På tide å si farvel….

Tårene rant i strømmer inn i manen til Toruk. Ingen skulle få se dem, og ingen kunne trøste.. Det skulle være oss to for alltid, vi skulle oppfylle mine drømmer sammen. Men sånn ble det ikke.. Med ansiktet godt gjemt inn i den lange vakre svarte manen hans, lot jeg tårene strømme fritt.
Hikstene gikk som elektriske støt gjennom kroppen min, oss to for alltid ble plutselig til knuste drømmer og et farvel jeg aldri hadde trodd skulle komme…


Vakreste Toruk Bey <3

Etter en noe mislykket prolaps operasjon for et år siden, måtte jeg omsider – etter flere mnd i tenkeboksen – innse at drømmen min var og forble knust… At jeg måtte velge mellom å beholde KA Etanec ( som jeg har hatt i 15 år nå ), eller om jeg skulle beholde Toruk ( som jeg har hatt i 3 år ).
Etanec og jeg har så utrolig mange minner på godt og vondt, og det er takket være han at jeg er i live i dag. Ja det høres så Penny-aktig ut å si slikt, men det er sant.
Så valget måtte bli å gi fra meg Toruk Bey… Min drøm om å gjøre et comeback i distanseløypene ble formelig knust til pulver da jeg merket at operasjonen ikke gjorde meg frisk fra smertene i ryggen og isijasnerven som knirker og knaker hver dag.. I tillegg til de andre helseplagene jeg har, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her og nå.

Jeg drøyet i det lengste med å legge ut annonse på min elskede herlige Toruk.. Jeg har skrevet en slik annonse før, og jeg har vel nesten aldri grått så mye tårer på et tastatur som jeg gjorde den gangen. Noe jeg har friskt i minne.

Toruk fortjener så mye mer enn hva jeg kan klare å gi ham, han fortjener å få komme til noen som kan trene han jevnlig, lære han mer enn hva jeg kan gjøre med tanke på min kropp og helse, gi han de utfordringer han trenger og helst gi han et liv i distanseløypene. Han er en araber og han er født til å løpe langt og leve ut sitt utholdende tempo og fantastiske gemytt.

Heldigvis!,- plutselig en dag så fikk jeg en pm fra ei som hadde et tips til meg. Hun hadde lest på Facebook siden min at jeg måtte selge Toruk. Og kjente ei som var på jakt etter en araber.
Vi fikk kontakt, og det viser seg at vi bare bor en halvtime unna hverandre.
Hun kom å så på Toruk, og red han barbak samme kveld. Nå skal jeg ikke akkurat påstå at Toruk viste seg fra sin aller beste side da…. Men an viste henne hva kunststykker han kan gjøre med bena og kroppen sin. Men denne tøffe jenta ble sittende på hesteryggen og falt ikke av en eneste gang. Selv om han hadde en glatt kort sommerpels, og de var uten sal.


2 år siden, da jeg holdt på å ri inn Toruk Bey. I den tiden bodde vi i Birkeland i Aust – Agder.

Det så ut som at jenta strålte som en sol fra hesteryggen! Hun la seg frem på halsen hans og roste han, selv om han bukket og tullet mens de red rundt.
Han var nok bare full av energi etter å ha gått noen uker på sommerbeite og bare kost seg med gress hver dag, sammen med Etanec og Dropi.
Noen få dager etterpå ble det bestemt at hun skulle ha han på prøve et par uker, men jeg tror 100% sikkert at hun allerede har bestemt seg for at Toruk skal bli hennes.

Det som er så merkelig oppi det hele, er at jeg føler ikke for å felle en eneste tåre lenger!…
Alt føles så riktig, å se de to sammen gir meg en slik ” hånd – i – hanske ” – følelse. De passer så utrolig bra sammen, og hun er ei real tøff jente på 14 år som jeg ser på som mye eldre enn hva hun egentlig er. Hun takler Toruk så utrolig bra, samtidig som hun er så rolig rundt han.
Jeg har virkelig troen på at distanseryttere rundt om bør se opp for denne ekvipasjen! De kommer til å gjøre det bra i løypene, og dette blir en hard konkurrent for mange distanseryttere! Tro mine ord.


Toruk Bey og hans nye eier <3

Magefølelsen er sier meg at dette er så riktig for Toruk. Jeg føler så mye glede overfor han nå. 
Godt mulig at kroppen min bare lurer meg litt her, og legger alle mine følelser for denne herlige hesten til sides – og bare legger fokuset på hva som er best for Toruk. Men i såfall så takker jeg bare kroppen min for det! 
Disse to hører sammen, det lyser lang vei fra dem begge to.

