Eller gjør jeg? Har jeg kanskje bare brukt fantasien?

Hvor ofte har du ikke tenkt tanken når du leser en blogg? Eller hvor ofte har vel ikke du som blogger fått høre dette fra venner og bekjente som har lest en blogg av deg? Vi bloggere er så flinke til å skrive ” Ta f.eks. bla – bla – bla – bla – bla ……. “
I eksemplet står det kanskje noe om vold, flaggbruk, forhold, det motsatte kjønn osv osv. Folk leser bloggen din og føler seg truffet, støtt av hva du skriver – for selvfølgelig er det nettopp “den ” personen du har hatt i tankene når du skrev det eksemplet, ikke sant?

Det føles til tider som om bloggeren ikke kan ta eksempler helt ut av det blå, lete litt i fantasien sin og dikte opp noe for å understreke noe man vil ha frem i bloggen.
Jeg har mange ganger fått høre selv at ” Jeg vet hvem du tenkte på da du skrev den bloggen hehe “.
Vel,- som oftest har jeg ikke noen spesifikke personer i tankene, men skriver på et mer generelt grunnlag.
Denne forklaringen er vanskelig å godta for dem som føler seg truffet i en blogg, men det er ikke alltid at vi som skriver bloggene har enkeltpersoner i tankene.Vi bloggere har jo også blitt født med fantasi slik som alle andre, og når vi skal bruke eksempler er det til tider greit å ty til fantasi og ikke realitet. Rett og slett fordi man ikke ønsker å støte noen av sine venner og/eller familie. Men likevel,- dessverre er til og med fantasi eksempler kanskje litt for lik en hendelse som du har glemt. Men som ikke enkelte andre har glemt..
Hvor mye hensyn skal man måtte ta? Like menneskelig som det er å ha fantasi, er det å glemme ting som ikke har så stor betydning i livet ditt. Og selv om det er eksempler som kan minne om en hendelse nettopp du har vært i med meg eller andre bloggere, er det ikke dermed sagt at vi som blogger sikter til den hendelsen – eller deg for den sagt skyld!

Hva gjør dere andre som blogger? Plukker dere ut enkeltpersoner i eksempler dere bruker i bloggene deres?

Når man skriver en blogg og har et tema som bloggen handler om, så er det lett å skrive eksempler for å understreke eller forklare noe. Men det er ikke dermed sagt at man bruker hendelser fra kjentfolk eller venner.
Det er nesten litt dumt syntes jeg, at lesere skal lete etter hvem man bruker som eksempler i bloggene. Ja faktisk så ler jeg ofte av kommentarene der det viser seg at leserne har mye på hvem jeg har hatt i tankene under blogglesingen, eller har funnet frem til en spesifikk person som det er jeg har siktet til i eksempler.
Det er humoristisk å se hvordan andre leter etter slikt i bloggene, og samtidig litt trist om noen føler seg truffet. Særlig om man ikke har brukt annet enn fantasien når man har laget eksempler.
Dess yngre man er, dess lettere tror jeg det er å bruke andre personer og hendelser som eksempler i blogger – men det er også viktig å være klar over at det ikke dermed sagt er nettopp deg som er eksemplet.

Om noen skriver noe som faktisk kunne ha vært en situasjon for min del, så tenker jeg aldri at det er meg vedkommende sikter til. Der er så mange andre i like situasjoner som meg, så hvorfor bruke energi på å finne ut om vedkommende har siktet til nettopp meg?
Dette er nok en veldig menneskelig ting,- det å føle seg siktet til, og truffet. Men det er samtidig ikke helt lett for bloggere å ta hensyn til alle dem som eksemplene i bloggene kunne ha angått.

Så det enkleste er ofte det beste også,-

Les blogger, tenk at dette ikke er deg som det siktes til og ikke bry deg 🙂

Jeg er nok kommet dit hen i livet mitt, der jeg blir sittende og tenke på hva jeg egentlig har lyst til å gjøre med mitt liv?! Vil jeg velge å leve resten av mitt liv alene, eller velge å lete etter ” den store kjærligheten “? Finnes virkelig ” den store kjærligheten ” tro? Selv har jeg sluttet å tro på den, uansett om den finnes eller ikke.
Selv om man møter den man kjenner i hjertet at er den rette, så har jeg personlig erfart at det nødvendigvis ikke trenger å være gjensidige følelser. Og dermed går alt i samme retning som høna sparker! 
Av og til nå j eg ser på bilder av venninner og deres menn, kan jeg se i bildene at det er ekte kjærlighet dem imellom. At det er en helt spesiell og enorm fantastisk kjærlighet mellom dem, men likevel tror jeg ikke lenger på at en slik kjærlighet er der ute et sted for meg. Ja jeg vet,- nå høres jeg ut som en sutrekoppen som forventer av dere lesere å få kommentarer eller meldinger om at ” selvfølgelig finnes den! Du finner den rette mannen i livet ditt når tiden er inne ” bla bla bla.. Vel, nope! Jeg er ikke ute på fisketur etter trøstende ord i det heletatt.
Jeg er enkelt og greit bare et passe dypt dykk inn i mitt hjerte for å avdekke litt om hva jeg egentlig ønsker med fremtiden min og med livet mitt. 

