Nå er skogsturene ekstra gøye!

Det å kunne velge å gå ut i skogen er et privilegium. Lukke øynene og bare lytte til fuglene som synger så vakkert, trekke inn den herlige rene luften – helt ned i lungene, ned i bronkiene, så det nesten sprenges i brystkassen. Det er et privilegium, har du tenkt på det noen gang? Det å kunne åpne øynene igjen, se vår så uendelig vakre natur rundt seg,- skog, mose, lyng, einer, gran og mange andre flotte tresorter rundt deg på stien du vandrer på. Kjenne duften av kantareller der det åpner seg et teppe av gule hatter som stikker opp gjennom mosen eller lyngen. Det er et privilegium det!

Hundene som jeg har med meg, løper rundt og leker i heia. Graver litt her og der, river opp noen pinner som er kjempespennende å dra med seg. Drikker litt vann fra bekken og løper videre å herjer. Jeg skjønner godt at de blir varme, det er jo hele 30 grader der hvor vi vandret i dag..
Mens hundene koser seg, går jeg med nesen vendt ned mot bakken og leter med blikket etter traktkantarellene. Det er første året der jeg plukker traktkantereller, i ” alle år ” har jeg kun plukket de vanlige gule kantarellene.
Men i år ble det bare slik, nyskjerrigheten tok fullstendig overhånd – og siden jeg er med i en kul facebookside om sopper, så har jeg nå formelig kastet meg over traktkantarellene også.

 På bare èn uke ( !! ) plukket jeg og min herlige datter, så mye som litt over 10 kg med  kantareller! Så da var det jo litt ekstra gøy og begynne å plukke traktkantareller også. 
 Det gjør turene i skog og mark så uendelig mye kjekkere, og mye mer spennende, når  en leter etter sopp samtidig som man trimmer seg selv og hundene. 
 Dessverre har jeg ikke hund lenger selv.. Da jeg mistet min sjelevenn gjennom 11 år,  samojedtispen min Kiwi ( Kiak`s Kiwi Of Dancer ) i sensommer. Men jeg låner min  datters tibbe på turene, og de siste dagene har jeg passet på en superkul hund for noen  venner. Så hun er også med på turene, noe som jeg syntes er kanonkult.

 Et lite tips om du også tenker på å ta deg noen turer ut og plukke traktantareller,- IKKE  TA EN DEL I HÅNDEN OG KLIPPE/SKJÆRE AV! Du kan så lett få med deg den  utrolig giftige soppen Giftslørsopp som er dødelig! Plukk heller en og en sopp, slik at du  har kontrollen hele tiden på hvilke sopp du plukker og legger i kurven.
 Om du kommer hjem og har med deg om så bare èn Giftslørsopp, må du faktisk kaste  alle soppene du har i kurven! 
 Disse to sopptypene er ikke like i det heletatt, men de vokser på samme sted. De trives  begge to i samme vegetasjon. Det vil altså si i granskog, men du kan også finne de i  furuskog. Vegetajsonen skal gjerne være fuktig mosekledd, gjerne inni og rundt  einerbusker. Selv syntes jeg at jeg finner vel så mye traktkantareller i døde einerbusker  som friske grønne einerbusker. På stier som er like ved einerbusker og grantrær. Og  gjerne på den delen av fjellet hvor solen kommer til.

 Traktkantarellene/kantarellene er supre å tørke. Jeg skyller de og tørker de i dehydratorene mine. Deretter putter jeg dem på luft tette store krukker, så har jeg kantareller å ta frem gjennom hele vinteren. Holdbarhetstiden på tørka kantareller er på flere år faktisk.
For å ta de tørka kantarellene i bruk, legger du dem først i lunket vann i 1/2 – 1 time. Deretter er det bare å forvelle dem i smør på stekepannen slik som med ferske kantareller. Da vil de tørka kantarellene faktisk smake som helt ferske kantareller!
I motsetning til om du fryser dem, de er de mer seige og smakløse.
Begge typer kantareller er god til steking, i soppsauser til pasta, i stuinger, gratenger og pai. Den brukes også i supper sammen med grønnsaksbuljong, sjalottløk, créme fraîche og tomatpuré.

