Visste du at kaniner egentlig er sosiale dyr som trenger å få bevege seg på lik linje som andre dyr? Små kaninbur, både i plast og i tre, gir kaninene et stillesittende liv, hvor de utvikler benskjørhet, forkalkningsgikt, utvikler stereotypisk adferd, begynner å plukke sin egen pels, bite febrilsk på gitter osv-
Gitter som bunn i buret gir kaninene raskt smerter i bena og lidelser i både skjelett og muskulatur. Siden de har svært sensitiv hud, kan de få sår på bena etter gitteret, som igjen kan bli betente. Noe som er svært smertefullt for kaninene.
Kaniner som bor i slike små bur, må ofte også bo alene. Men visste du at kaniner egentlig er svært sosiale dyr som i vill tilstand lever i kolonier?

Kaniner er byttedyr og trenger derfor plass til å bevege seg mer fritt på. Å leve et stillesittende liv, medfører overvekt, lite muskler ( som også hindrer magen og tarmer å holde seg på plass. Dermed ender ofte stillesittende kaniner opp med hengemage og null muskler ), apati og stereotypisk adferd.
Men dette med å ha en kanin i hvert lite bur, var noe vi lærte da vi var små,- at sånn var kaninholdet.. Takk og lov for at lærdommen har kommet lenger i disse dager!
Da jeg var liten lærte jeg at kaniner ikke kan bo sammen, da ville de sloss. Men ikke visste jeg den gang, at man gjerne skulle kastrere dem. Hadde jeg bare visst det, så hadde nok mine kaniner allerede i den tiden bodd sammen.
Men hver sommer slapp jeg dem ut på ” sommerbeite “. Jeg hadde store utegårder hvor jeg slapp en og en kanin ut, men pga dårlig kunnskap og barnslige tanker – trodde jeg den gang at kaninenes gledeshopp ( som jeg ikke visste var gledeshopp ), var sikkert små maur som bet kaninene til de løp og hoppet å vred seg i luften av smerter og irritasjon.
Vel,- den dag i dag vet jeg jo bedre! De hoppene er gledeshopp eller binkis som noen kaller det.

Ved å la kaninene kun bo i slike små bur som selges for en tusenlapp i dyrebutikker, frarøver vi kaninene et langt, godt og lykkelig liv med større bevegelsesfrihet. Kaniner er ofte det dyret voksne gir barna sine lov til å hente hjem når sommeren kommer, fordi disse dyrene ikke krever så mye. 
De små pelsdottene er så missforstått……
De elsker kos og stell, de elsker stor løpeplass som de kan boltre seg på, løpe full fart og hoppe å vri seg i luften, grave, legge seg ned og strekke seg ut en liten stund, grave etter røtter å gange på osv. Men selv om de liker alt dette, så husk en ting,- kaniner er ikke en gnager!

Caramell gjør et lykkehopp i ren skjær glede, og koser seg sammen med kompis Oscar.

For at kaninene skal ha et godt område å bevege seg på, bør de ha minst 12 kvm og oppover. Da har de som regel plass til å løpe og hoppe på. Inne bør de få seg en varmelampe så de kan ligge under om de fryser, noe å krype inn i ( Denne Holen fra IKEA er genial til kaninene. Du sager bare ut et par hull som de kan krype ut og inn gjennom ) som de kan sove i, en høyhekk hvor de alltid har tilgang til nytt og godt høy, og rent vann hver dag.
Jeg har til sammen 5 kaniner. 3 av dem er fra dyrebeskyttelsen og bor sammen, det er en Belgisk kjempe, en som jeg tror kan være en New Zealand kanin og en løvehode. De to første er to kastrerte gutter, og løvehoden er en kastrert jente. Disse tre har jeg adoptert fra Dyrebeskyttelsen i Tønsberg/Horten.
Og så har jeg to andre små søte som bor sammen, de er også kastrert. Her skal vi ikke risikere å få noen kull nei.

Historien om Gullet :

Jeg vil fortelle dere en historie om en Belgisk kjempe som vi adopterte fra Dyrebeskyttelsen, hun var mamma til Oscar og hans 6 andre søsken.
Hun hadde levd hele livet sitt på en palle! Ja du leste riktig,- en palle.. Maten som disse 8 hadde fått var ikke slik mat som kaniner skal ha, så hun var ikke i det beste holdet. I tillegg så ammet hun sine 7 små søte kaninunger.
Da DB kom og reddet dem, stod det om livet til Gullet den natten.. Men heldigvis overlevde hun!
Gullet hadde ikke kunnet bevege seg på denne lille plassen, så frambena hennes kunne hun ikke bevege fremover i det heletatt.. Dette var noe som måtte trenes opp over lang tid. Hun hadde overflødig hud mellom frambena, noe som vitnet om feil foring og stillesitting.
Denne overflødige huden var noe hun måtte leve med, men det gikk greit siden hun nå fikk muligheten til å få bevege seg og trene opp muskulaturen som hun manglet.
Med iherdig jobbing fra DB så kunne endelig Gullet og Oscar få flytte til oss i fjor sommer, men hun trengte enda et begrenset område til å bevege seg på og til å få utvikle musklene sine mer. Så vi satte opp en midlertidig garde til henne, som vi utvidet litt og litt etterhvert som vi så at hun kunne bevege seg mer og bedre.

Etter noen uker kunne hun endelig få lov til å løpe fritt i en stor god utegård på mange kvm, sammen med sin sønn Oscar. Hun begynte til og med å gjøre slike kule hopp og sprett – ingen tvil om at jenta hadde det bra nå!

Men dessverre fikk hun den sommeren hos oss, hun ble akutt syk en kveld. Vår supersnille veterinær åpnet opp klinikken sin for Gullet i de sene nattestimer, og jeg tror jeg må ha sprengt hver en fartsgrense bort til veterinæren.. Veterinæren gjorde hva hun kunne for å redde livet til Gullet, som så inderlig vel fortjente en second chance.. 
Men livet hennes stod ikke til å redde… Gullet sovnet inn den natten, men hun hadde fått en sommer der hun fikk lære seg at livet kunne være bra. Mennesker hadde reddet henne fra det livet hun levde, og gitt henne Himmel på jord. Hun fikk den sommeren med riktig mat, riktig kosthold, mye god bevegelse og masse kjærlighet.
Men den dag i dag er hun enda savnet her hos oss, dypt savnet…

Vakreste Gullet vårt… <3

Bruk heller det lille kaninburet som en base :

Om du har et slikt lite kaninbur som der er bilde av oppe i bloggen min her, så kan du likevel bruke det til noe. 
Det er helt supert til å ha stående åpent slik at kaninene kan løpe ut og inn av det, kose seg der inne om de ønsker det – men kunne hoppe ut av det og løpe i utegården og kose seg.
I basen kan de gjerne ha høy ( de skal ha tilgang til friskt godt høy hver dag, da det er dette som regulerer hele tarmsystemet deres ), vann og gjerne noe å varme seg i.

For å passe på at ikke rovdyr kan ta kaninene, bør utegården ha tak over. Om du ikke har tak over, bør det være under tilsyn at kaninene er ute.

Jeg har ikke en slik base, men jeg bruker en liten stall som kaninenes bosted. Der kan de løpe ut og inn som de vil på dagtid, og på natten er de inne.
I den andre utegården bruker jeg faktisk en gammel utedo som base. Den er bygget inn i låven våres, så den passer perfekt som base. Der inne har jeg tettet igjen hullene selvfølgelig, og satt inn en Hol, høyhekk og vann.
Ingenting er vel herligere enn å se glade kaniner som løper rundt og gjør biniks ( hopp der de vrir seg av glede i luften ) og koser seg?