benteslilleverden

Fantasi eller virkelighet?

  • Publisert: 28.06.2016, 00:26
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • De fleste barna får seg venner, noen som vi kan se - andre som vi voksne mener er oppspinn og bare ren skjær fantasi. Noen ganger ler vi litt usikkert og undrende, for til tider kan fantsivennen fortelle ting som får oss til å lure,- " er det fantasi og tull? Eller hvor han h*n det fra? "
    Er fantsivenner alltid bare noe tull og ren skjær fantasi fra barnets side?



    Manen glinser i skinnende sølv mot solen, der den flagrer så vakkert i vinden. Øynene skinner om kapp med de blanke vakre dønnigene på vannet. De lyser av en uendelig kjærlighet til den lille jenta, og kjærligheten som lyser fra hennes øyne viser en uendelig stolthet og kjærlighet til denne vakre skapningen.
    Pelsen er ren som gull, og glinser som tidlige morgenduggdråper på en sommereng. Glinser i det nydeligste fargespillet mellom sort og hvitt. Med kneisende stolt nakke bærer han denne lille jenta med stolthet og ærbødighet, sammen er de ett! Sammen utfyller de hverandre slik som hånd i en hanske.
    Fartstripa er kommet for å bli, til glede og stolthet fra den lille krye jenta! Hennes hest - hennes Fartstripe - hennes sebra!

    Selv om jeg har sluppet ut hestene, er det en selvfølge at vi må hente Fartstripa som står i en av boksene til hestene på stallen.
    Grima blir plassert på det vakre hodet hans, og den lille søte jenta leier ut hesten sin. Med et stort smil om munnen og med kommandoen " kom nå , Fartstripa " - så leier vi han ut til de andre hestene.
    Grimen hopper og spretter bak oss idet Adeline drar i leietauet for å få Fartstripa med seg ut. Jeg åpner opp inngangen til hestehagen, og Adeline leier han ut på gresset. Åpner grimen og slipper han løs.
    " Se momma, nå ruller han seg! " Og litt etterpå,- " Fartstripa, nå må du gå bort til Pi og spise maten din! " " Ntååååå, momma seeeee så glad han er i Etanec daaaaa... De kooooooseeeer ", med et tilhørende stort kjærlig blikk bort mot Etanec og en Fartstripe som jeg absolutt ikke har sjans om å se.
    Det er kun Adeline som " ser " denne hesten sin, men hun viser så uendelig kjærlighet til han. 
    Hun henter i hestehagen ( og ja, jeg må fysisk åpne så hun kan hente han ut... ), tar på han grime eller hodelag for så å trene han. Da tar vi oss gjerne en tur, eller hun trener han hjemme.

    Senest i dag var altså Fartstripa med oss til hovslageren, der hun lurte litt på om Fartstripa trengte hovstell og sko. De ble enige sammen, at Fartstripa har så gode høver at han fint kan trenes uten sko. Adeline så strålende fornøyd, og ut for å trene litt hjemme hos hovslageren også.
    Der var det litt sprangridning på timeplanen, og litt hopping over vanngrav ( les : sølepytt ). Det gikk strålende bra, men til slutt tror jeg Fartstripa ble litt sliten i kroppen. For plutselig landet de begge to pladask med alle bena rett i vanngrava!...
    Treningen måtte brått avsluttes, da Adeline ble kliss klass på bena og klærne sine.
    Men når sant skal sies,- det var en flott treningsøkt de hadde. 

    Fartstripa er en meget veltrent og vakker sebra, slank og elegant! Han trenes hver dag nemlig, og får nøye oppmålt med mat hver dag.
    Adeline har han med seg over alt, og han er så lydig at han kan fint løpe løs. Hun bare roper på han, og han kommer løpende til henne med det samme!

    Fri fantasi fra et lite barnehjerte på nart 3 år? Ja helt sikkert det, men jeg syntes det er veldig viktig å få la de små få ha sine fantasivenner. Hva skade gjør det om vi voksne lar de små få leve ut fantasiene sine på den måten? At de leker at de har en venn som så ofte er enig med dem i ett og alt? Som er den for de små, så de ikke trenger føle seg alene?
    Så kommer de små opp i en alder der vi voksne sier at " nå er det på tide å slutte med slike fantasivenner og annet tull ". Hva om dette er en realitet for noen? Hvorfor sette lokk på slikt?
    Nå er nok Fartstripa sikkert en fantasi og ikke noe annet. Eller?....
    I denne lille jentas verden lever Fartstripa, han er hennes hest og hennes bestevenn. La de få ha den barnslige herlige ufarlige fantasivennen sin så lenge de måtte ønske. La de små få beholde barndommen så lenge som mulig, de blir fort nok voksne i den verden vi lever i nå...


    Mina Adeline leier Etanec, her er hun 2 år gammel.

  • Publisert: 28.06.2016, 00:26
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Hvor rett har du?

  • Publisert: 26.06.2016, 12:32
  • Kategori: Hestelivet
  • Har du noen gang tenkt over hvordan du trener hesten, hvor gjennomtenkt og målbevisst treningen er for å gi de ønskede resultater, hvordan hesteholdet ditt er, hvordan du fòrer etc etc etc.?
    Hva om en person plutselig sier til deg at det du gjør kanskje ikke er helt rett for nettopp din hest?
    Blir du sinna? Reagerer du med å fnyse av personen og sier til vedkommende at h*n ikke har peiling på nettopp din hest ? eller lar du tvilen komme vedkommende tilgode, og går deg selv litt i sømmene?

    Vi ønsker alle å få være den som kjenner sin egen hest best,- vite hva den trenger av dekkenbruk, fòrmengde, fòrtype, hva type høy som den bør ha, hvordan den skal trenes og hvor ofte den bør trenes. Jeg tror det ligger mer enn mindre i en hestejentes ønske å kunne kjenne sin egen hest best, og ofte når noen utenforstående sier noe så blir det som et lite skår i idyllen.

    Er du en slik hestejente? Du skal ikke svare meg i kommentarfeltet under her, men gå deg selv litt i sømmene og tenke gjennom hvordan du er overfor slike personer som kommer med innspill som omhandler hesten din.

    La oss si at du trener målbevisst mot en konkurranse, og så får du vite at du trener for ofte. Musklene til hesten bruker 48 timer på å restituere seg, og derfor kan du være uheldig å overtrene musklene om du trener så ofte som du gjør. Er det likevel du som har rett, siden det er din hest og du som kjenner den best? Eller kan der muligens ligge noe i det som ble sagt om muskler og trening? Gjør du litt undersøkelse omkring dette og er åpen for å forandre på treningsopplegget deres?

    Jeg vet at på mange staller så er der mange som blander seg inn i andres hestehold, treningsopplegg, fòring, hva utstyr du bruker og ikke bruker etc etc. Det er selvsagt ikke alt man skal henge seg opp i, og jeg tror en merker fort om det er temaer og emner som man ikke behøver bruke så mange kalorier på. Og ikke minst så meker man om folk er ute på å kritisere eller om de er konstruktive og kommer med seriøse og meningsfulle innspilll til deg. Men av og til treffer noen en nerve, og det er nettopp dem jeg er på jakt etter i denne bloggen!
    De punktene i en hesteeiers opplegg og planer som treffer spot on ? de punktene der en bør gå i seg selv litt og se ting fra en litt annen vinkel og ikke bare dure ivei i det man holder på med.

    Mange ganger kan en person som ser ting " fra utsiden ", se noe man selv har misset. Det vil være dumt å avvise denne personen uten å ha tenkt seg om litt først. Kan det være noe i det som ble sagt? Er det grunn for å gjøre endringer på det en holder på med?
    Selvsagt er det ikke kjekt å risikere å trene på hesten senskader, feilfòre og slike ting. Så av og til er det greit å gå litt i seg selv og tenke gjennom hva en holder på med.
    Av og til kan en da plutselig innse at ved å bruke et spesielt fòr f.eks., var feil i det lange løp ? og andre ganger blir en bare mer sikker på at det en holder på med faktisk er helt riktig for deg og din hest. 
    Selv syntes jeg det er sunt å gå seg selv litt i sømmene av og til ? tenke gjennom det en holder på med en ekstra gang og se om det føles riktig for deg og det målet du har satt deg sammen med hesten din. For enkelte ganger kan en kjenne som om man " våkner opp " og ser det folk sier, ser at den veien en selv hadde penset treningen inn på ble helt feil i det lange løp.

    Trening av hesten er vanskelig å vite om er riktig, så vel som fòring. Det følges hånd i hånd.
    Og siden hesten ikke kan snakke til oss verbalt, er det ofte godt å få innspill fra andre på hva andre folk ser og tenker. Det kan hende du går for fort frem i treningen, og bør ta et par steg tilbake for å styrke sener og ligamenter bedre før du går opp på det treningsnivået du var på.
    Hvor fort skal en gå frem når en skal trene hesten på hardt underlag? Det er viktig å da lytte til dem som har erfaringer og vet hvordan det skal gjøres, enn å risikere å ødelegge hestebena..
     

    Av og til er det best å tie stille og ikke si noe. Konsentrere seg om seg selv og sitt eget hestehold. Men når man ser ? og vet, at det man ser kan påføre hesten senskader eller akutte skader så syntes jeg det er helt greit om noen sier ifra. Men på en konstruktiv og fin måte. For å få kritikk om sin egen hest er utrolig sensitivt! Mange hesteeiere tar all kritikk og alt som blir sagt som ikke er positivt om hesten sin, opp som om alt er negativt og går direkte i forsvar. Så om du skal si noe til noen, så tenk nøye gjennom hvordan du vil si det ? for ordene kan lett komme ut helt feil. Vennskap skal ikke trenge å bli ødelagt, vi vil vel alle bare hestens aller beste.
    Der er mange veier som fører til Rom ? men det er fint om man blir geleidet bort fra stien igjen og ut på en av de veiene, om noen ser at en har gått seg litt vill.

  • Publisert: 26.06.2016, 12:32
  • Kategori: Hestelivet
  • 0 kommentarer
  • Vil du lære å trylle med rabarbra?

  • Publisert: 24.06.2016, 20:40
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Rabarbraen er en gammel og veldig hardfør plante. Bladene til rabarbraen kan bli enormt store, mitt barnebarn og ei søt lita venninne av henne som jeg er tante til, brukte to slike enorme blader som paraply. De var utrolig stolte over disse, selv om de var så tunge at den slet litt med å klare holde dem over hodene sine.
    Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre, som er en eplesyre. Men stilkene inneholder også endel oksalsyre, som kan gi økt risiko for nyrestein. Men melk kan faktisk forhindre nyrestein til en viss grad.
    Noen tror at rabarbraen blir girftig etter St.Hans, da der angivelig skal komme mer oksalsyre i stilkene på den tiden. Men dette stemmer ikke!
    Du kan høste rabrabra gjennom hele sommeren, også frem til ut i juli.
    Bladene derimot inneholder meget høy mengde av oksalsyre, og gjør at bladene er giftige. Ikke noen dyr heller skal ha rabarbrablader!



    Jeg har plukket mellom 10 og 15 kg med rabarbra de siste dagene, og kjøkkenet har vært fullt opp med krukker, glass, flasker og rabarbra. I kveld lager jeg en blanding av rabarbra og jordbærsaft, den ser utrolig god og spennende ut. Blogg om denne saften med oppskrift kommer forhåpentligvis i morgen, så følg med.

    De aller fleste har nok vokt opp med å plukke en rabarbrastilk og dyppet den i sukker? Det er det jeg er vandt med at vi bruker denne flotte planten til. Vi laget sjelden noe med rabarbra, foruten en suppe eller grøt en sjelden gang.
    Men nå som jeg er blitt voksen ( og vel så det.. ), så er jeg utrolig interessert i å lage mye forskjellig med det meste som naturen har å by på. Deriblant rabarbra denne gangen. Jeg har laget rabarbrachutney og rabarbrasaft som jeg vil dele oppskrift med dere.



    RABARBRASAFT :

    2 kg rabarbra
    1 1/2 liter vann
    Saften av 1 sitron
    1 kg sukker

    Fremgangsmåte

    Skyll rabarbraen. Kutt den i biter. Kok rabarbrabitene i vannet til de er helt myke. Ha dem i en silduk, og la renne av i 30 minutter. Vask kasserollen, og hell tilbake saften. Tilsett sukker og sitronsaft.

    La koke til saften er helt klar. Skum godt av under kokingen. Hell over på varme, grundig rengjorte flasker. Sett på kork. Oppbevar kjølig.

    Tips:

    Rabarbraen kan byttes ut med annen type frukt eller bær. En god match er 50/50 rabarbra og jordbær.



    RABARBRACHUTNEY :

    • ca. 400 g rabarbra, i ca. 1 cm tykke skiver
    • 1 rødløk, finhakket
    • 1 liten rød paprika, i små terninger
    • 2 fedd hvitløk, finhakket
    • 1-2 ts revet ingefær
    • ca. 2 ss eplesidereddik
    • ca. 125 g brunt sukker
    • ca. 1/2 ts salt

    Rens og skjær opp rabarbraen i ca. 1 cm. tykke skiver. Ha rabarbraen i en kjele sammen med rødløk, paprika, hvitløk, ingefær, eplesidereddik og mesteparten av sukkeret. Gi det hele et oppkok og la det stå å putre i ca. 30 minutter, til chutneyen begynner å tykne. Smak til med salt og eventuelt mer sukker om nødvendig.

    Fjern det hvite skummet som har dannet seg oppå chutneyen, og hell den deretter på rene, varme glass og sett umiddelbart på lokket. Rabarbrachutneyen oppbevares i kjøleskapet, og er holdbart i flere måneder.
    Rabarbrachutney er deilig tilbehør til grillmat, prøv den for eksempel til grillet kylling, lam eller storfe.

    Nå skal vi snart reise på en liten koselig ferie til Kristiansand Dyrepark, og blir borte i tre dager. Så jeg har litt safting og antageligvis noe sylting jeg må få unnagjort før vi skal reise. I tillegg står nesten dehydratorene mine på hele tiden! Jeg tørker alle urtene som jeg har i urtehagen min, og nå er jeg nettopp ferdig med å tørke legevendelrot som jeg skal lage te-poser til. Jeg skal bruke kaffefilter til å lage te-posene, og kommer til å lage en blogg om både legevendelrot og hvordan man lager te-posene. Så følg med, der er mye spennende som kommer etterhvert i bloggen min nå fremover.

  • Publisert: 24.06.2016, 20:40
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Pimp my Rabbit Casa!

  • Publisert: 22.06.2016, 20:06
  • Kategori: Oppussing på lavbudsjett
  • Det varmer i hjertet å se gleden i de små kroppene som hopper rundt meg. Se hvor ivrige de er etter å sjekke ut det nye de har fått, lukte på det og legge igjen lukten sin på det. Merke det som sitt. Å se de søte labbene trå opp på det jeg har laget til dem, se hvor trygge de føler seg selv om det er nye ting de nettopp har fått.
    Det var virkelig på tide å fikse opp vårt Rabbit Casa, gi veggene litt lys og innbydende maling, gi taket en hvitmaling slik at det ble lysere og mer oppmuntrende å være der inne. Jeg er ikke helt ferdig enda, men er kommet godt på vei til å få det som jeg ønsker. Og selvfølgelig har jeg hatt en super liten herlig hjelper med meg!


    Litt av Casa by Caramell, Oscar og Milla.

    Jeg har i et par år ønsket å male hos kaninene, men penger til maling har stoppe meg. Det er jo egentlig ganske dyrt med maling... Men så var vi en tur på Jula, og tro det eller ei,- der fant vi 3 liters spann med flott maling til kun kr.99,-!! Selvfølgelig måtte vi gripe sjansen og ta med oss noen spann, så vi kunne pimpe både kaninenes Casa og hestenes Casa - stallen!
    Jeg fant også 10 liters spann med hvitmaling til bare kr.199,- Og jammen meg var det en drøy maling også.
    Nå var ikke det murmaling, så jeg har ikke fått malt murene enda. Men det kommer nok snart.


    Lys rosa og hvit. Rabbit Casa har fått sine farger, men enda skal jeg ha en farge til hos dem.

    Å male taket var ikke det helt kjekkeste å gjøre, det er en trasig stilling for en kropp hvor fibromyalgien herjer. Men det gikk da på et vis det også.
    Her kommer litt bilder fra kaninenes koselige hjem, men det er ikke alle bildene som viser fargene som de egentlig er. Rosa malingen og den lyse grønne malingen på hjulene ute, vises ikke så godt. Hjulene ser mer hvite ut på bildene... Men,- de er lys rosa og lys grønn altså..






    Sent en kveld i uken, bygget jeg et par større vinduskarmer til kaninene. De elsker å ligge i vinduskarmen og se ut om kveldene, så da snekret jeg et par ekstra karmer til dem. Med teppebelegg så de kan holde seg varme og gode vinterstid. 
    I tillegg skummet jeg rundt vinduene, og satte opp netting så de ikke skal komme borti skummet mens det stivner. I morgen kan jeg skjære bort det overflødige. Og deretter male vindu og vinduskarm, og sette opp et permanent gitter så de ikke spiser opp hele vinduene.












    Min supre lille hjelper som har gjort en suveren jobb med malingen, både i stallen og hos kaninene!

  • Publisert: 22.06.2016, 20:06
  • Kategori: Oppussing på lavbudsjett
  • 0 kommentarer
  • Nummer 1 og nummer 2 = IS

  • Publisert: 19.06.2016, 02:00
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Når man har lovet det, så må man holde det man har lovet! Nummer 1 gir et klistermerke på arket, og nummer 2 har jeg ( momma ) bestemt at fortjener hele to klistermerker på arket. Fem klistermerker på arket, og Adeline får velge seg en is på butikken. Ja da setter vi oss rett å slett i bilen og kjører til butikken, om det så bare er fordi hun er lovet is når hun har samlet opp fem klistermerker på arket sitt!
    Skjønner dere hva jeg snakker om nå?

    Adeline holder på å lære seg å tisse på do, hun er faktisk veldig flink allerede. Men for å gjøre dette mer kjekt og spennende for henne, har hun fått et ark som hun får lov til å klistre klistermerker på for hver gang hun har klart å komme seg på do før hun gjør noe i trusen.
    Når morgenen kommer, tar hun selv av seg up-and-go bleien sin, og velger ut en truse hun vil bruke. Som regel er det en truse med hest på, selvfølgelig.
    På med trusen sin, og stolt som ei padde løper hun rundt i huset og leker!

    " Jeg tisser, mamma! ", roper hun for full hals, og så løper hun mot doen. Som regel klarer hun holde seg til hun er på riktig plass, og er så stolt som bare det for å få klistermerke å klistre på arket sitt! Så teller hun hvor mange klistermerker hun har fått. Når hun roper dette, så betyr det ikke ar hun står og tisser, men at hun kjenner hun må tisse.
    " Nå er jeg stor jente ", sier hun. Flinke jenta som momma er sååååå stolt av!

    Dette med ark og klistermerke er et tips vi fikk av en kusine av meg som driver en flott gårdsbarnehage. Du kan tegne eller lage et oppsett på arket, laminere det og henge det opp på dodøren eller på veggen på badet. Da blir det mye mer spennende for de små å do-trene.
    La de få velge ut klistermerker på butikken selv, så de har noen klister som de liker veldig godt. Da blir det også veldig spennende og kjekt å do-trene.
    Om de ikke setter klisterne der de skal stå, hva gjør vel det? Dette skal være barnas ark, barnas glede og spenning.
    Så avtaler dere en gave eller liten ting som de liker godt, som premie når de har nådd det antall klistermerker på arket som du syntes passer.
    Du kan jo f.eks. printe ut et bilde av en figur den lille liker godt, og bruke som do-trenings ark? Det er bare fantasien som setter grenser her.
    Premien trenger så absolutt ikke koste noe heller! Dere kan bli enige om en super tur i skog og mark som premie, der dere tar med kakao og kjeks å kose dere med. Eller en gøy bærtur siden bærsesongen snart er her. En kjekk dag på sandstranden med masse lek i vannkanten og lage et stort sandslott.
    Har du jente, kan premien f.eks. være en kosestund hjemme med litt sminketid, lakke negler og virkelig pimpe seg opp litt.
    Premiene trenger som sagt ikke være noe som koster noe, man må bare finne noe som du vet de små liker veldig godt. Eller forsøke å overraske dem med noe du tror de kommer til å elske å være med på.


    Adeline sin do-treningskalender for Juni mnd.

    Som regel er det " totte-is " hun vil ha som premie, det er en pære is med to små bulker på toppen som hun syntes likner på to pupper. Derfor navnet " totte - is ".
    Det er så utrolig morsomt å høre alle de merkelige tankene og inntrykkene hennes, nå som hun kan snakke som en foss. Og til tider holder jeg på å le meg ihjel av slike kule og samtidig rare navn hun setter på ting og tang.

    Snart er up-and-go bleiene en sagablott, og det er tid for at mitt lille herlige barnebarn er gått inn i en ny fase i livet sitt. Mitt lille gull er i ferd med å bli et hakk større/eldre.. Tiden flyr avsted så fort, og det er så utrolig viktig å huske å dra til seg alle sanseinntrykk og opplevelser man får sammen med disse små skjønnhetene, for hver eneste fase de går gjennom! Filme dem, fotografere dem, fremkalle bilder og lage scrapbook og vanlige fotoalbummer eller fotobøker for hvert år. Samle på minnene på en måte som passer deg greit, og med baktanke om at den lille søte skal få overta minnene en gang når de blir store nok til å ta vare på dem selv.
    Samle på så mange minner som overhode mulig, ikke spare på kameraet når det kommer til bruk! Bruk det.



  • Publisert: 19.06.2016, 02:00
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • De beste julegavene skapes om sommeren

  • Publisert: 17.06.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Ja jeg vet, det høres helt banalt ut å tenke på Jul når vi er i juni mnd. Nå skal vi jo kose oss med sommeren, bade, spise masse is og sole oss.
    Skogen og naturen har så utrolig mye bra gi oss, så hvorfor ikke benytte seg av naturens skattekammer og lage noen julegaver som kan stå og godgjøre seg til det blir desember?
    Julegaver som er laget med kjærlighet, omtanke og med omsorg. Julegaver som er laget flere mnd før det er Jul, der man viser at man faktisk har tenkt på deres helse og velvære allerede flere mnd før gavene skal deles ut.


    Skvallerkål pesto med hvitløk og pinjekjerner - med og uten soltørkede tomater. Estragon eddik, løvetann massasjeolje og badeolje av løvetann.
    Dette er bare noe av det jeg har laget som skal gies bort i julegaver.

    Vi har så mange muligheter nå, så hvorfor ikke gripe dem? Samtidig som du er ute i skogen og plukker for å lage noe av det, får du kjenne på naturens frihet og ro, stresse ned og senke skuldrene fra dagens stress. 
    Når du plukker urter og skudd, lager du samtidig noe som kanskje kan hjelpe familiemedlemmer og venner som får gavene fra deg.
    Ta f. eks. løvetannen,- ok nå er det bare roten og bladene du kan bruke. Men i sommer plukket jeg blomstene og laget sirup av dem. Jeg har også laget et uttrekk fra blomstene, og laget badeolje av dette.
    Løvetann hjelper bl.a. mot revmatiske smerter, muskelsmerter og leddsmerter. Så ved å senke seg ned i badekaret med litt løvetann olje oppi, så kan du redusere smertene. 
    Er ikke dette en ekstra super gave å gi til noen som sliter med helsen og som har daglige smerter i kroppen sin?
    Røttene fra løvetannen kan enda graves opp. Vask dem godt og legg dem på flaske med vodka, la dette stå og trekke i 6-8 uker. Hell det så på flaske med dråpeteller og skriv en liten oppskrift på flasken hvordan den skal brukes og hva den hjelper for.
    15-20 dråper 3 ganger til dagen i et glass med vann eller saft. Dette hjelper også mot revmatiske smerter, det er betennelsesdempende og vanndrivende.
    Hvem vil vel ikke sette uendelig stor pris på noe slik olje, om man sliter med store revmatiske smerter, når vinteren har satt inn for fullt? Få en sjanse om å bli litt bedre i kroppen, når vinteren og kulden har satt inn for fulle mugger der ute?
    Bloggen om løvetannrot på flaske kan du lese HER.
    Mye bra om løvetann kan du lese HER om du vil, da du enda har sjansen om å kunne bruke noe av løvetannen som vokser ute.

    Der vokser skvallerkål i massevis ute nå, skogen her er fullspekket med dette flotte ugresset - som så mange kaller det. Hva med å plukke en del og lage noen krukker med super god pesto?
    Blogg til oppskriften og litt mer om skvallerkål, kan du lese HER.



    Hvis du har rabarbra, er det mye du kan gjøre med den. Jeg har laget syltetøy av de fleste, og resten skal bli til saft og chutney.
    Blogg om rabarbraen med oppskrift kan du lese HER.

    Om en mnd eller halvannen, så setter sesongen for kantareller, blåbær og andre bærtyper inn. Dette betyr at man kan lage alt fra saft, råsaft til syltetøy, gelè , tørka bær og rørte bær. Og visste du at rognebær egner seg supert til gelè? Det kan du bruke som en erstatning for tyttebærsylt til kjøttmiddager f.eks.
    Et tips er å fryse dem først, for deretter å ta dem opp og lage gelè.
    Oppskrift på dette kommer senere i bloggen min.

    Naturen har så utrolig mye bra å by på for både tobente og firbente. Skal du gi en liten ting til katten din, eller noen katteelskere, så er en hjemmelaget leke eller pute med tørket kattemynte ( catnips ) helt genialt. Jeg har kjøpt kattemynte som jeg har i urtehagen min, klipper den ned så der gjenstår ca.20 cm av den. Tørker alt sammen og drar deretter av bladene og blomstene som er knusk tørre. Dette knuser jeg mellom hendene mine, og legger på tett glass. Du kan legge det inn i en leke eller pute, eller gni catnips på en katteseng o.l.
    De fleste kattene elsker denne lukten!

    Der er så mye forskjellig man kan lage og legge på krukker, flasker og glass. Å lage noen krukker med eplechutney f.eks., eller hjemmelaget soltørka tomater på olje? Blogg med oppskrifter kommer her på bloggen min om ikke lenge.
    Og enda har jeg en god del rabarbra, så der skal bli litt safting og chutney av rabarbraen også. Oppskrifter kommer selvfølgelig her, så følg med om du vil forsøke deg på slikt du også.



    Når tiden kommer for å pakke inn de hjemmelagede gavene, kan det være både kult og kjekt å sette krukker og flasker i en liten kasse eller flettekurv. Sette på hjemmelagede merkelapper på det du har laget, enten laget og printet på pc eller håndskrevet. Der du skriver litt om hva det er, og hva det brukes til/evnt hjelper for. Fester merkelappene med hampetau, og pakker kurven inn i cellofan.
    De vil jo da se hva du har i pakken til dem, men om du ikke ønsker å vise gaven frem, kan du også bruke julepapir utenpå alt sammen igjen.
    Ok, det er lenge til Jul - innpakningen kan jeg skrive om, og vise bilder av senere når det er på tide å pakke inn de hjemmelagede gavene.