I går var jeg og tilpasset Etanec sin sal til Toruk, da hun skal få låne salen min til å kunne trene Toruk fremover til hun får hjem sin egen sal.
Så snart jeg var ferdig med å tilpasse og sjekke salen, tok de avsted på tur og skulle ha sin første ordentlige trening. Sammen med fjordingen hennes og en rytter til, red de avsted på tur.
Slik som han skal trenes opp, er akkurat slik jeg også trener opp hester! Så dette er mitt i blinken for meg, å få vite at han trenes opp på en så sikker og riktig måte. Til helgen skal hun delta på NM for JR/YR med fjordingen sin, og jeg ønsker dem virkelig lykke til!

Nå gleder jeg meg så utrolig mye til å få oppleve å se henne og Toruk Bey i løypene! Og pass dere,- dette blir en RÅ ekvipasje!!
Jeg har fått spørsmål om å være groomer på rittene deres, og det håper jeg inderlig at jeg får lov til. For dette eventyret til Toruk er gull verdt å få muligheten til å få med seg! Så om du leser dette, Sigrid, så nok en gang Jatakk, mer enn gjerne vil jeg være groomer for dere <3

Nå har jeg Etanec som jeg kan trene og fokusere på igjen. Samtidig som jeg må lytte til kroppen og helsen min. Etanec er nå 17 år, og vi har opplevd å vinne både gull og sølv i Lag – NM bl.a. Vi har hatt mange flotte eventyr i distanseløypene sammen, mange herlige minner å se tilbake på.
Nå kan jeg senke skuldrene og slappe mer av, vite at jeg har kun EN hest å trene og fokusere på. Det hjelper meg mye med tanke på hvor dårlig jeg er blitt i helsen i løpet av de to siste årene…
Samtidig som jeg vet at nå får Toruk akkurat det han fortjener så inderlig vel. Treningsturer og et eventyr uten like som venter han og hans tøffe herlige nye eier.
Lykke til dere to, jeg heier på dere!!
 


Nå er han din soulmate, pass godt på gullgutten. Han er verdt sin vekt i gull <3


KA Etanec og meg, soulmates gjennom 15 år – og mange flere skal det bli <3

Badeolje og pesto, rett fra skogen!

Ja dette ble jo en litt rar kombo, pesto som er mat – og badeolje. Men jeg slår to blogger sammen til en, og gir dere oppskriften til noe helt fantastisk bra!


Skvallerkål

Skvallerkål er vel nr.1 på listen over mest – irriterende – ugress. Men hvilken super hevn er vel ikke det da å spise den?
Skvallerkål er proppfull av C-vitaminer, og er supert tilskudd om sommeren når en føler seg noe slapp og daff. Du kan bruke den som salat, og den smaker minst like godt som ruccola salat!
Du kan bruke skvallerkålet til utrolig mye forskjellig, men jeg skal gi dere oppskriften på en super fantastisk herlig pesto her – og så får ejg se om jeg ikke lager en blogg som går mer på hva man kan bruke dette supre ugresset til. Her hjemme i skogen våres bugner det over med skvallerkål, og jeg storkoser meg med å plukke fra skogen.
Om du tørker skvallerkålet, både bladene, stilken og roten, så kan du lage te på dette. Dette er noe som er gjort fra urgammel tid, og som hjelper mot revmatiske smerter og gikt smerter.

Slik lager du te :

La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm!  Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for “slitne” øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene,  len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene – rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet – gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over. 

Skvallerkål pesto :

Til ca. 1/2 liter hakkede skvallerkål blader ( løvetannblader ) passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.


Jeg brukte en blender til å lage pestoen med, det gikk helt supert.


Dette er fra to liter opphakket skvallerkål blader.

Dette er herlig å bruke til fisk, som krydder i lammekjøttboller eller hun pensler på kyllingbryst eller kyllinglår. Til kjøttretter, på pizza og noen liker det til og med rett på skiven. Det er bare å prøve seg litt frem til hva en liker pestoen til.
Men denne pestoen smaker faktisk MYE bedre enn de du kjøper på butikk! Lag en del glass med pesto, så du har et lite lager til vinteren kommer.

Løvetannolje til badevannet :


Løvetannolje til badevannet. Her er de nettopp laget, så de trenger å stå en ukes tid før jeg fjerner blomstene fra oljen.

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje – olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Siden jeg har store revmatiske smerter når høsten og vinteren kommer, og også når det er værforandringer, så skal dette bli brukt mye i badevannet. Naturlig smertelindring, ingenting er bedre enn det!

Da kaninen falt i elva…..

Du henneløysa for en dag! Dagen startet med latter glede og sang fra en liten skjønn barnemunn. Munter og glad og klar for en liten badetur i elva like utenfor stallen våres her hjemme.
Det er ingen hemmelighet at vi har noen kaniner her hjemme, og de kan løpe ganske så fritt her – men likevel er de gjerdet inne på et stort område.


