap.

    De du møter på din vei som du ikke kjenner, kan være kongen av et land du ikke aner. Hadde du vært klar over at det var en konge ( som sikkert bare var på ferie her i Norge, eller what ever ), så hadde du sikkert bukket eller i det minste gitt kongen et smil.
    Men hvorfor trenger man plent vite hvem personene rundt oss er, for å gi dem et smil? Hva med uteliggerne, alkoholikerne, de narkomane.... Fortjener de ikke et smil fra deg engang? Fortjener de ikke å få noe fra deg som kanskje kan gjøre dagen deres litt bedre? Tenk om ei dame har kranglet med typen sin, og er ute for å lufte vettet litt. Trist og lei seg går hun der i sine vonde og triste tanker, i verste tilfelle vurderer hun kanskje å hoppe fra neste bru hun skal passere.. Om du sier " hei " og smiler til henne, så kan det faktisk redde dagen hennes og hun velger å heller passere den bruen uten å hoppe!
    Tenker du noen gang over slikt?
    Respekt er ikke alltid noe man må gjøre seg fortjent til, man kan vise såpass respekt for våre medmennesker at vi velger å hjelpe hverandre selv om man selv ikke er i noen fare.
    Det er ikke bare konger, dronninger, prester og høytstående personer innen polikk, musikkverden osv osv., som fortjener respekt. De er vanlige personer slik som oss. De piller seg i nesen de også, de driter, fiser og tisser på lik linje som oss,- de er rett å slett helt vanlige mennesker egentlig. Like vanlige mennesker som fortjener samme respekten som de fremmede man møter på vår vei.

    Så hva velger du å gjøre neste gang du er ute å går tur, og møter en eller flere personer?

  • Publisert: 10.04.2016, 12:56
  • Kategori: Meningsblogg
  • 0 kommentarer
  • Jeg måtte bare adoptere

  • Publisert: 09.04.2016, 15:19
  • Kategori: Håndarbeid
  • // Reklame //

    Så liten, bortkommen og søt.. Jeg klarte ikke la være å adoptere denne lille søte skapningen...
    De små mørke øynene hans lyste mot meg, pelsen hans var mørk og hvit. Det var som om øynene tryglet meg om å la han få bo hos oss. Jeg kunne bare ikke la være....
    Jeg fant frem heklenål og tråd, denne skjønnheten bare måtte jeg adoptere og la få komme og bo i vårt hjem. Dagene gikk og etter to tre dager var hele skjønnheten ferdig og klar til å få seg et nytt hjem her hos oss. Verdens søteste lille panda som har fått navnet pandaen Petra, er nå kommet til vårt hjem for godt! Hadde du klart og si nei til slike bedårende søte øyne, og med hodet på skakke kanskje?



    Han er ikke store tassen, men raker nesten 20 cm over bakken. Akkurat stor nok til å passe inn i seg selv. Og han elsker å gi oss bamseklem! Armene hans står i bamseklem posisjon hele tiden, og smiler når han får klem. Han bor ikke alene her på barnerommet til mitt supersøte herlige barnebarn, Mina Adeline. Her bor han sammen med en liten gjeng andre kosedyr,- kaniner, gris, tiger osv.
    Jeg tror det er lettere å vise dere bilder av de andre vennene hans, enn å ramse dem opp. Og så er det jo mye kjekkere å se dem, enn å bare lese hva hans venner er for noe.
    Alle sammen er adoptert fra samme sted, nemlig fra " Hekling til småfolk ".


    Apen Anton




    Kaninene Kanutte


    Den alltid så overlykkelige og superglade grisen Gerd ( her i huset ble hun omdøpt til grisen Gisle )


    Tigerne Tim, som er en ordentlig kosetiger ( kan jo ikke si kosegris, for det blir jo helt feil.. )


    Og litt flere adoptiv venner som ikke er fra den boken. Som f. eks. enhjørningen Erling, skilpadden Steinar, elefanten Elsa.

    Hvem som nå skal adopteres er ikke godt å si, men Elgen Einar ligger godt an til å få flytte inn her.
    Jeg og min datter, Xtine Michelle, har utrolig tørr og dårlig humor. Men vi ler godt av den likevel haha. Hvordan vi to voksne mennesker leker på Adeline sitt rom, kan dere se i filmen under her om dere vil. Vi storkoser oss hvertfall, selv om Adeline var i barnehagen denne dagen og ikke var med på leken.


