” Vi er alle mennesker, uansett om vi er unge eller gamle, uansett hva land vi kommer fra, uansett hva legning vi har – innerst inne er vi skremmende like. “

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går var vi en tur på et handlesenter, men allerede før vi fikk kommet oss ut fra bilen skjedde der noe som fikk meg til å grøsse langt inn i ryggraden..
Plutselig sier ene datteren min ” Oi, så du det stygge fallet han hadde, han gamle mannen på sykkelen der, mamma? “
Jeg så bort og så en eldre mann som lå på fortauet utenfor en større handlesenter og med sykkelen sin over seg. Han lå der og så på folkene som gikk forbi han, store grupper med mennesker som ikke enset at han lå der og virkelig trengte hjelp.
Han hadde fløyet over hele sykkelen sin, og et slikt svalestup er vondt for eldre mennesker! Du som leser dette som er ung, kan bare tenke deg hvor vondt det er å falle og slå seg. Du kan gange de smertene med 10, da tror jeg du kan klare å nærme deg hva smerter det er for eldre mennesker når de faller og slår seg.
Jeg fikk bare sagt ” kom igjen, han må ha hjelp! “ til min datter, idet jeg føyk ut gjennom bildøren med min datter hakk i hæl.

Ved siden av der han lå, satt der en yngre person. Jeg vil tippe personen var i starten av 20 årene. Han satt bare der, gav ingen som helst mine til å hjelpe mannen som lå der og så etter hjelp. Han var ikke norsk, og jeg skjønte litt senere hvorfor han ikke spurte noen om hjelp,- han kunne ikke snakke norsk stakkar..
Siden noe inni meg sa meg at han kanskje ikke skjønte norsk, sa jeg ikke noe til han mens jeg gikk med raske steg bort til han. Jeg bare rakk ut hånden mot han mens jeg så på han, han rakk hånden sin mot meg tilbake og jeg kunne se i øynene hans hvor inder takknemlig han var for å endelig få hjelp!
Men han turde ikke forsøke å reise seg før min datter også kom og tok han i den andre hånden.

Han hadde så store smerter stakkar.. Og knærne var bare blåmerker med det samme..
Jeg ville ringe etter legehjelp, men han viste meg med hendene sine at han ikke trengte legehjelp. Folk hadde gått forbi oss hele tiden mens vi var på vei bort for å hjelpe, mens vi hjalp og mens vi stod der og hold mannen på bena sine og forsøkte å hjelpe han. Samtlige gav ingen mine til å ville hjelpe, foruten EN mann som stoppet opp og spurte om vi trengte hjelp og hvordan det gikk med mannen.
EN ENESTE PERSON stoppet og sjekket om vi trengte hjelp!!

Hva skjer med oss mennesker egentlig? Hvor på veien mistet vi vår medmenneskelighet og empati for de rundt oss?? Når lærte vi mennesker at det er best å bare være egoister??

 Sett deg i hans situasjon, at det er du som ligger der på bakken med sykkelen din over  deg. Du klarer ikke reise deg opp ved egen hjelp, har ikke mobil på deg så du kan ringe  etter hjelp ( og det skal jo ikke være nødvendig heller, siden der er såpass mye folk der  hvor du har vært utsatt for en ulykke ).
 Hadde ikke du ønsket at noen skulle bry seg om deg og hjelpe deg?
 Tenk hvor lite verdt du hadde følt deg om du lå deg hjelpeløs på bakken.. Og ikke minst  hvor inderlig dum du hadde følt deg der du lå?! Når ingen hjelper deg, ingen ser i din  retning engang.
 Dette er bare sånt jeg har sett på tv, jeg har aldri noen sinne vært vitne til hvor egoister vi  mennesker egentlig er. Og det er jo nesten så jeg blir flau av å være medlem av homo  sapiens gruppen….

 Neste gang du ser noen som trenger hjelp, så tenk deg at det var du som var i personens sted! Deretter ta steget å tørre spørre om de trenger din hjelp, for vi er alle sammen like på så utrolig mange måter. Når vi er skadet eller har fått veldig vondt, er det alltid godt med hjelp uansett om det er fra fremmede eller noen vi kjenner.
Vi er alle mennesker, uansett om vi er unge eller gamle, uansett hva land vi kommer fra, uansett hva legning vi har – innerst inne er vi skremmende like.
Når du hjelper dine medmennesker så får du samtidig kjenne på en utrolig herlig følelse inni deg, inni hjertet ditt.
Om du er en av dem som aldri har brydd deg med å hjelpe andre,- hjelp den neste som trenger din hjelp, og kjenn på den følelsen jeg snakker om nå. Den er mer verdt enn all gull og rikdom – jeg lover deg!

Jeg føler veldig for å si et par ord helt på slutten av innlegget mitt, noen ord om mine to vidunderlige døtre.
De har lært å verdsette verdier som er gull verdt i følelser, nemlig det å vise medmenneskelighet, vise empati for de rundt seg uansett om de kjenner personen eller ikke, og de lever for å passe på at de rundt seg har det bra. Til tider glemmer de seg selv helt oppi det å passe på at de rundt seg har det bra, men det er noe de begge vet de må jobbe med.
Men jeg vet at de i slike situasjoner som den med denne game koselige mannen som stupte over sykkelen sin i fart, så hjelper de til uten å nøle – begge mine døtre er slik <3 Love them to the moon and back <3
 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!

 ” Siden min kjære mamma har alltid vert der for meg, støttet meg, og gjort en hel stor del for meg som jeg er henne evig takknemlig for, samt også opplevd mye vanskelig og mange fartshumper som hun har måttet jobbe seg over, ønsket jeg så gjerne å glede hun. Jeg så hvordan hun ble trist og jeg så hvordan fortvilelsen kom frem i øynene hennes, når beskjeden ang pc en hennes kom. ” – Et lite utdrag fra sitat fra min herlige datter

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

Det har seg slik at dere bør se den nederste filmen først! Den forklarer litt om hva det hele går ut på,-
Den gamle røde gode herlige pc`en min tok natta plutselig. Dette skjedde i fjor, så den nederste filmen er fra april i fjor. Faktisk den 4.april, på min vidunderlige hest, Etanec, sin bursdag.
Hun hadde innsamling på Facebook uten at jeg visste noen verdens ting.

I går kom hun med nok en gave… Jeg var ikke klar over at hun hadde noen planer foruten å handle litt mat, så da hun kom med denne gaven holdt jeg på å miste munn og mæle! Nå kan dere se den første filmen, den som er fra i går. Så kan dere se hva de som ville være med på innsamlingen i fjor, hva mer de var med på. De var alle klar over dette visst nok, alle foruten om meg da…

Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet og takke så uendelig mye til dere alle sammen, som gjorde dette mulig! Dere vet hvem dere er, og dere fortjener så uendelig mye en hjertevarm klem fra meg! Jeg er målløs, jeg pleier ALDRI få noe gratis på noen som helst måte. Så å oppleve slikt som dette hadde jeg aldri trodd jeg noen sinne skulle oppleve!
Nok en gang,- tusen hjertelig mange takk til dere alle, dere er unike og fantastiske <3

Her er hva min fantastisk herlige datter skrev på Facebook siden, da hun postet direktesendingen den 4.april 2016 :
Det har seg slik at min fantastiske og kjøre mamma dessverre ente opp med en pc som har tatt totalt natten i sist mnd. Vi fokk beskjeden om at det ikke var håp for hennes pc. Dette medført vanskeligheter, ettersom i dagens samfunn er enn av hengi av å ha en pc. Mange kan se på det å ha pc som en luksus vare, og vell kan det også være det. Men om vi tenker bedre etter må vi faktisk ha en pc for å betale regninger, mota og svare på viktige mail, osv. Det er jo ingen hemmelighet at min kjære mamma også elsker å ta bilder, jobbe med bilder, blogger, osv. Men det er ikke de tingene som er i fokus, det er behovet som enn har i hverdagen med å kunne klare å opp følge alle viktige gjøremål med betalinger, osv. Siden min kjære mamma har alltid vert der for meg, støttet meg, og gjort en hel stor del for meg som jeg er henne evig takknemlig for, samt også opplevd mye vanskelig og mange fartshumper som hun har måttet jobbe seg over, ønsket jeg så gjerne å glede hun. Jeg så hvordan hun ble trist og jeg så hvordan fortvilelsen kom frem i øynene hennes, når beskjeden ang pc en hennes kom. Jeg ønsket derfor så gjerne å prøve å få til å kjøpe en ny pc til hun. Det er ingen hemmelighet at hun er ufør, og at de som dessverre er ufør i dagens årstid ikke har den beste inntekten. De lever i en hverdag der de føler seg ubrukelige for dagens samfunn, og ikke har muligheter til å gjøre inntekten sin bedre på de store måtene. Derfor ønsket jeg gjerne å hjelpe min mamma i hemmelighet, ved å spare opp penger å få kjøpe en ny pc til hun. Jeg laget til en hemmelig gruppe og la til venner, familie og nære kjente, og starter å samle inn penger. Jeg sparte også, samtidig som dem som ønsket også kunne delta. Dette gikk over all forventning og Gud så herlige og flotte venner og familier vi har! ❤️ på under 1 mnd klarte jeg å få nokk penger takket være de fantastiske menneskene som vi er heldige og har rundt oss, og i dag hadde jeg samlet opp nokk penger og fikk kjøpt PC til min kjære mamma. Hun var ikke klar over noe, og hennes reaksjon fikk jeg på film. Jeg vil takke dere alle som deltok og dere som ønsket å delta så uendelig mye. Dere er fantastiske mennesker med et hjerte av gull ❤️ dere gjorde dette mulig for meg, og det er takket være dere at jeg i dag kunne overraske med slik gave. Så tusen hjertelig millioner takk 😘❤️ dere ble både nevnt på film og dere andre som ønsker å delta ble også nevnt etterpå, og jeg skal love dere! – Det var ikke slutt på gledes tårer når kamera var skrudd av heller og jeg fortalte mer om det hele og sa igjen dere som deltok og også sa dem som ønsket å delta. Så tusen millioner takk, det var ikke jeg som klarte det – det var vi 😘❤️

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.

” Jeg husker da jeg var liten, mamma hadde en rev som hun la om halsen sin. Det var jo så spennende å legge en ekte rev rundt halsen min og leke at jeg var mammaen min. “

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )
 

Før var det vanlig å jakte og bruke alt på dyret de hadde drept. Alt fra pelsen til kjøttet og skjelettet. Der er enda noen som lever slik, og for dem er det livsnødvendig å bruke alt på dyret. Et slikt syn på villdyrene er jeg helt enig i, dette er det som er riktig bruk av pels! Her er det snakk om å overleve, og ikke fryse ihjel om vinteren.

Det jeg ikke kan hverken tilgi eller godta er pelsindustrien og all feilbruk av pels. Pelskåper, pelser som man har rundt halsen osv.
Jeg husker da jeg var liten, mamma hadde en rev som hun la om halsen sin. Det var jo så spennende å legge en ekte rev rundt halsen min og leke at jeg var mammaen min. Det var da jeg var liten og ikke hadde peiling på at slike rever ble holdt i fangenskap og drept på svært lite humant måte, kun for å bli til en slik rev som skulle ligge rundt halsen til hvem som helst…

Jeg har flere ganger forsøkt å se filmer på youtube, om hvordan dyrene lever, blir drept og skinnet. Men jeg klarer aldri å se hele filmene, for tårene blender meg fullstendig. Likevel er det så viktig å være klar over hva som skjer med dyrene, også deres leveforhold. 
Hvor små burene deres er, og hvordan det fremkaller maniske vaner hos dyrene, sår under potene og oppover bena deres, hvordan de begynner å tygge på sine egne bein til de blør, hvordan dyrene blir missdannet under oppvekst osv osv.

