De fleste barna får seg venner, noen som vi kan se – andre som vi voksne mener er oppspinn og bare ren skjær fantasi. Noen ganger ler vi litt usikkert og undrende, for til tider kan fantsivennen fortelle ting som får oss til å lure,- ” er det fantasi og tull? Eller hvor han h*n det fra? “
Er fantsivenner alltid bare noe tull og ren skjær fantasi fra barnets side?

Manen glinser i skinnende sølv mot solen, der den flagrer så vakkert i vinden. Øynene skinner om kapp med de blanke vakre dønnigene på vannet. De lyser av en uendelig kjærlighet til den lille jenta, og kjærligheten som lyser fra hennes øyne viser en uendelig stolthet og kjærlighet til denne vakre skapningen.
Pelsen er ren som gull, og glinser som tidlige morgenduggdråper på en sommereng. Glinser i det nydeligste fargespillet mellom sort og hvitt. Med kneisende stolt nakke bærer han denne lille jenta med stolthet og ærbødighet, sammen er de ett! Sammen utfyller de hverandre slik som hånd i en hanske.
Fartstripa er kommet for å bli, til glede og stolthet fra den lille krye jenta! Hennes hest – hennes Fartstripe – hennes sebra!

Selv om jeg har sluppet ut hestene, er det en selvfølge at vi må hente Fartstripa som står i en av boksene til hestene på stallen.
Grima blir plassert på det vakre hodet hans, og den lille søte jenta leier ut hesten sin. Med et stort smil om munnen og med kommandoen ” kom nå , Fartstripa ” – så leier vi han ut til de andre hestene.
Grimen hopper og spretter bak oss idet Adeline drar i leietauet for å få Fartstripa med seg ut. Jeg åpner opp inngangen til hestehagen, og Adeline leier han ut på gresset. Åpner grimen og slipper han løs.
” Se momma, nå ruller han seg! ” Og litt etterpå,- ” Fartstripa, nå må du gå bort til Pi og spise maten din! ” ” Ntååååå, momma seeeee så glad han er i Etanec daaaaa… De kooooooseeeer “, med et tilhørende stort kjærlig blikk bort mot Etanec og en Fartstripe som jeg absolutt ikke har sjans om å se.
Det er kun Adeline som ” ser ” denne hesten sin, men hun viser så uendelig kjærlighet til han. 
Hun henter i hestehagen ( og ja, jeg må fysisk åpne så hun kan hente han ut… ), tar på han grime eller hodelag for så å trene han. Da tar vi oss gjerne en tur, eller hun trener han hjemme.

Senest i dag var altså Fartstripa med oss til hovslageren, der hun lurte litt på om Fartstripa trengte hovstell og sko. De ble enige sammen, at Fartstripa har så gode høver at han fint kan trenes uten sko. Adeline så strålende fornøyd, og ut for å trene litt hjemme hos hovslageren også.
Der var det litt sprangridning på timeplanen, og litt hopping over vanngrav ( les : sølepytt ). Det gikk strålende bra, men til slutt tror jeg Fartstripa ble litt sliten i kroppen. For plutselig landet de begge to pladask med alle bena rett i vanngrava!…
Treningen måtte brått avsluttes, da Adeline ble kliss klass på bena og klærne sine.
Men når sant skal sies,- det var en flott treningsøkt de hadde. 

Fartstripa er en meget veltrent og vakker sebra, slank og elegant! Han trenes hver dag nemlig, og får nøye oppmålt med mat hver dag.
Adeline har han med seg over alt, og han er så lydig at han kan fint løpe løs. Hun bare roper på han, og han kommer løpende til henne med det samme!

Fri fantasi fra et lite barnehjerte på nart 3 år? Ja helt sikkert det, men jeg syntes det er veldig viktig å få la de små få ha sine fantasivenner. Hva skade gjør det om vi voksne lar de små få leve ut fantasiene sine på den måten? At de leker at de har en venn som så ofte er enig med dem i ett og alt? Som er den for de små, så de ikke trenger føle seg alene?
Så kommer de små opp i en alder der vi voksne sier at ” nå er det på tide å slutte med slike fantasivenner og annet tull “. Hva om dette er en realitet for noen? Hvorfor sette lokk på slikt?
Nå er nok Fartstripa sikkert en fantasi og ikke noe annet. Eller?….
I denne lille jentas verden lever Fartstripa, han er hennes hest og hennes bestevenn. La de få ha den barnslige herlige ufarlige fantasivennen sin så lenge de måtte ønske. La de små få beholde barndommen så lenge som mulig, de blir fort nok voksne i den verden vi lever i nå…

Mina Adeline leier Etanec, her er hun 2 år gammel.