Mina Adeline, meg ( momma ) og lille Milla ( som tidligere het Trampoline hos dyrebeskyttelsen )

Det er ikke bare jeg som har kaniner her i huset, mitt lille kule barnebarn har også kaniner. Milla er liksom hennes kanin, selv om det er jeg som selvfølgelig er den som har ansvaret for henne. Det er jeg som fòrer henne, steller henne, lufter henne og alt annet som hører med til kaninholdet. Hun bor sammen med mine to store kule gutter, Oscar og Caramell. De er Milla sine bodyguarder, pleier jeg å si.

Men altså,- tilbake til badedagen!

Adeline har en kanin som heter Ninen, den er med henne over alt. Og da mener jeg virkelig over alt!
Denne har fulgt henne i tykt og tynt i nærmere 3 år nå. Ninen skal aldri bades, den var faktisk hvit en gang i tiden – men nå er Ninen skiftet farge til mer grå. Ikke fordi den er gammel eller drar noe særlig på årene, men fordi den faktisk ikke har tid til å bades! Adeline skal ha den med seg over alt, og da er det ikke noe kult om den er våt.. 
I tillegg har den ikke de samme luktene sine på seg om den er blitt vasket med såre og vann.. Da lukter den jo….. ren….


Ninen var en liten ekstra dåpsgave fra Adeline sin kule moffar. Ninen er Adeline sin favoritt, og hun kan ikke sove uten at Ninen er med henne. Moffar vsste virkelig hva han gjorde da han kjøpte Ninen til sitt herlige lille barnebarn. Beste moffar i hele verden!

NInen var selvfølgelig med oss på badeturen, det samme var samojedhunden min Kiwi. Kiwi er 11 år og elsker vann, mildt sagt! Og hvis vi begynner å kaste steiner i vannet, er hun helt med. Dette elsker hun.
Adeline syntes jo det er dritkult å kaste steiner i vannet, og se hvor ivrig Ki blir da. Så da ler hun av hjertens fryd – det er så utrolig herlig å høre på.
Adeline ler hysterisk og fra hjertet, og Ki står der og bjeffer og hyler på sin hundemåte – slik at Adeline skal forstå at hun må skynde seg med å kaste flere steiner i vannet.


Adeline og Ki leker litt sammen i bekken.

Mamsen til Adeline ville jo forevige denne dagen via bilder, noe som er helt vanlig her i huset. Både jeg og min datter elsker å ta bilder, så dette var jo naturlig da hehe. Men for å få en trett og sliten Adeline til å le, tok mamsen hennes og Ninen mot oss mens jeg holdt Adeline.
Ninen kom så plutselig mot oss, og fikk ikke reagert i tide og det som hender videre skjer som i slow motion…..

Ninen treffer armen min, gjør en liten halv saltomotale og flyr tilbake mot Michelle igjen. Den når ikke helt fram til henne som strekker armene ut for å ta imot Ninen, og dermed lander Ninen i bekken!…. Du hennesløysa for en opplevelse!….
Idet Ninen flyter med ansiktet sitt ned i vannet, setter Adeline i et hyl som kunne vekke de døde! Michelle setter fra seg kamera på et nanosekund, og slenger seg mot Ninen som nå raser nedover mot henne i vannet..
Adeline gir seg ikke, hun er helt skrekkslagen over hva som skjer med hennes beste venn… Tårene formelig spretter ut fra de triste og trette øynene hennes nå, og Michelle griper fatt i NInen. Løfter opp en søkkvåt Ninen som trenger så inderlig å få bli vridd litt. 
Vannet silrenner ut fra Ninen nå mens jeg vrid den tørrere, Adeline hyler enda som en gal og tårene spretter ut. Hysterisk griper hun etter den høyt elskede NInen sin, og selv om den er søkkvåt enda,- løfter hun den trygt opp til kinnet sitt og klemmer den så best hun bare kan..
Gråten vil ingen ende ta hos henne, stakkar… Og jeg trøster det beste jeg kan…

Et lite øyeblikk var jeg redd jeg måtte leke at jeg livredde Ninen ved å gi den munn-til-munn og legge den i stabilt sideleie i armene hennes. Men det slapp jeg da heldigvis.
Nå var det så absolutt slutt på moroa ved å leke ved bekkekanten, så det var bare å komme seg inn i huset og ta seg en liten cowboystrekk på sofaen. Egentlig var det natta for en sliten og trett liten kropp, så etter at hun hadde fått sove litt på sofaen bar mamsen hennes henne opp i sengen sin. Der sov de trygt og godt, både Adeline, Ninen og bamsen Bamseklem.

En lang men kjekk dag var over, den var kjekk helt til Ninen fikk seg et sjokk for livet. Ja ikke bare Ninen, men jeg tror Adeline også fikk seg et lite sjokk for livet. Tenk Ninen våt, flyte i vannet og helt ute av kontroll.. Hennes så høyt elskede NInen <3


” Soro lille venn, nå er dagen over…. “