Lille venn, vær så snill å bli frisk snart…..

Favorittprogrammet mitt på tv suser og går, jeg vet jeg sitter og ser på det men enser det likevel ikke.
Tankene mine er et helt annet sted, men likevel ikke langt borte.

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

Favorittprogrammet mitt på tv suser og går, jeg vet jeg sitter og ser på det men enser det likevel ikke. Tankene mine er et helt annet sted, men likevel ikke langt borte. Du ligger i andre enden av stuen, stuen som ikke er stor. Du har sannelig til tider vært en pain i the ass opp gjennom årene, men jeg har blitt enormt glad i denne lille pain i the ass`en likevel.
Du har fått oss til å både le og grine, mest latter da. Du er en hjerteknuser av de helt store, og har en personlighet som overgår de fleste!


Jeg glemmer aldri da min datter viste meg bilde av denne nydelige lille tibben, og sa med bestemt stemme at dette er hunden jeg skal ha! Hun hadde jo vokst opp med hunder, og jeg levde i troen og håpet om at hun med tiden ville overta rasen og kennelen som jeg drev.
Men hjem kom denne lille søte skapningen, en herlig liten tøff gutt på 5-6 mnd.

I november var han med i en bilulykke der vi kondemnerte bilen vi hadde.. Uheldigvis var han ikke i bur, og ja,- det er skammelig av oss! Jeg vet…..
Jeg unne ha jult meg selv opp flere ganger pga dette, men det hjelper bare så fint lite. Gjort er gjort….
I dagene etter så vurderte vi fortløpende om vi skulle snakke med veterinæren vår, men siden han så ut til å ikke ha tatt noen skade av ulykken så lot vi være.

Han oppførte seg helt fint, men vi var smertelig klar over at senskader fort kunne oppstå. 
Min datter vet alt om det, som har nakkesleng skade fra tidligere ulykke.
Men alt går bra videre i ukene fremover. Ingen tegn til noe som helst, så jeg begynner å senke skuldrene og puste lettet ut.

IKKE LURT!…..

Plutselig, like fort som lyset kommer på når man trykker på bryteren, så våkner vi plutselig en dag til at lille Dumle har smerter i kroppen sin….
Jeg tørr ikke palpere ham, jeg er livredd for å gjøre han mer vondt enn hva han allerede har. Så jeg velger heller at vi skal gi han smertestillende, og min datter tar kontakt med veterinæren.

Magefølelsen min skriker at det er ryggen hans som er vond. Og tanken om prolaps slipper bare ikke taket…. Jeg aner ikke, men det er liksom det som er aktuelt i følelsen jeg har overfor han. Kan ikke forklares på noen som helt måte, jeg kan bare si hva jeg har en intuisjon om.
Han er jo 8 år dette året, om jeg husker rett. Så det kan jo være andre ting også, som f eks scoliose. Men det kommer ikke sånn over natta, smertene altså.
Og sikkert mange andre ting også, men det er prolaps som jeg er veldig sikker på at det er.

I dag begynte han også å sjangle med bakparten når han går. Klarer ikke gå i trapper stort, bare når han har full virkning av smertestillende. Stakkar liten, jeg har så vondt av han….

Allerede har tusenlappene fått vinger og fløyet avsted fra kortet og over til veterinæren, men det betyr ikke noe som helst! At Dumle kan få hjelp, bli frisk igjen, det er det som er viktig! 8 år på en tibbe er ingenting, de ” lever jo evig ” ( gjerne 14-16 år ). 
Om det stemmer at dette er en prolaps, så skal vi da komme oss gjennom det?….
Jeg har selv hatt det og det er jaggu meg sinnsykt vondt ja.. Jeg hadde operasjon da, men lever i smerter likevel pga arrvev da. For Dumle satser jeg alle kortene på at det går seg til etterhvert og at han blir helt fin igjen..

Min datter gråter sine modige tårer, det er ikke ofte jeg ser henne gråte… Hun lener hodet sitt mot Dumle sitt hode, slik blir de sittende blikk stille en lang stund. Det er som om jeg kan merke en stille samtale to sjelevenner seg mellom, ingen verbal samtale men fra sjel til sjel..
I morgen skal vi ta røntgen av ryggen hans, ikke for å se etter prolaps – det kan bare ses på CT. Men for å sjekke for scoliose.

Bli frisk lille venn, bli frisk nå…. Det gjør å uendelig vondt å se deg i slike smerter, hadde jeg bare kunnet ta de smertene dine for deg så hadde jeg overtatt de med det samme! Lille venn…

Hva annet kan det være han feiler tro? Noen tips?
Har noen av dere som leser dette, opplevd prolaps på hund?
Jeg har aldri opplevd det selv på noen hund, men kun hørt andre som har opplevd det.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg