Sommer,- milde bølgeskvulp langs sandstrand, solstek og den gode duften fra herlig grillstek på grillen. Ferietiden er kommet, og folk senker skuldrene ti hakk når ferien deres er kommet. For vår del har skuldrene allerede senket seg noen hakk, og ferien vår er i full gang.
For første gang på flere år, er vi nå altså på ferie! Noen dager i Kristiansand og i dyreparken sammen med superherlige mennesker. Adeline er i tusenognitti, om ikke mer. Hun suser som en lavtflyvende kråke rundt i dyreparken, vil se alt, gjerne ta på det meste og det lille nebbet hennes står ikke stille.
Og da vi kom til innhegningen til shetlandsponniene på Kutoppen, kunne hun bare ikke fatte og begripe hvorfor hun ikke kunne få lov til å gå inn til dem??… Hun er jo så vandt til våre hester, og at vi alltid går inn til dem når vi er hos dem. Så dette var da virkelig helt uvanlig å måtte stå på utsiden av innhegningen og hilse på dem.
Men når vesla våkner litt før klokken 06 på morgenen, og dyreparken ikke åpner før kl.10…. Jeg kan love dere,- de timene før vi kunne kjøre bort var lange for denne lille jenta..
Mens vi ventet på at timene skulle gå, var vi utenfor og plukket litt blåbær i en kopp, lekte inne på rommet og hoppet i sengen. Og endelig var det tid for å sette seg i bilen og suse bort til dyreparken!
Vi var ikke på denne gøye ferien alene. Vi reiste sammen emd min lillebror og hans familie. De har en datter på snart 4 år, og en sønn på litt over 1 år. Så med tre barn i alderen 1, 3 og 4 år, var det full rulle og utrolig kjekt!
Tantebarna mine er bare helt utrolig nydelige og super snille. Og å få to hele dager sammen med dem, var bare helt fantastisk! Det er ikke så veldig ofte vi ser hverandre siden vi bor en del mil unna hverandre..
Ved inngangsporten til dyreparken hvisket Adeline plutselig i øret mitt ” Jeg vil ikke være her... ” Jeg skjønte ikke hva som skjedde, for hun hadde jo gledet seg så veldig til denne turen i evigheter!
Men da jeg så i den retningen øynene hennes så, skjønte jeg problemet….
Noen voksne personer hadde kledd seg ut som bamser/bjørner og gikk rundt å ønsket barn velkommen til dyreparken.
Vel,- ikke alle barn syntes at disse bamsene var noe særlig koselige.. Adeline syntes heller de så ut som noen “ brøøøøøøl – nå – kommer – jeg – og – spiser – hele – deg! ” bamser!
Så vi tok strake veien opp bakkene til Hakkebakkeskogen for å ta et koselig lite tog å se på forestillingen i skogen. Men disse som hadde kledd seg ut som rev, ekorn, mus, kaniner og bjørn, var jo heller ikke noe Adeline syntes bar morsomt….
Men på slutten av forestillingen begynte hun å tø opp litt mer, og det må tilføyes at faktisk så måtte vi opp igjen dagen etterpå for å se hele forestillingen en gang til. For Adeline syntes det var så gøy likevel. Og denne gangen var hun med meg og alle de andre å ropte ” huuuuuff ” hver gang vi så reven!
Litt morro var det da vi noen timer senere gikk rundt og så på alle de nordiske villdyrene. Like ved ulvene så vi en søt liten fjellrev. Jeg fortalte Adeline at det var en fjellrev hun så på, så kom det fra den lille barnemunnen ” Mommaaaaa? Vi må si ” huuuuuff ” . Da slet jeg ganske med å holde latteren tilbake!
Hvis dere har lest den forrige bloggen min Fantasi eller virkelighet? , så vet dere hvor mye sebrahest betyr for Adeline, og hvorfor.
Så gleden stod langt opp i skyene, da vi endelig så sebrahestene! ” Kan jeg få gå inn til dem? Og kan jeg få ri på dem? “, spurte Adeline med det samme vi kom bort til sebraene. Og hun var ganske skuffet da mammaen hennes måtte forklare henne at ingen andre enn de som jobber i dyreparken, har lov til å gå inn til dyrene.
Men nå har hun jo Fartstripa å ta seg av da, så det går bra. Hun syntes det var helt supert å få se så mange Fartstriper da hehe.
Løver er til tider et hett tema i huset vårt, og da vi hørte at der skulle være presentasjon av løvene i dyreparken, var vi på pletten i tide til å få med oss dette.
Adeline fulgte med med argusøyne mens hun speidet etter løver mens vi satt på benken og ventet på at presentasjonen skulle starte.
Og faktisk,- så snart publikum ropte høyt ” HEI “, så kom en og en av løvene tuslende bort.
Noen store praktfulle løver viste seg, og de to hannene var bare helt nydelige! Løvinnene var også flotte, men det er noe spesielt med hannene. De er så kraftige og jeg digger løvemanken deres!
Etter en innføring i løver og deres liv, skulle vi få se når en løve hopper for å ta mat.
Der ble hengt opp et lårstykke fra en hestefot, og vi ventet alle i spenning på hvilken løve som kom til å hoppe først.
De fleste gjettet feil, da den som var mest urolig og aktiv ble valgt som den løven som kom til å hoppe først. Men det var den roligste løven som ” gikk til angrep ” først.
Det var helt rått å se den enorme styrken i disse kroppene! 5 cm lange super skarpe klør, og ikke minst den voldsomme kraften i kjeven som holdt hele løvens kroppsvekt mens den hang i luften etter kjøttbiten.
Adeline var veldig fascinert av løvene, jeg tror hun hadde a time of her life på denne ferien.
Etterhvert gikk turen opp til Kutoppen. Og jammen meg var det det perfekte sted for de små tl å leke, og for oss store barn til å slappe av litt.
Adeline og Sienna løp inn i stallen for å se etter shetlandsponnier, og se om der muligens var føll der. Og selvfølgelig måtte vi ta en stopp hos kaninene, for der så vi en søt liten kanin som var veldig lik våres Caramell.
” Mommaaaa, kan jeg få lov til å gå inn til hestene? “, spurte Adeline. For henne så er det det mest normale i hele verden å få lov til å gjøre. Så hun ble ganske så overrasket da jeg forklarte at vi ikke kunne gjøre det, siden det ikke er våre hester. Ikke kjenner vi de hestene ( ponniene ), og til sist men viktigst av alt,- det er ikke lov til å gå inn til dem.
Men Adeline fant sin løsning på saken, og lente seg så langt hun bare kunne klare inn gjennom gjerdet til de søte ponniene for å kose, stryke og snakke med dem.
Når en av ponniene flyttet på seg, løp hun rundt gjerdet og bort til der den ble stående for å forsøke å lokke den bort til seg igjen.
Det var så koselig å se hvor vant hun er til hestene og dyrene generelt.
Men så fikk vi øye på noe kult! Der var nemlig et par grønne leke traktorer der, slike med trøer på. Disse lekte de små masse med, så vi kunne få oss en pust i bakken og slappe av litt. Det var en herlig pust i bakken hehe.
Solen var på hell nå, ettermiddagen begynte å skli sakte men sikkert over til tidlig kveld. Dyrene skulle snart få mat, og dyreparken skulle stenges for natta.
Neste dag skulle vi tilbake her i dyreparken for nok en hel dag med masse glede, barnelatter og minnerik stund for både små og store.
En trenger ikke reise til Syden for at barna skal få ha det kjekt og oppleve morsomme og minnerike ting. En dag i dyreparken hvor en forteller og lærer barna om dyrene, er mer enn nok for dem. I dyreparken er der så utrolig mye morsomt for barna, og det er overkommelig pris en betaler for å komme inn.
En ferie som gir minner for livet, trenger ikke koste skjorta. Det er ikke det de små er opptatt av, men de vil ha det morsomt og litt annerledes enn hva den vanlige hverdagen hjemme gir dem.
Jeg har ofte tenkt på at en telttur i skogen hadde vært en super ferie også! Og det er en ferie alle har råd til. Der er så enormt mye barna kan lære fra skogen og hva naturen har å by på for oss mennesker, og også for dyrene. De har så godt av å få lære om naturen, og hvordan de skal kunne leve av den.
Og om du ikke kan så mye om naturen, så vær en flittig bruker av Google. Da kan du gi barna svar på det aller meste.
Her kommer litt bilder fra dagene i dyreparken :