De gule kantarellene er lettere å se i naturen, enn traktkantarellene som har en mer jordfarge på seg. De gule skiller seg veldig ut i naturen, selv om man ofte må lete litt i mosen for å finne dem. Som regel er der flere kantareller, om du ser en som stikker opp. Da er det bare å lette litt på mose eller lyng, så ser en som regel en liten klynge med gule herlige kantareller.
Min erfaring er også at man må et stykke opp for å finne dem, altså i høydemeter over havet. Men det kan selvfølgelig være at jeg tar grundig feil her altså. Hadde vært utrolig kjekt og høre hva deres erfaringer er med hvor dere finner dem? Må dere også høyt opp eller finner dere lavt også?

De vanlige kantarellene vokser altså i gran, furu og bjørkeskog. Gjerne noe gjemt ned i lyng og mose.
Om du liker å plukke sopp, eller om du har lyst å begynne å plukke kantareller og/eller traktkantareller – så har du noen konkurrenter å forholde deg til. Foruten andre mennesker som også like rå plukke soppene, har du også de aller fleste ville dyr som vi har her i Norge, pluss sauer og snegler som liker kantarellene veldig godt.

Så nå kan du ut å lete etter disse gode og herlige matsoppene, bare husk å ta med deg drikke på turen. Det er ikke noe godt å bli dehydrert..
På bildene over her kan dere se hvordan de to forskjellige soppene ser ut i rillene under hattene sine. Ja foruten edderkopp på undersiden som regel hehe.

Naturens hjelp mot revmatiske smerter – Løvetannrot tinktur

Høsten har satt seg i muskler og ledd, kroppen føles stiv og ute av stand til å fungere like bra som når sommervarmen trenger seg inn i kropp og sjel.
Mange mener at det enda er sommer, sensommer. Vi har forskjellige meninger om det, siden kroppene våre er forskjellige og sier fra på ulike tidspunkt om når høsten er her.
I sommer leste jeg litt om løvetann og dens virkninger på kroppen. Dermed bar det ut på store herlige jorder her hjemme, for å plukke løvetann! Alt fra kronbladene til røttene. 


Hjemmelaget løvetannrot tinktur på flasker med dråpeteller. 15 – 20 dråper tre ganger daglig i et glass saft o.l.

Sist vinter var den verste vinteren helsemessig, som jeg noen sinne har hatt!.. Og ikke hjalp det noe mer at jeg hadde en stor prolaps i ryggen i tillegg.
Bare det å klare å ledd og muskler til å klare å ta de få stegene ut i stallen for å gi hestene frokost, var som et mareritt hver morgen.
En slik vinter ønsker jeg så absolutt ikke å ha igjen, og ønsker ikke min verste fiende slike smerter engang! Så denne sommeren har jeg gjort forberedelser til den kommende kulden og vinteren. Jeg har nemlig høstet inn løvetann!
I denne bloggen skal jeg si litt om hvordan jeg laget løvetannrot tinkturen, og så gjenstår det å se om det hjelper på smertene når vinterkulden sprenger som verst ute. Men det er som naturmedisin flest,- for noen hjelper det og for andre ikke. Man må nesten bare velge om man vil prøve det å se om det hjelper eller la være.
Jeg har lest om dem som ikke kan være tinkturen foruten, og dem som det ikke har hjulpet på.

Løvetannroten er et av de meste avgiftende midlene vi har innen urtemedisin, og løvetannen har en stor terapeutisk virkning på en rekke sykdommer og plager.
Blant annet revmatiske sykdommer, hudlidelser som psoriasis, kviser, eksem og uren hud, forstoppelse, høyt blodtrykk og væskeansamlinger i kroppen.
Roten har en mild betennelsesdempende virkning, noe som gjør at vi revmatikere bør være flittige til å bruke denne supre urten. Ikke bare bruke roten, men også andre deler av urten.
I tillegg til roten, har jeg laget uttrekk av kronbladene, og laget en herlig badeolje som jeg bruker hver gang jeg bader. Så jeg føler jeg går en spennende vinter imøte med tanke på revmatismen og dens smerter.
Men her kommer fremgangsmåten på hvordan jeg laget tinkturen :

Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker – gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel – det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.


Fra innhøstingen av løvetann røtter.

Til dere som har veldig lyst å prøve dette, men som ikke har fått laget denne tinkturen selv – ikke fortvil, det er mulig å få kjøpt
Jeg har et par liter stående kaldt og mørkt, og kommer ikke til å bruke alt dette selv! Så jeg har bestemt meg for å hjelpe andre som ønsker å få hjelp for smerter i kroppen, og skal derfor selge noen 25 ml flasker med løvetannrot tinktur!
Send meg gjerne en mail til [email protected] eller legg igjen en kommentar i kommentarfeltet, om du er interessert i å kjøpe en flaske eller flere. Du kan også kontakte meg på
Facebooksiden min til bloggen, enten i form av pm eller som en kommentar under linken til denne bloggen.