    Liker du å hekle? Jeg har som regel alltid bare likt å strikke jeg, men etter at jeg kjøpte denne boken som jeg linket til over her - så elsker jeg å hekle! Denne boken har alt man trenger å vite for å hekle slike nydelige bamser som dette her. Og dette sier jeg ikke fordi jeg blir sponset av forfatteren eller noe, for det gjør jeg ikke. Hun aner ikke at jeg lager denne bloggen engang. Men av og til fortjener folk skryt for noe de gjør bra, selv om man ikke hverken får betalt for å skryte av dem eller noen annen form for positiv respons tilbake.
    Forfatter Vibeke Fantoft Magnesen har gjort en helt formidabel jobb med å trylle frem disse utrolig flotte bamsene, og for det fortjener hun all form for positiv tilbakemelding og godord!
    Hun jobber nå med bok nummer to, og jeg kan ikke vente til den boken slippes!... Jeg er hundre prosent sikker på at de bamsene hun har tryllet frem til den boken, blir minst like bra som disse søtnosene. Jeg er langt fra ferdig med å trylle frem hva hun har tryllet i boken sin, og jeg har bestemt meg for å hekle hver eneste en av alle figurene i boken " Hekling til småfolk ".
    Der er også flere som har spurt meg hvor jeg får kjøpt slike safety eyes til bamsene? De kjøper jeg enten på eBay ( linken er direkte til safety eyes ) eller hos Home.no ( linken er direkte til safety eyes ). Billige å kjøpe og mine erfaringer med home.no er at pakken med safety eyes er kommet ganske kjøpt hjem i postkassen min. Håper linkene kan være til litt hjelp for dere som ønsker å kjøpe dere en eller flere pakker med safety eyes, de er helt geniale å bruke til bamser og slikt som man strikker, hekler eller syr.


    Mens jeg hekler og tryller frem små søte kosebamser til Mina Adeline, er dette en liggestiling og gjøremål som hun til tider koser seg med mens hun venter på at jeg skal bli klar. At hun ligger såpass rolig og stille skjer ikke ofte, men etter en lang og hard dag i barnehagen er det godt for henne å kule`n litt med Ipaden og se på " Vennebyen ". Og viktigst av alt,- kose seg med " ninen " som er kosekaninen hennes. Den har fulgt henne siden dåpen, og den kommer til å være livsviktig for henne i flere år fremover tenker jeg.

  • Publisert: 09.04.2016, 15:19
  • Kategori: Håndarbeid
  • 4 kommentarer
  • Den store kjærligheten,- en oppskrytt frase

  • Publisert: 08.04.2016, 14:49
  • Kategori: Meningsblogg
  • " Min prins skal komme ridende i galopp på en hvit hingst ". Denne setningen har vi alle hørt minst 1000 ganger gjennom livet vårt, har vi ikke? Men hvor mange av dere opplever denne dumme setningen irl? Det er bare på filmer sånt skjer, sånn er det bare. 
    Ja om man ikke starter distanseritt og møter drømmeprinsen til hvit hest der da. Selv er jeg ferdig som distanserytter, dessverre.. Så jeg kommer ikke til å møte drømmemannen til hest uansett haha. ( <-- en noe oppgitt og tørr latter )



    Finnes " den store kjærligheten "? Finnes " den rette " der ute?
    Vel,- jeg begynner å miste troen på det for min del. I en alder av 45 år, og enda singel begynner jeg å misstenke at " den rette " for meg enten har druknet eller gjør som meg : sitter hjemme og går aldri ut på noe kjekt!
    Og hvordan kan vi da møtes? Nei vi møtes aldri, det er det som er realiteten.. Sannheten er ofte vond å høre, og denne realiteten er nok sannheten for min del.
    Jeg er lei av å lete etter " den rette ", og lei av å sitte igjen med kjærlighetssorg slik som jeg gjør nå.
    Jeg vet at man må risikere å sette seg i en slik sårbar og kjip situasjon, som å risikere kjærlighetssorg om man vil finne kjærligheten. Men fy fader så vondt det er når det går den veien høna sparker!
    Jeg har så mange ganger sagt til min datter, at hun må tørre å åpne hjertet sitt for den mann om hun vil finne kjærligheten. Tørre å være sårbar og bare kaste seg ut i det. Men det er jo mye lettere sagt enn å gjøre det selv. Når jeg nå sitter igjen og sjonglerer mellom å være lei meg og trist, og plutselig bikke over til å bli ganske så fly forbanna på " typen " ( som ikke er typen lenger ) - så er det lett å innse at en bare heller skal lukke hjertet for å finne " den store kjærligheten " og heller basere livet på de dyrene jeg har her hjemme, og min fantastisk deilige familie som aldri svikter meg!
    Jeg blir dritt lei av å ha det kjipt. Min soulmate blir vel for alltid min araberhest som jeg har eid i ikke mindre enn 15 år nå, han fylte nettopp 17 år. Han har fulgt meg og støttet meg gjennom godt og vond, oppturer og nedturer. Han har aldri sviktet meg, og jeg velger å tro at jeg aldri har sviktet han... Håper jeg.

    For hvor er drømmeprisen, soulmaten og bestekompisen/vennen hen??
    Borte vekk, et sted langt vekkistan for min del. Jeg har mistet troen på at han finnes noe sted der ute. Og jeg er lei av å kysse frosker!


