Tankene har stoppet å virke, kroppen føles tung og energiløs, hjertet er knust og det føles som jeg kan kjenne blodet som drypper som avlange dråper.. Tårene er brukt opp, selv om jeg vil gråte kommer det ikke flere tårer – men øynene bærer en sorg som kommer fra et sted dypt inni hjertet mitt. Min beste og herligste sjelevenn er borte, det føles som hun ble revet bort fra meg! Men sannheten er at jeg på en måte var klar over at det kom til å skje nå.
Hva skal jeg gjøre nå? Jeg føler meg alene i en stor verden, ingen firbent ved min side lenger som er som henne….. Ingen kan erstatte hennes plass ved siden av meg, jeg føler meg alene…
Hennes øyne hadde over en tid fortalt meg at tiden nærmer seg. Jeg kunne så tydelig kjenne det i hele kroppen min når vi på sene kveldstimer satt sammen og hadde våre alenestunder. Denne gangen var jeg klar for å ta imot slik beskjed fra min aller beste venn. Hun har hjulpet meg gjennom så uendelig mye gjennom de 11 årene vi har fått sammen,- nå var det på tide at jeg hjalp henne. Selv om det kom til å koste meg min sjelevenn, bestevenn, følgesvenn og min aller beste turkamerat…
Kiak Kiwi Of Dancer kom til meg da hun var 8 uker, hun ble født på en nydelig kennel i Danmark ( kennel Kiak ). Det var kjærlighet ved første øyekast, og det var bare et bilde jeg hadde foran meg da jeg kjente en helt spesiell connection mellom oss!
Gleden var til å ta og føle på, den dagen jeg fikk beskjeden om at nettopp Kiwi skulle få bli min!
Årene gikk, de fløy avsted. Sammen reiste vi på utallige utstillinger sammen, både rundt forbi i Norge men også til DK og Sverige.Vi startet LP sammen, og vi vant så det suste! Du var en mester i LP ringen, og da du ble lei av å være på utstillinger og stille deg opp – ja så begynte du å leke at vi var i LP ringen. Du kastet deg rundt og satt ” på plass “, mens jeg bare stod og lo i ringen.
Du fikk meg til å le så jeg hikstet så ofte som bare det, sammen lekte vi oss gjennom de unge årene dine.
Da du var to år, fikk du ditt første men også siste kull. Noe av det vakreste jeg noen sinne har sett, kom til verden! Og vi beholdt ei herlig tispe fra kullet ditt.
Du gikk aldri lei av å leke med henne, og du var den beste mamma til valpene dine som jeg noen sinne har sett. Jeg har drevet oppdrett siden jeg var 15 år, så jeg har sett en del hunder sammen med valpene sine..
Turene våre i skog og mark var det som betydde aller mest for oss to!
Kløv på deg og ryggsekk på meg, og så bar det avsted uten mål og mening som oftest. Mens andre ganger hadde vi et mål som vi vandret mot.
Jeg kjente musklene dine vokse og utvikle seg, kroppen din bli sterkere, stjernene som glinset i øynene dine.
Du elsker turene våre! Du elsket å få jobbe for meg, trekke og bære vekt.
Alle turene vi hadde med nomesele og vogn… Du elsket det!…..
Sammen med våre andre samojeder trakk du av full kraft, lyttet til mine kommandoer om hvor vi skulle, og fikk resten av spannet med deg til høyre og venstre.
Årene gikk,- du fikk to akutte nyresvikt. Et knust ansikt da en hest helt uventet og ut fra det blå valgte å sparke deg.. Vi kom oss gjennom alt sammen, sammen. Jeg lå ved din side da du hadde smerter som rev og slet i kroppen din, lille venn….
Operasjon ble det da tarm og magesekk ble tett. Du skulle egentlig overnatte på klinikken til neste dag, men du hylte og ulet etter meg – så veterinæren måtte ringe meg kort tid etter du hadde våknet fra narkosen. Du skulle hjem!
Hjemme kom du deg fort etter operasjonen, og du ble frisk som en fisk. For tre år siden fikk du dessverre ørebetennelse og med påfølgende blodøre… Dette plaget deg resten av ditt liv…Jeg vasket og vasket i øret ditt, men like forbasket så kom betennelsene på løpende bånd…..
Jeg begynte å se smertene i øynene dine… Jeg gråt stille i pelsen din både titt og ofte…
I dag var tiden inne…. Hjertet ditt hadde fått flimmer, smertene dine var så store at det grenset til hva jeg ville utsette deg mer for. Jeg ønsket ikke at du skulle trenge gå på smertestillende resten av livet ditt, bare fordi jeg ønsket selv å ha deg i mitt liv. Ditt liv var mye mer verdifullt enn hva jeg selv ønsket meg..
Jeg fulgte deg til ditt siste åndedrag….. Vi var der alle sammen,- min datter, mitt barnebarn, veterinæren og jeg.
Du fikk ligge og sove i armen min til du var borte….
Vi gråt alle sammen, men livet og døden er like naturlig begge deler. Det er like viktig at barn får oppleve døden som livet. Adeline sørget selvfølgelig over deg, men hun vet at du er hos Jesus nå. At du er smertefri og kan løpe rundt og leke med din søster Kandis, og de andre hundene vi har hatt opp gjennom årene.
Elsker deg til månen og tilbake, kjære sjelevenn Kiwi <3 Livet blir aldri mer det samme uten deg. Men jeg vet du er rundt oss, og du er for alltid i våre hjerter <3 Men jeg savner deg så det river i hjertet mitt, det skrøpelige hjertet jeg nå sitter igjen med….
En gang ses vi igjen, jeg gleder meg…
Kiwi og hennes datter, Chakita
Kiwi har vunnet 4. Best In Show her
Kiwi og hennes datter, Chakita
trist…, føler med deg, det er fryktelig vondt å miste sin beste venn! Har vært gjennom tap av min beste venn to ganger, og det er vondt og trist. De som ikke er dyrevenner forstår det ikke, har fått kommentarer som,; jammen det er jo bare en hund, du får skaffe deg en ny en. Nei, har du stor kjærlighet for dyr så kan et dyr aldri erstattes, alle er forskjellige, har egne personligheter som setter store spor i et menneskehjerte!
Så i tiden du nå går igjennom har du min medfølelse, tenker på deg! Varm klem