Har du noen gang tenkt over hvordan du trener hesten, hvor gjennomtenkt og målbevisst treningen er for å gi de ønskede resultater, hvordan hesteholdet ditt er, hvordan du fòrer etc etc etc.?
Hva om en person plutselig sier til deg at det du gjør kanskje ikke er helt rett for nettopp din hest?
Blir du sinna? Reagerer du med å fnyse av personen og sier til vedkommende at h*n ikke har peiling på nettopp din hest ? eller lar du tvilen komme vedkommende tilgode, og går deg selv litt i sømmene?

Vi ønsker alle å få være den som kjenner sin egen hest best,- vite hva den trenger av dekkenbruk, fòrmengde, fòrtype, hva type høy som den bør ha, hvordan den skal trenes og hvor ofte den bør trenes. Jeg tror det ligger mer enn mindre i en hestejentes ønske å kunne kjenne sin egen hest best, og ofte når noen utenforstående sier noe så blir det som et lite skår i idyllen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Er du en slik hestejente? Du skal ikke svare meg i kommentarfeltet under her, men gå deg selv litt i sømmene og tenke gjennom hvordan du er overfor slike personer som kommer med innspill som omhandler hesten din.

La oss si at du trener målbevisst mot en konkurranse, og så får du vite at du trener for ofte. Musklene til hesten bruker 48 timer på å restituere seg, og derfor kan du være uheldig å overtrene musklene om du trener så ofte som du gjør. Er det likevel du som har rett, siden det er din hest og du som kjenner den best? Eller kan der muligens ligge noe i det som ble sagt om muskler og trening? Gjør du litt undersøkelse omkring dette og er åpen for å forandre på treningsopplegget deres?

Jeg vet at på mange staller så er der mange som blander seg inn i andres hestehold, treningsopplegg, fòring, hva utstyr du bruker og ikke bruker etc etc. Det er selvsagt ikke alt man skal henge seg opp i, og jeg tror en merker fort om det er temaer og emner som man ikke behøver bruke så mange kalorier på. Og ikke minst så meker man om folk er ute på å kritisere eller om de er konstruktive og kommer med seriøse og meningsfulle innspilll til deg. Men av og til treffer noen en nerve, og det er nettopp dem jeg er på jakt etter i denne bloggen!
De punktene i en hesteeiers opplegg og planer som treffer spot on ? de punktene der en bør gå i seg selv litt og se ting fra en litt annen vinkel og ikke bare dure ivei i det man holder på med.

Mange ganger kan en person som ser ting ” fra utsiden “, se noe man selv har misset. Det vil være dumt å avvise denne personen uten å ha tenkt seg om litt først. Kan det være noe i det som ble sagt? Er det grunn for å gjøre endringer på det en holder på med?
Selvsagt er det ikke kjekt å risikere å trene på hesten senskader, feilfòre og slike ting. Så av og til er det greit å gå litt i seg selv og tenke gjennom hva en holder på med.
Av og til kan en da plutselig innse at ved å bruke et spesielt fòr f.eks., var feil i det lange løp ? og andre ganger blir en bare mer sikker på at det en holder på med faktisk er helt riktig for deg og din hest. 
Selv syntes jeg det er sunt å gå seg selv litt i sømmene av og til ? tenke gjennom det en holder på med en ekstra gang og se om det føles riktig for deg og det målet du har satt deg sammen med hesten din. For enkelte ganger kan en kjenne som om man ” våkner opp ” og ser det folk sier, ser at den veien en selv hadde penset treningen inn på ble helt feil i det lange løp.

Trening av hesten er vanskelig å vite om er riktig, så vel som fòring. Det følges hånd i hånd.
Og siden hesten ikke kan snakke til oss verbalt, er det ofte godt å få innspill fra andre på hva andre folk ser og tenker. Det kan hende du går for fort frem i treningen, og bør ta et par steg tilbake for å styrke sener og ligamenter bedre før du går opp på det treningsnivået du var på.
Hvor fort skal en gå frem når en skal trene hesten på hardt underlag? Det er viktig å da lytte til dem som har erfaringer og vet hvordan det skal gjøres, enn å risikere å ødelegge hestebena..
 