Er dette verdt å bruke deres pels for? Tenker du noen gang over hvordan dyrene du bærer på kroppen din har hatt det før de ble avlivet? Og hva som nettopp de dyrene du har på kroppen din ble skinnet mens de enda levde? For det er faktisk tilfelle.. Dyr blir flådd mens de er i live…
På samme måte som skilpadder som skal bli suppe…. De blir ikke drept først, men de blir kuttet opp levende og de tar ut det de skal bruke i maten. Jeg så en dokumentar for en stund siden, der det ble filmet i skjul fra et kjøkken i et utland – skilpaddene lå i en haug på baksiden, de levde og du kunne se munnen åpne seg som om de forsøkte å skrike av smerte.. Øynene var åpne og blunket….

Vi har så mye annet å bruke til klær, hvorfor gjøre dette mot dyrene vi har rundt oss?! Jeg ser bare ikke poenget…
Ja, jeg syntes det var spennende å bære revet til mamma rundt halsen min da jeg var liten. Men når jeg ble så gammel at jeg lærte og forstod hvordan disse revene og andre dyr har det før og under avliving, tok jeg sterk avstand fra alt som har med pelsklær å gjøre!

Jeg advarer mot at denne filmen ikke er for sarte sjeler! Den viser realiteten bak pelsindustrien, og der er ikke noe filter når det kommer til hvordan dyr har det under avliving og under oppholdet i bur og feller.

Men vi er så blind for slike varsellamper i dagens samfunn,
at vi hadde ikke sett den om den så hang ned fra vår egen panne og blinket så du fikk migrene engang!

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det skjer med oss alle. Alle opplever en eller flere ganger at man trenger hjelp fra de rundt seg, venner, familie og andre bekjente.
Så mange, ja jeg vil si så å si alle, sier en eller flere ganger i løpet av sitt liv at “ jammen du må si fra om jeg kan hjelpe deg med noe?! ” eller ” Bare si fra så kommer jeg og hjelper “, ” Vi er her for deg, så si fra om vi kan avlaste deg med noe eller på noen som helst måte hjelpe “.. osv osv.
Listen er lang over hva vi mennesker sier en eller flere ganger til noen vi kjenner og er glad i, i løpet av livet vårt.

Tenker du egentlig over hva de ordene betyr for den eller de personene som trenger hjelp? Mener du det du sier?
Hva om personen ringer deg og spør om du kan tenke deg å hjelpe med noe? Jeg kommer ikke på noe spesifikt, eller sannheten er den at jeg vil ikke komme med noen eksempel. For jeg vet at da forsøker de rundt meg å tenke om det er de jeg sikter til.
Jeg sikter ikke til noen, jeg ønsker bare å spre litt lys over denne handlingen vi mennesker gjør overfor andre medmennesker.

La oss si at en venn av deg ringer og spør om hjelp, noen vedkommende aldri ellers gjør! Allerede da burde det blinke rødt i en varsellampe, ikke sant?
Men vi er så blind for slike varsellamper i dagens samfunn, at vi hadde ikke sett den om den så hang ned fra vår egen panne og blinket så du fikk migrene engang! Vi er så opptatt av jobb og oss selv, at det er vanskelig for de fleste å se slike signaler fra andre.
Du tenker bare at ” hm, det var da første gang ever, at vedkommende har spurt om hjelp ” – og så tenkt i ditt stille sinn at ” Jo, det er jo noe som aldri skjer. Men så kjedelig at det akkurat nå vedkommende spurte om hjelp, jeg er jo opptatt med å jobbe “… Noen jobber mens andre har andre unnskyldninger som i det store bildet bare er svada og nonsens, i forhold til å hjelpe en venn i nød. En venn som aldri ellers pleier å spørre om hjelp, selv om vedkommende ikke sier rett ut JEG TRENGER HJELP! Men pakker de ordene og det ropet om hjelp, inn i et spørsmål om du har tid og mulighet til å hjelpe deg med noe….
Hvor blinde er vi blitt egentlig?….

Før i tiden hadde folk tid til hverandre, de hjalp hverandre når ting skulle lages, bygges og gjøres. På den tiden fantes det ikke Internett eller tv som opptar oss mennesker altfor mye. All denne teknologien som vi har nå, er grunnen til at mange føler seg ensom og forlatt. Glemt av andre.
Selv opplever jeg år etter år nå, at mine aller nærmeste ikke gidder ta telefonen opp og ringe meg på bursdagen min engang. Samtlige skriver sms ” Gratulerer så mye med dagen din ! “. That`s it….
Da min farmor levde, ringte hun meg hvert eneste år og gratulerte meg med dagen! Det skjedde ikke en eneste gang at hun glemte meg på dagen min. Den telefonen satt jeg hele dagen og gledet meg til, og jeg savner den mye enda – selv om det er mange år siden vi mistet henne..

Hva med om vi forsøkte å tvinge hjernen og hjertet til å rette seg mot den personen vi er i kontakt med der og da? Hva med å sette våre egne behov og ønsker litt til sides når vi hører en venn som trenger hjelp? Det skader ingen å hjelpe andre litt, sette av en dag til å glede denne personen. Du kan utsette det du holder på med, om du bare legger godviljen til – ikke sant?
For det som skjer ellers, er at denne personen som aldri ellers ber om hjelp,- aldri mer noen sinne klarer å spørre deg igjen om nettopp dette… Det er veldig ydmykende å spørre om hjelp for mange, det er ikke noe som enkelte tar lett på å gjøre. Så forsøk å gripe fatt i det at det var rart at denne personen bad om hjelp, siden den personen aldri ellers ber om hjelp.
Slipp det du har i hendene dine, si ja selvfølgelig hjelper jeg deg, og dra for å hjelpe! En gang er det for sent for enkelte..
Det er når de som trenger hjelp, slutter å be om hjelp at det er farlig å ikke hjelpe. Det er da de har gitt opp og kan komme til å tenke tanker de ikke bør tenke..

Jeg tenker ikke bare på de som til slutt slutter å be om hjelp her, jeg tenker på et mye videre spekter. Egentlig tenkte jeg på de som så utrolig sjelden ber om hjelp, og når de gjør – så vær så snill å hjelpe dem. Kun på den måten kan vi få de til å tørre spørre om hjelp ved en senere anledning også. 
For tro du meg,- slike mennesker ber ikke om hjelp før de er så utmattet og nedbrutt at de ser ingen som helst utvei på noen som helst måte. Ikke om de vrir og vrenger på hver en sopp, og vender hver en stein. 

Hva person er du, en person som er flink til å ta vare på deg selv og be om hjelp når du kjenner at du begynner å bli utslitt? Eller er du en person som venter til du er så sliten at der nesten ikke finnes noe igjen av deg, før du spør om hjelp?
Jeg er definitivt en slik som jeg nevnte sist. Jeg er en person som helst ikke ber om hjelp i det heletatt, men skal klare alt selv! Det har jeg fått svi for mer enn en gang helsemessig sett, men jeg står nå enda oppreist på begge bena.
Er du en person/venn som er flink til å hjelpe de rundt deg? Eller er du mer selvsentrert og utsetter slike ting, til fordel for dine egne behov og fordeler?
Jeg mener, ordet selvsentrert høres sikkert negativt og fælt ut, men jeg mener med det ordet å beskrive en person som først tenker på hva en har igjen for å hjelpe de rundt deg, og hva som kan gagne deg selv. Jo, det ordet er på rett plass – ser det nå.

Vær så snill,- neste gang noen av de du har rundt deg eller som du kjenner på en eller annen måte – ber om hjelp fra deg. Ta deg en pause fra det du holder på med, og gå og hjelp vedkommende med det vedkommende trenger hjelp til..
Som en gammel klok mann en gang sa til meg : ” Fem minutter av din tid betyr ikke noe for deg. Men fem minutter av din tid for meg, kan redde resten av min dag! “

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

En kompis av meg sa en gang til meg noe som jeg har lagt på hukommelsen for resten av mitt liv : ” Det er bedre å komme for sent frem, enn å aldri komme frem “. Han er en klok mann, selv allerede som ungdom bak rattet viste det seg at han hadde mer mellom ørene enn visse andre.. 

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

Her om dagen skulle min datter og hennes 3 årige datter på biltur. Mens de sitter i bilen og synger sammen til musikk fra mobilen som er tilkoplet spilleren i bilen, kommer der en bil susende forbi dem i høy hastighet. Det er jo helt greit i seg selv, alle har lov til å bestemme seg for forbipasseringer – men vi har likevel ikke lov til å bestemme at man skal sette andre folks liv i fare?!

Det var en ganske oversiktlig strekning inne i en tunnel, men problemet var at der kom en bil imot dem!…..
Denne røde bilen som tok forbipasseringen hadde alle muligheter til å se denne bilen før vedkommende valgte å sette andres liv i fare, men tok valget likevel. Hva var greia liksom? Min datter holdt fartsgrensen, var det ikke fort nok?
I 2016 var der hele 135 drepte i trafikken, ifølge Statens Vegvesen. Og Gudene vet hvor mange skadde der var i trafikken i fjor… 
Hva er det med folk som bare må komme seg frem fem minutter fortere? 
En kompis av meg sa en gang til meg noe som jeg har lagt på hukommelsen for resten av mitt liv : ” Det er bedre å komme for sent frem, enn å aldri komme frem “.

Men altså denne personen som foretok forbikjøringen, klarte å kaste bilen sin inn i sitt kjørefelt like før den traff motgående bil! Min datter satt med hjertet i halsen og helt skjelven etter denne hendelsen.. Så hun kjørte til sides og stoppet på en rasteplass for å puste ut litt.
Da laget hun denne direktesendingen som jeg viser dere her. Del den gjerne, alle som har sertifikatet bør se og høre denne sendingen mener jeg! 

KLIKK PÅ BILDET UNDER FOR Å KOMME TIL SENDINGEN. DETTE ER FØRSTE GANG JEG FORSØKER SLIK LINKING TIL DIREKTESENDINGER PÅ FACEBOOK, SÅ SI GJERNE FRA OM DU IKKE KAN SE DEN.

Jeg tror ikke noen av oss ønsker å bli en del av statistikken, så hvorfor er der de som plent må ta slike forbikjøringer? I filmen får dere høre om to biler som kjørte forbi, mens jeg nevner kun denne ene bilen her.
Nå vet jeg at politiet har et øye til denne bilen som kjørte forbi og satte andres liv i fare, til og med et lite barns liv som bare er 3 år!… Tenker slike som liker å leve farlig eller hva det er de føler at de gjør,- takler de å leve videre med drap på samvittigheten tro? Der er de som opplever dødsulykker – uforskyldt da – som ender opp med å ta sitt eget liv fordi de ikke klarer å leve dem skylden…. Jeg føler så uendelig med dem…..
Men hva med dem som syntes det er ok å kjøre som idioter i trafikken da? Når skal de bli såpass voksne at de begynner å tenke på andre enn seg selv?
Fy filla, jeg blir så eitrende sinna på slik folk at jeg kunne filleristet dem!!

Hva tenker dere? Er det greit å oppføre seg som komplett idiot i trafikken, og sette ditt eller noen av dine nærmeste sine liv i fare?

Takk og lov for at politiet lytter til våre stemmer, og forsøker å gjøre noe med det.
Nå kan det se ut som at det ikke bare et engangstilfelle heller. I avisen i dag stod det om ei som fikk sidespeilet sitt revet av pga en helt lik bil tok slik farlig forbikjøring, kun noen få dager etter at min datter og barnebarn opplevde det de opplevde.