    En mors kjærlighet er den største kjærligheten man kan ha, og kjærligheten mellom min datter og meg er uendelig! Vi er mamma og datter, samtidig som vi er venninner. Bedre enn dette kan vi ikke ha det.

    At jeg mister troen på at " den rette ", " den store kjærligheten " og " han tok meg med storm " - har ingenting med min kjærlighetssorg å gjøre. Har den?
    Nei... jo.... nei.... jo.... tja....
    Så lenge ingen snill, omtenksom, morsom og dyreglad mann kommer og " tar meg med storm ",  kjenner at han " er den rette " eller at jeg kjenner er " den store kjærligheten " så tror jeg ikke lenger at noe slikt som dette er noe annet enn bare fraser fra en solid og dyktig kjærlighets forfatter!


    Heretter er det kun Etanec som får kjenne mine kyss mot sin herlige mule. Jeg er lei av å kysse frosker, nå blir det bare hestemuler og kanin neser som kysses fra meg.

    Over`n out, fra ei " den store kjærlighet " - lei meg.

  • Publisert: 08.04.2016, 14:49
  • Kategori: Meningsblogg
  • 1 kommentarer
  • Familieforøkelse på gang

  • Publisert: 07.04.2016, 18:43
  • Kategori: Håndarbeid
  • // Reklame //

    Dere har sikkert fått med dere bloggen som min datter, Xtine MIchelle skrev i sist uke?
    Der hun skrev at hun var gravid, og at Adeline skulle bli storesøster. Vel, det stemte ikke helt da. Hun skrev senere at det bare var en aprilsnarr der hun gikk grundig inn for å narre sin far, noe hun klarte. Nå har han narret henne så grundig godt i så utrolig mange år, så nå var det på tide at han ble lurt trillende rundt.
    Nå var det veldig mange som reagerte på denne aprilsnarren, og hun fikk mye pes fra leserne for denne spøken.
    Jeg syntes at det er helt på tryne å reagere så voldsomt på en spøk, uansett om man har barn eller ikke, om man forøker å bli gravid eller ikke.
    Det ble så ille kommentarer at hun til slutt måtte sperre kommentarfeltet. 
    Er det virkelig nødvendig å reagere så voldsomt? Hva når man frem med og spre negativitet og såre personer slik? Jeg syntes det er dumt at man ikke kan klare å ha såpass til takhøyde her i Norge hvor man lever godt og har det såpass bra som man har det. Takhøyde for en aprilspøk, uansett hva temaet for spøken skulle være!



    Men altså,- familieforøkelse er der blitt i familien våres likevel!
    Hils på verdens søteste og deiligste lille gris; grisen Gisle :



    Han er bare helt utrolig søt, ikke sant? Tror han må være fetteren til Ole Brum sin venn Nasse Nøff. De er så utrolig like.
    Han har allerede fått seg mange venner her hjemme, og de bor alle sammen i sengen til Mina Adeline. Det virker som de trives godt der, og hvertfall er de medvirkende til at den lille kroppen sovner trygt og godt om nettene.
    Av og til er de med henne i barnehagen, men i dag er de hjemme hos oss.



    Så mens Adeline er i barnehagen, driver jeg og min datter og leker litt på rommet hennes. Og vi koser oss en hel haug, kan man trygt si!
    Gisle og vennene hans leker seg også på rommet haha. Ute og kjører bil, så ørene flagrer i ordets rette forstand.



    Hva som skjer bak kamera, og bak bildene vi tar i dette huset? Jo det skal dere få se litt av her, der jeg er fotografen og Michelle er den som må holde og sørge for at alt skal være som det skal, før jeg tar bildene. Nå har jeg jo som kjent en ny pc ( eller rettere sagt Chromebook ), og siden den ikke er kalibrert, så er det godt mulig at bildene jeg poster ikke er like pent etterbehandlet som det jeg ser dem.. Men håper på at jeg får fikset dette etterhvert.
    Men her er filmesnutten fra da vi tok bildene i dag, ingen tvil om at vi kan storkose oss og ha det morsomt med uansett hva det skulle være hehe :


    Selv om regnet faller til tider, stopper ikke litt regn det søte smilet til Gisle og vennene hans :)



    Ok, dette var definitivt den mest barnsligste bloggen jeg noen sinne har postet! Men man er jo ikke voksen før man tørr vise at man er barnslig.