Av og til er det best å tie stille og ikke si noe. Konsentrere seg om seg selv og sitt eget hestehold. Men når man ser ? og vet, at det man ser kan påføre hesten senskader eller akutte skader så syntes jeg det er helt greit om noen sier ifra. Men på en konstruktiv og fin måte. For å få kritikk om sin egen hest er utrolig sensitivt! Mange hesteeiere tar all kritikk og alt som blir sagt som ikke er positivt om hesten sin, opp som om alt er negativt og går direkte i forsvar. Så om du skal si noe til noen, så tenk nøye gjennom hvordan du vil si det ? for ordene kan lett komme ut helt feil. Vennskap skal ikke trenge å bli ødelagt, vi vil vel alle bare hestens aller beste.
Der er mange veier som fører til Rom ? men det er fint om man blir geleidet bort fra stien igjen og ut på en av de veiene, om noen ser at en har gått seg litt vill.

Rabarbraen er en gammel og veldig hardfør plante. Bladene til rabarbraen kan bli enormt store, mitt barnebarn og ei søt lita venninne av henne som jeg er tante til, brukte to slike enorme blader som paraply. De var utrolig stolte over disse, selv om de var så tunge at den slet litt med å klare holde dem over hodene sine.
Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre, som er en eplesyre. Men stilkene inneholder også endel oksalsyre, som kan gi økt risiko for nyrestein. Men melk kan faktisk forhindre nyrestein til en viss grad.
Noen tror at rabarbraen blir girftig etter St.Hans, da der angivelig skal komme mer oksalsyre i stilkene på den tiden. Men dette stemmer ikke!
Du kan høste rabrabra gjennom hele sommeren, også frem til ut i juli.
Bladene derimot inneholder meget høy mengde av oksalsyre, og gjør at bladene er giftige. Ikke noen dyr heller skal ha rabarbrablader!

Jeg har plukket mellom 10 og 15 kg med rabarbra de siste dagene, og kjøkkenet har vært fullt opp med krukker, glass, flasker og rabarbra. I kveld lager jeg en blanding av rabarbra og jordbærsaft, den ser utrolig god og spennende ut. Blogg om denne saften med oppskrift kommer forhåpentligvis i morgen, så følg med.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De aller fleste har nok vokt opp med å plukke en rabarbrastilk og dyppet den i sukker? Det er det jeg er vandt med at vi bruker denne flotte planten til. Vi laget sjelden noe med rabarbra, foruten en suppe eller grøt en sjelden gang.
Men nå som jeg er blitt voksen ( og vel så det.. ), så er jeg utrolig interessert i å lage mye forskjellig med det meste som naturen har å by på. Deriblant rabarbra denne gangen. Jeg har laget rabarbrachutney og rabarbrasaft som jeg vil dele oppskrift med dere.

RABARBRASAFT :

2 kg rabarbra
1 1/2 liter vann
Saften av 1 sitron
1 kg sukker

Det varmer i hjertet å se gleden i de små kroppene som hopper rundt meg. Se hvor ivrige de er etter å sjekke ut det nye de har fått, lukte på det og legge igjen lukten sin på det. Merke det som sitt. Å se de søte labbene trå opp på det jeg har laget til dem, se hvor trygge de føler seg selv om det er nye ting de nettopp har fått.
Det var virkelig på tide å fikse opp vårt Rabbit Casa, gi veggene litt lys og innbydende maling, gi taket en hvitmaling slik at det ble lysere og mer oppmuntrende å være der inne. Jeg er ikke helt ferdig enda, men er kommet godt på vei til å få det som jeg ønsker. Og selvfølgelig har jeg hatt en super liten herlig hjelper med meg!

Litt av Casa by Caramell, Oscar og Milla.

Jeg har i et par år ønsket å male hos kaninene, men penger til maling har stoppe meg. Det er jo egentlig ganske dyrt med maling… Men så var vi en tur på Jula, og tro det eller ei,- der fant vi 3 liters spann med flott maling til kun kr.99,-!! Selvfølgelig måtte vi gripe sjansen og ta med oss noen spann, så vi kunne pimpe både kaninenes Casa og hestenes Casa – stallen!
Jeg fant også 10 liters spann med hvitmaling til bare kr.199,- Og jammen meg var det en drøy maling også.
Nå var ikke det murmaling, så jeg har ikke fått malt murene enda. Men det kommer nok snart.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lys rosa og hvit. Rabbit Casa har fått sine farger, men enda skal jeg ha en farge til hos dem.