Takk og lov for at ikke min datter og barnebarn ble en del av årets statistikk denne gangen….
Her på bildet,- meg og mitt herlige barnebarn, Mina Adeline <3
 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

#trafikk #farligforbikjøring #galmannskjøring #forbikjøring #direktesending #statensvegvesen #statistikk #antalltrafikkdrepte #nestenulykke 

I dagens samfunn er det så å si umulig. Dypt savnet for min del, men hvordan er det mulig å kunne få være utenfor rekkevidde for andre når det forventes at man har mobiltelefonen limt fast til øret 24/7…

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )
 

Det hender at jeg til tider ønsker at jeg kunne være fullstendig utilgjengelig for omverden. Det er da jeg virkelig savner tiden jeg vokste opp, da vi kun hadde den ene telefonen som stod ute i gangen. Den med spiral ledning til telefonrøret, og med en skive som man sveivet på for å slå tallene til de forskjellige telefon nummerene. I den tiden husket man ganske mange telefon nummeret i hodet, nå er det nok om man bare husker navnet til personen.

I den tiden var det ikke noen sinte stemmer i andre enden som fortalte deg med en meget ettertrykkelig tone, at ” Der var du endelig! Jeg har forsøkt å ringe deg tusen ganger, men du tar jo ikke telefonen jo! “
Jeg legger av og til telefonen min igjen inne, når jeg skal ut i stallen og jobbe eller andre steder. Og det hender også at jeg har med meg telefonen men har satt den på lydløs. Kun fordi jeg da har mulighet til å ringe etter hjelp om jeg skulle trenge det, men samtidig være utilgjengelig overfor folk som vil ha tak i meg.

Er det virkelig så fælt om vi må vente en stund før vi får kontakt med folk over telefon? Hva skjer med tålmodigheten egentlig? Jeg syntes det er en nifs retning dette med å ha muligheten til å nå folk på, tar. Skal man ikke ha lov til å få være alene, helt i fred av og til?
Vi mennesker må ha den rett til å være alene, ha alenetid med seg selv. Jeg rekker vertfall opp hånden min, så høyt jeg bare klarer – om noen spørr om der er noen som trenger alenetid og som ønsker det

Nå er mobilene utstyrt med en gps som viser hvor du er til enhver tid, det er ikke mulig å få fred om man har telefonen med seg. Ja om man virkelig vil være alene tenker jeg! Vel,- nå er det ikke gps som er mitt ” problem “.altså, men det å få lov til å være alene uten at andre rundt deg skal forvente og også forlange at du skal være tilgjengelig for dem hele tiden.
Min frykt er at der ligger irriterte og sinte sms og/eller meldinger på telefonsvareren om at nå må jeg ta telefonen for pokker!
Gps er et flott tiltak i særlig savnet-saker. Så jeg sier ikke at det er en negativ ting.

 Av og til så trenger vi alle tid for oss selv. Tid til å hente oss inn, tid til å finne tilbake til oss selv, tenke gjennom saker og  ting. Få roe ned stresset i kroppen og puste ut, kjenne roen og freden få senke seg, skuldrene senke seg og hjerterytmen  slå roligere. Og kanskje en da kan klare å høre fuglekvitteret igjen? 

 Før visste man at om noen virkelig ville ha fatt i deg, ja så ringte de igjen senere for å se om du er kommer hjem.
 Om noen ringte mens du var ute, ja så visste du at om de har en viktig beskjed så ringer de flere ganger til de får fatt i deg.  Og selv om de må ringe flere ganger, er der ingen som helst sure eller irriterte miner over det!

 Er vi virkelig blitt så bortskjemt i dagens samfunn? Takler vi ikke om noen ikke tar telefonen som ringer? Hvordan vet du at  personen du forsøker å nå, virkelig er tilstede rundt mobilen sin? 
 Kanskje der er flere som meg, som velger å enten legge mobilen igjen inne eller slår av lyden og stapper den i en eller  annen lomme. Ene og alene fordi det er en trygghet i tilfelle du kommer i en ulykke eller at du skader deg på noen måte  og trenger hjelp.
Og når jeg kommer hjem igjen, glemmer jeg helt å ta mobilen ut fra lommen. Så den kan gjerne bli liggende i gangen i lommen over lengre tid. Kanskje helt til jeg skal legge meg, og trenger mobilen som vekkerklokke. Da er et å sette igang leteaksjonen etter mobilen min..

Vår, sommer og høst er jeg mye på heia og vandrer. Jeg har alltid med meg mobilen, men jeg har en regel og det er at jeg tar av lyden! Når jeg er på heia er det kun dyrene, naturen og vinden som jeg vil høre. Å bli forstyrret av teknologi nær øret mitt er nedprioritert da! 
Hva er det egentlig som gjør at vi mennesker skal ha en slik ” makt ” over andre mennesker, der vi skal føle på det presset ved å ha mobilen med seg hele tiden, med lyd på slik at man kan høre og ta telefonen til enhver tid?
Hva om mobilen er blitt forlatt? Hva om den ligger et eller annet sted, alene? Tell til ti eller hundre, alt ettersom hva du trenger for å roe cella! Så ringer du vedkommende igjen senere den dagen eller en annen dag – du får garantert fatt i personen etterhvert, og jeg er sikker på at personen har en grunn for at det bare ringte den eller de andre gangene.
Vær bare glad for at du fikk kontakt med vedkommende til slutt, ikke sant? 

Det må være lov å ta seg en timeout iblant, i USA sier de at voksne personer har en rett til å ” forsvinne ” et døgn eller to, og bare være for seg selv. 
Jeg syntes det er en fin ting, en fin lov, jeg.
Jeg savner tiden slik det var før, da det kun var de rike som hadde mulighet og råd til å ha noe så fancy som mobiler ( men de var noen store klosser i den tiden! Fæle å se til, men det var status å ha en likevel! ). Friheten vi hadde fra dagens teknologi, er noe vi skulle fått oppleve den dag i dag, syntes jeg. Da tror jeg mange hadde fått noia siden de ikke hadde hatt den tilgangen til å nå andre på en så ett måte som vi har med våre mobiler.
Samtidig tro jeg det hadde gjort godt, se bare på den ene Farmen-deltakeren, husker ikke hva hun het. Var det kanskje Stine hun het? 
Men hun sa da hun røk ut, at det å ikke ha mobilen rundt seg, hadde gjort at hun stresset mye mer ned. Og at hun hadde bestemt seg for å legge mobilen mye mer vekk når hun kom hjem, og heller kjenne på roen og harmonien i seg selv og naturen. 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

#mobil #telefon #mobiltelefon #phone #mobilephone #inreach #innenrekkevidde #teknologi #samfunn #tilgjengelig #utilgjengelig #ingenlov #minrett #lovtilfrihet #frihet #freedom #track #tracking 

Både jeg og min datter er så heldige å ha hver vår egen fotograf, nemlig hverandre. Fotografering er noe vi begge liker utrolig godt, og som er en stor hobby som vi har felles. Men her om dagen fikk jeg erfare medaljens bakside ved å være på ” feil ” side av kamera ( ok, denne gangen var det bare mobilkamera, men uansett ).

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg skulle bare ha noen tåpelige bilder til bloggen Verdens dårligste hint til ny gratis hekleoppskrift, da jeg altfor sent begynner å lukte lunta av at Michelle driver med noe helt annet enn å ta bilder. Men når jeg oppfatter dette, har jeg blitt fanget på film i det som jeg føler er en hel evighet!
På filmen under her, er jeg opptatt av at hun skal få med øynene på pc`en også i bildene. Slik at folk klarer se hintet med mine øyne litt bedre. 
Og selvfølgelig måtte jeg ha med det mørk orange som jeg skulle bruke til å hekle nesen til uglen med.

Det hele ble jo bare å teit at jeg syntes det fortjente en egen blogg. Bare for å vise hvor lite høytidelig jeg tar meg selv hehe.

Eller gjør jeg? Har jeg kanskje bare brukt fantasien?

Hvor ofte har du ikke tenkt tanken når du leser en blogg? Eller hvor ofte har vel ikke du som blogger fått høre dette fra venner og bekjente som har lest en blogg av deg? Vi bloggere er så flinke til å skrive ” Ta f.eks. bla – bla – bla – bla – bla ……. “
I eksemplet står det kanskje noe om vold, flaggbruk, forhold, det motsatte kjønn osv osv. Folk leser bloggen din og føler seg truffet, støtt av hva du skriver – for selvfølgelig er det nettopp “den ” personen du har hatt i tankene når du skrev det eksemplet, ikke sant?

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det føles til tider som om bloggeren ikke kan ta eksempler helt ut av det blå, lete litt i fantasien sin og dikte opp noe for å understreke noe man vil ha frem i bloggen.
Jeg har mange ganger fått høre selv at ” Jeg vet hvem du tenkte på da du skrev den bloggen hehe “.
Vel,- som oftest har jeg ikke noen spesifikke personer i tankene, men skriver på et mer generelt grunnlag.
Denne forklaringen er vanskelig å godta for dem som føler seg truffet i en blogg, men det er ikke alltid at vi som skriver bloggene har enkeltpersoner i tankene.Vi bloggere har jo også blitt født med fantasi slik som alle andre, og når vi skal bruke eksempler er det til tider greit å ty til fantasi og ikke realitet. Rett og slett fordi man ikke ønsker å støte noen av sine venner og/eller familie. Men likevel,- dessverre er til og med fantasi eksempler kanskje litt for lik en hendelse som du har glemt. Men som ikke enkelte andre har glemt..
Hvor mye hensyn skal man måtte ta? Like menneskelig som det er å ha fantasi, er det å glemme ting som ikke har så stor betydning i livet ditt. Og selv om det er eksempler som kan minne om en hendelse nettopp du har vært i med meg eller andre bloggere, er det ikke dermed sagt at vi som blogger sikter til den hendelsen – eller deg for den sagt skyld!

Hva gjør dere andre som blogger? Plukker dere ut enkeltpersoner i eksempler dere bruker i bloggene deres?

Når man skriver en blogg og har et tema som bloggen handler om, så er det lett å skrive eksempler for å understreke eller forklare noe. Men det er ikke dermed sagt at man bruker hendelser fra kjentfolk eller venner.
Det er nesten litt dumt syntes jeg, at lesere skal lete etter hvem man bruker som eksempler i bloggene. Ja faktisk så ler jeg ofte av kommentarene der det viser seg at leserne har mye på hvem jeg har hatt i tankene under blogglesingen, eller har funnet frem til en spesifikk person som det er jeg har siktet til i eksempler.
Det er humoristisk å se hvordan andre leter etter slikt i bloggene, og samtidig litt trist om noen føler seg truffet. Særlig om man ikke har brukt annet enn fantasien når man har laget eksempler.
Dess yngre man er, dess lettere tror jeg det er å bruke andre personer og hendelser som eksempler i blogger – men det er også viktig å være klar over at det ikke dermed sagt er nettopp deg som er eksemplet.

Om noen skriver noe som faktisk kunne ha vært en situasjon for min del, så tenker jeg aldri at det er meg vedkommende sikter til. Der er så mange andre i like situasjoner som meg, så hvorfor bruke energi på å finne ut om vedkommende har siktet til nettopp meg?
Dette er nok en veldig menneskelig ting,- det å føle seg siktet til, og truffet. Men det er samtidig ikke helt lett for bloggere å ta hensyn til alle dem som eksemplene i bloggene kunne ha angått.

Så det enkleste er ofte det beste også,-

Les blogger, tenk at dette ikke er deg som det siktes til og ikke bry deg 🙂

Ved å kaste ut denne brannfakkelen, regner jeg med at en del lesere kommer til å ” arrestere ” meg rimelig heftig. Men den sjansen er jeg villig til å ta, for dette her er jo bare helt horribelt!

Jeg satt og så på et tv program i kveld, om folk fra Romania og Slovakia som valgte å reise til England ( London nærmere bestemt ) for å leve på trygd.
De aller fleste var ikke interessert i å finne seg noen jobb, de kom til England for å få penger, gratis hus og det som hører til.
De hadde hjelpere i England som hjalp dem med alt av papirer, både personlige papirer og søknader om diverse trygder. Og selv om barna bodde i hjemlandet sitt, klarte de å få barnetrygd likevel. En mamma med 11 unger, hvor fire av dem bodde hos henne – fikk utbetalt over 450 £.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Noen få reiste over til England for å tjene penger på ærlig og redelig vis, ved å skaffe seg jobb. Mens ande benyttet seg av å stjele mat fra matvarebutikker, og stjele annet de ville ha eller trengte. Hva fillen?? Det var jammen meg ikke så rent lite mat som var stjålet heller!!…..
Ved å jobbe èn dag, kunne de gå og få i orden viktige personlige papirer for å kunne bli boende i England. Deretter kunne de også søke om gratis legehjelp.

Jeg har tidligere blitt kalt rassist, bare fordi jeg ikke er enig i alt som skjer i systemet med innvandrere. Bare fortsett å kalle meg med om dere ønsker, dere kan mer enn gjerne stemple meg og tro dere har rett. JEG VET hva jeg mener og hva jeg står for, og det samme ved mine utenlandske venner!
Så er det sagt hvertfall.
Jeg vet de har det vondt i det landet de kommer fra, jeg vet de ofrer til tider mye for å få et bedre liv og hjelpe familien sin, og jeg vet noen av dem gjør så godt de kan. Det er de som liker å snylte på systemet som jeg reagerer så mye på. De som snylter – og er stolt av det! Og ikke kom her og si at de ikke finnes, de ble nettopp vist på internasjonalt tv – noen få utvalgte som har sagt ja til å være med i det programmet.
At de tørr si ja til å stå frem på den måten er for meg helt blåst i hodet.

To karer fikk en jobb den ene morgenen, de skulle kjøre rundt i gatene og samle inn metallgjenstander.
Utenfor et hus stod der ei trille, de banket på for å se om noen var hjemme. Det var det ikke.. Så sier den ene mannen så enkelt og lett,- ” Om der ikke er noen hjemme, så tar vi bare det som står utenfor huset av metall “. What the f***??…..
Hva slags moral er dette?? Greit at de kommer fra annen kultur og livserfaringer, men det burde jo være en fordel å følge den engelske kultur og oppførsel!

Mener å huske at de sa i programmet at der er ca.200 000 sigøynere i London nå. Det er jaggu meg mye som staten utbetaler i trygder til en folkegruppe som ikke ønsker å jobbe, men heller få penger for å ikke trenge gjøre noe.. For fakta var den at de fleste ikke ville jobbe. Det var derfor nettopp London var et slikt supert sted å reise til, da det var så lett å søke om trygder. Selvfølgelig også fordi innvandrerne hadde klaner som hjalp dem med systemet og søknadene.

Slikt skjer jo her i Norge også. Skal vi nordmenn bare fortsette å være dumme og blåøyde og bare godta over en lav sko? Når skal Ola og Kari Nordmann også få bli hørt? Og ikke kom med det våset om at vi blir hørt når de leverer inn stemmeseddelen en gang i året! 
Jeg vet at enkelte partier jobber med slikt som dette, for å forhindre at slikt skjer. Som regel er det mest store og lovende ord, men lite som faktisk skjer.

ANtagelig legger jeg hodet mitt på huggestabben ved å poste denne bloggen, men om ingen er enig med meg og ikke klarer helt å godta at jeg har slike meninger UTEN å være rassist – ja så dere om det. Men Norge er et fritt land, jeg har lov til å ha mine meninger og reaksjoner. For dette her syntes jeg er helt horribelt snylting på systemet.

Visste du at kaniner egentlig er sosiale dyr som trenger å få bevege seg på lik linje som andre dyr? Små kaninbur, både i plast og i tre, gir kaninene et stillesittende liv, hvor de utvikler benskjørhet, forkalkningsgikt, utvikler stereotypisk adferd, begynner å plukke sin egen pels, bite febrilsk på gitter osv-
Gitter som bunn i buret gir kaninene raskt smerter i bena og lidelser i både skjelett og muskulatur. Siden de har svært sensitiv hud, kan de få sår på bena etter gitteret, som igjen kan bli betente. Noe som er svært smertefullt for kaninene.
Kaniner som bor i slike små bur, må ofte også bo alene. Men visste du at kaniner egentlig er svært sosiale dyr som i vill tilstand lever i kolonier?

Kaniner er byttedyr og trenger derfor plass til å bevege seg mer fritt på. Å leve et stillesittende liv, medfører overvekt, lite muskler ( som også hindrer magen og tarmer å holde seg på plass. Dermed ender ofte stillesittende kaniner opp med hengemage og null muskler ), apati og stereotypisk adferd.
Men dette med å ha en kanin i hvert lite bur, var noe vi lærte da vi var små,- at sånn var kaninholdet.. Takk og lov for at lærdommen har kommet lenger i disse dager!
Da jeg var liten lærte jeg at kaniner ikke kan bo sammen, da ville de sloss. Men ikke visste jeg den gang, at man gjerne skulle kastrere dem. Hadde jeg bare visst det, så hadde nok mine kaniner allerede i den tiden bodd sammen.
Men hver sommer slapp jeg dem ut på ” sommerbeite “. Jeg hadde store utegårder hvor jeg slapp en og en kanin ut, men pga dårlig kunnskap og barnslige tanker – trodde jeg den gang at kaninenes gledeshopp ( som jeg ikke visste var gledeshopp ), var sikkert små maur som bet kaninene til de løp og hoppet å vred seg i luften av smerter og irritasjon.
Vel,- den dag i dag vet jeg jo bedre! De hoppene er gledeshopp eller binkis som noen kaller det.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ved å la kaninene kun bo i slike små bur som selges for en tusenlapp i dyrebutikker, frarøver vi kaninene et langt, godt og lykkelig liv med større bevegelsesfrihet. Kaniner er ofte det dyret voksne gir barna sine lov til å hente hjem når sommeren kommer, fordi disse dyrene ikke krever så mye. 
De små pelsdottene er så missforstått……
De elsker kos og stell, de elsker stor løpeplass som de kan boltre seg på, løpe full fart og hoppe å vri seg i luften, grave, legge seg ned og strekke seg ut en liten stund, grave etter røtter å gange på osv. Men selv om de liker alt dette, så husk en ting,- kaniner er ikke en gnager!

Caramell gjør et lykkehopp i ren skjær glede, og koser seg sammen med kompis Oscar.

For at kaninene skal ha et godt område å bevege seg på, bør de ha minst 12 kvm og oppover. Da har de som regel plass til å løpe og hoppe på. Inne bør de få seg en varmelampe så de kan ligge under om de fryser, noe å krype inn i ( Denne Holen fra IKEA er genial til kaninene. Du sager bare ut et par hull som de kan krype ut og inn gjennom ) som de kan sove i, en høyhekk hvor de alltid har tilgang til nytt og godt høy, og rent vann hver dag.
Jeg har til sammen 5 kaniner. 3 av dem er fra dyrebeskyttelsen og bor sammen, det er en Belgisk kjempe, en som jeg tror kan være en New Zealand kanin og en løvehode. De to første er to kastrerte gutter, og løvehoden er en kastrert jente. Disse tre har jeg adoptert fra Dyrebeskyttelsen i Tønsberg/Horten.
Og så har jeg to andre små søte som bor sammen, de er også kastrert. Her skal vi ikke risikere å få noen kull nei.

Historien om Gullet :

Jeg vil fortelle dere en historie om en Belgisk kjempe som vi adopterte fra Dyrebeskyttelsen, hun var mamma til Oscar og hans 6 andre søsken.
Hun hadde levd hele livet sitt på en palle! Ja du leste riktig,- en palle.. Maten som disse 8 hadde fått var ikke slik mat som kaniner skal ha, så hun var ikke i det beste holdet. I tillegg så ammet hun sine 7 små søte kaninunger.
Da DB kom og reddet dem, stod det om livet til Gullet den natten.. Men heldigvis overlevde hun!
Gullet hadde ikke kunnet bevege seg på denne lille plassen, så frambena hennes kunne hun ikke bevege fremover i det heletatt.. Dette var noe som måtte trenes opp over lang tid. Hun hadde overflødig hud mellom frambena, noe som vitnet om feil foring og stillesitting.
Denne overflødige huden var noe hun måtte leve med, men det gikk greit siden hun nå fikk muligheten til å få bevege seg og trene opp muskulaturen som hun manglet.
Med iherdig jobbing fra DB så kunne endelig Gullet og Oscar få flytte til oss i fjor sommer, men hun trengte enda et begrenset område til å bevege seg på og til å få utvikle musklene sine mer. Så vi satte opp en midlertidig garde til henne, som vi utvidet litt og litt etterhvert som vi så at hun kunne bevege seg mer og bedre.

Etter noen uker kunne hun endelig få lov til å løpe fritt i en stor god utegård på mange kvm, sammen med sin sønn Oscar. Hun begynte til og med å gjøre slike kule hopp og sprett – ingen tvil om at jenta hadde det bra nå!

Men dessverre fikk hun den sommeren hos oss, hun ble akutt syk en kveld. Vår supersnille veterinær åpnet opp klinikken sin for Gullet i de sene nattestimer, og jeg tror jeg må ha sprengt hver en fartsgrense bort til veterinæren.. Veterinæren gjorde hva hun kunne for å redde livet til Gullet, som så inderlig vel fortjente en second chance.. 
Men livet hennes stod ikke til å redde… Gullet sovnet inn den natten, men hun hadde fått en sommer der hun fikk lære seg at livet kunne være bra. Mennesker hadde reddet henne fra det livet hun levde, og gitt henne Himmel på jord. Hun fikk den sommeren med riktig mat, riktig kosthold, mye god bevegelse og masse kjærlighet.
Men den dag i dag er hun enda savnet her hos oss, dypt savnet…

Vakreste Gullet vårt… <3

Bruk heller det lille kaninburet som en base :

Om du har et slikt lite kaninbur som der er bilde av oppe i bloggen min her, så kan du likevel bruke det til noe. 
Det er helt supert til å ha stående åpent slik at kaninene kan løpe ut og inn av det, kose seg der inne om de ønsker det – men kunne hoppe ut av det og løpe i utegården og kose seg.
I basen kan de gjerne ha høy ( de skal ha tilgang til friskt godt høy hver dag, da det er dette som regulerer hele tarmsystemet deres ), vann og gjerne noe å varme seg i.

For å passe på at ikke rovdyr kan ta kaninene, bør utegården ha tak over. Om du ikke har tak over, bør det være under tilsyn at kaninene er ute.

Jeg har ikke en slik base, men jeg bruker en liten stall som kaninenes bosted. Der kan de løpe ut og inn som de vil på dagtid, og på natten er de inne.
I den andre utegården bruker jeg faktisk en gammel utedo som base. Den er bygget inn i låven våres, så den passer perfekt som base. Der inne har jeg tettet igjen hullene selvfølgelig, og satt inn en Hol, høyhekk og vann.
Ingenting er vel herligere enn å se glade kaniner som løper rundt og gjør biniks ( hopp der de vrir seg av glede i luften ) og koser seg?