  • Publisert: 07.04.2016, 18:43
  • Kategori: Håndarbeid
  • 0 kommentarer
  • Caught on camera

  • Publisert: 07.04.2016, 01:13
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Egentlig så skulle jo hele filmen fra bakedagen til Adeline og meg publiseres i dag. Jeg hadde lastet ned et par film redigeringsprogrammer på denne nye råkule pc`en min. Men vet du hva? Det første programmet skjønte jeg ikke bæret av, Og den ( WeVideo ) andre funket jo strålende - helt til jeg fant ut at der ikke var plass til mer enn 1 mb i gratisversjonen.... Og det dekket jo bare halvparten av bare filmene jeg hadde lastet opp i programmet, og deretter skulle jo effekter som musikk og litt bilder også puttes inn i denne filmen min da.
    Så jeg lukket hele dritten, og tryglet og bad på mine knær foran min datter, Xtine Michelle, om hun kunne hjelpe meg med å få laget en trailer i sitt superkule program på Mac`en sin. Så vi teamet opp og satte sammen denne traileren som dere snart skal få se.
    Syntes selv den er råkul, så håper dere også liker den.


    Vi ble strålende fornøyd med sjokoladekaken i langpanne.

    For dere som ikke har lest bloggen fra da mitt skjønne søte barnebarn, Mina Adeline og jeg hadde bake - kake - dag på kjøkkenet vårt, så kan dere lese bloggen her : Mormors kjøkken,- NO LIMITS
    Man får det ikke kjekkere enn hva man lager selv. Men vi har det ikke alltid like fullt med galskap når vi baker her på kjøkkenet, bare så det er sagt! Men av og til må vi kose oss og bare være barn alle sammen, og da blir det til at vi leker litt matkrig og slikt.
    Men altså, her kommer traileren til filmen. Så får dere se litt av hvor kjekt vi hadde det. Må jo le litt når jeg tenker tilbake på da Adeline skulle smake på absolutt ALT. Og puttet en skje med kakaopulver i munnen sin. Det endte med ( som dere får se i filmen her ) at vi måtte vaske tungen og munnen hennes i vasken.

    IzrFMbmoVt0
    Ser det ikke ut som vi har det kjekt vel? :)
     
  • Publisert: 07.04.2016, 01:13
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Dance like nobody see you

  • Publisert: 05.04.2016, 21:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Jeg sitter og ser på filmer på Youtube som både min datter, Xtine Michelle og jeg har lagt ut. Der er mye filmer fra alle årene mine på hesteryggen, men for snart 3 år siden kom der et så utrolig nydelig lite familiemedlem inn i livene våres. Jeg ble nemlig bestemor til verdens nydeligste barnebarn! Ja hvertfall i mine øyne så er Mina Adeline helt perfekt. Hun ble født prematur, og hun er den minste babyen jeg noen sinne har sett.


    Søte lille gullet til momma,- Mina Adeline - når hun var noen mnd gammel. Nå er hun stor jente på snart 3 år.

    Jeg satt og så på filmer som sagt, og der var plutselig en film som skilte seg ut. En film som fikk meg til å le godt, bli i godt humør og kjenne gleden spre seg i den sliten og trett kropp. Så jeg tenkte å dele denne filmen med dere, for kanskje denne filmen kan spre litt glede og godt humør til noen andre også som trenger noe positivt å se på.

    Filmen er fra da hun var noen mnd gammel, men guri malla så jeg koser meg med å se filmen og høre denne kule musikken til dansen hennes.



     

  • Publisert: 05.04.2016, 21:02
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Drøm eller virkelighet?

  • Publisert: 05.04.2016, 12:25
  • Kategori: Sterke følelser
  • Jeg føler for å klype meg i armen for å sjekke om jeg drømmer. Men drømmen er blitt til virkelighet, hvor ofte får man oppleve sånt? Jeg opplever det ikke ofte, men i går gjorde jeg nettopp det! Min kjære men så uendelig galne datter, Xtine Michelle, hadde laget en hemmelig Facebookgruppe og sørget for at jeg plutselig i går fikk en flunkende ny pc av venner og bekjente!
    Bloggen kan dere lese her, for dere som ikke har lest den :
    Dette fortjener jeg virkelig ikke!..



    Michelle filmet det hele, og i natt så lovet jeg dere denne filmen. Nå har hun lastet den opp på Youtube, så her kommer altså filmen.
    Håper dere skjønner dialekten min, jeg vet den kan være litt vanskelig for noen å forstå. Men dere ser hvertfall uansett reaksjonen min, og gleden.
    Nå skal jeg fortsette med å bli kjent med denne råkule pc`en, og få lastet ned et redigeringsprogram for videoer. Sånn at jeg kan få laget filmen fra den O`store bakedagen til Adeline og meg. For den filmen har jeg lovet dere en stund nå..
    Linker til den bloggen for dere som ikke har lest den, men som ønsker å lese fra mitt herlige barnebarn og jeg sin mest spesielle bake - kake - dag EVER :
    Mormors kjøkken,- NO LIMITS
    Jeg kan enda ikke fatte at det er sant,- at jeg nå sitter her og blogger på en flunkende ny og rålekker hvit pc... Dere som har vært med og gjort dette til virkelighet, dere er galne! Men guri malla så mye jeg ønsker å takke dere, klemme på dere og si takk minst en million ganger til!....
    Kos dere med filmen fra i går da jeg fikk denne spennende pakken :


     

  • Publisert: 05.04.2016, 12:25
  • Kategori: Sterke følelser
  • 0 kommentarer
  • Dette fortjener jeg virkelig ikke!

  • Publisert: 05.04.2016, 03:05
  • Kategori: Sterke følelser
  • Herregud! Jeg mener det,- dette her fortjener jeg så absolutt ikke! Ikke i det heletatt! At noen kan være så storhjertet og snille er over min fatteevne..
    At jeg har slike herlige mennesker rundt meg, som er villig til å gå med på denne galskapen som min kjære datter satte istand - er mer enn hva jeg er istand til å forstå...
    Hadde jeg visst at hun gjorde dette, så hadde jeg stoppet henne asap Men det tror jeg hun var fullt klar over, og det var nok litt av grunnen til at hun aldri sa noe til meg heller.



    Det hele startet for et par mnd siden. Jeg skulle inn på min herlige pc som jeg har hatt i 6 år, for å sjekke mailen. Men skjermen forble like svart som natten.. Uansett hva vi forsøkte å gjøre, så var skjermen like svart. Der kom kun noen dumme pipelyder fra den, og så ble det stille - og svart som sagt.
    Jeg snakket med en meget datakyndig venn som forsøkte å hjelpe oss over tlf, men uansett hva han bad oss om å prøve så hjalp det ingenting. 
    Dermed var det bare å pakke pc`en ned i vesken og kjøre til en databutikk hvor de fikser pc`er også.
    Beskjeden der var nedslående, mildt sagt... Skjermkortet var mest sannsynlig gåen, og ut ifra hva han kunne se så lå skjermkortet til min pc i selve skjermen eller hva det var han sa. Det lå hvertfall ikke lett tilgjengelig, slik at det ble lett og også billig å bytte det. Så han rådet meg til å bare kjøpe meg en ny pc.

    Well,- bare å bare fru Blom... 
    Det er ikke akkurat billig å kjøpe seg pc, og heller er det ikke så lett å spare når en er ufør og betaler på bl.a. huslån. Så jeg måtte heller bare slå meg til ro med at jeg har mobilen som jeg kunne få betalt regninger med, være på nettet og slike ting. Men siden jeg ikke hadde mailen på mobilen, var det noe som jeg ikke kunne få sjekket, og svart folk på.. 
    Guri som jeg savnet pc, og særlig den gamle pc`en... Så heldigvis fikk jeg etter en stund låne en pc av ei. Reddet! Det var  mye bedre å blogge på den enn på mobilen hvertfall! 
    Det jeg ikke visste, var at min datter hadde opprettet en hemmelig Facebook side, der hun bad om hjelp til å få samle inn penger til å få overraske meg med ny pc!... Folk ville hjelpe henne med dette, og i dag da vi skulle avsted og handle mat - skulle hun først bare innom en annen butikk. Så jeg måtte ta turen til apoteket sammen med mitt herlige barnebarn, Mina Adeline. Det var medisiner til Adeline som skulle hentes ut, siden hun sliter med reflux.
    Vi hentet ut medisiner, tuslet inn på en annen butikk og handlet dyrepark-is, og lekte på lekeplassen mens vi enda ventet på at mamsen hennes skulle bli ferdig med det hun holdt på med.



    Plutselig kimer telefonen min, det er min datter i andre enden som beordrer meg inn i bilen. Bak i bilen, altså ikke inn i baksetet men inn bak. Jeg fatter ikke bæret nå. " Hva i huleste heiteste er den jenta har funnet på nå da?? ", tenker jeg. Mens jeg lydig krøp inn bak i bilen, satte meg tilrette og holdt meg for øynene.
    " Nå kan du ta bort hendene dine og se, mamma ", sier hun. Jeg tørr nesten ikke fjerne hendene, i ren redsel for hva denne galne jenta har funnet på nå
    Jeg ser på posen, " Expert " står det på den. Jeg aner enda ikke hva hun har gjort, for hun er slu som få og gjør som regel alt for at jeg skal bli forvirret og ikke ane hva hun overrasker med. Så at der stod Expert på posen, betydde ikke dermed at det var noe som var kjøpt på samme butikk.
    Jeg åpner posen og tar ut en stor pakke, åpner papiret og sier nesten litt lettet " Jeg har hverken saks eller kniv ", idet jeg ser at pakken er tapet sammen.
    Men så viste det seg at den bare var tapet sammen med små tapebiter, og jeg kunne fortsette å åpne pakken.