Å male taket var ikke det helt kjekkeste å gjøre, det er en trasig stilling for en kropp hvor fibromyalgien herjer. Men det gikk da på et vis det også.
Her kommer litt bilder fra kaninenes koselige hjem, men det er ikke alle bildene som viser fargene som de egentlig er. Rosa malingen og den lyse grønne malingen på hjulene ute, vises ikke så godt. Hjulene ser mer hvite ut på bildene… Men,- de er lys rosa og lys grønn altså..

Sent en kveld i uken, bygget jeg et par større vinduskarmer til kaninene. De elsker å ligge i vinduskarmen og se ut om kveldene, så da snekret jeg et par ekstra karmer til dem. Med teppebelegg så de kan holde seg varme og gode vinterstid. 
I tillegg skummet jeg rundt vinduene, og satte opp netting så de ikke skal komme borti skummet mens det stivner. I morgen kan jeg skjære bort det overflødige. Og deretter male vindu og vinduskarm, og sette opp et permanent gitter så de ikke spiser opp hele vinduene.

Min supre lille hjelper som har gjort en suveren jobb med malingen, både i stallen og hos kaninene!

Når man har lovet det, så må man holde det man har lovet! Nummer 1 gir et klistermerke på arket, og nummer 2 har jeg ( momma ) bestemt at fortjener hele to klistermerker på arket. Fem klistermerker på arket, og Adeline får velge seg en is på butikken. Ja da setter vi oss rett å slett i bilen og kjører til butikken, om det så bare er fordi hun er lovet is når hun har samlet opp fem klistermerker på arket sitt!
Skjønner dere hva jeg snakker om nå?

Adeline holder på å lære seg å tisse på do, hun er faktisk veldig flink allerede. Men for å gjøre dette mer kjekt og spennende for henne, har hun fått et ark som hun får lov til å klistre klistermerker på for hver gang hun har klart å komme seg på do før hun gjør noe i trusen.
Når morgenen kommer, tar hun selv av seg up-and-go bleien sin, og velger ut en truse hun vil bruke. Som regel er det en truse med hest på, selvfølgelig.
På med trusen sin, og stolt som ei padde løper hun rundt i huset og leker!

” Jeg tisser, mamma! “, roper hun for full hals, og så løper hun mot doen. Som regel klarer hun holde seg til hun er på riktig plass, og er så stolt som bare det for å få klistermerke å klistre på arket sitt! Så teller hun hvor mange klistermerker hun har fått. Når hun roper dette, så betyr det ikke ar hun står og tisser, men at hun kjenner hun må tisse.
” Nå er jeg stor jente “, sier hun. Flinke jenta som momma er sååååå stolt av!

Dette med ark og klistermerke er et tips vi fikk av en kusine av meg som driver en flott gårdsbarnehage. Du kan tegne eller lage et oppsett på arket, laminere det og henge det opp på dodøren eller på veggen på badet. Da blir det mye mer spennende for de små å do-trene.
La de få velge ut klistermerker på butikken selv, så de har noen klister som de liker veldig godt. Da blir det også veldig spennende og kjekt å do-trene.
Om de ikke setter klisterne der de skal stå, hva gjør vel det? Dette skal være barnas ark, barnas glede og spenning.
Så avtaler dere en gave eller liten ting som de liker godt, som premie når de har nådd det antall klistermerker på arket som du syntes passer.
Du kan jo f.eks. printe ut et bilde av en figur den lille liker godt, og bruke som do-trenings ark? Det er bare fantasien som setter grenser her.
Premien trenger så absolutt ikke koste noe heller! Dere kan bli enige om en super tur i skog og mark som premie, der dere tar med kakao og kjeks å kose dere med. Eller en gøy bærtur siden bærsesongen snart er her. En kjekk dag på sandstranden med masse lek i vannkanten og lage et stort sandslott.
Har du jente, kan premien f.eks. være en kosestund hjemme med litt sminketid, lakke negler og virkelig pimpe seg opp litt.
Premiene trenger som sagt ikke være noe som koster noe, man må bare finne noe som du vet de små liker veldig godt. Eller forsøke å overraske dem med noe du tror de kommer til å elske å være med på.

Adeline sin do-treningskalender for Juni mnd.

