Vi forsøker å gjøre ting om dagene så vi slipper å bli sittende på rompa og tenke – å savne vår kjære samojed Kiwi som vi mistet for 8 dager siden.. For et par dager siden bestemte vi oss derfor for å gjøre noe nytt. Vi pakket en ryggsekk, satte oss i bilen og kjørte avsted. Katastrofe sanger og Kaptein Sabeltann sanger ljomet i bilen, blandet med Adeline sin nydelige stemme som sang av full hals i baksetet!

Etterhvert ble det stille der bak i setet,- prinsessen hadde faktisk sovnet… Imens hun fikk sin beautysleep, kjørte jeg oss frem til der vi skulle tilbringe dagen. Nemlig i Barnas Dyrepark i Lindesnes!
Jeg hadde aldri vært der før, men min datter og Adeline var der en tur i fjor sommer.
Det var en søt liten inngang som møtte oss, vi betalte oss inn og fikk klistermerke som vi skulle feste på klærne – som bevis for at vi hadde betalt oss inn. Adeline kunne ikke fatte å begripe hvorfor i alle dager hun trengte å gå med klistermerke på klærne sine?? Det var da bare tull, mente hun.
Men hun gjorde som vi sa ( selv om klistermerket havnet i lommen hennes etterhvert. For da hadde hun revet det av seg såpass mange ganger at det hadde sluttet å klistre mer ).

I denne dyreparken er alt lagt til rette for at barn skal få bli kjent med dyrene, klappe og kose med dem, og få både ri, leke og være nær forskjellige dyrearter. Det er en liten og ganske koselig park, særlig for barna.
Adeline løp rundt og så seg omkring, sonet terreneget for å se hvor hun skulle starte. Så ble dyrene besøkt garde for garde. Det er uheldigvis ganske små garder til dyrene, men jeg håper det kun er sesongbetont at de bor der, og at de har mye større område å bevege seg på ellers.
Der var noen unger inne hos hønsene, som nok lekte at de jobbet der. Til meg sa de at de hadde fått lov til å flytte på hønsene slik og slik, av noen som jobber i dyreparken ( dette stemte ikke. De hadde ikke fått lov. ). Men jeg måtte til slutt be dem om å la hønsene få litt fred… Jeg pleier ikke si fra til andres unger selv om jeg ser noe som plager meg, men når det kommer til skjøre dyr så kunne jeg ikke stå å se på hvordan de stresset hønsene og styrte ivei med dem.
Etter turen over gjerdet til hønsene, tuslet vi videre til en innhegning med geiter. En søt liten geitekilling hoppet rundt der, og like plutselig som den var i innhegningen, så var den plutselig over hos alpakkaene hehe.

Adeline var over alt på en gang, løp fra et dyr til et annet, til lekeplass etter lekeplass! Her var det hvertfall ei lita som storkoste seg.
Men da turen kom til revene, ble tonen litt annerledes…. 
” AU, reven beit meg! “, sier hun til mammaen sin.. Og så satte hun i å hylgrine. Reven trodde nok det var litt mat som kom inn mellom gjerdet, og forsøkte å smake om den likte det. Men så var det bare et par fingre så en liten barnehånd.
Det ble ikke hull på fingertuppene, bare en liten vannblemme. Men en nifs opplevelse for både store og små uansett…

Sjekk grisen i bakgrunnen, jeg syntes den er bare helt hysterisk morsom.

Der var så mange dyr her inne i parken, så den må nesten bare oppleves. Her viser og lærer jeg Adeline om kalvene som begynner å få horn. Adeline lyttet godt og sjekket ut hornene som kom frem mellom pelsen ved siden av ørene.

En katt hadde fått kattunger, og gleden var stor da vi kunne gå inn og kose med de små. Vi hadde en rød katt i 12 år før, og vi har alltid hatt en forkjærlighet for røde katter. Så da vi så den røde kattungen i parken, var jeg ikke sen om å spørre om de solgte kattungene etterhvert som de ble gamle nok. Joda, det gjorde de – og så fikk jeg tlf nr til sjefen for parken.
Hjertene våre smeltet helt for denne røde nydelige skipskatten! Og svaret fra sjefen var at den kunne vi selvfølgelig få kjøpe! Så i neste uke kjører vi bort igjen og henter hjem et nytt lite familiemedlem.

Dagen gikk ganske fort, så da ble led mot stengetid var det også på tide å finne noe kveldsmat for Adeline – og deretter vende nesen hjemover.

Noen små hareunger i Barnas Dyrepark.

Det er ikke alltid like lett å fange kaniner, fant Adeline ut… Hun prøvde lenge og iherdig å få fanget en av alle kaninene.

På vei hjem stoppet vi innom hestene våre for å si god natt til dem. Og på vei hjem fra dem, så jeg plutselig litt kantareller i veikanten. Vel, litt var mer enn hva jeg hadde sett med det samme. For vi plukket litt over en halv kilo der! Nå ligger de ferdig renset og rene i dehydratoren min! Til nå i år har vi plukket litt over 2 kg med kantareller. Det blir god mat til høsten og vinteren, i gode middags sauser gitt.