    Jeg sitter der målløs..... Nede i esken ligger der en hvit nydelig pc og stråler mot meg!.. Jeg tror ikke mine egne øyne!
    Å klare å samle tanker og fornuft når man plutselig sånn helt ut fra det blå, blir overrasket med noe så stort som en pc. Nei det skal jeg jaggu meg love dere er sannelig ikke lett! Tårene kom strømmende, munnen klarte ikke finne de rette ordene - eller var det hjernen kanskje?
    Jeg håpet på å klare å samle meg nok til å finne en lengre takketale mellom alt som svev inni hjernen min nå, men ord ble liksom så fattige... Hva sier man til dem som har vært så storsinnet å hjelpe henne med å kjøpe en flunkende ny pc til meg?!.....
    " Det er en Chrombook ", sier Michelle. En hva for noe?? " Hva er en Chrombook? " spør jeg. Jo det var visst ikke en Mac og heller ikke en pc, men en pc uten cd stasjon. Jeg tror det var sånn det ble forklart. At der ikke er den stasjonen som hun snakket om, gjør meg ikke noen verdens ting! Det bare tvinger meg til å måtte legge alle bildene mine inn på min externe harddisk, og på den måten mister jeg ikke noen bilder eller andre filer, hvis denne også noen gang om mange mange år tar natta.

    " Mommaaaa?? Hva er det? ", spør den herlige lille barnestemmen fra barnesetet.
    Jeg holder den flunkende nye pc`en min opp i luften og viser den stolt frem til henne. Og forklarer at jeg har fått en ny flott pc. Nok en gang forsøker jeg å samle meg nok til å kunne si noe fornuftig til de som har hjulpet min snille herlige datter med dette, men føler bare at det er så små ord som dukker frem i hjernen min... Å si tusen hjertelig mange millioner takk, blir så lite det også.. Så hva skulle jeg si? Det ble ikke så mye mer enn de ordene jeg klarte å finne på. Men alt ble filmet av min galne datter, så filmen skal jeg publisere i ny blogg. For jeg har enda ikke funnet ut hvordan ( og om det er mulig ) å lagre filmen som hun la ut på Facebook. Så den bloggen kommer ut i morgen tenker jeg.

    Overraskelsen kom som lyn fra en skyfri og solfylt Himmel. Aldri i mitt levende liv hadde jeg kunnet forutse at dette kom til å komme! Dere som har gjort dette mulig,- dere er spinn hakka galne! Men Gud så jeg elsker dere for deres hjertevarme og deres omtanke... Hvordan jeg skal få føle at jeg har takket dere nok, det aner jeg ikke. Jeg tror jeg da må takke dere hver enda dag resten av de neste 10 årene, minst! Men tenker dere kommer til å være så møkk lei av å høre på takkemaset mitt haha, så jeg håper at min glede som dere ser på filmen ( for dere som ikke har sett den eller kan se den på Facebook, så kommer den altså i blogg i morgen ) kan gi en liten forståelse av hvor mye dette betyr for meg...
    Nok en gang,- dere er spinn hakka galne, men mange tusen tusen hjertelig takk til dere alle sammen <3



    De nærmeste dagene nå, kommer til å gå med til å kose ræva av meg foran ny pc. Og lære meg den og kjenne ordentlig. Laste ned litt redigerings program til filmer og bilder, og ikke minst blogge!
    Herregud, jeg har fått meg ny pc!! Og den er hvit, akkurat slik som jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ha! Snakk om å ha en datter som kjenner sin mamma godt! Jeg tror hun nesten må være tankeleser.
    Følg med i morgen da ( eller, det blir jo * kremt * litt senere i dag jo.. ) om du vil se filmen fra når jeg fikk pakken med min nye kanonflotte pc :)

  • Publisert: 05.04.2016, 03:05
  • Kategori: Sterke følelser
  • 1 kommentarer
  • Den perfekte kropp finnes ikke

  • Publisert: 02.04.2016, 14:14
  • Kategori: Meningsblogg
  • I dagens samfunn er de aller fleste jenter veldig opptatt av å ha den perfekte kropp, de perfekte outfits og se så bra ut som mulig. Vi jenter lever enda i den tro på at gutter tenner mest på slanke jentekropper og glemmer å spør hva de egentlig liker best.
    Sannheten er den at flest gutter sier de liker jenter med former best.
    Så hvorfor er vi jenter så veldig opptatt av hva andre jenter sierom kroppene våre? Og hvorfor lytter vi til ordene deres, og forsøker å lete frem den slanke og perfekte kroppen i oss selv?


    Kroppspress ødelegger oss innvendig... La oss heller begynner å rope ut, at kroppspress er ut?!