Rowanberry jelly

Rognebærene er ofte modne allerede nå i august, men den beste tiden å høste rognebærene på – er i september/oktober, etter den første frostnatten.
Frosten gjør om syrene i bærene til sukkerstoffer og mildner smaken.
Bærene får også en mildere og mindre bitter smak om man fryser dem først. Mine har ligget noen mnd i fryseren, det er derfor jeg nå kan lage gelè av de frosne bærene jeg hadde liggende i frysen.

Rognebær inneholder mye C – vitaminer, og er rike på blant annet kalsium og jern.

Gelèen er herlig som erstatning for tyttebærsylt, til kjøttmiddager. Gelèen smaker himmelsk godt!

OPPSKRIFT :

6 dl vann
1 kg rognebær
1/2 kg syrlige epler i biter
800 gram sukker pr liter saft

Kok opp bær og frukt i vannet. La det koke til det har saftet seg.
Sil fra væsken og mål opp hvor mye saft du har, og hell tilbake i gryten. Tilsett passe mengde sukker og kok i minst et kvarter.
Ta en gelèprøve ved å helle litt av gelèmassen på en kald asjett. Dra en skje gjennom massen. Hvis den ikke renner sammen igjen, er gelèen ferdigkokt.
Fjern skum og urenheter. Fyll på rene, varme glass med tett lokk.

Serveres til kjøtt – og viltretter.

 

Sprudlende geitramssaft

Geitramsen er høy, gjerne to meter fra bakken. Med nydelige blomster som vokser langs toppen av planten, nydelig lavendelfargete, lys lilla blomster som svaier så fint i vinden. Hvem tenker vel på at dette er en plante som kan gi oss en så uendelig nydelig og god saft?
Andre navn på denne planten er : Geiterams, mjølke, mjølkegras, einmjølke, eldmerkje, illmilkje,ellmenkje, geitskor, geitaragg, geitemjøl, grisegras, sautortn, bjønnjtortna, trollkjerringrokk, rødblomst, brureblomst, fykopp og mange flere.​

Saften som man kan lage fra geitrams er nydelig, litt søtlig i smak og med en nydelig aroma. Der som ikke har prøvd dere på å lage en slik saft, så har jeg bare et tips til dere : FORSØK! Dere kommer ikke til å angre!
Også er det utrolig lett og fort å lage denne saften.
Mitt herlige lille barnebarn på 3 år, elsker å hjelpe meg å plukke selve blomstene fra planten. Og vi to får litt alenetid,- mormor – og – barnebarn – tid.

OPPSKRIFT :

 

150 gram friske eller ca 30 gram tørkede blomster av geitrams

ca. 7 dl sukker

25 gram sitronsyre

1 liter vann

 

 

 

Kok opp vann, og tilsett sukker og sitronsyre. Rør til alt sukkeret har løst seg opp. Hell dette over geitramsblomstene, som ligger i en glassbolle eller en rustfri bolle. Avkjøl, og sett bollen kjølig i 4-5 dager. Sil av blomster, og hell saften på sterile flasker. Dette er nå et konsentrat, som blandes ut med farris eller vann i forholdet 1:6, eller etter egen smak. Tilsett gjerne knust is ved servering. Dette er en fin sommerdrikk med lekker farge. Holdbarhet: Ca. 1 uke i kjøleskap. Oppbevares best i fryseren. Da kan du ta opp og bruke etter hvert! 

 

Da jeg plukket blomstene til saft, plukket jeg to fulle bæreposer med blomster. Dette holdt til en oppskrift med saft. Så du må plukke en del blosmter stilker, men det går utrolig fort både å plukke dem og å fjerne selve blomstene fra stilkene.
I tillegg er det en koselig stund man kan ha sammen med familie eller gode venner, når man sitter der og renser blomstene.


Ferdig renset geitrams.


Ferdig saft med en utrolig lekker farge! Smaken er søtlig smak som er utrolig nydelig. Anbefales virkelig å smake!

 

Geitramsens egenskaper og virkninger :
Betennelseshemmende, krampeløsende, avførende, stoppende, urindrivende, astringerende, blodstillende, sårhelende, bløtgjørende, beroligende, hemmende på soppen Candida albicans, stimulerende på enzymproduksjonen i magen og bukspyttkjertelen.