Tankene har stoppet å virke, kroppen føles tung og energiløs, hjertet er knust og det føles som jeg kan kjenne blodet som drypper som avlange dråper.. Tårene er brukt opp, selv om jeg vil gråte kommer det ikke flere tårer – men øynene bærer en sorg som kommer fra et sted dypt inni hjertet mitt. Min beste og herligste sjelevenn er borte, det føles som hun ble revet bort fra meg! Men sannheten er at jeg på en måte var klar over at det kom til å skje nå.
Hva skal jeg gjøre nå? Jeg føler meg alene i en stor verden, ingen firbent ved min side lenger som er som henne….. Ingen kan erstatte hennes plass ved siden av meg, jeg føler meg alene…

Hennes øyne hadde over en tid fortalt meg at tiden nærmer seg. Jeg kunne så tydelig kjenne det i hele kroppen min når vi på sene kveldstimer satt sammen og hadde våre alenestunder. Denne gangen var jeg klar for å ta imot slik beskjed fra min aller beste venn. Hun har hjulpet meg gjennom så uendelig mye gjennom de 11 årene vi har fått sammen,- nå var det på tide at jeg hjalp henne. Selv om det kom til å koste meg min sjelevenn, bestevenn, følgesvenn og min aller beste turkamerat…

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Kiak Kiwi Of Dancer kom til meg da hun var 8 uker, hun ble født på en nydelig kennel i Danmark ( kennel Kiak ). Det var kjærlighet ved første øyekast, og det var bare et bilde jeg hadde foran meg da jeg kjente en helt spesiell connection mellom oss!
Gleden var til å ta og føle på, den dagen jeg fikk beskjeden om at nettopp Kiwi skulle få bli min!

Årene gikk, de fløy avsted. Sammen reiste vi på utallige utstillinger sammen, både rundt forbi i Norge men også til DK og Sverige.Vi startet LP sammen, og vi vant så det suste! Du var en mester i LP ringen, og da du ble lei av å være på utstillinger og stille deg opp – ja så begynte du å leke at vi var i LP ringen. Du kastet deg rundt og satt ” på plass “, mens jeg bare stod og lo i ringen.
Du fikk meg til å le så jeg hikstet så ofte som bare det, sammen lekte vi oss gjennom de unge årene dine.

Da du var to år, fikk du ditt første men også siste kull. Noe av det vakreste jeg noen sinne har sett, kom til verden! Og vi beholdt ei herlig tispe fra kullet ditt.
Du gikk aldri lei av å leke med henne, og du var den beste mamma til valpene dine som jeg noen sinne har sett. Jeg har drevet oppdrett siden jeg var 15 år, så jeg har sett en del hunder sammen med valpene sine..

Turene våre i skog og mark var det som betydde aller mest for oss to!
Kløv på deg og ryggsekk på meg, og så bar det avsted uten mål og mening som oftest. Mens andre ganger hadde vi et mål som vi vandret mot.
Jeg kjente musklene dine vokse og utvikle seg, kroppen din bli sterkere, stjernene som glinset  i øynene dine.
Du elsker turene våre! Du elsket å få jobbe for meg, trekke og bære vekt.

Alle turene vi hadde med nomesele og vogn… Du elsket det!…..
Sammen med våre andre samojeder trakk du av full kraft, lyttet til mine kommandoer om hvor vi skulle, og fikk resten av spannet med deg til høyre og venstre.

Årene gikk,- du fikk to akutte nyresvikt. Et knust ansikt da en hest helt uventet og ut fra det blå valgte å sparke deg.. Vi kom oss gjennom alt sammen, sammen. Jeg lå ved din side da du hadde smerter som rev og slet i kroppen din, lille venn….
Operasjon ble det da tarm og magesekk ble tett. Du skulle egentlig overnatte på klinikken til neste dag, men du hylte og ulet etter meg – så veterinæren måtte ringe meg kort tid etter du hadde våknet fra narkosen. Du skulle hjem!

Hjemme kom du deg fort etter operasjonen, og du ble frisk som en fisk. For tre år siden fikk du dessverre ørebetennelse og med påfølgende blodøre… Dette plaget deg resten av ditt liv…Jeg vasket og vasket i øret ditt, men like forbasket så kom betennelsene på løpende bånd…..
Jeg begynte å se smertene i øynene dine… Jeg gråt stille i pelsen din både titt og ofte…

I dag var tiden inne…. Hjertet ditt hadde fått flimmer, smertene dine var så store at det grenset til hva jeg ville utsette deg mer for. Jeg ønsket ikke at du skulle trenge gå på smertestillende resten av livet ditt, bare fordi jeg ønsket selv å ha deg i mitt liv. Ditt liv var mye mer verdifullt enn hva jeg selv ønsket meg.. 
Jeg fulgte deg til ditt siste åndedrag….. Vi var der alle sammen,- min datter, mitt barnebarn, veterinæren og jeg.
Du fikk ligge og sove i armen min til du var borte….
Vi gråt alle sammen, men livet og døden er like naturlig begge deler. Det er like viktig at barn får oppleve døden som livet. Adeline sørget selvfølgelig over deg, men hun vet at du er hos Jesus nå. At du er smertefri og kan løpe rundt og leke med din søster Kandis, og de andre hundene vi har hatt opp gjennom årene.

