” Lille Kevin er så kul og artig, han er så diggbar at barometeret skyter til værs!
I dag fikk han overraskende nok noen klær, egentlig veldig trengende iom han fryser fort ute for tiden. “
# Reklamelink #
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
Han er jo på en måte en liten konge her hjemme, han ruler hele stua hihi. Lille Kevin er så kul og artig, han er så diggbar at barometeret skyter til værs!
I dag fikk han overraskende nok noen klær, egentlig veldig trengende iom han fryser fort ute for tiden.
Noen av klærne er litt store enda, men da har han noe å vokse inn i. Han er jo bare 3 mnd enda, så han kommer til å strekke seg de neste mnd.
Regndekkenet passer perfekt akkurat nå, så det må han ha litt større etterhvert.
Alt sammen er kjøpt på Hundedesign. Ta en titt innom der, de har mye fint til hele 50% nå.
Jeg blir ikke sponset eller tjener noe som helst på denne reklamen for nettbutikken! Dette er reklame for super service og flotte varer som kom kjapt i postkassen våres.
Så, hva syntes dere – kult eller hva?
Han elsker å ligge i vesken sin! Selv har jeg aldri vært noe fan av slike vesker, men han elsker den og den er jo ikke så dum å se til heller. Faktisk ganske så pen å se til, syntes jeg. Men en ting er sikkert,- Rocco får aldri slik veske av meg hehe.
Å forsøke å bære rundt på nærmere 30-40 kg, den dagen er jeg blitt bodybuilder tenker jeg.
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
Min datter har i alle år drømt om en chihuahua, selv om hun i 7 år hadde en vidunderlig herlig tibbe. For det er ikke bare selve rasen som er viktig, men også hva man føler idet man ser bilde av valpen. Hun er veldig til å studere øynene og uttrykket til valpen, og bare ” vet ” når hun finner den rette valpen.
Da det ble Dumle for 7 år siden, var ikke rasen det viktigste siden han var en tibbe og hun ønsket seg egentlig en chihuahua. Da bare ble det tibbe, for å si det sånn.
I sist mnd mistet vi lille Dumle, siden han hadde en prolaps i ryggen. Vi var hos veterinæren opptil flere ganger i løpet av den tiden han var dårlig.. Til slutt var det ikke riktig av oss å la han ha det sånn, så vi tok den tunge avgjørelsen man som eier av et dyr, må ta…
I går tok vi turen til Bryne og hentet hjem min datters store drøm,- en chihuahua! Hun så bilde av Casper på Finn.no, og falt pladask for han! Øynene, uttrykket i ansiktet, det var absolutt ikke til å ta feil av,- han var det rette!
Etter en telefonsamtale med oppdretter, så var saken biff,- vi skulle få komme neste dag og se på Casper og evnt kjøpe han! Han er 10 uker, og dermed leveringsklar.
Vi falt alle sammen pladask for denne lille tøffe gutten som vi møtte, så vi var regelrett solgt alle sammen.
Penger byttet eier, og det samme gjorde lille tøffe Casper også! Han er helt fantastisk og lever opp til våre forventninger og forhåpninger.
Men det er godt mulig Casper bytter navn til Kevin, han adlyder begge navnene – sikkert fordi de er så like.
Snart skal jeg sette meg ned og designe et klesplagg til han, for han fryser noe helt utrolig ute. Når jeg er klar med den, skal jeg legge ut oppskriften gratis til dere alle sammen. Men nok prat, her kommer film fra i går da vi var avsted og hentet gullet hjem.
Bloggen om strikke/håndarbeids veskene mine kommer litt senere i kveld, så følg med om dere vil lese og se hvordan de fungerer!
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
I noen dager nå, så har vi hatt besøk av superkule Szabla! Hun er den kuleste lille hunden jeg vet om, så full av liv og ville bevegelser at det er til å bli helt bergtatt av. Hun er blanding med Jackrussel Terrier, hva annet hun er blandet med vet jeg ikke.
Når hennes foreldre skal ut på reise, så pleier denne skjønnheten å komme og være på ferie hos oss. Og om nettene får hun sove i sengen min, da sniker hun seg inn under dynen slik at jeg bare kan se snutetippen som stikker ut under dynen. Superherlig hund! Og ikke mindt så er hun superkul til å fotografere.
Hihi, ikke alltid like fotogene nanosekunder – men søt og deilig er hun jo uansett <3
Rocco er faktisk 4 mnd i dag, en stor og tung rase i forhold til kvikke og raske Szabla. Men der kommer mange bilder av Rocc fremover, han er bare helt rå.
Huff, i kveld klarte jeg å skremme vettet av mitt lille barnebarn på 3,5 år….. Jeg skremte henne såpass at nå tørr hun ikke være alene i det heletatt, ikke når hun skal sove engang… Ikke gjorde jeg det med vilje heller.
Blogg om hva som egentlig skjedde, skal jeg poste etter noen timers søvn. Det har vært en lang dag med tur til hjembygden min Haua. I tillegg planlegger jeg videoblogger med bl.a. der jeg viser hvordan du kan komme igang med nålefilting og slike ting.
Så følg gjerne med om du vil se hva som skjer fremover her på bloggen.
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
Kanskje drømmer kan bli oppfylt snart? Kanskje tiden er inne for en ny forandring i livet, å gå en retning med hund og hundelivet som jeg i alle år har beundret men likevel aldri har kunnet holde på med selv? Ny hunderase, og det føles som at dette er grunnen til at vi nå får muligheten til å komme oss inn i dette miljøet også, ergo,- ny hunderase, nye muligheter!
Tenk at vi har en nabo som er så flink til å lete frem bortkomne og forsvunnede folk. Er det virkelig mulig; sjansen om å få hjelpe andre mennesker på en helt ny måte – slo meg plutselig nesten helt i asfalten.. Dette er jo noe jeg har beundret i alle år! Skal jeg faktisk få muligheten selv til å delta i dette miljøet og få trene både Rocco og meg selv frem til slikt?
Ettersøk! Rundering! Spor! Kan det bli bedre? Kan det virkelig bli bedre enn å få kunne bruke både meg selv men også min herlige lille valp til å lete frem mennesker som er i nød? Jo, man møter nok på mye forskjelligt når man deltar i søk etter mennesker. Men når jeg tenker på mye man hjelper de etterlatte, så veier det opp for uansett hva som møter en der ute!
Mitt hundeliv så langt, har handlet om hundeutstillinger i ” alle år “, Lydighets konkurranser og masse treninger, trekking og kløvturer i skog og mark.
Ettersøk er helt nytt for meg, men enormt spennende!
Etter å ha hilst på naboen våres, og hans nydelige hund. Var saken klar,- jeg skulle være med og se på en trening i et nedlagt sykehus et stykke herfra. Og se om dette er noe jeg kan tenke meg å jobbe med, med Rocco!
Det var helt imponerende å se hund etter hund bli tatt inn, folk som gjemmer seg for hundene, og hvor enormt dyktige hundene er til å lete de frem en etter en!
Etterhvert ble det Rocco og min sin tur til å prøve oss litt. Jeg holdt i halslenken mens oppretter til Rocco løp og gjemte seg for han. Rocco hørte hvordan navnet hans ble ropt, og løp etter stemmen. Superstolt da han fant sin ” pappa “!
Tre ganger gjorde vi dette, og siste gangen var råbra! Rocco stod pal med blikk og fokus kun mot sin ” pappa ” som løp og gjemte seg. Blikket vek ikke et sekund! Da jeg slapp halslenken, løp Rocco målbevisst avsted, måtte lete littegranne før han fant han. Og da han fant sin ” pappa ” var et både julaften og bursdagsfeiring samtidig!
Jeg så bare den gode magen til Rocco stikke frem av og til, mens magen hans fikk kos og stryk på seg – Rocco var helt i en annen verden han.
Jeg er så utrolig spendt på fremtiden innen dette miljøet for våres del, om dette er noe for oss. Jeg er ganske sikker på at dette er noe vi virkelig skal holde på med fremover! Jeg merker bare at dess mer naboen våres forteller om realiteten innen ettersøk, dess mer ønsker jeg å være med og delta!
Jeg skal passe på å få tatt noen bilder og kanskje litt filmer av og til på treningene, slik at dere kan se oss i aksjon.
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
Nå er det gått ca 3 uker siden jeg skrev bloggen ” Lille venn, vær så snill å bli frisk snart… ” ( linken åpner seg i nytt vindu ) og tenkte at jeg skulle dele med dere hva som er skjedd i løpet av disse 3 ukene med den lille søte tibben med alt det hvite på seg..
Som dere sikkert husker, så var vi utsatt for en bilulykke i november. Der Volvoen våres ble kondemnert, og oppi det hele så var Dumle med oss da denne ulykken skjedde.. Stakkars lille Dumlegutten våres, som måtte oppleve dette. Han skrek ikke eller noe, og jeg misstenker at han fikk seg et aldri så lite sjokk da dette skjedde.
Vi tok han med ut fra bilen, og alt virket fint der og da. Ja til og med de nærmeste ukene virket alt greit med han. Men vi vet at erfaring at skader kan komme så sent som 6 mnd etter en ulykke. Så da vi en morgen plutselig så at han begynte å virke stivere i gangen, ikke løftet på bakfoten hver gang han skulle tisse og ikke løp like ivrig avsted her hjemme rundt dørene – ja da forstod vi at noe var galt fatt..
Det meste kan dere lese om i den forrige bloggen, så slipper jeg å gjenta meg selv så mye.
Han ble dårligere og dårligere selv om han hadde fått medisiner.. Så min datter snakket med veterinæren igjen og han fikk ny time. Denne gangen skiftet hun ut begge typer medisiner siden hun var ganske sikker på at dette er prolaps det er snakk om. Bilde av ryggen ble tatt og nøye vurdert.
Balansen hans var ikke noe bedre, balansen i bakbena hans. Han sjanglet seg fremover når han måtte ut og tisse, og trapper måtte vi bære han i. Ikke sjanse om at han kunne klare å gå i trapper selv lenger.
Men heldigvis så var vi blitt advart om at det kunne gå ut over balansen hans, noe vi var veldig glad for at vi fikk beskjed om.
Etter noen dager på disse andre medisinene, kom bevegeligheten mer og mer tilbake i bakparten hans. Og han kunne klare å gå i trapper selv nå.
Nå den dag i dag løper han rundt som en tulling og hører ” like lite ” igjen som ellers ( men guri malla han kunne høre godt da han var dårlig hehe ). Vi kan merke når han blir sliten og trenger å ligge eller bli båret. Trettheten i kroppen hans kommer fort når den først kommer.
Han trenger mye hvile enda, og han kan absolutt ikke være med oss på turer enda. Han får kun løpe løs her hjemme på småbruket vårt, og det merker vi at er mer enn nok for Dumle. Så er det inn og sove å slappe av.
Rocco syntes nok det er kjedelig med Dumle som bare vil sove inne, men vi holder de litt adskilt slik at Dumle får den roen og freden som han trenger. Og siden Rocco bare er 3 mnd enda,- full av lek og morro.
Så får vi bare fortsette å krysse fingrene for lille Dumlebass, og håpe på at prolapsen går over slik at han kan få bli helt frisk igjen.
Jeg tror han har oddsene på sin side, siden veterinæren hans er såpass dyktig at hun klarte å oppdage prolapsen såpass tidlig i utvikligen.
Her får dere videoblogg om hvorfor valget falt på rasen rottweiler, og ikke noen annen rase.
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
I dag fikk jeg en ikke så kjekk beskjed ang meg selv, så av den grunn har jeg valgt å lage en videoblogg istedet for å skrive så mye.
Tankene mine er et helt annet sted enn hvor de egentlig burde være, men mer om dette kommer nok i en annen blogg tenker jeg.
Her skal jeg fortelle og dele noe med dere som noen vet og andre ikke ante noe om. Rett å slett hvorfor valget falt på rasen rottweiler, og ikke f.eks samojed som jeg har hatt i så mange år!