Snart kommer der en nydelig kraftig kar på fire ben og med baller av stål, som skal bo hos oss! Han blir min kar, min følgesvenn gjennom tykt og tynt, min beskytter på jord og min lille families bodyguard. Men de dype forstandige øynene som om kort tid kommer til å lyse mot meg, forstå meg uten ord og velge frivillig å være ved min side – elske meg betingelsesløst for nettopp den jeg er. Ingen svik, ingen løgn – bedre kan det faktisk ikke bli! 
Når jeg har han rundt meg, føler jeg ikke noe behov for å ha noe mer mannlige energier rundt meg. Om det er feil? Aner ikke. Og om det er slik det kommer til å forbli? Aner ikke.
Men når jeg for en gangs skyld legger all spøk og morsomheter til sides, og faktisk tørr kjenne etter på hva jeg tenker føler og mener. Så er det nettopp oppgitthet jeg føler på inni meg!… Jeg føler aldri etter på hva mine innerste tanker og følelser er, jeg er flink til å spille på latter og morsomheter istedet.
Jeg liker ikke å åpne meg på denne måten, selv ikke overfor meg selv engang..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Livet har lært meg så utrolig mye! Før var jeg så blåøyd og lettlurt, jeg gikk i feller etter feller… Og jeg lærte dessverre ikke før det var for sent.. Det gjorde noe med meg som endret hele mitt syn på det å tørre finne seg den partneren i livet som man ønsker å dele livet sammen med.
Jeg lærte meg på verst tenkelige måte for en kvinne, og lese øynene til en person i løpet av de første sekundene man møtes. Jeg tar en kjapp vurdering der og da om det er trygt for meg å bli værende i situasjonen, eller om jeg skal velge å gå vekk fra personen.
Kroppspråket og ansikts grimaser/uttrykk er også noe jeg fort tolker, i tillegg til det man normalt sett vurderer.
Alt dette satt sammen, og jeg gjennomskuer menn så fort at jeg til tider blir fysisk kvalm av enkeltes oppførsel. Hvor blir respekten for kvinnen hen hos enkelte menn? De sier de har stor respekt for kvinnen, men snakker og handler stikk motsatt?! 
Ikke tro at jeg drar alle under samme krakk,- for all del det gjør jeg ikke! Jeg er blitt kalt rasist opptil flere ganger, ikke begynn å kalle meg noe negativt overfor menn også! Ærlig talt, jeg er hverken noe form for mannehater eller rasist!

Jeg tror bare ikke på kjærligheten mellom meg og noen annen enn dyrene mine. Det føles jo helt banalt å sette ord på hva jeg føler og tenker, syntes det høres helt merkelig ut når ordene kommer på pc`en og ikke bare forblir langt inne i hjertet mitt et sted. Det er nesten så jeg tenker at dere som leser dette, tenker at ” hun har seriøse problemer som hun må ta opp med en psykolog! “
Been there, done that – i flere år etter at en alvorlig traumatisk hendelse oppstod. Og jobbet meg ut av diagnosen PTSD.
Mulig der en gang i mitt liv dukker opp “ the one ” igjen – en annen enn den personen jeg så som ” the one ” for meg i min ungdomstid på skole.
Og mulig jeg blir overbevist om at jeg har tatt feil de siste årene nå, og at valget mitt om å bli gammel mormor med masse dyr og ingen mann er feil. Det gjenstår å se, men foreløpig og sikkert i lang tid fremover – så har jeg nok menn i mitt liv med hesten min Etanec, min dritkule skipskatt Fersken, og den kommende seriøst respektfulle vakthunden min!

Som sagt så er jeg ikke flink til å gå slik dypt inn i mitt hjerte og tankegang, så det kommer nok ikke til å bli hovedtemaet i bloggen min fremover. Men jeg skal være såpass ærlig overfor dere lesere, at jeg skal si fra om der dukker opp en gentleman som klarer å tine mitt hjerte og overbevise meg om at våre liv skal leves sammen resten av livet! Men helt ærlig så tror jeg ikke at jeg er istand til å kjenne på forelskes følelser mer, jeg tror jeg kun er istand til å kjenne vennefølelser. Men det er jo godt å ha venner, ikke sant? 
Jeg er så utrolig lei av å kysse frosker som viser seg å ikke være noe prins i det heletatt! Så heretter blir det kun mine herlige dyr og familien min som fortjener kyss på kinnene sine fra meg.