    Unge jenter er mer usikre på seg selv enn vi som er blitt eldre. Men det er ikke dermed sagt at vi som er vippet over 40 ikke blir lei oss ogtar til oss ufine ord om kroppen våres... Vi er mer sikre på oss selv, og komfortable i kroppene våre, men likevel har vi et hjerte som fort kan bli såret. Særlig om det er personer som står oss meget nær som kommer med en kommentar. Selv om den kommetaren ikke er ment for å såre i utgangspunktet.
    Hvorfor skal man plent ha en mening om hvordan andre ser ut, egentlig? Kan vi ikke bare godta at vi er alle forskjellige utenpå? Inni er vi like, så før man går hen og sier en kommentar om andre,- gå i deg selv om spør deg : " Er dette en kommentar som jeg hadde blitt såret av, om andre sa dette til meg? "
    Jeg kjenner jenter som har utviklet spiseforstyrrelse pga noen kommentarer om kroppen eller utseendet deres. Jeg kjenner jenter som har forsøkt å ta livet sitt pga kommentarer om kroppen og utseendet deres. 
    Er det virkelig nødvendig å pushe andre mot kanten av slike stup?.....

    Det kan like så godt være en gutt du er forelsket i, som sier noe nedverdigende. Det er ikke alltid at det er jenter som sier noe som sårer deg.
    Det kan være utrolig vondt og sårende å høre noe negativt om deg selv, men jeg tror at de som kommer  med kommentarer mest sannsynlig ikke har noe godt selvbilde! De må si noe om andres kropper, klær, hår, makeup osv osv, for å føle seg bittelitt bedre selv.
    Synd å si det, men dette er hva mine tanker er om dette tema.
    Men skal vi likevel måtte godta å være skyteskiven deres?
    Nei, mener jeg! Kan vi ikke alle gjøre en real innsats mot kroppspress rundt oss? La oss begynne med oss selv, og slutte å si noe om andres kropper, klestil, hår, makeup osv. For hvis vi alle går sammen om å feie for vår egen dør når det kommer til slike kommentarer, og ikke minst oppfordrer andre til å gjøre det samme. Så har vi er super start på å mindre kroppspress. 
    På den måten kan unge jenter slippe å gå gjennom vonde stunder med utrolig dårlig selvbilde, selvmordsforsøk og spiseforstyrrelser...
    Vi er født med forskjellig utseende, men inni er vi veldig like. Vi er sårbare for vonde og sårende kommentarer, så hvorfor såre andre med ord? Munnen vår er det farligste våpenet vi har...

    Jeg har selv blitt fortalt ting om meg selv og mitt utseende, noen ganger sikkert for å såre meg bevisst. Men andre ganger har det vært ord og setninger uten at de er ment for å såre. Men ord har brent seg fast i hukommelsen og spiller på re-play inni den lille hjernebarken min... 
    Ord som har såret meg, endret meg, og til tider gjort meg hard og kald som en gråstein i en bekk!
    Men man er den man er, og jeg kan ikke annet enn å oppfordre alle der ute i den vide verden :
    gå i deg selv om spør deg : " Er dette en kommentar som jeg hadde blitt såret av, om andre sa dette til meg? "

    Hva er din mening om dette?
    Er du en som lett skyter ut en kommentar før du tenker over hva du egentlig sier? Eller tenker du gjennom før du sier noe?
    Hvorfor " må " man si noe negativt om en annen? Kan vi ikke godta at vi er forskjellige utenpå.... Vi er like inni og ingen liker å høre sårende ord og setninger om seg selv... Sånn er vi alle skapt. 
    Så før du sier noe om andre, tenk deg om før du velger ordene dine med omhu - de kan ødelegge mer enn noe annet..

  • Publisert: 02.04.2016, 14:14
  • Kategori: Meningsblogg
  • 1 kommentarer
  • Hvorfor blogger du?

  • Publisert: 01.04.2016, 20:32
  • Kategori: Meningsblogg
  • Det er mange som ikke kjenner meg her inne, og heller ikke aner at jeg har vært en habil blogger i flere år. Men ikke på denne plattformen, men på hest.no.
    Jeg skiftet over til blogg.no for noen mnd siden, og angrer ikke i det heletatt.
    Men for dere som vil lese fra mine tidligere blogger, så klikk dere mer enn gjerne inn på Etanec på Hest.no og les. Der er ekstremt mye lesestoff i bloggen min der inne,men tviler sterkt på at der kommer så mye mer fra min kant inne på den bloggen mer. Nå er jeg her, og trivest mye bedre her inne med blogg skrivingen.
    Jeg skrev for noen år siden en blogg om hvorfor man blogger. Selv om den er noe hesterelatert, så er det en blogg som jeg syntes alle kan - og burde lese. 
    Her kommer den :


    Der er mange grunner for å begynne å blogge, både her på Hest.no og ellers andre nettsteder hvor man kan opprette enn blogg konto. Noen blogger fordi de vil ha det som en dagbok der de kan se tilbake og lese hva de har gjort med hesten sin, hvordan de har trent og hvordan det gikk.
    Mens noen liker å blogge for å provosere litt, sette ting litt på spissen og få folk til å gå i seg selv og tenke nøye gjennom sitt hestehold gang på gang. Dette mener jeg er viktig, og det er ofte interessant å lese slike blogger.
    Så har vi dem som lager seg en blogg, dikter i vilden sky om sin fantasihest og hvordan de formelig misshandler hesten sin. Ene og alene for å få hestejentene sinte og få masse reaksjoner på bloggen sin. Ja jeg velger å tro at dette kan like så godt være gutter som jenter, som gjør dette.
    Det er nok ustyrtelig morsomt for dem å se hvordan kommentarene fylles i bloggen, lese om de sinte meldingene ? de har nemlig oppnådd akkurat det de ønsket; få sterke reaksjoner, masse oppmerksomhet og hissige hestejenter som hyler og skriker.

    Vi er alle forskjellige, og vi har ofte forskjellig grunn for å ville blogge.
    Og vi har også forskjellig bakgrunn som gjør oss veldig forskjellig i forhold til hva hestehold vi har. 
    Derfor blir også bloggene våres forskjellige. Noen liker å lage masse temablogger og dermed gi av sin lærdom via dem, mens andre liker å fortelle om treningene sine og lære fra seg av sin lærdom via dem. Vi er alle så forskjellige, og derfor blir også bloggene våre forskjellige.


    Ingen vet hvem som sitter bak pc`en og skriver. Man kan utgi seg for å være hvem som helst.

    Selv liker jeg godt å skrive ned hva jeg senser, opplever, gjør sammen med hestene mine og liker Hest.no sin blogg som en dagbok. Først og fremst så blogger jeg for min egen del, og ikke for å fortelle " hele verden " hva jeg gjør om dagene og hvordan jeg gjør ting.
    Jeg liker å skrive lange blogger, bilder og filmer fra treningene/konkurransene, og å utdype mer hva jeg senser rundt meg ? livet er her og nå så hvorfor ikke skrive hva en lukter, føler, ser og hører i tillegg om en vil og kan det? Ikke alle lytter til fuglene, lukter våren som er kommer eller kanskje høsten som er i anmarsj ? men livet har lært meg å gjøre dette. Og derfor følger dette i mine blogger.
    Jeg er ubeskrivelig glad for alle dem som følger bloggen min, jeg elsker kommentarene jeg får og forsøker så godt jeg kan å takke for dem alle sammen. Men til tider er smertene i kroppen min så uendelig store at jeg regelrett må bite tennene sammen og være sengeliggende noen dager. I slike stunder er det umulig å skrive på pc, og om kommentarer hoper seg opp blir det av og til vanskelig å få takke for dem alle sammen.
    Men vit at jeg setter uendelig stor pris på alle kommentarer uansett om jeg får takket eller ikke.


    En utleverer seg meget når en blogger, både til sine konkurrenter på f.eks. sprangbanen som kan se filmer, bilder og tekst fra treninger og konkurranser. Så jeg tror der er mange som holder igjen hva de skriver, for å ikke utlevere seg selv og hestene sine for mye.
    For det som er kommet på nett, er kommet der for å bli.
    På den annen måte er der mange som kan bli motivert og inspirert til å forsøke den grenen nettopp du blogger om. Ta f.eks. alle dem som har forsøkt seg i distanseløypene etter å ha lest om distanseridning på bloggen min. Jeg blir like glad og kry hver gang noen skriver til meg at de er blitt nysgjerrig på denne sporten og vil prøve seg i løypene.
    Å få slike tilbakemeldinger motiverer til å blogge videre om sporten, og slik tror jeg andre også føler det når de får kommentarer om hvor motiverte andre blir av det de leser.

    Vi får følge folk i rundt om i hele landet på deres oppturer og nedturer. Vi får " bli kjent " med nye folk og kanskje møte dem ved en anledning. 
    Men hvorfor blogger nettopp du?
    Hva blogger liker du best å lage selv, og hva type blogg har du lært deg å like i din tid her på blogg.no?
    Alle blogger jeg klikker meg inn og leser, kommenterer jeg. Jeg lever i den troen på at " det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem ".
    Legger du også alltid igjen et spor fra deg i kommentarfeltet, til de blogger du leser? Og kommenterer du på en slik måte at bloggeren forstår at du har lest bloggen? Eller er du en av dem som skriver " Fine bilder " - uten å ha giddet lese bloggen men håper på besøk på din blogg likevel?

    Vi er alle så forskjellige, og har så mange forskjellige baktanker med bloggene våre.
    Såh,- hva er ditt formål med bloggen din?



    PS! Jeg lovet dere folmblogg i dag fra " den store " bakedagen til meg og vesle søtnosen Adeline. Men det viser seg at der inne er filmredigerings program på denne pc`en som jeg er så utrolig heldig å få låne nå som min har tatt helt natta.....
    Så jeg må kapre min datters mac i morgen og lage filmen. Så håper dere klikker dere inn i morgen også og ser den kuleste bakefilmen ever! :)

  • Publisert: 01.04.2016, 20:32
  • Kategori: Meningsblogg
  • 1 kommentarer
  • hits