Elsker deg til månen og tilbake, kjære sjelevenn Kiwi <3 Livet blir aldri mer det samme uten deg. Men jeg vet du er rundt oss, og du er for alltid i våre hjerter <3 Men jeg savner deg så det river i hjertet mitt, det skrøpelige hjertet jeg nå sitter igjen med….
En gang ses vi igjen, jeg gleder meg…

Kiwi og hennes datter, Chakita

Kiwi har vunnet 4. Best In Show her

Kiwi og hennes datter, Chakita

Ved å kaste ut denne brannfakkelen, regner jeg med at en del lesere kommer til å ” arrestere ” meg rimelig heftig. Men den sjansen er jeg villig til å ta, for dette her er jo bare helt horribelt!

Jeg satt og så på et tv program i kveld, om folk fra Romania og Slovakia som valgte å reise til England ( London nærmere bestemt ) for å leve på trygd.
De aller fleste var ikke interessert i å finne seg noen jobb, de kom til England for å få penger, gratis hus og det som hører til.
De hadde hjelpere i England som hjalp dem med alt av papirer, både personlige papirer og søknader om diverse trygder. Og selv om barna bodde i hjemlandet sitt, klarte de å få barnetrygd likevel. En mamma med 11 unger, hvor fire av dem bodde hos henne – fikk utbetalt over 450 £.

Noen få reiste over til England for å tjene penger på ærlig og redelig vis, ved å skaffe seg jobb. Mens ande benyttet seg av å stjele mat fra matvarebutikker, og stjele annet de ville ha eller trengte. Hva fillen?? Det var jammen meg ikke så rent lite mat som var stjålet heller!!…..
Ved å jobbe èn dag, kunne de gå og få i orden viktige personlige papirer for å kunne bli boende i England. Deretter kunne de også søke om gratis legehjelp.

Jeg har tidligere blitt kalt rassist, bare fordi jeg ikke er enig i alt som skjer i systemet med innvandrere. Bare fortsett å kalle meg med om dere ønsker, dere kan mer enn gjerne stemple meg og tro dere har rett. JEG VET hva jeg mener og hva jeg står for, og det samme ved mine utenlandske venner!
Så er det sagt hvertfall.
Jeg vet de har det vondt i det landet de kommer fra, jeg vet de ofrer til tider mye for å få et bedre liv og hjelpe familien sin, og jeg vet noen av dem gjør så godt de kan. Det er de som liker å snylte på systemet som jeg reagerer så mye på. De som snylter – og er stolt av det! Og ikke kom her og si at de ikke finnes, de ble nettopp vist på internasjonalt tv – noen få utvalgte som har sagt ja til å være med i det programmet.
At de tørr si ja til å stå frem på den måten er for meg helt blåst i hodet.

To karer fikk en jobb den ene morgenen, de skulle kjøre rundt i gatene og samle inn metallgjenstander.
Utenfor et hus stod der ei trille, de banket på for å se om noen var hjemme. Det var det ikke.. Så sier den ene mannen så enkelt og lett,- ” Om der ikke er noen hjemme, så tar vi bare det som står utenfor huset av metall “. What the f***??…..
Hva slags moral er dette?? Greit at de kommer fra annen kultur og livserfaringer, men det burde jo være en fordel å følge den engelske kultur og oppførsel!

Mener å huske at de sa i programmet at der er ca.200 000 sigøynere i London nå. Det er jaggu meg mye som staten utbetaler i trygder til en folkegruppe som ikke ønsker å jobbe, men heller få penger for å ikke trenge gjøre noe.. For fakta var den at de fleste ikke ville jobbe. Det var derfor nettopp London var et slikt supert sted å reise til, da det var så lett å søke om trygder. Selvfølgelig også fordi innvandrerne hadde klaner som hjalp dem med systemet og søknadene.

Slikt skjer jo her i Norge også. Skal vi nordmenn bare fortsette å være dumme og blåøyde og bare godta over en lav sko? Når skal Ola og Kari Nordmann også få bli hørt? Og ikke kom med det våset om at vi blir hørt når de leverer inn stemmeseddelen en gang i året! 
Jeg vet at enkelte partier jobber med slikt som dette, for å forhindre at slikt skjer. Som regel er det mest store og lovende ord, men lite som faktisk skjer.

ANtagelig legger jeg hodet mitt på huggestabben ved å poste denne bloggen, men om ingen er enig med meg og ikke klarer helt å godta at jeg har slike meninger UTEN å være rassist – ja så dere om det. Men Norge er et fritt land, jeg har lov til å ha mine meninger og reaksjoner. For dette her syntes jeg er helt horribelt snylting på systemet.

Rosa, prinsessetema, kaker, brus, pølser og pølsebrød, gaver…. U name it, her var alt klappet og klart!

Mina Adeline i sin mammas fotostudio og ” poser ” for sine 3 års bilder.

Morgenen startet tidlig på fredag. Adeline skulle i barnehagen, og jeg har alltid hatt som tradisjon for min datter å vekke henne med sang og gave på sengen. Så dette gjør vi for mitt barnebarn, Adeline også. Men å våkne før henne kan være en prøvelse hehe. Vi klarte det, og hun fikk våkne til bursdagssang ( Pinky sin sang ) og gaver.
Gleden hennes var enorm, det var så kjekt å se!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I barnehagen ble hun møtt med sang og hyllest, bilde av seg på døren der det stod at hun fyller år i dag og at hun ble 3 år.
Dagen i barnehagen hadde vært het topp! Og da hun kom hjem ventet selskap få timer etterpå. Dere kan nok tenke dere at det var en glad og sliten liten ” stor ” jente som som sovnet som en stein den kvelden?

Både på fredag, lørdag og søndag hadde vi selskap. Ikke fordi hun fyller tre år, men fordi noen ikke kunne komme på andre dager. Det er jo fellesferie nå, så da tar vi feiringene når familie og venner kan.
I går satte vi opp fotostudioet, og herlige Adeline var en drøm å ha på lerretet. Hun er rene naturtalentet og fant på posinger selv, smilte og valgte å være alvorlig på noen bilder. Vi lot henne bestemme, og bildene ble helt fantastiske!
Jeg orker ikke skrive så mye mer om selskapene, men gavene hun fikk var rålekre! Jeg legger heller ut bilder fra fotostudioet, og forteller litt mer en annen gang kanskje. 
Kvelden i går ble hvertfall avsluttet med blåbær – og sopptur, en helt perfekt avslutning på en ellers så utrolig perfekt dag!

Sesongen er i gang, de røde flotte smakfulle bærene formelig roper mot oss,- ” plukk meg, plukk meg! “.

Det er alltid kjekt å lage ting sammen med mitt herlige barnebarn. Å se de små fingrene hennes jobbe, se konsentrasjonen i øynene hennes, og se hvordan hun løser oppgavene hun får utdelt.
Jeg satte frem skjærebrett, en kniv og noen jordbær til henne – og bad henne hjelpe meg med å dele opp jordbærene slik at vi kunne lage syltetøy av det. Adeline elsker å få hjelpe til med alt mulig, så hun grep muligheten til å jobbe litt sammen med meg på kjøkkenet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

 Noen ser på meg som ” superbestemor “. Vel,- velkommen så gjerne til å tro det! 
 De som sitter med slike tanker og følelser tror jeg er mer misunnelig på meg som har et  slikt herlig barnebarn, enn noe annet. De som tenker slike tanker med negativ  tankegang altså.

 Hva er det som gjør meg til en superbestemor? Fordi jeg tar Adeline med meg på ting  jeg gjør og lager? Hvorfor skal ikke en bestemor få lov til å lære bort gamle tradisjoner  som er i ferd med å dø ut?
 Mange barn vokser opp i den tro om at svarte kuer får vi kaffe fra, de brune gir oss  sjokolademelk og de hvite kuene gir oss melk. De tror at fisk er fiskepinner på butikken,  og kjøtt er best å kjøpe på butikken – for da slipper vi å skyte eller avlive dyr.

 Nei sånn skal ikke Adeline vokse opp og tro! Nå er det altså ikke kjøtt som jeg lærer  henne om nå, det tror jeg at hennes mamma skal få lære henne om.
 Jeg legger stort fokus på naturen, frukt og bær. Ta på seg gode klær og ut å plukke  blåbær og andre bærtyper. Vi plukker fra trær og lager mat til høsten og vinteren.
 Og vi plukker urter som vi forveller, tørker, lager til te, lager tinkturer av osv.

 Det betyr ikke at jeg er noen form for superbestemor av den grunn. Jeg ønsker å lære  bort hva jeg kan, så ikke de gode gamle tradisjonene dør ut. 
 Dette er en herlig måte å spare penger på også, i tillegg til at vi bruker mat som Moder  Jord gir oss mennesker. Hvem som helst kan gjøre dette som jeg gjør, man blir ikke  forfremmet til noe super av den grunn.

 Så hva en superbestemor egentlig er for noe, nei du det aner jeg ikke. Jeg aner bare det at jeg er ikke innen den kategorien. Ikke er jeg det nå, og ikke kommer jeg til å bli det heller. Hverken i positiv henseende eller i negativ henseende. Men la oss heller komme oss tilbake til hva bloggen skulle handle om, sånn egentlig.