Høsten er kommet og syke barn hører til denne tiden, om man vil eller ikke. Her i huset har mitt herlige lille barnebarn, Adeline blitt syk. 
Hun må derfor være hjemme fra barnehagen, og holder på å gå på veggene! Vi har samlingstunder slik som i barnehagen, og vi leker hele dagene. Hun er nemlig helt lik sin mamma,- når de er syke er det nesten umulig å se det på dem! Aktive selv om de har 40 i feber, og klager svært lite på smertene.
Nå har Adeline fått medisiner som skal gjøre henne frisk.
Nå har vi for første gang laget leire! Og jammen meg er det mye penger å spare på å lage leiren selv, den koster faktisk bare brøkdelen av hva ferdig leire koster i butikken! Fort gjort å lage leiren, og så utrolig enkelt – og barna kan leke med giftfri leire.

Når du lager leiren selv, kan barnet få bestemme hvilke farger de vil ha på leiren. Her er det bare å blande og mikse til dere har kule farger som man ikke finner i andre leirer man kan kjøpe på butikker.
Tenk så gøy barna har det! Slik går du frem for å lage leire til barna :

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Steg 1: Ingredienser

Du trenger:

• 2 kopper hvetemel
• 2 kopper varmt vann
• 1 kopp salt
• 2 spiseskjeer vegetabilsk olje
• 1 spiseskje Kremortartari ( Kaliumhydrogentartrat (valgfritt, for bedre elastisitet. Kan kjøpes på apotek)
• Matfarge etter ønske (for eksempel konditorfarge)
• Essensielle duftoljer etter ønske (for å gi modelleiren lukten du ønsker)

Steg 2: Bland og varm opp

Bland alle ingrediensene over sammen, i en stor kjele. Sett platen på lav varme, og rør. Deigen vil begynne å tykne, og få en konsistens som tykk potetstappe. Når deigen begynner å løsne fra kjelens kanter og samle seg i midten som vist på bilden under, ta den av den varme platen, og la den kjøle seg ned nok til at du kan håndtere den.

Dersom du opplever at deigen er klissete, trenger du simpelthen bare å varme den lenger. Trikset er å varme den lenge nok til at den føles tørr, og som modelleire.

Steg 3: Elting og farging

Ta deigen ut av kjelen, og begynn å elte den. Når den føles helt silkemyk og glatt, deler du den inn i baller. Klem hver ball flat, og plasser en passende mengde (her er det avhengig av hva slags type du velger å bruke) matfarge midt på den. Elte ballen helt til fargen har fordelt seg jevnt i den, og tilsett mer farge ved behov. Du kan gjerne bruke hansker under prosessen, for å hindre at fargen setter seg på hendene dine. Når fargen er ferdig fordelt vil den ikke lenger smitte over på fingrene.

Steg 4: Lek!

Det var det hele! Nå kan barna boltre seg med deigen, og lage de mest kunstneriske figurer og former. Husk å oppbevare modelleiren i Tupperware-bokser eller lignende når den ikke er i bruk for å forhindre at den tørker ut. Selv tok vi oss en tur til Europris og kjøpte nydelige bokser med pastellfargede lokk, til kun kr.10,- pr stk.

Lett eller hva? Det er laget på 1-2-3, og barna kan leke i det uendelige med denne leiren. Hvertfall gjør Adeline det.
Dette er en gøy ting p lage om barna er syke og kjeder seg, og også en kjekk ting å lage i gave til andre barn.

Det å kunne velge å gå ut i skogen er et privilegium. Lukke øynene og bare lytte til fuglene som synger så vakkert, trekke inn den herlige rene luften – helt ned i lungene, ned i bronkiene, så det nesten sprenges i brystkassen. Det er et privilegium, har du tenkt på det noen gang? Det å kunne åpne øynene igjen, se vår så uendelig vakre natur rundt seg,- skog, mose, lyng, einer, gran og mange andre flotte tresorter rundt deg på stien du vandrer på. Kjenne duften av kantareller der det åpner seg et teppe av gule hatter som stikker opp gjennom mosen eller lyngen. Det er et privilegium det!