Jeg kjøpte en gang en elektrisk sliper, som jeg skulle bruke til å trimme klørne til hundene mine – i stedet for å bruke klotangen. Denne elektriske duppeditten var jo vel å grei egentlig, men det virket ikke som at hundene likte den. Det var som om den rev for mye i potene når jeg brukte den.
Så den ble lagt fint til sides, og den gode gamle røde klotangen som kostet meg bare noen veldig få kroner – kom frem igjen!
Det er ikke alle hunder som liker å få stelt hverken klør eller pelsen på labbene. Mye av dette er oppdretter sin oppgave mener jeg! Jeg har selv sett hvor uendelig viktig det er å prege valpene allerede mens de ligger i valpekassen og bare er noen dager gamle. Pregingen starter allerede da nemlig!
Det er så viktig å stryke og ta på valpene helt fra starten av. Etterhvert som valpene vokste, så gjorde jeg det slik at jeg løftet en og en opp, la den på ryggen sin i fanget mitt og koste med dem. De lå etterhvert helt stille og bare nøt kosen jeg gav dem på de små melkesprengte magene sine.
Jeg kunne ta på labbene en etter en, holde den fast med en lett hånd og jeg kunne klippe klørne deres allerede fra de var to uker gammel!
De lå blikk stille i fanget mitt og ventet på magekosen som de visste at kom så snart jeg hadde fått klippe en og en klo.
En ganske grei byttehandel, ikke sant?
Jeg klippet klørne deres hver eneste uke, selv om der ikke er noe å klippe på dem; gjør denne jobben uansett hver uke. Du får så utrolig mye mer igjen for det! Lat som at du klipper om det er null klo som er av overskudd. Ellers så kan du alltid snitte litt i tuppen, bare for å ha gjort jobben en gang i uken. Da gjerne en fast dag i uken.
Men ja,- oppdretter har så enormt mye ansvar her! Ikke for at jeg tenker mest på den nye eieren av valpene, men jeg tenker på valpene selv….
Det er jo de som får traumen når den nye eier skal til meg å – slik som jeg gjør det da – legger den i fanget mitt og skal stelle klør og labbepelsen. Valpen som stritter imot og kjemper, den aner jo ikke hva det er vi nye eiere tenker med?!
Jeg sverger til klikker i denne situasjonen, for Rocco syntes at labbene hans kan han få ha for seg selv.. Så jeg jobber med at han skal ligge i fanget mitt, klikk og godbit, jeg kan holde labben hans, klikk og godbit, jeg kan få stryke og ta på en og en tå og klo, klikk og godbit osv osv.
Men der er mange veier som fører til Rom, finn din måte og hva som passer for nettopp din valp eller hund.
Her skal du få noen tips av meg som jeg håper kan hjelpe deg litt på veien.
1. LÆR DEG HVORDAN DU SKAL KLIPPE KLØR.
Å vite hvordan man skal klippe klørne er utrolig viktig, for ikke å risikere å klippe hunden til blods. Hunder blør ofte ganske kraftig om man klipper de til blods, og du må få stoppet blødningen. En klotang som er kvass er også veldig viktig! Å klippe med en tang som er sløv, vil rive i klørne og gjøre hele stunden veldig ubehagelig for hunden.
En kvass og god klotang trenger ikke være dyr, den som jeg har ( på bildet ) koster under hundrelappen og er likevel den beste typen som jeg noen gang har brukt!
2.HA ALLTID BLODSTOPP/KWICK STOP I NÆRHETEN.
Det finnes da et middel som heter ” blodstopp ” ( linken åpnes i nytt vindu ), dette pulveret inneholder jernsulfat, aluminium klorid, kalsium , aluminumsulfat, bentonite, kisealger. Det finnes mange merker som fører dette pulveret, og jeg velger å tro at det er det samme hva merke det er du kjøper. Bare du har slikt liggende i nærheten av deg og hunden når du skal stelle klørne dens.
Om du er uheldig og klipper for mye av kloen, så tar du en q tip og dypper i blodstoppen, legger dette på kloen i et tynt lag. Gjør dette til det stopper å blø. Legg på litt på kloen, vent og legg evnt på litt mer om det enda blør.
Over her kan du se tegninger av klør og hvor mye som bør klippes bort.
3. KLIPP KLØRNE OFTE.
Som jeg har nevnt tidligere i denne bloggen, så gjør jeg dette en gang i uken. Hver lørdag tar jeg frem klotang og blodstopp ( som jeg * bank i bordet * ikke har trengt å bruke på det jeg kan huske, og aldri på Rocco ). Ved å klippe klørne ofte, holder nerven i klørne seg korte og fine. De trekker seg jevnlig tilbake uten at man klipper såpass langt inn på kloen at hunden får smerter eller begynner å blø.
Det er mange som mener at skal man få kortere klør på hunden, så må man klippe slik at man nipper såvidt borti selve nerven også. DETTE ER HELT FEIL!
Det du trenger å gjøre er enkelt å greit,- trim/klipp klørne ukentlig og klipp slik at du ikke kommer borti nerven på noen som helst måte. Ved å trimme klørne slik som dette, så vil nerven naturlig trekke seg tilbake.
4. HA ALLTID GODT LYS NÅR DU SKAL KLIPPE KLØR.
Husk også å ha et godt og sterkt lys når du skal klippe klørne, Lyse klør er lettest å trimme, siden du der kan se hvor nerven ligger. Svarte klør er vanskeligere, der kan du ikke se nerven. Der er de som har funnet seg teknikker for å finne ut hvor nerven stopper i de svarte klørne også, men selv har jeg ikke funnet noen teknikk som har holdt mål.
Uansett så er det lettest å trimme klør i et godt og sterkt lys eller gjerne dagslys/sol.
5.BØY LABBENE BAKOVER.
Det er ikke alle hunder som godtar å ligge i fanget for en kloklipp. Da kan det være en løsning å ha hunden sittende eller stående, løfte opp labben og bøye labben bakover slik at tredeputene vender opp mot taket.
Dette er også en super måte å få den rette vinkelen på klippet, om du er usikker på om du får til å klippe klørne i rett vinkel.
6.KLIPP GJERNE PELSEN PÅ LABBENE.
Særlig nå på vinteren kan det være en stor fordel for hunden om du klipper pelsen rundt labbene og mellom tredeputene. Det samler seg mye snø og is på labbene om der er mye og lang pels. Dette kan medføre at tærne til hunden spriker pga mye snø og is mellom dem. Dette er veldig vondt for hunden, og jeg har til tider måtte ligge i snøen og bite bort isklumper så harde at det har gjort ordentlig vondt i tennene mine.. Men hva gjør man vel ikke for hundene?..
Du kan bruke saks eller barbermaskin og fjerne all pels under labbene og mellom tredeputene. Så klipper du bort alt det lange som vokser oppover fra under labbene og opp mot overflaten til labbene. Du kan gjerne stusse og stelle pelsen slik at labbene ser fine ut i tillegg, men det viktigste er at hunden har det bra. Og det har den om den slipper all pels som det fester seg snø og is til.
Noen bruker fett for å forhindre at snø og is fester seg, men dette funker dessverre ikke. Jeg er sikker på at jeg har prøvd alt man kan bruke opp gjennom alle de 33 årene jeg har hatt sammen med hunder.
Sokker er supert å bruke, men om jeg skulle velge mellom sokker eller klipp – bare for å forhindre snø og is mellom potene. Så hadde jeg heller klippet, og brukt sokker om hunden begynner å bli sår på tredeputene etter lengre turer/snø med et lag skare på toppen.
7.GODBITER.
Det er ganske greit å gjøre byttehandel med valpen eller hunden, om du trenger å jobbe med å få ta på labbene eller på annen måte få klippet klørne.
Jeg jobber med Rocco for å få han til å klare ligge helt stille i fanget mitt, for det er jammen meg ikke lett å klippe klør til en ivrig valp som helst bare vil stå på alle fire labbene og leke….
Så når man skal trene på dette, er det en stor fordel å trene på dette når valpen er helt utkjørt.
Ros og godord er viktig når man skal jobbe med dette, og ikke minst godbiter. Det er ikke bare veien til mannens hjerte som går via magen, det gjør det til tider hos hundene også. Så i starten kan du gjerne være raus med godbitene.
Jeg pleier å gi godbit for hver ros eller klikk jeg gir Rocco. Når jeg vet at det begynner å sitte, roer jeg ned godbitene til annenhver gang av og til og av og til litt mer eller litt mindre. Jeg vil ikke ha noe mønster i godbitene da, for det er lett for en smart hund å gjennomskue.
Etterhvert så går jeg enda lenger ned på godbitene, og til slutt aner han ikke når han får godbit. Derfor yter han maks av hva han vet jeg ønsker fra han, i håp om at der vanker godbit når han er så flink,
Uansett,- ikke gi opp! Det er lov å ta seg noen pauser innimellom der du ikke trenger å jobbe med dette like ofte som ellers. Men vær standhaftig og stå på, så skal du se fremgangen kommer plutselig når du minst venter det.
Det er litt som å bygge med legoklosser,- man starter med en klosse og bygger videre på den med flere klosser. Om du kjøper en eske med legoklosser så må de bygges sammen, for at du skal få et ferdig resultat. Ikke sant? Når du kjøper deg en valp, så har du din første legokloss.
Rocco,- min deilige ” legokloss ” på bare 10 uker da bildet ble tatt.
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
Man kan ofte bli betatt av en ekvipasje som du ser trener lydighet, agillity, søk osv. Du ser deg kanskje litt blind på rasen og tenker at dette må ligge til rasen siden den jobber så intenst bra, eller du tenker at eier må nok sitte inne med en enorm kunnskap om det de driver med.
Det siste stemmer kanskje, men er på en måte uvesentlig om man ikke vet hvordan man skal bygge med klossene for å nå målet man har satt seg.
For vi som er hundeeiere og som liker å lære hundene litt, og det er jo noe alle ønsker. I det minste at hunden skal komme når du roper på den..
Du kan plukke momenter for momenter ned til de minste detaljer, så om jeg sier ordet ” sitt “, så kan det brytes ned i momenter om man vil. Eller man kan si at det er et moment om man skal lære hunden innkalling. Det hele kommer veldig an på hvor valpen eller hunden din er i innlærings stadiet. Og husk,- det er først når hunden virkelig kan momentet du jobber med, at du skal begynne og bruke ordet som du vil bruke for å få hunden til å utføre det! Viktig viktig..
Endelig har jeg en hund som liker å apportere! Så jeg tenkte å ta apport som et eksempel. De ulike momentene er:
På plass
Bli
Apport
Slipp
De ulike momentene som du skal trene på hver for seg er:
Ta i munnen
Plukke opp
Holde på tingen med myk munn
Tilby apporten til din venstre hånd
Slippe på kommando
Sette seg inn på plass både med og uten apporten
Bli værende når du kaster
Løpe ut til apporten i galopp
Løpe tilbake med apporten i galopp
I tillegg må du trene på ulike apportgjenstander alt etter hva du ønsker at hunden skal kunne apportere. Selv så kommer jeg nok til å bruke det meste, både det som egner seg som apportbukk og det som ikke egner seg – et egg må vel være toppen av toppers å få Rocco til å hente tenker jeg?! Ja, ikke et egg som jeg skal kaste hehe, men som jeg kan legge et sted og som han skal hente for meg.
Så varierer det veldig på hvordan man må trene energimessig også, alt ettersom hvordan energi hunden din har. Om du må rose den dempende om den er overivrig, eller om du må rose den langt opp i Himmelen energimessig sett, om den er mer laidback i energien. For de som har en roligere hund som trenger oppmuntring og masse energi rundt seg for å ville yte innen trening, så har jeg et godt tips til dere :
Dess mer klovn du tørr spille, uansett om der er fremmede folk eller folk du kjenner rundt deg. Dess mer kontakt du har direkte med hunden din, tuller og klovner deg til – dess mer får du tilbake fra hunden din i form av ytelse og fremgang. Glem de rundt deg og bare legg 100% fokus på hunden din og deres samspill.