Jeg kjøpte en hel kasse med jordbær, Corona jordbær. For de jordbærene syntes jeg er de som smaker aller best. Men det er litt smak og behag hva en liker av smak på jordbærene. Så kjøp de du liker best.

OPPSKRIFT :
tette syltetøyglass
2 kg jordbær
1 pose syltepulver
500 g sukker
1 vaniljestang

Først må du sterilisere glassene og strikkene. Ha dem opp i en kasserolle med kokende vann og la det koke i noen minutter. Legg dem så inn i stekeovnen, på 100 grader, og la dem ligge der til du skal bruke dem. Det er viktig å ikke borti strikkene og toppene av glassene med fingrene slik at det kommer bakterier på dem.

Ta av hamsen og del opp jordbærene og ha dem opp i en kasserolle. La det koke opp. Ha så i frysepulveret. La det småkoke i 2 minutter, ikke mer. Kunsten er å ikke koke det for lenge, da blir det tamt i både smak og farge. Bruk en sil til å ta av skummet som danner seg på toppen. Ta kasserollen av plata og tilsett sukkeret. Rør rundt til sukkeret er oppløst. Ta ut vaniljestangen, tørk av den og ha den i ett glass med sukker. Så kan du bruke den senere også. Ha syltetøyet så forsiktig over i de steriliserte glassene. Hvis du søler på kanten må du tørke godt av før du fester lokket.

La glassene stå på hodet til de har blitt kalde. Settes så kaldt i kjøleskapet eller en kald kjeller.

NAVNELAPPER OG TILBEHØR :

For å gjøre den lille ekstra prikken over i`en, så kan man pynte og dekorere glassene og flaskene man har syltetøy og diverse, og saft oppi.
Det er jo supre gaver å gi bort, og da kan det være litt ekstra gøy å gjøre dem litt penere enn bare et klistermerke eller tape bit med skriv hva glassene inneholder.
Jeg tok meg en tur til Søstrene Grene og shoppet både et helt hav av krukker av diverse utforminger, nydelige forskjellige flasker, navnelapper av diverse typer og utgaver, hampetau til dekorasjon og noen brett med runde klistermerker til å feste på lokkene – med flotte ord til dem jeg gir gavene til.
( Jeg blir ikke sponset eller noe som helst av Søstrene Grene! Jeg skriver hva butikken heter, kun for at dere som leser også skal få muligheten til å kjøpe flotte flasker, krukker og dekorasjon. )

Så er det bare å la fantasien få løpe fritt, bruk gjerne en pen med litt flate på enden. Da får du litt bredere fine bokstaver/skrift.
Du kan f eks skrive noen vakre ord til dem som skal få det du har laget, eller noen vakre ord til deg selv. Så du kan lese noen flotte ord til deg selv utover høsten og vinteren når du henter frem krukker og flasker som skal brukes opp. Det kan glede deg selv også veldig i en ellers så grå hverdag.

Håper dette er til litt hjelp og inspirasjon til å gå i gang på kjøkkenet med sylting og safting for noen av dere lesere.
Det er jo morsomt, syntes jeg da.

Alle har nok smakt jordbær kroneisen? Og hvem ønsker vel ikke at der skulle ha vært så mye mer av jordbærsmaken i den isen? Her skal du få muligheten til å smake mye mer jordbær i slik is – jeg har løsningen!

Her den ene dagen var jeg på butikken og kjøpte med hjem et par bokser med is. En vanilje og en med min favoritt, pistasj. Hjemme hadde vi både sjokoladesaus og nylaget jordbærsirup. Jeg var utrolig spendt på hvordan dette smakte sammen, og om alle kom til å like det?
Jeg lover dere!,- dette smakte rett å slett helt himmelsk deilig!!
Jeg pleier aldri å ta is mer enn en gang når vi spiser is, men denne gangen var smaken så utrolig god at jeg tok hele tre ganger før jeg ikke hadde plass til en eneste bit med is og tilbehør lenger..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og både min datter å barnebarn på 3 år, elsket sirupen!!
Så i går tok jeg med meg to krukker til mine foreldre, da vi skulle på besøk til dem. Vi stoppet innom en butikk og kjøpte med oss is og sjokoladesaus. Jeg var utrolig spendt på hva de syntes om sirupen.
Men da de fikk smakt dette, var sirupen mer enn godkjent!! De spiste godt av den, og etter få minutter var den ene krukken tom. Det gledet meg utrolig mye å se og høre hva de mente om sirupen jeg hadde laget.
 ” Dette er jo noe du bør lage å selge! “, var beskjeden fra mine foreldre. Gleden var enorm over å høre slike herlige tilbakemeldinger!