Som regel er det “ totte-is ” hun vil ha som premie, det er en pære is med to små bulker på toppen som hun syntes likner på to pupper. Derfor navnet “ totte – is “.
Det er så utrolig morsomt å høre alle de merkelige tankene og inntrykkene hennes, nå som hun kan snakke som en foss. Og til tider holder jeg på å le meg ihjel av slike kule og samtidig rare navn hun setter på ting og tang.

Snart er up-and-go bleiene en sagablott, og det er tid for at mitt lille herlige barnebarn er gått inn i en ny fase i livet sitt. Mitt lille gull er i ferd med å bli et hakk større/eldre.. Tiden flyr avsted så fort, og det er så utrolig viktig å huske å dra til seg alle sanseinntrykk og opplevelser man får sammen med disse små skjønnhetene, for hver eneste fase de går gjennom! Filme dem, fotografere dem, fremkalle bilder og lage scrapbook og vanlige fotoalbummer eller fotobøker for hvert år. Samle på minnene på en måte som passer deg greit, og med baktanke om at den lille søte skal få overta minnene en gang når de blir store nok til å ta vare på dem selv.
Samle på så mange minner som overhode mulig, ikke spare på kameraet når det kommer til bruk! Bruk det.

Ja jeg vet, det høres helt banalt ut å tenke på Jul når vi er i juni mnd. Nå skal vi jo kose oss med sommeren, bade, spise masse is og sole oss.
Skogen og naturen har så utrolig mye bra gi oss, så hvorfor ikke benytte seg av naturens skattekammer og lage noen julegaver som kan stå og godgjøre seg til det blir desember?
Julegaver som er laget med kjærlighet, omtanke og med omsorg. Julegaver som er laget flere mnd før det er Jul, der man viser at man faktisk har tenkt på deres helse og velvære allerede flere mnd før gavene skal deles ut.

Skvallerkål pesto med hvitløk og pinjekjerner – med og uten soltørkede tomater. Estragon eddik, løvetann massasjeolje og badeolje av løvetann.
Dette er bare noe av det jeg har laget som skal gies bort i julegaver.

Vi har så mange muligheter nå, så hvorfor ikke gripe dem? Samtidig som du er ute i skogen og plukker for å lage noe av det, får du kjenne på naturens frihet og ro, stresse ned og senke skuldrene fra dagens stress. 
Når du plukker urter og skudd, lager du samtidig noe som kanskje kan hjelpe familiemedlemmer og venner som får gavene fra deg.
Ta f. eks. løvetannen,- ok nå er det bare roten og bladene du kan bruke. Men i sommer plukket jeg blomstene og laget sirup av dem. Jeg har også laget et uttrekk fra blomstene, og laget badeolje av dette.
Løvetann hjelper bl.a. mot revmatiske smerter, muskelsmerter og leddsmerter. Så ved å senke seg ned i badekaret med litt løvetann olje oppi, så kan du redusere smertene. 
Er ikke dette en ekstra super gave å gi til noen som sliter med helsen og som har daglige smerter i kroppen sin?
Røttene fra løvetannen kan enda graves opp. Vask dem godt og legg dem på flaske med vodka, la dette stå og trekke i 6-8 uker. Hell det så på flaske med dråpeteller og skriv en liten oppskrift på flasken hvordan den skal brukes og hva den hjelper for.
15-20 dråper 3 ganger til dagen i et glass med vann eller saft. Dette hjelper også mot revmatiske smerter, det er betennelsesdempende og vanndrivende.
Hvem vil vel ikke sette uendelig stor pris på noe slik olje, om man sliter med store revmatiske smerter, når vinteren har satt inn for fullt? Få en sjanse om å bli litt bedre i kroppen, når vinteren og kulden har satt inn for fulle mugger der ute?
Bloggen om løvetannrot på flaske kan du lese HER.
Mye bra om løvetann kan du lese HER om du vil, da du enda har sjansen om å kunne bruke noe av løvetannen som vokser ute.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Der vokser skvallerkål i massevis ute nå, skogen her er fullspekket med dette flotte ugresset – som så mange kaller det. Hva med å plukke en del og lage noen krukker med super god pesto?
Blogg til oppskriften og litt mer om skvallerkål, kan du lese HER.

Hvis du har rabarbra, er det mye du kan gjøre med den. Jeg har laget syltetøy av de fleste, og resten skal bli til saft og chutney.
Blogg om rabarbraen med oppskrift kan du lese HER.