Hundene som jeg har med meg, løper rundt og leker i heia. Graver litt her og der, river opp noen pinner som er kjempespennende å dra med seg. Drikker litt vann fra bekken og løper videre å herjer. Jeg skjønner godt at de blir varme, det er jo hele 30 grader der hvor vi vandret i dag..
Mens hundene koser seg, går jeg med nesen vendt ned mot bakken og leter med blikket etter traktkantarellene. Det er første året der jeg plukker traktkantereller, i ” alle år ” har jeg kun plukket de vanlige gule kantarellene.
Men i år ble det bare slik, nyskjerrigheten tok fullstendig overhånd – og siden jeg er med i en kul facebookside om sopper, så har jeg nå formelig kastet meg over traktkantarellene også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 På bare èn uke ( !! ) plukket jeg og min herlige datter, så mye som litt over 10 kg med  kantareller! Så da var det jo litt ekstra gøy og begynne å plukke traktkantareller også. 
 Det gjør turene i skog og mark så uendelig mye kjekkere, og mye mer spennende, når  en leter etter sopp samtidig som man trimmer seg selv og hundene. 
 Dessverre har jeg ikke hund lenger selv.. Da jeg mistet min sjelevenn gjennom 11 år,  samojedtispen min Kiwi ( Kiak`s Kiwi Of Dancer ) i sensommer. Men jeg låner min  datters tibbe på turene, og de siste dagene har jeg passet på en superkul hund for noen  venner. Så hun er også med på turene, noe som jeg syntes er kanonkult.

 Et lite tips om du også tenker på å ta deg noen turer ut og plukke traktantareller,- IKKE  TA EN DEL I HÅNDEN OG KLIPPE/SKJÆRE AV! Du kan så lett få med deg den  utrolig giftige soppen Giftslørsopp som er dødelig! Plukk heller en og en sopp, slik at du  har kontrollen hele tiden på hvilke sopp du plukker og legger i kurven.
 Om du kommer hjem og har med deg om så bare èn Giftslørsopp, må du faktisk kaste  alle soppene du har i kurven! 
 Disse to sopptypene er ikke like i det heletatt, men de vokser på samme sted. De trives  begge to i samme vegetasjon. Det vil altså si i granskog, men du kan også finne de i  furuskog. Vegetajsonen skal gjerne være fuktig mosekledd, gjerne inni og rundt  einerbusker. Selv syntes jeg at jeg finner vel så mye traktkantareller i døde einerbusker  som friske grønne einerbusker. På stier som er like ved einerbusker og grantrær. Og  gjerne på den delen av fjellet hvor solen kommer til.

 Traktkantarellene/kantarellene er supre å tørke. Jeg skyller de og tørker de i dehydratorene mine. Deretter putter jeg dem på luft tette store krukker, så har jeg kantareller å ta frem gjennom hele vinteren. Holdbarhetstiden på tørka kantareller er på flere år faktisk.
For å ta de tørka kantarellene i bruk, legger du dem først i lunket vann i 1/2 – 1 time. Deretter er det bare å forvelle dem i smør på stekepannen slik som med ferske kantareller. Da vil de tørka kantarellene faktisk smake som helt ferske kantareller!
I motsetning til om du fryser dem, de er de mer seige og smakløse.
Begge typer kantareller er god til steking, i soppsauser til pasta, i stuinger, gratenger og pai. Den brukes også i supper sammen med grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré.

De gule kantarellene er lettere å se i naturen, enn traktkantarellene som har en mer jordfarge på seg. De gule skiller seg veldig ut i naturen, selv om man ofte må lete litt i mosen for å finne dem. Som regel er der flere kantareller, om du ser en som stikker opp. Da er det bare å lette litt på mose eller lyng, så ser en som regel en liten klynge med gule herlige kantareller.
Min erfaring er også at man må et stykke opp for å finne dem, altså i høydemeter over havet. Men det kan selvfølgelig være at jeg tar grundig feil her altså. Hadde vært utrolig kjekt og høre hva deres erfaringer er med hvor dere finner dem? Må dere også høyt opp eller finner dere lavt også?

De vanlige kantarellene vokser altså i gran, furu og bjørkeskog. Gjerne noe gjemt ned i lyng og mose.
Om du liker å plukke sopp, eller om du har lyst å begynne å plukke kantareller og/eller traktkantareller – så har du noen konkurrenter å forholde deg til. Foruten andre mennesker som også like rå plukke soppene, har du også de aller fleste ville dyr som vi har her i Norge, pluss sauer og snegler som liker kantarellene veldig godt.

Så nå kan du ut å lete etter disse gode og herlige matsoppene, bare husk å ta med deg drikke på turen. Det er ikke noe godt å bli dehydrert..
På bildene over her kan dere se hvordan de to forskjellige soppene ser ut i rillene under hattene sine. Ja foruten edderkopp på undersiden som regel hehe.