Hvordan har det gått med Dumle? Her skal jeg fortelle dere…

Dumle til venstre i bildet, Brumle og min datter/deres eier, Xtine Michelle.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

Nå er det gått ca 3 uker siden jeg skrev bloggen ” Lille venn, vær så snill å bli frisk snart… ” ( linken åpner seg i nytt vindu ) og tenkte at jeg skulle dele med dere hva som er skjedd i løpet av disse 3 ukene med den lille søte tibben med alt det hvite på seg..

Som dere sikkert husker, så var vi utsatt for en bilulykke i november. Der Volvoen våres ble kondemnert, og oppi det hele så var Dumle med oss da denne ulykken skjedde.. Stakkars lille Dumlegutten våres, som måtte oppleve dette. Han skrek ikke eller noe, og jeg misstenker at han fikk seg et aldri så lite sjokk da dette skjedde.
Vi tok han med ut fra bilen, og alt virket fint der og da. Ja til og med de nærmeste ukene virket alt greit med han. Men vi vet at erfaring at skader kan komme så sent som 6 mnd etter en ulykke. Så da vi en morgen plutselig så at han begynte å virke stivere i gangen, ikke løftet på bakfoten hver gang han skulle tisse og ikke løp like ivrig avsted her hjemme rundt dørene – ja da forstod vi at noe var galt fatt..
Det meste kan dere lese om i den forrige bloggen, så slipper jeg å gjenta meg selv så mye.

Han ble dårligere og dårligere selv om han hadde fått medisiner.. Så min datter snakket med veterinæren igjen og han fikk ny time. Denne gangen skiftet hun ut begge typer medisiner siden hun var ganske sikker på at dette er prolaps det er snakk om. Bilde av ryggen ble tatt og nøye vurdert.

Balansen hans var ikke noe bedre, balansen i bakbena hans. Han sjanglet seg fremover når han måtte ut og tisse, og trapper måtte vi bære han i. Ikke sjanse om at han kunne klare å gå i trapper selv lenger.
Men heldigvis så var vi blitt advart om at det kunne gå ut over balansen hans, noe vi var veldig glad for at vi fikk beskjed om.

Etter noen dager på disse andre medisinene, kom bevegeligheten mer og mer tilbake i bakparten hans. Og han kunne klare å gå i trapper selv nå.
Nå den dag i dag løper han rundt som en tulling og hører ” like lite ” igjen som ellers ( men guri malla han kunne høre godt da han var dårlig hehe ). Vi kan merke når han blir sliten og trenger å ligge eller bli båret. Trettheten i kroppen hans kommer fort når den først kommer.

Han trenger mye hvile enda, og han kan absolutt ikke være med oss på turer enda. Han får kun løpe løs her hjemme på småbruket vårt, og det merker vi at er mer enn nok for Dumle. Så er det inn og sove å slappe av.
Rocco syntes nok det er kjedelig med Dumle som bare vil sove inne, men vi holder de litt adskilt slik at Dumle får den roen og freden som han trenger. Og siden Rocco bare er 3 mnd enda,- full av lek og morro.

Så får vi bare fortsette å krysse fingrene for lille Dumlebass, og håpe på at prolapsen går over slik at han kan få bli helt frisk igjen.
Jeg tror han har oddsene på sin side, siden veterinæren hans er såpass dyktig at hun klarte å oppdage prolapsen såpass tidlig i utvikligen.

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no