Det er først da du klarer å hente frem det lille ekstra i hunden din, til å gjøre den lille ekstra ytelsen under treningene.
Nå har jeg ikke nevnt hverken godbiter eller klikker eller noen ting som er ekstra forsterker under moment treningene. Disse skal jeg komme tilbake til i en annen blogg om ikke lenge, så stay toon!
Av og til så klarer man rett å slett ikke å få trent eller trimmet hunden sin hver dag.
Slik som i går, da jeg våknet gørrtidlig på morgenen og kunne ikke bevege meg i det heletatt.
Inneholder reklamelinker
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
Ryggen kjentes ut som den hadde fått en ny stor prolaps! Til slutt så endte jeg på gulvet, etter mye tårer og snufsing, men da lå jeg der da,- på gulvet og kom meg ingen vei! Ringte gjentatte ganger til min datter, men hun hadde satt mobilen sin på lydløs..
Lang historie kort,- på ren skjær viljestyrke og på nippet til å besvime av smertene, så kom jeg meg opp på bena og fikk subbet meg inn til min datters soverom. Vekket henne og bad om hjelp før jeg kjente at jeg mistet bevisstheten igjen. Aldri før har jeg besvimt av smerter noen sinne!
Jeg kunne ikke få trent Rocco som jeg ville når dagen ble slik, så senere på dagen da jeg hadde fått morfin av legen så jeg klarte å bevege meg sånn noenlunde, fant jeg frem hjernetrim lekene som vi har til hundene. Rocco simpelthen elsker de!
Jeg hadde gjort klart videokamera så jeg kunne filme når han jobber, det er så utrolig morsomt å se når han leter etter godbitene jeg har gjemt oppi lekene.
Et par av disse hjernetrim lekene har jeg kjøpt på Canis.no( åpnes i nytt vindu ) men ser at de ikke har butikken deres lenger på nettet. Utrolig synd for de ble jammen meg rike på mine shoppinger der for noen år siden. Er der noen av dere lesere som vet hvorfor den er nedlagt? Jeg har ikke lagt merke til det før jeg fikk hjem Rocco, og skulle inn på Canis og handle litt…
Jeg savner virkelig den nettbutikken deres, de hadde så utrolig mange supergode bøker, leker, utstyr til hund og eier som kløv og seler til hund og klær til eier. Hva skjedde meg nettbutikken deres?….
Disse hjernetrim lekene er helt geniale, men dessverre så koster de litt.. Men man kan jo lage litt forskjellige alternativer hjemme? Ta f eks en tom flaske og legg godbiter oppi som du vet hunden din elsker. Eller bruk en kopp som du setter på hodet og over en godbit, så skal hunden få bort koppen.
Du kan bruke vaskeklut som hunden skal fjerne for å få tak i godbiten, pakke godbit inn i en dorull og brette dorullen igjen i begge endene ( doruller er ikke farlige for hunder å få i seg, så ikke få panikk om hunden begynner å spise på den ).
Der er så mye en kan gjøre hjemme med det man har rundt seg som hjelpemiddel, at det er bare fantasien som setter begrensningene. Du kan jo også bruke et rom som et ettersøksrom? Om hunden din kan godbitsøk ute eller på gulvet, så kan du høyne innsatsen med å legge godbiter litt mer opp i høyden i rommet.
Det er kjempemorsomt å se hvordan de jobber når de skal søke frem godbitene. Og så blir de så gode og trette etterpå, gode og trette i hodet. Og sover så tungt og godt.
Favorittprogrammet mitt på tv suser og går, jeg vet jeg sitter og ser på det men enser det likevel ikke.
Tankene mine er et helt annet sted, men likevel ikke langt borte.
If you wanna translate this blog, feel free to useGoogle Translate. ( Link opens in new window )
Favorittprogrammet mitt på tv suser og går, jeg vet jeg sitter og ser på det men enser det likevel ikke. Tankene mine er et helt annet sted, men likevel ikke langt borte. Du ligger i andre enden av stuen, stuen som ikke er stor. Du har sannelig til tider vært en pain i the ass opp gjennom årene, men jeg har blitt enormt glad i denne lille pain i the ass`en likevel.
