Tårene rant i strømmer inn i manen til Toruk. Ingen skulle få se dem, og ingen kunne trøste.. Det skulle være oss to for alltid, vi skulle oppfylle mine drømmer sammen. Men sånn ble det ikke.. Med ansiktet godt gjemt inn i den lange vakre svarte manen hans, lot jeg tårene strømme fritt.
Hikstene gikk som elektriske støt gjennom kroppen min, oss to for alltid ble plutselig til knuste drømmer og et farvel jeg aldri hadde trodd skulle komme…
Vakreste Toruk Bey <3
Etter en noe mislykket prolaps operasjon for et år siden, måtte jeg omsider – etter flere mnd i tenkeboksen – innse at drømmen min var og forble knust… At jeg måtte velge mellom å beholde KA Etanec ( som jeg har hatt i 15 år nå ), eller om jeg skulle beholde Toruk ( som jeg har hatt i 3 år ).
Etanec og jeg har så utrolig mange minner på godt og vondt, og det er takket være han at jeg er i live i dag. Ja det høres så Penny-aktig ut å si slikt, men det er sant.
Så valget måtte bli å gi fra meg Toruk Bey… Min drøm om å gjøre et comeback i distanseløypene ble formelig knust til pulver da jeg merket at operasjonen ikke gjorde meg frisk fra smertene i ryggen og isijasnerven som knirker og knaker hver dag.. I tillegg til de andre helseplagene jeg har, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her og nå.
Jeg drøyet i det lengste med å legge ut annonse på min elskede herlige Toruk.. Jeg har skrevet en slik annonse før, og jeg har vel nesten aldri grått så mye tårer på et tastatur som jeg gjorde den gangen. Noe jeg har friskt i minne.
Toruk fortjener så mye mer enn hva jeg kan klare å gi ham, han fortjener å få komme til noen som kan trene han jevnlig, lære han mer enn hva jeg kan gjøre med tanke på min kropp og helse, gi han de utfordringer han trenger og helst gi han et liv i distanseløypene. Han er en araber og han er født til å løpe langt og leve ut sitt utholdende tempo og fantastiske gemytt.
Heldigvis!,- plutselig en dag så fikk jeg en pm fra ei som hadde et tips til meg. Hun hadde lest på Facebook siden min at jeg måtte selge Toruk. Og kjente ei som var på jakt etter en araber.
Vi fikk kontakt, og det viser seg at vi bare bor en halvtime unna hverandre.
Hun kom å så på Toruk, og red han barbak samme kveld. Nå skal jeg ikke akkurat påstå at Toruk viste seg fra sin aller beste side da…. Men an viste henne hva kunststykker han kan gjøre med bena og kroppen sin. Men denne tøffe jenta ble sittende på hesteryggen og falt ikke av en eneste gang. Selv om han hadde en glatt kort sommerpels, og de var uten sal.
2 år siden, da jeg holdt på å ri inn Toruk Bey. I den tiden bodde vi i Birkeland i Aust – Agder.
Det så ut som at jenta strålte som en sol fra hesteryggen! Hun la seg frem på halsen hans og roste han, selv om han bukket og tullet mens de red rundt.
Han var nok bare full av energi etter å ha gått noen uker på sommerbeite og bare kost seg med gress hver dag, sammen med Etanec og Dropi.
Noen få dager etterpå ble det bestemt at hun skulle ha han på prøve et par uker, men jeg tror 100% sikkert at hun allerede har bestemt seg for at Toruk skal bli hennes.
Det som er så merkelig oppi det hele, er at jeg føler ikke for å felle en eneste tåre lenger!…
Alt føles så riktig, å se de to sammen gir meg en slik ” hånd – i – hanske ” – følelse. De passer så utrolig bra sammen, og hun er ei real tøff jente på 14 år som jeg ser på som mye eldre enn hva hun egentlig er. Hun takler Toruk så utrolig bra, samtidig som hun er så rolig rundt han.
Jeg har virkelig troen på at distanseryttere rundt om bør se opp for denne ekvipasjen! De kommer til å gjøre det bra i løypene, og dette blir en hard konkurrent for mange distanseryttere! Tro mine ord.
Toruk Bey og hans nye eier <3
Magefølelsen er sier meg at dette er så riktig for Toruk. Jeg føler så mye glede overfor han nå.
Godt mulig at kroppen min bare lurer meg litt her, og legger alle mine følelser for denne herlige hesten til sides – og bare legger fokuset på hva som er best for Toruk. Men i såfall så takker jeg bare kroppen min for det!
Disse to hører sammen, det lyser lang vei fra dem begge to.
I går var jeg og tilpasset Etanec sin sal til Toruk, da hun skal få låne salen min til å kunne trene Toruk fremover til hun får hjem sin egen sal.
Så snart jeg var ferdig med å tilpasse og sjekke salen, tok de avsted på tur og skulle ha sin første ordentlige trening. Sammen med fjordingen hennes og en rytter til, red de avsted på tur.
Slik som han skal trenes opp, er akkurat slik jeg også trener opp hester! Så dette er mitt i blinken for meg, å få vite at han trenes opp på en så sikker og riktig måte. Til helgen skal hun delta på NM for JR/YR med fjordingen sin, og jeg ønsker dem virkelig lykke til!
Nå gleder jeg meg så utrolig mye til å få oppleve å se henne og Toruk Bey i løypene! Og pass dere,- dette blir en RÅ ekvipasje!!
Jeg har fått spørsmål om å være groomer på rittene deres, og det håper jeg inderlig at jeg får lov til. For dette eventyret til Toruk er gull verdt å få muligheten til å få med seg! Så om du leser dette, Sigrid, så nok en gang Jatakk, mer enn gjerne vil jeg være groomer for dere <3
Nå har jeg Etanec som jeg kan trene og fokusere på igjen. Samtidig som jeg må lytte til kroppen og helsen min. Etanec er nå 17 år, og vi har opplevd å vinne både gull og sølv i Lag – NM bl.a. Vi har hatt mange flotte eventyr i distanseløypene sammen, mange herlige minner å se tilbake på.
Nå kan jeg senke skuldrene og slappe mer av, vite at jeg har kun EN hest å trene og fokusere på. Det hjelper meg mye med tanke på hvor dårlig jeg er blitt i helsen i løpet av de to siste årene…
Samtidig som jeg vet at nå får Toruk akkurat det han fortjener så inderlig vel. Treningsturer og et eventyr uten like som venter han og hans tøffe herlige nye eier.
Lykke til dere to, jeg heier på dere!!
Nå er han din soulmate, pass godt på gullgutten. Han er verdt sin vekt i gull <3
KA Etanec og meg, soulmates gjennom 15 år – og mange flere skal det bli <3