    Men kom deg ut i naturen og høst fra det Moder Jord har å by på. Jeg kan love deg at dette smaker av beste kvalitet!
    Noe din familie og venner også kommer til å sette stor pris på.

  • Publisert: 17.06.2016, 20:04
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 1 kommentarer
  • Gledeshyl!

  • Publisert: 16.06.2016, 13:53
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Da jeg så dette, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg! Jeg visste om ei lita som virkelig har ønsket seg dette over lang tid, og der å da visste jeg at dette ville bli den mest perfekte gaven hun noen gang kan få! Vi jobbet hardt med å få gaven på plass, sette den opp og gjøre den trygg for den lille snart 3 år gamle gullejenta som enda var i barnehagen og lekte med venner.
    Solen stekte og varmen var neste uutholdelig mens vi jobbet på spreng med å få alt satt opp og klart, til Adeline skulle hentes hjem. Svetten silrant, og vi jobbet som helter! Kunne vi klare å få alt klart på så kort tid?



    Å se gleden, overraskelsen i ansiktet hennes, " sånn-helt-seriøst??-min-helt-egen-trampoline??" - uttrykk i øynene hennes var bare helt priceless.
    Da vi hentet henne i barnehagen, fortalte jeg henne at momma hadde en tidlig bursdagsgave til henne som stod hjemme og ventet på henne. Hun ante ikke hva det kunne være. Hun kom med flere gode forslag til hva det kunne være, men det var ikke i nærheten engang hehe. Forslagene hennes var is, Elsa, Anna og Olaf fra Frozen, og mange flere som jeg ikke klarer huske..

    Da vi kom hjem, og hun tuslet opp den første trappen - stoppet hun opp og øynene var klistret på det store blå som kom til syne på hennes " lekeplass " på den ene plenen våres. Hun klarer ikke si et ord med det sammen, men snur seg mot mammaen sin og gir henne smokken, " ninen " og en bamse til. For deretter å gå sporenstrekk bort til den store blå trampolinen som venter på henne!
    Av med skoene og rett opp for å hoppe!! Ned på rompa, kysse trampolinen, opp igjen og hoppe videre. Smilet var det en kunne se når en så på ansiktet hennes, og deretter stjernene i øynene hennes!



    Nå var jo ikke sikkerhetsnettet oppe enda.. Så vi måtte passe utrolig godt på Adeline nå som hun skulle få hoppe og teste ut sin aller aller første trampoline. Men det gikk veldig bra. Så mens hun hoppet og koste seg, monterte vi opp sikkerhetsnettet.
    Alle bildene ble fra før sikkerhetsnettet kom opp, og etterpå ville hun ikke at vi skulle ta bilder.
    Vi spør henne alltid om det er greit at vi tar bilder av henne, og sier hun nei så aksepterer vi det og legger kamera til sides.
    Her skulle det hoppes, alle sammen måtte nemlig hoppe! Så ingen kunne være fotograf da måtte en jo vite.





    Her er film fra da hun fikk se sin tidlige bursdagsgave fra momma :
     


    Adeline har ikke bursdag før i neste mnd, men det skader jo aldri å gi en noe tidlig gave så lenge jeg har muligheten til det! Og jammen meg har den vært i bruk hver eneste dag, fra både tidlig på morgenen og til nesten alle døgnets tider.
    Jeg ser på dette som " jeg som bestemor/momma sitt privilegie " denne gangen.

  • Publisert: 16.06.2016, 13:53
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 0 kommentarer
  • Oldenborre - slik kan du bli kvitt dem!

  • Publisert: 12.06.2016, 15:25
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Oldenborre er vanskelig å bli kvitt, om du først har fått besøk av disse billene.. Der finnes fire typer oldeborre, visste du det? kastanejoldenborresankthansoldenborre, brunoldenborre og hageoldenborre.
    De voksne billene er forholdsvis store, som regel brune og med karakteristiske antenner, idet det ytterste leddet er formet som en vifte. Larvene (moldokse, åkerkjette) er gråhvite, tykke og krumbøyde med blåsvart bakkroppsende, brunfarget hode og 3 par brystføtter. 
    Oldenborrene gnager på bladverket av trær og busker, og larvene på røttene av treaktige planter, gress m.m., særlig i planteskoler og i plener.


    Hageoldenborre 

    Hageoldenborren :

    De voksne billene ( som er 1-2 cm lange ) gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan bladverket på trærne snaugnages fullstendig. I epletrær kan billene også gå til angrep på knopper og fruktanlegg slik at eplene skades eller uteblir.
    Det er imidlertid hageoldenborrens larver som er verstingene. De lever nede i jorda og er ikke særlig kresne. Larvene angriper røtter og rothals på mange typer vekster, men er særlig glad i grasrøtter. De tar også for seg av grønnsaker (bl.a. bete, gulrot og kålvekster), potet, bærvekster og diverse prydplanter.

    Når du drar opp den visne planta, vil du se at røttene er helt eller delvis borte. Hvis du så graver nedover i jorda der planta sto, vil du ofte finne de gulhvite larvene som er årsak til elendigheten.
    Larvene overvintrer 15-20 cm nede i jorda etter å ha spist seg gode og fete i løpet av sommeren. Når temperaturen begynner å stige tidlig om våren, forpupper de seg og starter forvandlingen til å bli voksne biller. I mai - juni er de ferdig utviklet og kryper opp av jorda.
    Hver hunn legger ca. 50 egg i løpet av en ukes tid. Larvene som klekkes fra eggene i juni/juli, starter straks å gnage på røtter og rothals. I spiseperioden holder larvene seg nær jordoverflaten. Men skaden på plantene sees gjerne ikke før i august-september

    Disse kjedelige og irriterende billene har altså spist opp store deler av solbærkartene og solbærbuskene mine nå. Jeg har 11 solbærbusker, og de fleste ble angrepet av hageoldenborre i sommer. I fjor så jeg disse billene sverme i tusenvis - om ikke millionvis - over plenene våre her hjemme. Men jeg var ikke klar over hva slags biller det var, så jeg gjorde ikke noe med problemet.
    Da jeg gikk over plenen tidlig om morgenen, eller sent på kvelden, kjente jeg hvordan billene kræsjet i leggene mine mens jeg gikk. Litt ekkelt var det, men siden de var borte om dagene så tenkte jeg ikke noe mer over dem.

    Men i sommer, når alle stiklingene fra solbærbusker og ripsbusker jeg hadde plantet i fjor høst, begynte å få kart på seg. Kom også hageoldeborren og angrep dem...

    Hva kan du gjøre for å bekjempe dem?