Har dere ikke sett bloggen min med oppskriften til denne deilige sirupen av friske gode jordbær? Her er link, og jeg anbefaler dere på det sterkeste til å prøve denne oppskriften – dere kommer ikke til å angre et øyeblikk.
Slik lager du verdens beste jordbærsirup! ( linken åpnes i nytt vindu av seg selv )

Nå har jeg en svær gryte på komfyren, der jeg har femdoblet oppskriften min. Jeg gikk tom for krukker med jordbærsirup i går, og må lage en god del nye krukker med sirup nå. Adeline skal snart ha bursdag, og der skal det serveres is med sirup og sjokoladesaus. Noe skal gis bort i julegave i desember, og en god del skal vi ha selv til å kose oss med.
Jeg har brukt små krukker, men sirupen er såpass bløt at den passer perfekt i små søte flasker også. Bare det er flasker som er helt tette, så det kan få dannet seg vakuum inni.
Neste år må jeg få laget med en stor jordbæråker her hjemme! Jeg må bare finne en smart måte å holde sneglene borte fra jordbærene på… Er der noen av dere som har gode tips til det? Gjerne tips der jeg kan bruke naturen som hjelpemiddel, og ikke bruke sprøytemidler fra butikker. Det ønsker jeg helst å unngå..

Løp å kjøp jordbær nå, og sett igang med å lage sirup av dem. Dette er noe som kommer til å falle i smak for både store og små altså.

Ønsker du å bli naturlig flått-fri når du er ute på tur i skog og mark? Også hunder kan bruke dette. 

Jeg satt hjemme og tenkte litt over hva jeg har brukt før til å spraye på hundene mine, før turer i skog og mark. For hvem liker vel å få masse flått på seg eller dyrene sine?.. Og ved å sette sammen litt fra mine gamle oppskrifter mot flått, kom jeg frem til denne oppskriften. Dette er altså min egen private oppskrift, ikke noe jeg har funnet rundt på nettet noe sted.
Ut i skogen og teste den ut sammen med min gode gamle bestevenn,- samojeden min Kiwi.
Jeg sprayet både meg og Kiwi før vi gikk, og faktisk kunne jeg ikke finne en eneste flått på hunden min underveis på turen. Og dette er et område hvor der er enormt med flått! I fjor da vi gikk der, plukket vi sikkert nærmere 50 flått på henne..
Da vi kom hjem, fant vi to flått som var i pelsen hennes. Men heller to flått enn nesten 50! Så det er ingen tvil om at dette jeg har satt sammen til oppskrift,- funker!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

OPPSKRIFT :

7 fedd med hvitløk
2 stilker med rosmarin
2 stilker med estragon
5 dl. vann

Skrell og press hvitløksfeddene, hakk urtene og ha alt sammen oppi en sprayflaske. Jeg hadde ikke tid til å koke dette opp og kjøle ned, så jeg tok bare lunket vann. Men for at ikke noe av dette skal sette seg fast i pumpen til flasken, så er planen at dette skal kokes opp. 
Når det koker, så sett det til avkjøling. Hell det deretter på sprayflaske, og vips så har du et supert flåttmiddel.
Jeg kan ikke garantere at dette middelet fungerer på andre hunder og mennesker, men det hjelper for min hund og meg. Så test det ut å se om det funker.

Jeg blir veldig glad om dere som prøver min oppskrift vil skrive en liten kommentar i kommentarfeltet under her, og fortelle om det funker på dere og dyrene deres? 

Har du kanskje en jordbæråker hjemme? Eller et sted du kan plukke ville markjordbær? Denne oppskriften er helt Himmelsk god! 
Så istedenfor å gå i butikken og kjøpe jordbærsaus på flaske, til å ha over isen når du en varm flott sommerdag skal kose deg litt ute med is – så anbefaler jeg dere å prøve denne oppskriften heller. Den er mye billigere, og smaken er mye mye bedre!
Jeg har gjort denne oppskriften litt mer til min egen, så den avviker litt fra hva andre oppskrifter gjør. Kanskje det er derfor den smaker så godt?

OPPSKRIFT :

12 dl jordbær ( ca 3,5 korger )

2,5 dl sukker ( + ca. 1 dl til senere )

2,5 dl vann 

1 ts vaniljepulver

Mål opp sukker og vann, og hell i en kjele.

Rens og kutt jordbærene i passe store biter. Jeg delte de små i to og de store i fire. Plasser jordbærene i kjelen sammen med vann og sukker.

Kok opp og skru ned varmen så blandingen kan stå og putre i ca. 1,5 – 2 timer, eller til den er minst halvert, og væsken er tykkere. Jeg kokte blandingen min i 2 timer da var den ca 1/2 – 1/3 av hva den var.

Sett en sil over en bolle ( jeg brukte silduk med stativ ) og sil innholdet av kjelen. Gjerne to ganger. Om du siler bare en gang, kan du risikere å få et lite lag med “grums” på toppen. Det har ingen ting å si for smaken, men om du vil ha en sirup som er helt glatt så sil i vei.

Etterpå kokte jeg sirupen opp igjen, og tilsatte 1 dl med sukker, for å få en litt tykkere sirups konsistens.