Du har fått oss til å både le og grine, mest latter da. Du er en hjerteknuser av de helt store, og har en personlighet som overgår de fleste!
Jeg glemmer aldri da min datter viste meg bilde av denne nydelige lille tibben, og sa med bestemt stemme at dette er hunden jeg skal ha! Hun hadde jo vokst opp med hunder, og jeg levde i troen og håpet om at hun med tiden ville overta rasen og kennelen som jeg drev.
Men hjem kom denne lille søte skapningen, en herlig liten tøff gutt på 5-6 mnd.
I november var han med i en bilulykke der vi kondemnerte bilen vi hadde.. Uheldigvis var han ikke i bur, og ja,- det er skammelig av oss! Jeg vet…..
Jeg unne ha jult meg selv opp flere ganger pga dette, men det hjelper bare så fint lite. Gjort er gjort….
I dagene etter så vurderte vi fortløpende om vi skulle snakke med veterinæren vår, men siden han så ut til å ikke ha tatt noen skade av ulykken så lot vi være.
Han oppførte seg helt fint, men vi var smertelig klar over at senskader fort kunne oppstå.
Min datter vet alt om det, som har nakkesleng skade fra tidligere ulykke.
Men alt går bra videre i ukene fremover. Ingen tegn til noe som helst, så jeg begynner å senke skuldrene og puste lettet ut.
IKKE LURT!…..
Plutselig, like fort som lyset kommer på når man trykker på bryteren, så våkner vi plutselig en dag til at lille Dumle har smerter i kroppen sin….
Jeg tørr ikke palpere ham, jeg er livredd for å gjøre han mer vondt enn hva han allerede har. Så jeg velger heller at vi skal gi han smertestillende, og min datter tar kontakt med veterinæren.
Magefølelsen min skriker at det er ryggen hans som er vond. Og tanken om prolaps slipper bare ikke taket…. Jeg aner ikke, men det er liksom det som er aktuelt i følelsen jeg har overfor han. Kan ikke forklares på noen som helt måte, jeg kan bare si hva jeg har en intuisjon om.
Han er jo 8 år dette året, om jeg husker rett. Så det kan jo være andre ting også, som f eks scoliose. Men det kommer ikke sånn over natta, smertene altså.
Og sikkert mange andre ting også, men det er prolaps som jeg er veldig sikker på at det er.
I dag begynte han også å sjangle med bakparten når han går. Klarer ikke gå i trapper stort, bare når han har full virkning av smertestillende. Stakkar liten, jeg har så vondt av han….
Allerede har tusenlappene fått vinger og fløyet avsted fra kortet og over til veterinæren, men det betyr ikke noe som helst! At Dumle kan få hjelp, bli frisk igjen, det er det som er viktig! 8 år på en tibbe er ingenting, de ” lever jo evig ” ( gjerne 14-16 år ).
Om det stemmer at dette er en prolaps, så skal vi da komme oss gjennom det?….
Jeg har selv hatt det og det er jaggu meg sinnsykt vondt ja.. Jeg hadde operasjon da, men lever i smerter likevel pga arrvev da. For Dumle satser jeg alle kortene på at det går seg til etterhvert og at han blir helt fin igjen..
Min datter gråter sine modige tårer, det er ikke ofte jeg ser henne gråte… Hun lener hodet sitt mot Dumle sitt hode, slik blir de sittende blikk stille en lang stund. Det er som om jeg kan merke en stille samtale to sjelevenner seg mellom, ingen verbal samtale men fra sjel til sjel..
I morgen skal vi ta røntgen av ryggen hans, ikke for å se etter prolaps – det kan bare ses på CT. Men for å sjekke for scoliose.
Bli frisk lille venn, bli frisk nå…. Det gjør å uendelig vondt å se deg i slike smerter, hadde jeg bare kunnet ta de smertene dine for deg så hadde jeg overtatt de med det samme! Lille venn…
Hva annet kan det være han feiler tro? Noen tips?
Har noen av dere som leser dette, opplevd prolaps på hund? Jeg har aldri opplevd det selv på noen hund, men kun hørt andre som har opplevd det.