Om en mnd eller halvannen, så setter sesongen for kantareller, blåbær og andre bærtyper inn. Dette betyr at man kan lage alt fra saft, råsaft til syltetøy, gelè , tørka bær og rørte bær. Og visste du at rognebær egner seg supert til gelè? Det kan du bruke som en erstatning for tyttebærsylt til kjøttmiddager f.eks.
Et tips er å fryse dem først, for deretter å ta dem opp og lage gelè.
Oppskrift på dette kommer senere i bloggen min.

Naturen har så utrolig mye bra å by på for både tobente og firbente. Skal du gi en liten ting til katten din, eller noen katteelskere, så er en hjemmelaget leke eller pute med tørket kattemynte ( catnips ) helt genialt. Jeg har kjøpt kattemynte som jeg har i urtehagen min, klipper den ned så der gjenstår ca.20 cm av den. Tørker alt sammen og drar deretter av bladene og blomstene som er knusk tørre. Dette knuser jeg mellom hendene mine, og legger på tett glass. Du kan legge det inn i en leke eller pute, eller gni catnips på en katteseng o.l.
De fleste kattene elsker denne lukten!

Der er så mye forskjellig man kan lage og legge på krukker, flasker og glass. Å lage noen krukker med eplechutney f.eks., eller hjemmelaget soltørka tomater på olje? Blogg med oppskrifter kommer her på bloggen min om ikke lenge.
Og enda har jeg en god del rabarbra, så der skal bli litt safting og chutney av rabarbraen også. Oppskrifter kommer selvfølgelig her, så følg med om du vil forsøke deg på slikt du også.

Når tiden kommer for å pakke inn de hjemmelagede gavene, kan det være både kult og kjekt å sette krukker og flasker i en liten kasse eller flettekurv. Sette på hjemmelagede merkelapper på det du har laget, enten laget og printet på pc eller håndskrevet. Der du skriver litt om hva det er, og hva det brukes til/evnt hjelper for. Fester merkelappene med hampetau, og pakker kurven inn i cellofan.
De vil jo da se hva du har i pakken til dem, men om du ikke ønsker å vise gaven frem, kan du også bruke julepapir utenpå alt sammen igjen.
Ok, det er lenge til Jul – innpakningen kan jeg skrive om, og vise bilder av senere når det er på tide å pakke inn de hjemmelagede gavene.

Men kom deg ut i naturen og høst fra det Moder Jord har å by på. Jeg kan love deg at dette smaker av beste kvalitet!
Noe din familie og venner også kommer til å sette stor pris på.

Da jeg så dette, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg! Jeg visste om ei lita som virkelig har ønsket seg dette over lang tid, og der å da visste jeg at dette ville bli den mest perfekte gaven hun noen gang kan få! Vi jobbet hardt med å få gaven på plass, sette den opp og gjøre den trygg for den lille snart 3 år gamle gullejenta som enda var i barnehagen og lekte med venner.
Solen stekte og varmen var neste uutholdelig mens vi jobbet på spreng med å få alt satt opp og klart, til Adeline skulle hentes hjem. Svetten silrant, og vi jobbet som helter! Kunne vi klare å få alt klart på så kort tid?

Å se gleden, overraskelsen i ansiktet hennes, ” sånn-helt-seriøst??-min-helt-egen-trampoline??” – uttrykk i øynene hennes var bare helt priceless.
Da vi hentet henne i barnehagen, fortalte jeg henne at momma hadde en tidlig bursdagsgave til henne som stod hjemme og ventet på henne. Hun ante ikke hva det kunne være. Hun kom med flere gode forslag til hva det kunne være, men det var ikke i nærheten engang hehe. Forslagene hennes var is, Elsa, Anna og Olaf fra Frozen, og mange flere som jeg ikke klarer huske..

Da vi kom hjem, og hun tuslet opp den første trappen – stoppet hun opp og øynene var klistret på det store blå som kom til syne på hennes ” lekeplass ” på den ene plenen våres. Hun klarer ikke si et ord med det sammen, men snur seg mot mammaen sin og gir henne smokken, ” ninen ” og en bamse til. For deretter å gå sporenstrekk bort til den store blå trampolinen som venter på henne!
Av med skoene og rett opp for å hoppe!! Ned på rompa, kysse trampolinen, opp igjen og hoppe videre. Smilet var det en kunne se når en så på ansiktet hennes, og deretter stjernene i øynene hennes!