Og kan brukes ved disse helseplager eller sykdommer :

Plager knyttet til gjærsoppen Candida albicans, prostataplager som godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), mage- og tarmplager, inklusive forstoppelse, diaré, dysenteri, endetarmskramper, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm og hemoroider. Videre på sår, kviser, gikt, ryggsmerter, betennelser i munn og svelg, hodepine og migrene, hudplager hos barn, solforbrenninger og insektstikk.

Mye mer kan du lese om denne spennende og flotte urten/planten i denne linken til rolv.no

Slik får du flåtten til rynke på nesen

Ønsker du å bli naturlig flått-fri når du er ute på tur i skog og mark? Også hunder kan bruke dette. 

Jeg satt hjemme og tenkte litt over hva jeg har brukt før til å spraye på hundene mine, før turer i skog og mark. For hvem liker vel å få masse flått på seg eller dyrene sine?.. Og ved å sette sammen litt fra mine gamle oppskrifter mot flått, kom jeg frem til denne oppskriften. Dette er altså min egen private oppskrift, ikke noe jeg har funnet rundt på nettet noe sted.
Ut i skogen og teste den ut sammen med min gode gamle bestevenn,- samojeden min Kiwi.
Jeg sprayet både meg og Kiwi før vi gikk, og faktisk kunne jeg ikke finne en eneste flått på hunden min underveis på turen. Og dette er et område hvor der er enormt med flått! I fjor da vi gikk der, plukket vi sikkert nærmere 50 flått på henne..
Da vi kom hjem, fant vi to flått som var i pelsen hennes. Men heller to flått enn nesten 50! Så det er ingen tvil om at dette jeg har satt sammen til oppskrift,- funker!

OPPSKRIFT :

7 fedd med hvitløk
2 stilker med rosmarin
2 stilker med estragon
5 dl. vann

Skrell og press hvitløksfeddene, hakk urtene og ha alt sammen oppi en sprayflaske. Jeg hadde ikke tid til å koke dette opp og kjøle ned, så jeg tok bare lunket vann. Men for at ikke noe av dette skal sette seg fast i pumpen til flasken, så er planen at dette skal kokes opp. 
Når det koker, så sett det til avkjøling. Hell det deretter på sprayflaske, og vips så har du et supert flåttmiddel.
Jeg kan ikke garantere at dette middelet fungerer på andre hunder og mennesker, men det hjelper for min hund og meg. Så test det ut å se om det funker.

Jeg blir veldig glad om dere som prøver min oppskrift vil skrive en liten kommentar i kommentarfeltet under her, og fortelle om det funker på dere og dyrene deres? 

Slik lager du verdens beste jordbærsirup!

Har du kanskje en jordbæråker hjemme? Eller et sted du kan plukke ville markjordbær? Denne oppskriften er helt Himmelsk god! 
Så istedenfor å gå i butikken og kjøpe jordbærsaus på flaske, til å ha over isen når du en varm flott sommerdag skal kose deg litt ute med is – så anbefaler jeg dere å prøve denne oppskriften heller. Den er mye billigere, og smaken er mye mye bedre!
Jeg har gjort denne oppskriften litt mer til min egen, så den avviker litt fra hva andre oppskrifter gjør. Kanskje det er derfor den smaker så godt?

OPPSKRIFT :

12 dl jordbær ( ca 3,5 korger )

2,5 dl sukker ( + ca. 1 dl til senere )

2,5 dl vann 

1 ts vaniljepulver

Mål opp sukker og vann, og hell i en kjele.

Rens og kutt jordbærene i passe store biter. Jeg delte de små i to og de store i fire. Plasser jordbærene i kjelen sammen med vann og sukker.

Kok opp og skru ned varmen så blandingen kan stå og putre i ca. 1,5 – 2 timer, eller til den er minst halvert, og væsken er tykkere. Jeg kokte blandingen min i 2 timer da var den ca 1/2 – 1/3 av hva den var.

Sett en sil over en bolle ( jeg brukte silduk med stativ ) og sil innholdet av kjelen. Gjerne to ganger. Om du siler bare en gang, kan du risikere å få et lite lag med “grums” på toppen. Det har ingen ting å si for smaken, men om du vil ha en sirup som er helt glatt så sil i vei.

Etterpå kokte jeg sirupen opp igjen, og tilsatte 1 dl med sukker, for å få en litt tykkere sirups konsistens.

Overfør sirupen til en flaske eller et norgesglass, og de rørte bærene i et glass for seg selv.

Pass på at det ikke er noe sirup eller bær rester rundt kanten av glasset, da blir det lett mugg.

