” Vi er alle mennesker, uansett om vi er unge eller gamle, uansett hva land vi kommer fra, uansett hva legning vi har – innerst inne er vi skremmende like. “

 

I går var vi en tur på et handlesenter, men allerede før vi fikk kommet oss ut fra bilen skjedde der noe som fikk meg til å grøsse langt inn i ryggraden..
Plutselig sier ene datteren min ” Oi, så du det stygge fallet han hadde, han gamle mannen på sykkelen der, mamma? “
Jeg så bort og så en eldre mann som lå på fortauet utenfor en større handlesenter og med sykkelen sin over seg. Han lå der og så på folkene som gikk forbi han, store grupper med mennesker som ikke enset at han lå der og virkelig trengte hjelp.
Han hadde fløyet over hele sykkelen sin, og et slikt svalestup er vondt for eldre mennesker! Du som leser dette som er ung, kan bare tenke deg hvor vondt det er å falle og slå seg. Du kan gange de smertene med 10, da tror jeg du kan klare å nærme deg hva smerter det er for eldre mennesker når de faller og slår seg.
Jeg fikk bare sagt ” kom igjen, han må ha hjelp! “ til min datter, idet jeg føyk ut gjennom bildøren med min datter hakk i hæl.

Ved siden av der han lå, satt der en yngre person. Jeg vil tippe personen var i starten av 20 årene. Han satt bare der, gav ingen som helst mine til å hjelpe mannen som lå der og så etter hjelp. Han var ikke norsk, og jeg skjønte litt senere hvorfor han ikke spurte noen om hjelp,- han kunne ikke snakke norsk stakkar..
Siden noe inni meg sa meg at han kanskje ikke skjønte norsk, sa jeg ikke noe til han mens jeg gikk med raske steg bort til han. Jeg bare rakk ut hånden mot han mens jeg så på han, han rakk hånden sin mot meg tilbake og jeg kunne se i øynene hans hvor inder takknemlig han var for å endelig få hjelp!
Men han turde ikke forsøke å reise seg før min datter også kom og tok han i den andre hånden.

Han hadde så store smerter stakkar.. Og knærne var bare blåmerker med det samme..
Jeg ville ringe etter legehjelp, men han viste meg med hendene sine at han ikke trengte legehjelp. Folk hadde gått forbi oss hele tiden mens vi var på vei bort for å hjelpe, mens vi hjalp og mens vi stod der og hold mannen på bena sine og forsøkte å hjelpe han. Samtlige gav ingen mine til å ville hjelpe, foruten EN mann som stoppet opp og spurte om vi trengte hjelp og hvordan det gikk med mannen.
EN ENESTE PERSON stoppet og sjekket om vi trengte hjelp!!

Hva skjer med oss mennesker egentlig? Hvor på veien mistet vi vår medmenneskelighet og empati for de rundt oss?? Når lærte vi mennesker at det er best å bare være egoister??

 Sett deg i hans situasjon, at det er du som ligger der på bakken med sykkelen din over  deg. Du klarer ikke reise deg opp ved egen hjelp, har ikke mobil på deg så du kan ringe  etter hjelp ( og det skal jo ikke være nødvendig heller, siden der er såpass mye folk der  hvor du har vært utsatt for en ulykke ).
 Hadde ikke du ønsket at noen skulle bry seg om deg og hjelpe deg?
 Tenk hvor lite verdt du hadde følt deg om du lå deg hjelpeløs på bakken.. Og ikke minst  hvor inderlig dum du hadde følt deg der du lå?! Når ingen hjelper deg, ingen ser i din  retning engang.
 Dette er bare sånt jeg har sett på tv, jeg har aldri noen sinne vært vitne til hvor egoister vi  mennesker egentlig er. Og det er jo nesten så jeg blir flau av å være medlem av homo  sapiens gruppen….

 Neste gang du ser noen som trenger hjelp, så tenk deg at det var du som var i personens sted! Deretter ta steget å tørre spørre om de trenger din hjelp, for vi er alle sammen like på så utrolig mange måter. Når vi er skadet eller har fått veldig vondt, er det alltid godt med hjelp uansett om det er fra fremmede eller noen vi kjenner.
Vi er alle mennesker, uansett om vi er unge eller gamle, uansett hva land vi kommer fra, uansett hva legning vi har – innerst inne er vi skremmende like.
Når du hjelper dine medmennesker så får du samtidig kjenne på en utrolig herlig følelse inni deg, inni hjertet ditt.
Om du er en av dem som aldri har brydd deg med å hjelpe andre,- hjelp den neste som trenger din hjelp, og kjenn på den følelsen jeg snakker om nå. Den er mer verdt enn all gull og rikdom – jeg lover deg!

Jeg føler veldig for å si et par ord helt på slutten av innlegget mitt, noen ord om mine to vidunderlige døtre.
De har lært å verdsette verdier som er gull verdt i følelser, nemlig det å vise medmenneskelighet, vise empati for de rundt seg uansett om de kjenner personen eller ikke, og de lever for å passe på at de rundt seg har det bra. Til tider glemmer de seg selv helt oppi det å passe på at de rundt seg har det bra, men det er noe de begge vet de må jobbe med.
Men jeg vet at de i slike situasjoner som den med denne game koselige mannen som stupte over sykkelen sin i fart, så hjelper de til uten å nøle – begge mine døtre er slik <3 Love them to the moon and back <3
 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!