    De voksne billene liker ikke regn og fuktighet, så eggleggingen i jorda kan kanskje reduseres hvis du vanner plenen når du ser at oldenborrene svermer. Biller kan også ristes eller bankes ned fra trær og busker og samles inn og drepes ? enten knuses eller fryses. Dette må gjøres tidlig om morgenen når det er kjølig og billene er rolige. Denne prosessen må gjentas så lenge svermingen pågår, understreker hun.
    Så snart sola begynner å varme, flyr billene livlig omkring i treet og lar seg ikke riste ned. Bed og mindre plenarealer (for eksempel nysådd plen) kan dekkes med agrylduk gjennom svermetiden for å hindre billene i å legge egg i jorda.

    Der finnes et nematodemiddel man kan forsøke å få tak i, som heter Nemasys H (Heterorhabditis megidis)
    Jeg har snakket med mattilsynet om dette, men det virker som det er noe vanskelig å få fatt i dessverre...

    Selv så ville jeg helst ikke spraye noe form for kjemikalier på buskene mine, men fikk et supert tips!
    Jeg blandet 50/50 med grønnsåpe og vann i en 5 liters pumpekanne og sprayet på bærbuskene mine. Få sekunder etterpå kunne jeg se at disse oldenborrene lå døde på bladene! Helt utrolig hvor effektiv denne blandingen var altså.
    I tillegg er det miljøvennlig og så naturlig som jeg kunne klare å få det.
    Problemet er at man må spraye hver dag, men med en slik pumpeflaske så går det jo ganske fort og greit å gjøre det.

    Et siste tips er å grave opp all jorden, fjerne bærbusker og la plenene ligge brakk i et år.  Da graver en opp slik at larvene kommer opp, og fuglene elsker disse larvene. Du kan samle dem sammen og tilby dem til fugler. Siden hageoldenborre har et ettårig levetid, kan man være heldig å få bukt med dem på denne måten.
    De voksne hageoldeborrene vil helst ikke legge egg i åpen jord.

    Håper dette er til litt hjelp for deres om også sliter med oldeborre, og har du andre tips til hvordan bli kvitt dem. Så fortell gjerne i kommentarfletet mitt, så legger jeg tipsene inn i denne bloggen. Så kan man bruke bloggen som et oppslagsverk for dem som trenger hjel mot disse skadedyrene.

  • Publisert: 12.06.2016, 15:25
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Drita på løvetannrot

  • Publisert: 10.06.2016, 21:24
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Hehe, neida det er bare tull. Jeg er ikke ute etter å gi noen oppskrift på å drikke seg full på noe som helst vis. Men derimot,- er du klar over hvor enormt god og fantastisk løvetannen er egentlig?
    HELE løvetannen kan man bruke, fra blomst til rot. Den kan brukes både til mat, velvære, medisin og til huden. Løvetann blomsten har jeg blogget om tidligere, Løvetannsirup - en hyllest til løvetann og Mai månedens gull. Anbefaler på det sterkeste å ta en titt innom de to bloggene også.



    Roten til løvetann kan man bruke til helse. Har du revmatiske smerter eller leddgikt, så er dette noe du virkelig bør prøve! Jeg har lest hvordan andre har fått en mye bedre helse smertemessig sett, ved å innta denne tinkturen.
    Jeg har ikke forsøkt dette før, rett å slett fordi jeg ikke har lest om dette før i år.
    Men nå skal jeg virkelig forsøke denne tinkturen, for de smertene kroppen min går gjennom om høsten og vinteren er forferdelig... Så om noe fra naturen kan hjelpe, ja så er jeg ikke redd for å teste det ut.

    Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
    Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker - gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel - det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
    Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.


    Et lite tips er å vaske røttene ute i en bekk eller noe. For vasken kan fort bli tett om man vasker inne.
    Jeg brukte rett å slett en stålskrubb til å vasket røttene med, da slapp det ytterste laget veldig lett og fort.  Nå blir det veldig spennende å teste ut denne tinkturen om halvannen til to mnd frem i tid! Og jeg kan love dere at det blir oppdatering på hvordan jeg opplever dette på kroppen.


     

  • Publisert: 10.06.2016, 21:24
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • To gode venner, møtes igjen ( inkl. film )

  • Publisert: 10.06.2016, 16:46
  • Kategori: Hestelivet
  • Humringen kommer langt nede fra magen et sted, og smilet til den lille jenta er ikke til å ta feil av. Hun merker at det er henne han humrer til. De små bena løper så fort de klarer bort til sin gode firbente venn, hun napper med seg noen løvetannblader mens hun løper - og strekker lykkelig frem de små armene sine mot Toruk. Toruk napper forsiktig til seg bladene og mumser fornøyd mens han følger den lille jenta med øynene.
    Lenge lenge står vi og ser på Adeline som er rundt og plukker løvetannblader til ham, Toruk tusler så fint etter henne og venter tålmodig på maten hun plukker.

    Adeline går under strømgjerdet, og roper på Toruk. Han snur seg og tusler bort til henne med senket hode, mens Adeline holder frem maten hun har plukket mens hun rygger sakte bakover. Lokker med seg sin store brune vakre venn, og han følger villig etter. Så snart han får bladene, løper Adeline lykkelig i en stor bue rundt ham og letingen etter mer å gi ham starter igjen.
    Det er så herlig å se de to sammen, det har vært et helt spesielt bånd dem mellom, helt siden Adeline ble født.
    Et utrolig vakkert herlig og spesielt syn å stå å se de to sammen.

    Jeg filmet litt og tok litt bilder av dem, her er filmen som ble til etter besøket i går :

    ASXyMk-w0Es
    Mina Adeline og Toruk Bey - 9.Juni 2016
     
  • Publisert: 10.06.2016, 16:46
  • Kategori: Hestelivet
  • 0 kommentarer
  • På tide å si farvel....

  • Publisert: 07.06.2016, 13:54
  • Kategori: Hestelivet
  • Tårene rant i strømmer inn i manen til Toruk. Ingen skulle få se dem, og ingen kunne trøste.. Det skulle være oss to for alltid, vi skulle oppfylle mine drømmer sammen. Men sånn ble det ikke.. Med ansiktet godt gjemt inn i den lange vakre svarte manen hans, lot jeg tårene strømme fritt.
    Hikstene gikk som elektriske støt gjennom kroppen min, oss to for alltid ble plutselig til knuste drømmer og et farvel jeg aldri hadde trodd skulle komme...


    Vakreste Toruk Bey <3

    Etter en noe mislykket prolaps operasjon for et år siden, måtte jeg omsider - etter flere mnd i tenkeboksen - innse at drømmen min var og forble knust... At jeg måtte velge mellom å beholde KA Etanec ( som jeg har hatt i 15 år nå ), eller om jeg skulle beholde Toruk ( som jeg har hatt i 3 år ).
    Etanec og jeg har så utrolig mange minner på godt og vondt, og det er takket være han at jeg er i live i dag. Ja det høres så Penny-aktig ut å si slikt, men det er sant.
    Så valget måtte bli å gi fra meg Toruk Bey... Min drøm om å gjøre et comeback i distanseløypene ble formelig knust til pulver da jeg merket at operasjonen ikke gjorde meg frisk fra smertene i ryggen og isijasnerven som knirker og knaker hver dag.. I tillegg til de andre helseplagene jeg har, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her og nå.

    Jeg drøyet i det lengste med å legge ut annonse på min elskede herlige Toruk.. Jeg har skrevet en slik annonse før, og jeg har vel nesten aldri grått så mye tårer på et tastatur som jeg gjorde den gangen. Noe jeg har friskt i minne.



    Toruk fortjener så mye mer enn hva jeg kan klare å gi ham, han fortjener å få komme til noen som kan trene han jevnlig, lære han mer enn hva jeg kan gjøre med tanke på min kropp og helse, gi han de utfordringer han trenger og helst gi han et liv i distanseløypene. Han er en araber og han er født til å løpe langt og leve ut sitt utholdende tempo og fantastiske gemytt.

    Heldigvis!,- plutselig en dag så fikk jeg en pm fra ei som hadde et tips til meg. Hun hadde lest på Facebook siden min at jeg måtte selge Toruk. Og kjente ei som var på jakt etter en araber.
    Vi fikk kontakt, og det viser seg at vi bare bor en halvtime unna hverandre.
    Hun kom å så på Toruk, og red han barbak samme kveld. Nå skal jeg ikke akkurat påstå at Toruk viste seg fra sin aller beste side da.... Men an viste henne hva kunststykker han kan gjøre med bena og kroppen sin. Men denne tøffe jenta ble sittende på hesteryggen og falt ikke av en eneste gang. Selv om han hadde en glatt kort sommerpels, og de var uten sal.


    2 år siden, da jeg holdt på å ri inn Toruk Bey. I den tiden bodde vi i Birkeland i Aust - Agder.

    Det så ut som at jenta strålte som en sol fra hesteryggen! Hun la seg frem på halsen hans og roste han, selv om han bukket og tullet mens de red rundt.
    Han var nok bare full av energi etter å ha gått noen uker på sommerbeite og bare kost seg med gress hver dag, sammen med Etanec og Dropi.
    Noen få dager etterpå ble det bestemt at hun skulle ha han på prøve et par uker, men jeg tror 100% sikkert at hun allerede har bestemt seg for at Toruk skal bli hennes.

    Det som er så merkelig oppi det hele, er at jeg føler ikke for å felle en eneste tåre lenger!...
    Alt føles så riktig, å se de to sammen gir meg en slik " hånd - i - hanske " - følelse. De passer så utrolig bra sammen, og hun er ei real tøff jente på 14 år som jeg ser på som mye eldre enn hva hun egentlig er. Hun takler Toruk så utrolig bra, samtidig som hun er så rolig rundt han.
    Jeg har virkelig troen på at distanseryttere rundt om bør se opp for denne ekvipasjen! De kommer til å gjøre det bra i løypene, og dette blir en hard konkurrent for mange distanseryttere! Tro mine ord.


    Toruk Bey og hans nye eier <3

    Magefølelsen er sier meg at dette er så riktig for Toruk. Jeg føler så mye glede overfor han nå. 
    Godt mulig at kroppen min bare lurer meg litt her, og legger alle mine følelser for denne herlige hesten til sides - og bare legger fokuset på hva som er best for Toruk. Men i såfall så takker jeg bare kroppen min for det! 
    Disse to hører sammen, det lyser lang vei fra dem begge to.

    I går var jeg og tilpasset Etanec sin sal til Toruk, da hun skal få låne salen min til å kunne trene Toruk fremover til hun får hjem sin egen sal.
    Så snart jeg var ferdig med å tilpasse og sjekke salen, tok de avsted på tur og skulle ha sin første ordentlige trening. Sammen med fjordingen hennes og en rytter til, red de avsted på tur.
    Slik som han skal trenes opp, er akkurat slik jeg også trener opp hester! Så dette er mitt i blinken for meg, å få vite at han trenes opp på en så sikker og riktig måte. Til helgen skal hun delta på NM for JR/YR med fjordingen sin, og jeg ønsker dem virkelig lykke til!



    Nå gleder jeg meg så utrolig mye til å få oppleve å se henne og Toruk Bey i løypene! Og pass dere,- dette blir en RÅ ekvipasje!!
    Jeg har fått spørsmål om å være groomer på rittene deres, og det håper jeg inderlig at jeg får lov til. For dette eventyret til Toruk er gull verdt å få muligheten til å få med seg! Så om du leser dette, Sigrid, så nok en gang Jatakk, mer enn gjerne vil jeg være groomer for dere <3

    Nå har jeg Etanec som jeg kan trene og fokusere på igjen. Samtidig som jeg må lytte til kroppen og helsen min. Etanec er nå 17 år, og vi har opplevd å vinne både gull og sølv i Lag - NM bl.a. Vi har hatt mange flotte eventyr i distanseløypene sammen, mange herlige minner å se tilbake på.
    Nå kan jeg senke skuldrene og slappe mer av, vite at jeg har kun EN hest å trene og fokusere på. Det hjelper meg mye med tanke på hvor dårlig jeg er blitt i helsen i løpet av de to siste årene...
    Samtidig som jeg vet at nå får Toruk akkurat det han fortjener så inderlig vel. Treningsturer og et eventyr uten like som venter han og hans tøffe herlige nye eier.
    Lykke til dere to, jeg heier på dere!!
     


    Nå er han din soulmate, pass godt på gullgutten. Han er verdt sin vekt i gull <3


    KA Etanec og meg, soulmates gjennom 15 år - og mange flere skal det bli <3

  • Publisert: 07.06.2016, 13:54
  • Kategori: Hestelivet
  • 0 kommentarer
  • Badeolje og pesto, rett fra skogen!

  • Publisert: 04.06.2016, 13:37
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • Ja dette ble jo en litt rar kombo, pesto som er mat - og badeolje. Men jeg slår to blogger sammen til en, og gir dere oppskriften til noe helt fantastisk bra!


    Skvallerkål

    Skvallerkål er vel nr.1 på listen over mest - irriterende - ugress. Men hvilken super hevn er vel ikke det da å spise den?
    Skvallerkål er proppfull av C-vitaminer, og er supert tilskudd om sommeren når en føler seg noe slapp og daff. Du kan bruke den som salat, og den smaker minst like godt som ruccola salat!
    Du kan bruke skvallerkålet til utrolig mye forskjellig, men jeg skal gi dere oppskriften på en super fantastisk herlig pesto her - og så får ejg se om jeg ikke lager en blogg som går mer på hva man kan bruke dette supre ugresset til. Her hjemme i skogen våres bugner det over med skvallerkål, og jeg storkoser meg med å plukke fra skogen.
    Om du tørker skvallerkålet, både bladene, stilken og roten, så kan du lage te på dette. Dette er noe som er gjort fra urgammel tid, og som hjelper mot revmatiske smerter og gikt smerter.

    Slik lager du te :

    La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm!  Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for "slitne" øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene,  len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

    Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene - rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet - gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over. 

    Skvallerkål pesto :



    Til ca. 1/2 liter hakkede skvallerkål blader ( løvetannblader ) passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

    Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
    hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
    Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.


    Jeg brukte en blender til å lage pestoen med, det gikk helt supert.


    Dette er fra to liter opphakket skvallerkål blader.



    Dette er herlig å bruke til fisk, som krydder i lammekjøttboller eller hun pensler på kyllingbryst eller kyllinglår. Til kjøttretter, på pizza og noen liker det til og med rett på skiven. Det er bare å prøve seg litt frem til hva en liker pestoen til.
    Men denne pestoen smaker faktisk MYE bedre enn de du kjøper på butikk! Lag en del glass med pesto, så du har et lite lager til vinteren kommer.

    Løvetannolje til badevannet :


    Løvetannolje til badevannet. Her er de nettopp laget, så de trenger å stå en ukes tid før jeg fjerner blomstene fra oljen.

    Løvetann-te
    I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

    Badeolje og badesalt
    La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje - olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

    Siden jeg har store revmatiske smerter når høsten og vinteren kommer, og også når det er værforandringer, så skal dette bli brukt mye i badevannet. Naturlig smertelindring, ingenting er bedre enn det!

  • Publisert: 04.06.2016, 13:37
  • Kategori: Fra naturens skattekammer
  • 0 kommentarer
  • Da kaninen falt i elva.....

  • Publisert: 01.06.2016, 18:27
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • Du henneløysa for en dag! Dagen startet med latter glede og sang fra en liten skjønn barnemunn. Munter og glad og klar for en liten badetur i elva like utenfor stallen våres her hjemme.
    Det er ingen hemmelighet at vi har noen kaniner her hjemme, og de kan løpe ganske så fritt her - men likevel er de gjerdet inne på et stort område.


    Mina Adeline, meg ( momma ) og lille Milla ( som tidligere het Trampoline hos dyrebeskyttelsen )

    Det er ikke bare jeg som har kaniner her i huset, mitt lille kule barnebarn har også kaniner. Milla er liksom hennes kanin, selv om det er jeg som selvfølgelig er den som har ansvaret for henne. Det er jeg som fòrer henne, steller henne, lufter henne og alt annet som hører med til kaninholdet. Hun bor sammen med mine to store kule gutter, Oscar og Caramell. De er Milla sine bodyguarder, pleier jeg å si.

    Men altså,- tilbake til badedagen!

    Adeline har en kanin som heter Ninen, den er med henne over alt. Og da mener jeg virkelig over alt!
    Denne har fulgt henne i tykt og tynt i nærmere 3 år nå. Ninen skal aldri bades, den var faktisk hvit en gang i tiden - men nå er Ninen skiftet farge til mer grå. Ikke fordi den er gammel eller drar noe særlig på årene, men fordi den faktisk ikke har tid til å bades! Adeline skal ha den med seg over alt, og da er det ikke noe kult om den er våt.. 
    I tillegg har den ikke de samme luktene sine på seg om den er blitt vasket med såre og vann.. Da lukter den jo..... ren....


    Ninen var en liten ekstra dåpsgave fra Adeline sin kule moffar. Ninen er Adeline sin favoritt, og hun kan ikke sove uten at Ninen er med henne. Moffar vsste virkelig hva han gjorde da han kjøpte Ninen til sitt herlige lille barnebarn. Beste moffar i hele verden!

    NInen var selvfølgelig med oss på badeturen, det samme var samojedhunden min Kiwi. Kiwi er 11 år og elsker vann, mildt sagt! Og hvis vi begynner å kaste steiner i vannet, er hun helt med. Dette elsker hun.
    Adeline syntes jo det er dritkult å kaste steiner i vannet, og se hvor ivrig Ki blir da. Så da ler hun av hjertens fryd - det er så utrolig herlig å høre på.
    Adeline ler hysterisk og fra hjertet, og Ki står der og bjeffer og hyler på sin hundemåte - slik at Adeline skal forstå at hun må skynde seg med å kaste flere steiner i vannet.


    Adeline og Ki leker litt sammen i bekken.

    Mamsen til Adeline ville jo forevige denne dagen via bilder, noe som er helt vanlig her i huset. Både jeg og min datter elsker å ta bilder, så dette var jo naturlig da hehe. Men for å få en trett og sliten Adeline til å le, tok mamsen hennes og Ninen mot oss mens jeg holdt Adeline.
    Ninen kom så plutselig mot oss, og fikk ikke reagert i tide og det som hender videre skjer som i slow motion.....

    Ninen treffer armen min, gjør en liten halv saltomotale og flyr tilbake mot Michelle igjen. Den når ikke helt fram til henne som strekker armene ut for å ta imot Ninen, og dermed lander Ninen i bekken!.... Du hennesløysa for en opplevelse!....
    Idet Ninen flyter med ansiktet sitt ned i vannet, setter Adeline i et hyl som kunne vekke de døde! Michelle setter fra seg kamera på et nanosekund, og slenger seg mot Ninen som nå raser nedover mot henne i vannet..
    Adeline gir seg ikke, hun er helt skrekkslagen over hva som skjer med hennes beste venn... Tårene formelig spretter ut fra de triste og trette øynene hennes nå, og Michelle griper fatt i NInen. Løfter opp en søkkvåt Ninen som trenger så inderlig å få bli vridd litt. 
    Vannet silrenner ut fra Ninen nå mens jeg vrid den tørrere, Adeline hyler enda som en gal og tårene spretter ut. Hysterisk griper hun etter den høyt elskede NInen sin, og selv om den er søkkvåt enda,- løfter hun den trygt opp til kinnet sitt og klemmer den så best hun bare kan..
    Gråten vil ingen ende ta hos henne, stakkar... Og jeg trøster det beste jeg kan...



    Et lite øyeblikk var jeg redd jeg måtte leke at jeg livredde Ninen ved å gi den munn-til-munn og legge den i stabilt sideleie i armene hennes. Men det slapp jeg da heldigvis.
    Nå var det så absolutt slutt på moroa ved å leke ved bekkekanten, så det var bare å komme seg inn i huset og ta seg en liten cowboystrekk på sofaen. Egentlig var det natta for en sliten og trett liten kropp, så etter at hun hadde fått sove litt på sofaen bar mamsen hennes henne opp i sengen sin. Der sov de trygt og godt, både Adeline, Ninen og bamsen Bamseklem.

    En lang men kjekk dag var over, den var kjekk helt til Ninen fikk seg et sjokk for livet. Ja ikke bare Ninen, men jeg tror Adeline også fikk seg et lite sjokk for livet. Tenk Ninen våt, flyte i vannet og helt ute av kontroll.. Hennes så høyt elskede NInen <3


    " Soro lille venn, nå er dagen over.... "

  • Publisert: 01.06.2016, 18:27
  • Kategori: livet som mormor til Adeline
  • 2 kommentarer
  • hits