Nå var jo ikke sikkerhetsnettet oppe enda.. Så vi måtte passe utrolig godt på Adeline nå som hun skulle få hoppe og teste ut sin aller aller første trampoline. Men det gikk veldig bra. Så mens hun hoppet og koste seg, monterte vi opp sikkerhetsnettet.
Alle bildene ble fra før sikkerhetsnettet kom opp, og etterpå ville hun ikke at vi skulle ta bilder.
Vi spør henne alltid om det er greit at vi tar bilder av henne, og sier hun nei så aksepterer vi det og legger kamera til sides.
Her skulle det hoppes, alle sammen måtte nemlig hoppe! Så ingen kunne være fotograf da måtte en jo vite.

Her er film fra da hun fikk se sin tidlige bursdagsgave fra momma :
 

Oldenborre er vanskelig å bli kvitt, om du først har fått besøk av disse billene.. Der finnes fire typer oldeborre, visste du det? kastanejoldenborre, sankthansoldenborre, brunoldenborre og hageoldenborre.
De voksne billene er forholdsvis store, som regel brune og med karakteristiske antenner, idet det ytterste leddet er formet som en vifte. Larvene (moldokse, åkerkjette) er gråhvite, tykke og krumbøyde med blåsvart bakkroppsende, brunfarget hode og 3 par brystføtter. 
Oldenborrene gnager på bladverket av trær og busker, og larvene på røttene av treaktige planter, gress m.m., særlig i planteskoler og i plener.

Hageoldenborre 

Hageoldenborren :

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De voksne billene ( som er 1-2 cm lange ) gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan bladverket på trærne snaugnages fullstendig. I epletrær kan billene også gå til angrep på knopper og fruktanlegg slik at eplene skades eller uteblir.
Det er imidlertid hageoldenborrens larver som er verstingene. De lever nede i jorda og er ikke særlig kresne. Larvene angriper røtter og rothals på mange typer vekster, men er særlig glad i grasrøtter. De tar også for seg av grønnsaker (bl.a. bete, gulrot og kålvekster), potet, bærvekster og diverse prydplanter.

Når du drar opp den visne planta, vil du se at røttene er helt eller delvis borte. Hvis du så graver nedover i jorda der planta sto, vil du ofte finne de gulhvite larvene som er årsak til elendigheten.
Larvene overvintrer 15-20 cm nede i jorda etter å ha spist seg gode og fete i løpet av sommeren. Når temperaturen begynner å stige tidlig om våren, forpupper de seg og starter forvandlingen til å bli voksne biller. I mai – juni er de ferdig utviklet og kryper opp av jorda.
Hver hunn legger ca. 50 egg i løpet av en ukes tid. Larvene som klekkes fra eggene i juni/juli, starter straks å gnage på røtter og rothals. I spiseperioden holder larvene seg nær jordoverflaten. Men skaden på plantene sees gjerne ikke før i august-september

Disse kjedelige og irriterende billene har altså spist opp store deler av solbærkartene og solbærbuskene mine nå. Jeg har 11 solbærbusker, og de fleste ble angrepet av hageoldenborre i sommer. I fjor så jeg disse billene sverme i tusenvis – om ikke millionvis – over plenene våre her hjemme. Men jeg var ikke klar over hva slags biller det var, så jeg gjorde ikke noe med problemet.
Da jeg gikk over plenen tidlig om morgenen, eller sent på kvelden, kjente jeg hvordan billene kræsjet i leggene mine mens jeg gikk. Litt ekkelt var det, men siden de var borte om dagene så tenkte jeg ikke noe mer over dem.

Men i sommer, når alle stiklingene fra solbærbusker og ripsbusker jeg hadde plantet i fjor høst, begynte å få kart på seg. Kom også hageoldeborren og angrep dem…

Hva kan du gjøre for å bekjempe dem?

De voksne billene liker ikke regn og fuktighet, så eggleggingen i jorda kan kanskje reduseres hvis du vanner plenen når du ser at oldenborrene svermer. Biller kan også ristes eller bankes ned fra trær og busker og samles inn og drepes ? enten knuses eller fryses. Dette må gjøres tidlig om morgenen når det er kjølig og billene er rolige. Denne prosessen må gjentas så lenge svermingen pågår, understreker hun.
Så snart sola begynner å varme, flyr billene livlig omkring i treet og lar seg ikke riste ned. Bed og mindre plenarealer (for eksempel nysådd plen) kan dekkes med agrylduk gjennom svermetiden for å hindre billene i å legge egg i jorda.