Overfør sirupen til en flaske eller et norgesglass, og de rørte bærene i et glass for seg selv.

Pass på at det ikke er noe sirup eller bær rester rundt kanten av glasset, da blir det lett mugg.

La krukkene eller flaskene avkjøles opp ned, da fremkaller du et vakuum som gjør at det ikke mugner under lagring.

Jordbærsirup du kan bruke bl.a. i milkshake, på is, på vaffler, lapper, french toast eller i smørkrem – og sikkert masse masse mer som jeg ikke kommer på. Her er det bare å prøve seg frem.

HUSK : Bær restene som du får igjen etter å ha silt av til sirupen, kan du legge i krukker og sette opp ned til avkjøling. Så har du rørte jordbær i tillegg til sirup, og du slipper å kaste noe av bærene.

Jordbærsirupen til venstre i bildet, og rørte jordbær til høyre.

Sommer,- milde bølgeskvulp langs sandstrand, solstek og den gode duften fra herlig grillstek på grillen. Ferietiden er kommet, og folk senker skuldrene ti hakk når ferien deres er kommet. For vår del har skuldrene allerede senket seg noen hakk, og ferien vår er i full gang.
For første gang på flere år, er vi nå altså på ferie! Noen dager i Kristiansand og i dyreparken sammen med superherlige mennesker. Adeline er i tusenognitti, om ikke mer. Hun suser som en lavtflyvende kråke rundt i dyreparken, vil se alt, gjerne ta på det meste og det lille nebbet hennes står ikke stille.
Og da vi kom til innhegningen til shetlandsponniene på Kutoppen, kunne hun bare ikke fatte og begripe hvorfor hun ikke kunne få lov til å gå inn til dem??… Hun er jo så vandt til våre hester, og at vi alltid går inn til dem når vi er hos dem. Så dette var da virkelig helt uvanlig å måtte stå på utsiden av innhegningen og hilse på dem.

 Vel sa vi kvelden i forveien at ” når du våkner i morgentidlig, så skal vi kjøre bort til  Dyreparken og kose oss hele dagen der “, til Adeline før hun la seg for natten.
 Men når vesla våkner litt før klokken 06 på morgenen, og dyreparken ikke åpner før  kl.10…. Jeg kan love dere,- de timene før vi kunne kjøre bort var lange for denne lille  jenta..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

 
 Mens vi ventet på at timene skulle gå, var vi utenfor og plukket litt blåbær i en kopp,  lekte inne på rommet og hoppet i sengen. Og endelig var det tid for å sette seg i bilen og  suse bort til dyreparken!
 Vi var ikke på denne gøye ferien alene. Vi reiste sammen emd min lillebror og hans  familie. De har en datter på snart 4 år, og en sønn på litt over 1 år. Så med tre barn i  alderen 1, 3 og 4 år, var det full rulle og utrolig kjekt!
 Tantebarna mine er bare helt utrolig nydelige og super snille. Og å få to hele dager  sammen med dem, var bare helt fantastisk! Det er ikke så veldig ofte vi ser hverandre  siden vi bor en del mil unna hverandre..

 Ved inngangsporten til dyreparken hvisket Adeline plutselig i øret mitt ” Jeg vil ikke  være her... ” Jeg skjønte ikke hva som skjedde, for hun hadde jo gledet seg så veldig til  denne turen i evigheter!
 Men da jeg så i den retningen øynene hennes så, skjønte jeg problemet….
 Noen voksne personer hadde kledd seg ut som bamser/bjørner og gikk rundt å ønsket  barn velkommen til dyreparken.
 Vel,- ikke alle barn syntes at disse bamsene var noe særlig koselige.. Adeline syntes  heller de så ut som noen “ brøøøøøøl – nå – kommer – jeg – og – spiser – hele – deg! ”  bamser!
 Så vi tok strake veien opp bakkene til Hakkebakkeskogen for å ta et koselig lite tog å se  på forestillingen i skogen. Men disse som hadde kledd seg ut som rev, ekorn, mus,  kaniner og bjørn, var jo heller ikke noe Adeline syntes bar morsomt….
 Men på slutten av forestillingen begynte hun å tø opp litt mer, og det må tilføyes at faktisk så måtte vi opp igjen dagen etterpå for å se hele forestillingen en gang til. For Adeline syntes det var så gøy likevel. Og denne gangen var hun med meg og alle de andre å ropte ” huuuuuff ” hver gang vi så reven!
Litt morro var det da vi noen timer senere gikk rundt og så på alle de nordiske villdyrene. Like ved ulvene så vi en søt liten fjellrev. Jeg fortalte Adeline at det var en fjellrev hun så på, så kom det fra den lille barnemunnen ” Mommaaaaa? Vi må si ” huuuuuff ” . Da slet jeg ganske med å holde latteren tilbake!

Hvis dere har lest den forrige bloggen min Fantasi eller virkelighet? , så vet dere hvor mye sebrahest betyr for Adeline, og hvorfor.
Så gleden stod langt opp i skyene, da vi endelig så sebrahestene! ” Kan jeg få gå inn til dem? Og kan jeg få ri på dem? “, spurte Adeline med det samme vi kom bort til sebraene. Og hun var ganske skuffet da mammaen hennes måtte forklare henne at ingen andre enn de som jobber i dyreparken, har lov til å gå inn til dyrene.
Men nå har hun jo Fartstripa å ta seg av da, så det går bra. Hun syntes det var helt supert å få se så mange Fartstriper da hehe.

 Det er vel ikke så rent få barn som ikke kjenner til Løvenes Konge?
 Løver er til tider et hett tema i huset vårt, og da vi hørte at der skulle være presentasjon  av løvene i dyreparken, var vi på pletten i tide til å få med oss dette.
 Adeline fulgte med med argusøyne mens hun speidet etter løver mens vi satt på benken  og ventet på at presentasjonen skulle starte.
 Og faktisk,- så snart publikum ropte høyt ” HEI “, så kom en og en av løvene tuslende  bort. 

 Noen store praktfulle løver viste seg, og de to hannene var bare helt nydelige! Løvinnene  var også flotte, men det er noe spesielt med hannene. De er så kraftige og jeg digger  løvemanken deres!
 Etter en innføring i løver og deres liv, skulle vi få se når en løve hopper for å ta mat.
 Der ble hengt opp et lårstykke fra en hestefot, og vi ventet alle i spenning på hvilken løve  som kom til å hoppe først.
 De fleste gjettet feil, da den som var mest urolig og aktiv ble valgt som den løven som  kom til å hoppe først. Men det var den roligste løven som ” gikk til angrep ” først.

 Det var helt rått å se den enorme styrken i disse kroppene! 5 cm lange super skarpe  klør, og ikke minst den voldsomme kraften i kjeven som holdt hele løvens kroppsvekt  mens den hang i luften etter kjøttbiten.
 Adeline var veldig fascinert av løvene, jeg tror hun hadde a time of her life på denne  ferien.

 Etterhvert gikk turen opp til Kutoppen. Og jammen meg var det det perfekte sted for de  små tl å leke, og for oss store barn til å slappe av litt.
 Adeline og Sienna løp inn i stallen for å se etter shetlandsponnier, og se om der  muligens var føll der. Og selvfølgelig måtte vi ta en stopp hos kaninene, for der så vi en  søt liten kanin som var veldig lik våres Caramell.

 ” Mommaaaa, kan jeg få lov til å gå inn til hestene? “, spurte Adeline. For henne så er  det det mest normale i hele verden å få lov til å gjøre. Så hun ble ganske så overrasket  da jeg forklarte at vi ikke kunne gjøre det, siden det ikke er våre hester. Ikke kjenner vi  de hestene ( ponniene ), og til sist men viktigst av alt,- det er ikke lov til å gå inn til dem.
 Men Adeline fant sin løsning på saken, og lente seg så langt hun bare kunne klare inn  gjennom gjerdet til de søte ponniene for å kose, stryke og snakke med dem.

 Når en av ponniene flyttet på seg, løp hun rundt gjerdet og bort til der den ble stående for  å forsøke å lokke den bort til seg igjen.
 Det var så koselig å se hvor vant hun er til hestene og dyrene generelt.

 Men så fikk vi øye på noe kult! Der var nemlig et par grønne leke traktorer der, slike med  trøer på. Disse lekte de små masse med, så vi kunne få oss en pust i bakken og slappe  av litt. Det var en herlig pust i bakken hehe.
Solen var på hell nå, ettermiddagen begynte å skli sakte men sikkert over til tidlig kveld. Dyrene skulle snart få mat, og dyreparken skulle stenges for natta.
Neste dag skulle vi tilbake her i dyreparken for nok en hel dag med masse glede, barnelatter og minnerik stund for både små og store.
En trenger ikke reise til Syden for at barna skal få ha det kjekt og oppleve morsomme og minnerike ting. En dag i dyreparken hvor en forteller og lærer barna om dyrene, er mer enn nok for dem. I dyreparken er der så utrolig mye morsomt for barna, og det er overkommelig pris en betaler for å komme inn.
En ferie som gir minner for livet, trenger ikke koste skjorta. Det er ikke det de små er opptatt av, men de vil ha det morsomt og litt annerledes enn hva den vanlige hverdagen hjemme gir dem.
Jeg har ofte tenkt på at en telttur i skogen hadde vært en super ferie også! Og det er en ferie alle har råd til. Der er så enormt mye barna kan lære fra skogen og hva naturen har å by på for oss mennesker, og også for dyrene. De har så godt av å få lære om naturen, og hvordan de skal kunne leve av den.
Og om du ikke kan så mye om naturen, så vær en flittig bruker av Google. Da kan du gi barna svar på det aller meste.

Her kommer litt bilder fra dagene i dyreparken :