La krukkene eller flaskene avkjøles opp ned, da fremkaller du et vakuum som gjør at det ikke mugner under lagring.

Jordbærsirup du kan bruke bl.a. i milkshake, på is, på vaffler, lapper, french toast eller i smørkrem – og sikkert masse masse mer som jeg ikke kommer på. Her er det bare å prøve seg frem.

HUSK : Bær restene som du får igjen etter å ha silt av til sirupen, kan du legge i krukker og sette opp ned til avkjøling. Så har du rørte jordbær i tillegg til sirup, og du slipper å kaste noe av bærene.


Jordbærsirupen til venstre i bildet, og rørte jordbær til høyre.

Vil du lære å trylle med rabarbra?

Rabarbraen er en gammel og veldig hardfør plante. Bladene til rabarbraen kan bli enormt store, mitt barnebarn og ei søt lita venninne av henne som jeg er tante til, brukte to slike enorme blader som paraply. De var utrolig stolte over disse, selv om de var så tunge at den slet litt med å klare holde dem over hodene sine.
Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre, som er en eplesyre. Men stilkene inneholder også endel oksalsyre, som kan gi økt risiko for nyrestein. Men melk kan faktisk forhindre nyrestein til en viss grad.
Noen tror at rabarbraen blir girftig etter St.Hans, da der angivelig skal komme mer oksalsyre i stilkene på den tiden. Men dette stemmer ikke!
Du kan høste rabrabra gjennom hele sommeren, også frem til ut i juli.
Bladene derimot inneholder meget høy mengde av oksalsyre, og gjør at bladene er giftige. Ikke noen dyr heller skal ha rabarbrablader!

Jeg har plukket mellom 10 og 15 kg med rabarbra de siste dagene, og kjøkkenet har vært fullt opp med krukker, glass, flasker og rabarbra. I kveld lager jeg en blanding av rabarbra og jordbærsaft, den ser utrolig god og spennende ut. Blogg om denne saften med oppskrift kommer forhåpentligvis i morgen, så følg med.

De aller fleste har nok vokt opp med å plukke en rabarbrastilk og dyppet den i sukker? Det er det jeg er vandt med at vi bruker denne flotte planten til. Vi laget sjelden noe med rabarbra, foruten en suppe eller grøt en sjelden gang.
Men nå som jeg er blitt voksen ( og vel så det.. ), så er jeg utrolig interessert i å lage mye forskjellig med det meste som naturen har å by på. Deriblant rabarbra denne gangen. Jeg har laget rabarbrachutney og rabarbrasaft som jeg vil dele oppskrift med dere.

RABARBRASAFT :

2 kg rabarbra
1 1/2 liter vann
Saften av 1 sitron
1 kg sukker

Fremgangsmåte

Skyll rabarbraen. Kutt den i biter. Kok rabarbrabitene i vannet til de er helt myke. Ha dem i en silduk, og la renne av i 30 minutter. Vask kasserollen, og hell tilbake saften. Tilsett sukker og sitronsaft.

La koke til saften er helt klar. Skum godt av under kokingen. Hell over på varme, grundig rengjorte flasker. Sett på kork. Oppbevar kjølig.

Tips:

Rabarbraen kan byttes ut med annen type frukt eller bær. En god match er 50/50 rabarbra og jordbær.

RABARBRACHUTNEY :

  • ca. 400 g rabarbra, i ca. 1 cm tykke skiver
  • 1 rødløk, finhakket
  • 1 liten rød paprika, i små terninger
  • 2 fedd hvitløk, finhakket
  • 1-2 ts revet ingefær
  • ca. 2 ss eplesidereddik
  • ca. 125 g brunt sukker
  • ca. 1/2 ts salt

Rens og skjær opp rabarbraen i ca. 1 cm. tykke skiver. Ha rabarbraen i en kjele sammen med rødløk, paprika, hvitløk, ingefær, eplesidereddik og mesteparten av sukkeret. Gi det hele et oppkok og la det stå å putre i ca. 30 minutter, til chutneyen begynner å tykne. Smak til med salt og eventuelt mer sukker om nødvendig.

Fjern det hvite skummet som har dannet seg oppå chutneyen, og hell den deretter på rene, varme glass og sett umiddelbart på lokket. Rabarbrachutneyen oppbevares i kjøleskapet, og er holdbart i flere måneder.
Rabarbrachutney er deilig tilbehør til grillmat, prøv den for eksempel til grillet kylling, lam eller storfe.

Nå skal vi snart reise på en liten koselig ferie til Kristiansand Dyrepark, og blir borte i tre dager. Så jeg har litt safting og antageligvis noe sylting jeg må få unnagjort før vi skal reise. I tillegg står nesten dehydratorene mine på hele tiden! Jeg tørker alle urtene som jeg har i urtehagen min, og nå er jeg nettopp ferdig med å tørke legevendelrot som jeg skal lage te-poser til. Jeg skal bruke kaffefilter til å lage te-posene, og kommer til å lage en blogg om både legevendelrot og hvordan man lager te-posene. Så følg med, der er mye spennende som kommer etterhvert i bloggen min nå fremover.

De beste julegavene skapes om sommeren

Ja jeg vet, det høres helt banalt ut å tenke på Jul når vi er i juni mnd. Nå skal vi jo kose oss med sommeren, bade, spise masse is og sole oss.
Skogen og naturen har så utrolig mye bra gi oss, så hvorfor ikke benytte seg av naturens skattekammer og lage noen julegaver som kan stå og godgjøre seg til det blir desember?
Julegaver som er laget med kjærlighet, omtanke og med omsorg. Julegaver som er laget flere mnd før det er Jul, der man viser at man faktisk har tenkt på deres helse og velvære allerede flere mnd før gavene skal deles ut.


Skvallerkål pesto med hvitløk og pinjekjerner – med og uten soltørkede tomater. Estragon eddik, løvetann massasjeolje og badeolje av løvetann.
Dette er bare noe av det jeg har laget som skal gies bort i julegaver.

Vi har så mange muligheter nå, så hvorfor ikke gripe dem? Samtidig som du er ute i skogen og plukker for å lage noe av det, får du kjenne på naturens frihet og ro, stresse ned og senke skuldrene fra dagens stress. 
Når du plukker urter og skudd, lager du samtidig noe som kanskje kan hjelpe familiemedlemmer og venner som får gavene fra deg.
Ta f. eks. løvetannen,- ok nå er det bare roten og bladene du kan bruke. Men i sommer plukket jeg blomstene og laget sirup av dem. Jeg har også laget et uttrekk fra blomstene, og laget badeolje av dette.
Løvetann hjelper bl.a. mot revmatiske smerter, muskelsmerter og leddsmerter. Så ved å senke seg ned i badekaret med litt løvetann olje oppi, så kan du redusere smertene. 
Er ikke dette en ekstra super gave å gi til noen som sliter med helsen og som har daglige smerter i kroppen sin?
Røttene fra løvetannen kan enda graves opp. Vask dem godt og legg dem på flaske med vodka, la dette stå og trekke i 6-8 uker. Hell det så på flaske med dråpeteller og skriv en liten oppskrift på flasken hvordan den skal brukes og hva den hjelper for.
15-20 dråper 3 ganger til dagen i et glass med vann eller saft. Dette hjelper også mot revmatiske smerter, det er betennelsesdempende og vanndrivende.
Hvem vil vel ikke sette uendelig stor pris på noe slik olje, om man sliter med store revmatiske smerter, når vinteren har satt inn for fullt? Få en sjanse om å bli litt bedre i kroppen, når vinteren og kulden har satt inn for fulle mugger der ute?
Bloggen om løvetannrot på flaske kan du lese HER.
Mye bra om løvetann kan du lese HER om du vil, da du enda har sjansen om å kunne bruke noe av løvetannen som vokser ute.

Der vokser skvallerkål i massevis ute nå, skogen her er fullspekket med dette flotte ugresset – som så mange kaller det. Hva med å plukke en del og lage noen krukker med super god pesto?
Blogg til oppskriften og litt mer om skvallerkål, kan du lese HER.

Hvis du har rabarbra, er det mye du kan gjøre med den. Jeg har laget syltetøy av de fleste, og resten skal bli til saft og chutney.
Blogg om rabarbraen med oppskrift kan du lese HER.

Om en mnd eller halvannen, så setter sesongen for kantareller, blåbær og andre bærtyper inn. Dette betyr at man kan lage alt fra saft, råsaft til syltetøy, gelè , tørka bær og rørte bær. Og visste du at rognebær egner seg supert til gelè? Det kan du bruke som en erstatning for tyttebærsylt til kjøttmiddager f.eks.
Et tips er å fryse dem først, for deretter å ta dem opp og lage gelè.
Oppskrift på dette kommer senere i bloggen min.

Naturen har så utrolig mye bra å by på for både tobente og firbente. Skal du gi en liten ting til katten din, eller noen katteelskere, så er en hjemmelaget leke eller pute med tørket kattemynte ( catnips ) helt genialt. Jeg har kjøpt kattemynte som jeg har i urtehagen min, klipper den ned så der gjenstår ca.20 cm av den. Tørker alt sammen og drar deretter av bladene og blomstene som er knusk tørre. Dette knuser jeg mellom hendene mine, og legger på tett glass. Du kan legge det inn i en leke eller pute, eller gni catnips på en katteseng o.l.
De fleste kattene elsker denne lukten!

Der er så mye forskjellig man kan lage og legge på krukker, flasker og glass. Å lage noen krukker med eplechutney f.eks., eller hjemmelaget soltørka tomater på olje? Blogg med oppskrifter kommer her på bloggen min om ikke lenge.
Og enda har jeg en god del rabarbra, så der skal bli litt safting og chutney av rabarbraen også. Oppskrifter kommer selvfølgelig her, så følg med om du vil forsøke deg på slikt du også.

Når tiden kommer for å pakke inn de hjemmelagede gavene, kan det være både kult og kjekt å sette krukker og flasker i en liten kasse eller flettekurv. Sette på hjemmelagede merkelapper på det du har laget, enten laget og printet på pc eller håndskrevet. Der du skriver litt om hva det er, og hva det brukes til/evnt hjelper for. Fester merkelappene med hampetau, og pakker kurven inn i cellofan.
De vil jo da se hva du har i pakken til dem, men om du ikke ønsker å vise gaven frem, kan du også bruke julepapir utenpå alt sammen igjen.
Ok, det er lenge til Jul – innpakningen kan jeg skrive om, og vise bilder av senere når det er på tide å pakke inn de hjemmelagede gavene.

Men kom deg ut i naturen og høst fra det Moder Jord har å by på. Jeg kan love deg at dette smaker av beste kvalitet!
Noe din familie og venner også kommer til å sette stor pris på.

Oldenborre – slik kan du bli kvitt dem!

Oldenborre er vanskelig å bli kvitt, om du først har fått besøk av disse billene.. Der finnes fire typer oldeborre, visste du det? kastanejoldenborresankthansoldenborre, brunoldenborre og hageoldenborre.
De voksne billene er forholdsvis store, som regel brune og med karakteristiske antenner, idet det ytterste leddet er formet som en vifte. Larvene (moldokse, åkerkjette) er gråhvite, tykke og krumbøyde med blåsvart bakkroppsende, brunfarget hode og 3 par brystføtter. 
Oldenborrene gnager på bladverket av trær og busker, og larvene på røttene av treaktige planter, gress m.m., særlig i planteskoler og i plener.


Hageoldenborre 

Hageoldenborren :

De voksne billene ( som er 1-2 cm lange ) gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan bladverket på trærne snaugnages fullstendig. I epletrær kan billene også gå til angrep på knopper og fruktanlegg slik at eplene skades eller uteblir.
Det er imidlertid hageoldenborrens larver som er verstingene. De lever nede i jorda og er ikke særlig kresne. Larvene angriper røtter og rothals på mange typer vekster, men er særlig glad i grasrøtter. De tar også for seg av grønnsaker (bl.a. bete, gulrot og kålvekster), potet, bærvekster og diverse prydplanter.

Når du drar opp den visne planta, vil du se at røttene er helt eller delvis borte. Hvis du så graver nedover i jorda der planta sto, vil du ofte finne de gulhvite larvene som er årsak til elendigheten.
Larvene overvintrer 15-20 cm nede i jorda etter å ha spist seg gode og fete i løpet av sommeren. Når temperaturen begynner å stige tidlig om våren, forpupper de seg og starter forvandlingen til å bli voksne biller. I mai – juni er de ferdig utviklet og kryper opp av jorda.
Hver hunn legger ca. 50 egg i løpet av en ukes tid. Larvene som klekkes fra eggene i juni/juli, starter straks å gnage på røtter og rothals. I spiseperioden holder larvene seg nær jordoverflaten. Men skaden på plantene sees gjerne ikke før i august-september

Disse kjedelige og irriterende billene har altså spist opp store deler av solbærkartene og solbærbuskene mine nå. Jeg har 11 solbærbusker, og de fleste ble angrepet av hageoldenborre i sommer. I fjor så jeg disse billene sverme i tusenvis – om ikke millionvis – over plenene våre her hjemme. Men jeg var ikke klar over hva slags biller det var, så jeg gjorde ikke noe med problemet.
Da jeg gikk over plenen tidlig om morgenen, eller sent på kvelden, kjente jeg hvordan billene kræsjet i leggene mine mens jeg gikk. Litt ekkelt var det, men siden de var borte om dagene så tenkte jeg ikke noe mer over dem.

Men i sommer, når alle stiklingene fra solbærbusker og ripsbusker jeg hadde plantet i fjor høst, begynte å få kart på seg. Kom også hageoldeborren og angrep dem…

Hva kan du gjøre for å bekjempe dem?

De voksne billene liker ikke regn og fuktighet, så eggleggingen i jorda kan kanskje reduseres hvis du vanner plenen når du ser at oldenborrene svermer. Biller kan også ristes eller bankes ned fra trær og busker og samles inn og drepes ? enten knuses eller fryses. Dette må gjøres tidlig om morgenen når det er kjølig og billene er rolige. Denne prosessen må gjentas så lenge svermingen pågår, understreker hun.
Så snart sola begynner å varme, flyr billene livlig omkring i treet og lar seg ikke riste ned. Bed og mindre plenarealer (for eksempel nysådd plen) kan dekkes med agrylduk gjennom svermetiden for å hindre billene i å legge egg i jorda.

Der finnes et nematodemiddel man kan forsøke å få tak i, som heter Nemasys H (Heterorhabditis megidis)
Jeg har snakket med mattilsynet om dette, men det virker som det er noe vanskelig å få fatt i dessverre…

Selv så ville jeg helst ikke spraye noe form for kjemikalier på buskene mine, men fikk et supert tips!
Jeg blandet 50/50 med grønnsåpe og vann i en 5 liters pumpekanne og sprayet på bærbuskene mine. Få sekunder etterpå kunne jeg se at disse oldenborrene lå døde på bladene! Helt utrolig hvor effektiv denne blandingen var altså.
I tillegg er det miljøvennlig og så naturlig som jeg kunne klare å få det.
Problemet er at man må spraye hver dag, men med en slik pumpeflaske så går det jo ganske fort og greit å gjøre det.

Et siste tips er å grave opp all jorden, fjerne bærbusker og la plenene ligge brakk i et år.  Da graver en opp slik at larvene kommer opp, og fuglene elsker disse larvene. Du kan samle dem sammen og tilby dem til fugler. Siden hageoldenborre har et ettårig levetid, kan man være heldig å få bukt med dem på denne måten.
De voksne hageoldeborrene vil helst ikke legge egg i åpen jord.

Håper dette er til litt hjelp for deres om også sliter med oldeborre, og har du andre tips til hvordan bli kvitt dem. Så fortell gjerne i kommentarfletet mitt, så legger jeg tipsene inn i denne bloggen. Så kan man bruke bloggen som et oppslagsverk for dem som trenger hjel mot disse skadedyrene.

Drita på løvetannrot

Hehe, neida det er bare tull. Jeg er ikke ute etter å gi noen oppskrift på å drikke seg full på noe som helst vis. Men derimot,- er du klar over hvor enormt god og fantastisk løvetannen er egentlig?
HELE løvetannen kan man bruke, fra blomst til rot. Den kan brukes både til mat, velvære, medisin og til huden. Løvetann blomsten har jeg blogget om tidligere, Løvetannsirup – en hyllest til løvetann og Mai månedens gull. Anbefaler på det sterkeste å ta en titt innom de to bloggene også.

Roten til løvetann kan man bruke til helse. Har du revmatiske smerter eller leddgikt, så er dette noe du virkelig bør prøve! Jeg har lest hvordan andre har fått en mye bedre helse smertemessig sett, ved å innta denne tinkturen.
Jeg har ikke forsøkt dette før, rett å slett fordi jeg ikke har lest om dette før i år.
Men nå skal jeg virkelig forsøke denne tinkturen, for de smertene kroppen min går gjennom om høsten og vinteren er forferdelig… Så om noe fra naturen kan hjelpe, ja så er jeg ikke redd for å teste det ut.

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker – gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel – det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.


Et lite tips er å vaske røttene ute i en bekk eller noe. For vasken kan fort bli tett om man vasker inne.
Jeg brukte rett å slett en stålskrubb til å vasket røttene med, da slapp det ytterste laget veldig lett og fort.  Nå blir det veldig spennende å teste ut denne tinkturen om halvannen til to mnd frem i tid! Og jeg kan love dere at det blir oppdatering på hvordan jeg opplever dette på kroppen.