Der finnes et nematodemiddel man kan forsøke å få tak i, som heter Nemasys H (Heterorhabditis megidis). 
Jeg har snakket med mattilsynet om dette, men det virker som det er noe vanskelig å få fatt i dessverre…

Selv så ville jeg helst ikke spraye noe form for kjemikalier på buskene mine, men fikk et supert tips!
Jeg blandet 50/50 med grønnsåpe og vann i en 5 liters pumpekanne og sprayet på bærbuskene mine. Få sekunder etterpå kunne jeg se at disse oldenborrene lå døde på bladene! Helt utrolig hvor effektiv denne blandingen var altså.
I tillegg er det miljøvennlig og så naturlig som jeg kunne klare å få det.
Problemet er at man må spraye hver dag, men med en slik pumpeflaske så går det jo ganske fort og greit å gjøre det.

Et siste tips er å grave opp all jorden, fjerne bærbusker og la plenene ligge brakk i et år.  Da graver en opp slik at larvene kommer opp, og fuglene elsker disse larvene. Du kan samle dem sammen og tilby dem til fugler. Siden hageoldenborre har et ettårig levetid, kan man være heldig å få bukt med dem på denne måten.
De voksne hageoldeborrene vil helst ikke legge egg i åpen jord.

Håper dette er til litt hjelp for deres om også sliter med oldeborre, og har du andre tips til hvordan bli kvitt dem. Så fortell gjerne i kommentarfletet mitt, så legger jeg tipsene inn i denne bloggen. Så kan man bruke bloggen som et oppslagsverk for dem som trenger hjel mot disse skadedyrene.

Hehe, neida det er bare tull. Jeg er ikke ute etter å gi noen oppskrift på å drikke seg full på noe som helst vis. Men derimot,- er du klar over hvor enormt god og fantastisk løvetannen er egentlig?
HELE løvetannen kan man bruke, fra blomst til rot. Den kan brukes både til mat, velvære, medisin og til huden. Løvetann blomsten har jeg blogget om tidligere, Løvetannsirup – en hyllest til løvetann og Mai månedens gull. Anbefaler på det sterkeste å ta en titt innom de to bloggene også.

Roten til løvetann kan man bruke til helse. Har du revmatiske smerter eller leddgikt, så er dette noe du virkelig bør prøve! Jeg har lest hvordan andre har fått en mye bedre helse smertemessig sett, ved å innta denne tinkturen.
Jeg har ikke forsøkt dette før, rett å slett fordi jeg ikke har lest om dette før i år.
Men nå skal jeg virkelig forsøke denne tinkturen, for de smertene kroppen min går gjennom om høsten og vinteren er forferdelig… Så om noe fra naturen kan hjelpe, ja så er jeg ikke redd for å teste det ut.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker – gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel – det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

Et lite tips er å vaske røttene ute i en bekk eller noe. For vasken kan fort bli tett om man vasker inne.
Jeg brukte rett å slett en stålskrubb til å vasket røttene med, da slapp det ytterste laget veldig lett og fort.  Nå blir det veldig spennende å teste ut denne tinkturen om halvannen til to mnd frem i tid! Og jeg kan love dere at det blir oppdatering på hvordan jeg opplever dette på kroppen.

Humringen kommer langt nede fra magen et sted, og smilet til den lille jenta er ikke til å ta feil av. Hun merker at det er henne han humrer til. De små bena løper så fort de klarer bort til sin gode firbente venn, hun napper med seg noen løvetannblader mens hun løper – og strekker lykkelig frem de små armene sine mot Toruk. Toruk napper forsiktig til seg bladene og mumser fornøyd mens han følger den lille jenta med øynene.
Lenge lenge står vi og ser på Adeline som er rundt og plukker løvetannblader til ham, Toruk tusler så fint etter henne og venter tålmodig på maten hun plukker.

Adeline går under strømgjerdet, og roper på Toruk. Han snur seg og tusler bort til henne med senket hode, mens Adeline holder frem maten hun har plukket mens hun rygger sakte bakover. Lokker med seg sin store brune vakre venn, og han følger villig etter. Så snart han får bladene, løper Adeline lykkelig i en stor bue rundt ham og letingen etter mer å gi ham starter igjen.
Det er så herlig å se de to sammen, det har vært et helt spesielt bånd dem mellom, helt siden Adeline ble født.
Et utrolig vakkert herlig og spesielt syn å stå å se de to sammen.

Jeg filmet litt og tok litt bilder av dem, her er filmen som ble til etter besøket i går :

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå