Ja dette ble jo en litt rar kombo, pesto som er mat – og badeolje. Men jeg slår to blogger sammen til en, og gir dere oppskriften til noe helt fantastisk bra!

Skvallerkål

Skvallerkål er vel nr.1 på listen over mest – irriterende – ugress. Men hvilken super hevn er vel ikke det da å spise den?
Skvallerkål er proppfull av C-vitaminer, og er supert tilskudd om sommeren når en føler seg noe slapp og daff. Du kan bruke den som salat, og den smaker minst like godt som ruccola salat!
Du kan bruke skvallerkålet til utrolig mye forskjellig, men jeg skal gi dere oppskriften på en super fantastisk herlig pesto her – og så får ejg se om jeg ikke lager en blogg som går mer på hva man kan bruke dette supre ugresset til. Her hjemme i skogen våres bugner det over med skvallerkål, og jeg storkoser meg med å plukke fra skogen.
Om du tørker skvallerkålet, både bladene, stilken og roten, så kan du lage te på dette. Dette er noe som er gjort fra urgammel tid, og som hjelper mot revmatiske smerter og gikt smerter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Slik lager du te :

La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm!  Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for “slitne” øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene,  len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene – rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet – gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over. 

Skvallerkål pesto :

Til ca. 1/2 liter hakkede skvallerkål blader ( løvetannblader ) passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

Jeg brukte en blender til å lage pestoen med, det gikk helt supert.

Dette er fra to liter opphakket skvallerkål blader.

Dette er herlig å bruke til fisk, som krydder i lammekjøttboller eller hun pensler på kyllingbryst eller kyllinglår. Til kjøttretter, på pizza og noen liker det til og med rett på skiven. Det er bare å prøve seg litt frem til hva en liker pestoen til.
Men denne pestoen smaker faktisk MYE bedre enn de du kjøper på butikk! Lag en del glass med pesto, så du har et lite lager til vinteren kommer.

Løvetannolje til badevannet :

Løvetannolje til badevannet. Her er de nettopp laget, så de trenger å stå en ukes tid før jeg fjerner blomstene fra oljen.

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje – olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Siden jeg har store revmatiske smerter når høsten og vinteren kommer, og også når det er værforandringer, så skal dette bli brukt mye i badevannet. Naturlig smertelindring, ingenting er bedre enn det!

De enormt store grønne bladene er ikke til å ta feil av! Det er lette planter å dyrke frem, utrolig takknemlige planter som takler å gro under de fleste omstendigheter. Men de setter stor pris på å få noe hestemøkk som gjødsel på vårparten, da vokser de i rekordfart og blir både store, kraftige stilker med enorme blader.
Jeg snakker selvfølgelig om rabarbra.

Rabarbra planten kan brukes til ganske mye. Alt fra pai til å lage grøt av, suppe, saft, gelè, syltetøy, chutney, dressing, drinker osv osv. Men vi kjenner den nok mest til å plukke, skrelle den og dyppe i sukker. Det smaker surt og søtt på samme tid, og et typisk sommerlig barndomsminne for min del hvertfall.
Der kommer nok helt sikkert oppskrifter på andre ting enn bare syltetøy fra rabarbraen, men her kommer en oppskrift på super herlig rabarbrasyltetøy!
Og blander du rabarbra med jordbær, får du et helt himmelsk godt syltetøy som garantert blir den nye favoritten på skiven til både familie og andre besøkende og venner!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er selve stengelen som vi er kjent med, som brukes mest på rabarbraen. Bladene inneholder veldig høy mengde med oksalsyre, og et ukjent toksin. Så styr unna selve bladene. Stenglene inneholder også oksalsyre men det er veldig lavt innhold av dette så det er ikke farlig i det heletatt. Selve syrligheten i stengelen kommer fra noe så harmløst som eplesyre, tro det eller ei.
Roten er blitt brukt i de siste 5000 årene til medisinske formål. Det er da særlig den kinesiske rabarbraen som brukes til dette formålet, da denne inneholder flere komponenter som antrakinonfargestoffer, stilbene, tanniner, fenoliske forbindelser og sennosides. Mens handlingen av tanniner lindre diaré, anthraquinones avlaste forstoppelse. Selv om disse komponenter er motstridende funksjoner, er lavere doser rabarbra rot brukes til behandling av diaré, mens høyere doser er nyttige for lindring av forstoppelse. 
I tillegg er dette urt også sies å være nyttige i behandlingen av gastrointestinal blødning, dårlig fordøyelse, hemorroider og gulsott. Det er også brukt av noen som et hjelpemiddel til vekttap. Kinesiske herbalists bruke til å behandle brannskader, sår, sår, sår og konjunktivitt. I henhold til dem, er rabarbra roten også nyttige ved behandling av infeksjoner i lungene. Candida albicans er også sies å styres med bruk av denne urten. Det har vært antydet at roten av rabarbra kan være nyttig i behandling av visse typer kreft, nyresvikt, kolera og endometriose. Denne roten er tilgjengelig i form av tørkede røtter, flytende ekstrakt og kapsler. 
Man skal ikke bruke høye doser med rabarbrarot over lengre tid.
Så vet man det!

Men tilbake til syltetøyet. Senere i bloggen skal jeg legge ut oppskrift på rabarbra gelè, saft og kanskje noe mer spennende også.
Denne oppskriften på syltetøyet er bare helt supergod! Anbefales virkelig å prøve den.

Rabarbrasyltetøy :

1 kg rabarbra 

600 g sukker

Saften av 1 sitron

1 vaniljestang 

Evnt certo om du vil ha syltetøyet noe mer stivt

Fremgangsmåte: 

Skyll rabarbraen, skjær av stilkene. Skjær i biter og legg i en bolle. Ha sukkeret over, rør godt. Nå skal dette stå å godgjøre seg over natten på kjøkkenbenken. Nå har sukkeret smeltet og rabarbraen saftet seg. Ha rabarbrablandingen sammen med saften av sitronen i en gryte. Del vaniljestangen i to, skrap ut frøene og ha alt i gryta.

Varmes sakte opp, rør godt underveis. Når blandingen har fått en mørkere farge, er det like før det er ferdig. Jeg lot det koke i et par timer, til det begynner å få en fin brunfarge. Husk å røre litt av og til, så det ikke fester seg i bunnen av gryten. 
Hvis du vil ha litt certo oppi, så bland certo ut i litt sukker og hell oppi. Rør i gryten, og du kjenner hvordan syltetøyet tykner mens du rører.

Ferdig skrelt og kuttet opp, klar for sukring og hvile.

Rabarbra og sukker, nå skal det stå natten over på kjøkkenbenken og klargjøre seg.

Sørg for å ha helt rene glass med tette gode lokk til syltetøyet.
Jeg vasket glassene godt før jeg steriliserte dem ved å koke dem i ca. 20 minutter. Deretter la jeg dem inn i ovnen på 100 grader, mens syltetøyet ble klart.
Hell syltetøyet på varme glass, men pass på å vaske bort evnt syltetøy på gjengene til glassene. Hvis ikke, så klarer du aldri å få lokket tett!
Sett de ferdig fylte glassene på hode mens de kjøler seg ned, for å få best mulig vakuum.
Og snu dem når de er kjølt ned, og sett syltetøyet kaldt og mørkt.

Se den nydelige fargen! Ikke bare ser det godt ut, men smaker himmelsk fortreffelig godt også.

Som nevnt i bloggen Skogens søte hemmelighet, er granskuddene skogens desidert største C – vitamin bombe. Og her kommer en ny variant av hvordan tilberede disse supre granskuddene så vi kan bruke dem vinterstid til god mat når kulden og mørket setter inn.

Ingredienser :

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vann
Hvitvinseddik
hele pepperkorn
Sukker
Granskudd

Kok 1 liter vann, 1,5 dl hvitvinseddik, 500 gram sukker og 20 hele pepperkorn. Kokes til sukkeret er oppløst. Ta bort fra platen, tilsett 1 liter granskudd. La stå til det er avkjølt, ta det på glass og sett kjølig. Kan brukes med det samme, men er best etter en uke i kjøleskap. 
Brukes på hamburger, leverpostei, vilt og fisk, og smaker bedre enn sylteagurk!  

Det går også an å fryse ned ferske granskudd, slik at en kan lage sirup og andre ting midtvinters. Man må bare huske på at granskuddene trenger noe mer sukker da, og de må brukes/forvelles like etter at de er tint opp. 
Her hjemme har vi grantre like utenfor døren, på plenen våres. Dette treet står fullspekket med store flotte granskudd nå! Og siden det klør i fingrene mine etter å plukke ( sånn er jeg også med både blåbær, andre bær, kantareller, urter, løvetann osv osv ), skal jeg plukke og fryse noen liter pr pose.

Jeg elsker å høste inn til vinteren, og ha et stort godt lager av syltetøy, saft, gelè, rørte bær, tørka urter og tørka urter, blomster og grener/blader til kaninene og hestene våre. Løvetann er noe som den eldste hesten min skal få i kraftforet sitt i vinter, siden han er blitt 17 år nå og han kunne trenge noe for stive ledd og revmatisme. Så der er mye som skal høstes inn her på gården, men jeg gleder meg!

Adeline våknet i dag til noen glass med sylta granskudd, hun hentet den lille stolen sin som hun klatret opp på, grabbet seg et glass med sylta granskudd og utbrøt mens hun snudde glasset opp, ned, opp, ned ” Ååååh, kuuuult! Mamma, se hva momma har laget! “
De neste glassene med sylta granskudd, tenkte jeg å forsøke å ha oppi noen hvitløksfedd. Er spent på smaken av denne kombinasjonen. Og kanskje noen glass med både hvitløkfedd og soltørkede tomater? 

At der finnes et redskap i naturen som kan hjelpe for så mye som denne flotte planten, ja det er helt utrolig! 
På den annen side,- jeg har alltid levd i den tro på at uansett hva man måtte feile, så er jeg sikker på at Moder Jord gir oss den medisin vi trenger i naturen. Det er bare for oss mennesker å lære nok om planter, urter, blomster, trær. Bruken av alt dette har vært gjort i mange hundre år, og enda er der mange som finner stor gøede i å bruke fra naturens skattekammer. Selv om jeg syntes det er altfor få som høster fra naturen på denne måten, det er så mye lettere og få medisiner fra legen enn å ta seg tid til å plukke i naturen og tørke eller forvelle.
Bare det å komme seg ut i naturen er balsam for kropp og sjel, og kan få både høyt blodtrykk til å senke seg – samt stressende skuldre kan senke seg noen hakk ned.
I denne bloggen skal jeg skrive litt om en flott og veldig nyttig plante ved navn vendelrot.

Der finnes to forskjellige typer vendelrot, den vanlige vendelrot ( Valeriana sambucifolia ) og legevendelrot ( Valeriana Officinalis ). Siden vi bor i forskjellige deler av landet, har vi ofte forskjellige lokale navn til forskjelleige plantener. 
Og andre navn som venderoten har er katterot, valerian, vendegras, vendel, vendelstut, vendingsrot, venderot, vendingsrot, vengelsgras og vennagull, samt forvrengninger av Valeriana som valerianne baddrian, balderrot og baldrian.
Så nå håper jeg at de fleste vet hva plante det er jeg skriver litt om her.

Vendelrot er en helt fantastisk plante å bruke, særlig legevendelrot. Den vanligste av de to typene, vendelrot er ofte brukt for å senke blodtrykket, roe nervene, den virker beroligende og skal visst nok også dempe kramper og hysteri.
Legevendelroten har en langt mer omfattende egenskaper. Denne listen jeg skriver inn her, er hentet fra urnatur.no 
 

• Lidelser i det autonome nervesystemet (som ikke kan styres av viljen (1, 2, 3). Angst, angstnevrose, nevrasteni (nervesvekkelse) og irritabilitet, hodepine, hjertebank, arytmi (uregelmessig hjerteaktivitet), generelt høyt blodtrykk (uten organisk årsak), frysninger, nervøs mage, irritert tarm og andre psykosomatiske lidelser.
• Tretthet og nervøs depresjon (1, 2, 3).
• Søvnløshet (1, 2, 3). På grunn av den søvndyssende effekten vil et uttrekk i badevannet gi gode resultater (5) før sengetid.
• Epilepsi (1, 2, 3). Når den tas regelmessig, forebygger den epileptiske anfall. Men, den erstatter ikke behandling med antiepileptiske medisiner, selv om den kan bidra til at dosene kan reduseres.
• Astma (1, 2, 3). Legevendelrot er mer effektiv ved forebyggelse enn behandling av akutte astmaanfall og epilepsi. Den krampeløsende og beroligende effekten hindrer bronkiale kramper, som sammen med hovne slimhinner er en av årsakene til astma.
• Smerter (1, 2, 3). På grunn av den smertestillende effekten virker den godt mot isjias og revmatiske smerter. I tillegg virker den også utvortes (4). Her kan den påføres på det vonde området for å dempe smerter ved forstuinger i lumbago, isjias, muskulære spenninger og revmatiske smerter. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Luftveissykdommer.

  1, 2, 3 betyr at den brukes som te, kald ekstrakt og rotpulver. 4 og 5 betyr at man lager et avkok på tørr rot.

For kattene er vendelrot som et afrodisiakum. De elsker lukten fra roten av denne planten, og ligger å vrir seg mot roten, slikker på den og begynner å spise den. Kattenes pupiller utvider seg veldig ved lukten av denne roten, så derfor antas det at dette må være godt for øynene.
Derfor ble legevendelrot brukt til å skylle øynene fra gammelt av.

Kattene merker en slags ekstase ved lukten og smaken av denne roten, og kan ved langvarig inntak av dette bli på en måte avhengig, og kattene kan få langvarige skader på innvoller.
Det som roten er best egnet til, for kattenes del, mener jeg er å tørke den og legge den inn i katteleker og/eller puter og diverse som de ligger og slapper av på. Enten om man syr leker/puter av kraftig stoff, eller strikker og tover godt.

Her på bildet får dvergkatten vår, Smiley smake på vanlig vendelrot. Dette elsker han!
Han velter seg rundt og storkoser seg med roten. Men det er veldig sjelden jeg tilbyr han dette, men han var jo heldig denne gangen og slapp å måtte dele med de andre brødrene sine.

Slik gjenkjenner du vendelrot, og ser forskjell på vanlig vendelrot og legevendelrot :

Legevendelrot (Valeriana officinalis) er en kraftig, 80-100 cm høy, flerårig plante med en kort (opptil 5 cm lang), kraftig jordstengel (rhizom) og mange tynne og lange røtter. Planten danner ingen utløpere fra basis av stengelen. Stengelen er snau eller litt håret, furete og hul, sparsomt forgreinet og ofte litt rødbrun av farge. Bladene er motsatte, ulikefinnete med 6-10 par grovtannete småblad og der endefinnen har omtrent samme størrelse som sidefinnene. De mange små, hvite eller lyserøde blomstene sitter mange sammen i tette kvaster. Planten blomstrer i juli og august. Frukten er en rund nøtt med dunhår slik at frøene kan spres med vinden.

Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia) skiller seg fra legevendelrot ved å ha noe større blomster, bladene har bare 3-5 par finner, og endefinnen er normalt noe større og bredere enn sidefinnene. Dessuten danner vanlig vendelrot overjordiske eller underjordiske utløpere ved slutten av vekstsesongen.

Røttene av vendelrot lukter lite når de er friske, men får en sterk lukt når de tørker, ofte beskrevet som lukten av sure sokker. De fleste mennesker synes det er en vond lukt, men en av ti synes roten lukter godt. Mange katter, rotter og meitemark blir tiltrukket av denne lukten. Også blomstene har en ganske kraftig lukt, men ikke så ille som den tørkede roten. Man bør imidlertid være varsom med å bruke vendelrotblomster i buketter innendørs, da duften kan bli så sterk at den gir hodepine.

Vanlig vendelrot (Valeriana sambucifolia)

Anvendte plantedeler :

Valerianae rhizoma eller Valerianae radix: Rotstokken (rhizom med røtter og utløpere) av vendelrot. Det er altså de underjordiske delene av legevendelrot som brukes medisinsk, og røttene samles av planter som er to til tre år gamle. De graves vanligvis opp om høsten etter at planten har begynt å visne, men de kan også samles om våren før bladutviklingen. Konsentrasjonen av de aktive stoffene i rota hevdes å øke i den kjølige perioden og skal være høyest når planten har avsluttet årets vekst. Røtter fra planter som har vokst på tørre voksesteder sies å være bedre enn fra planter som har vokst fuktig. Rotstokken vaskes raskt, men man unngår å fjerne de tynne røttene. Ved tørkingen må temperaturen ikke overstige 40 °C og det kan lønne seg å dele rotstokken på langs før tørking. Det blir hevdet at langsom tørking gir det beste produktet med sterkest lukt. På grunn av den sterke lukten, må legevendelrot ikke tørkes eller lagres sammen med andre urter. Det blir anbefalt å oppbevare røttene i tette beholdere og de vil da kunne beholde sine medisinske egenskaper i opptil 3 år. Man må samle 4-5 kg friske rotstokker for å få 1 kg tørket droge.

Det homeopatiske preparatet Valeriana lages av roten av legevendelrot. Denne graves opp og får trekke i alkohol før løsningen filtreres og potenseres.

Anvedelse og dosering :

Legevendelrot inntas i form av urtete, tinktur, pulver eller tabletter. Te med legevendelrot kan enten lages som et kaldtvannsuttrekk, eller på vanlig måte med varmt vann. Ved kaldtvannsuttrekk overhelles 1-2 teskjeer oppskåret vendelrot med en kopp kaldt eller lunkent vann, og man lar dette stå og trekke i ca. 12 timer før roten siles fra. Man kan også trekke med kokende vann, men kaldt vann gir bedre resultater. Røtter av vendelrot må aldri få koke, da noen av de aktive stoffene fordamper eller brytes raskt ned ved koking. Mengden med urtete som man klarer å drikke, begrenser seg ofte av seg selv på grunn av den dårlige smaken. Den kan imidlertid forbedres ved å tilsette f.eks. anisfrø.

Tinktur lages ved at fint oppdelt vendelrot overhelles med dobbelt så mye 50-60 % sprit som rot, og dette får stå og trekke i romtemperatur i ca. én måned. Normal dosering av tinktur er 1-2 teskjeer i vann før sengetid. Det er viktig å bruke tilstrekkelig store doser. Å bruke bare 10-20 dråper vendelrottinktur kan man like godt la være, da det kun vil ha en suggestiv virkning. Dosen må opp i 1-2 teskjeer før man kan regne med en reell effekt. Overdosering er sjelden noe problem, selv ikke ved svært høye doser. I situasjoner med ekstremt stress hvor en beroligende og muskelavslappende virkning trengs raskt, kan en dosering på 1 teskje inntatt to til tre ganger med korte intervaller være nyttig.

Meningene er imidlertid forskjellige med hensyn til gunstig dosering av legevendelrot. Mens store doser kan være fornuftig til robuste personer, kan så lite som 5 g i uka være for mye for enkelte nervøse tilstander, og kan ha en potensielt depressiv virkning (urten er normalt ikke anbefalt ved depresjoner). Hvis man tar legevendelrot for første gang, er det generelt lurt å starte med en lav dose og heller øke på etter hvert til man oppnår ønsket virkning. Når man bruker preparater med legevendelrot som sovemiddel, tas middelet en time før sengetid, og man kan forvente å kjenne virkning i løpet av en halv time til tre kvarter.

Siden jeg har revmatisme, har jeg store planer om å tørke og teste ut denne urten i løpet av vinteren! Her hvor vi bor vokser der ikke legevendelrot, kun den vanlige vendelroten. Men frø kan kjøpes på nett og plantes, noe jeg skal bestille hjem og så til neste år.
Der vokser utrolig mye vanlig vendelrot i skogen vår ved siden av en nydelig bekk som løper rundt nesten hele det lille vakre småbruket vårt her.
Det er helt fantastisk å ha såpass mye urter og plantetyper rett rundt oss, som kan hjelpe på helseplager og diverse annet.

I går var jeg mitt skjønne barnebarn, Adeline, ute og plantet ut kattemynte, hestemynte, squashplanter og sukkererter. Enda har vi mer som skal plantes ut av salater, tomater, blomster og urter. Det er en nydelig tid på året dette her, og jeg nyter kvalitetstiden som jeg har sammen med mitt barnebarn!
Dette med urter og bruken av hva naturen har å gi oss, er noe jeg verdsetter høyt selv – og syntes er veldig verdifullt å gi videre til de neste generasjoner. Siden min datter ikke enda er så veldig interessert i dette, er det da kjekt å se lille Adeline vise stor interesse for alt dette. Hun er stadig med meg ut og plukker løvetann, granskudd og diverse urter. 
Og mer blir det nok utover sommeren og særlig høsten. Da skal det plukkes, syltes, saftes, røres og tørkes både til oss mennesker, kaniner, katter, hunder og hester.

Dette er utvilsomt skogens desidert største C – vitamin bombe! Den er rett å slett fullstappet med C – vitaminer fra topp til tå!
Den omtales som å være skogens svarte gull. Smaken er som en eksposjon av skog, villmark og natur – alldeles utrolig nydelig smak. Tro det eller ei.
 Aner du hva jeg snakker om?
Når jeg sier ordet gran, så tenker dere sikkert enten Jul, juletre eller annet som har med Jul og gjøre. Eller kanskje dere tenker skog!
Helt enig, det er de ordene jeg tenkte selv. Før jeg leste om noe så genialt og smakfullt som denne nydelige og søte sirupen man kan lage fra granskuddene på dette vakre treet. Så jeg tok med meg mitt herlige lille barnebarn, Adeline ut på plenen vår – for der har vi et stort grantre stående, like utenfor døren våres.
Jeg viste henne hva hun skulle plukke fra treet, og vi to plukket lenge sammen. Hun fikk sin egen lille kopp som hun kunne plukke dem oppi, og liter på liter ble plukket med både hennes små nydelige hender, og mine noe eldre og skrukkete hender.

Om du tenker på å kjøpe noen dl av denne herlige granskuddsirupen, koster det fort en liten formue! Det er dyre dl, men så lett og kjekt å lage selv.
Selv er jeg veldig opptatt av å lære bort gamle tradisjoner til mitt herlige og søte barnebarn ( for ikke å snakke om min fantastiske datter, som også begynner å vise interesse for hva jeg plukker fra naturen og lager smakfulle ting av ). Til min store glede, så begynner min herlige datter å vise denne interessen. Så nå har jeg begynt å lage en håndskrevet bok om alle disse oppskriftene og fremgangsmåtene. 
Blogg om boken med oppskrifter kommer ved en senere anledning.

De lysegrønne skuddene som er ytterst på grenene til grana er ikke bare proppet med C – vitaminer, men også garvestoff, glykosinet picein og terpen. Terpen utgjør faktisk hoveddelen i de eteriske oljene i planter og blomster.
Oppskriften ( med veilendende bilder ) kommer lenger nede i denne bloggen.

Granskudd hjelper mot både sår hals, hoste, bronkitt, influensa, skjørbuk, dårlig blodsirkulasjon, muskelsmerter, revmatisme, nervesmerter, utmattelse, munnsår, trøske, byller, mageplager, verkefinger, sår og heshet.
Granskuddene er i tillegg svettedrivende, urindrivende, galledrivende, beroligende, styrkende, astrigerende, hudirriterende, desinfiserende, antiseptisk, blodrensende og slimløsende ( hjelper bronkiene i lungene )

Hva granskuddsirup bl.a. kan brukes til :

 Den er nydelig til å bruke på vafler og pannekaker istedenfor syltetøy.

Selv om sirupen er søt, får du ett lite hint av noe syrlig. Dette gjør at sirupen egner seg godt til flere bruksområder:

• på frukt og ferske bær
• på is
• på god ost
• som smakstilsetting i sauser
• i bakst
• i frosting til cupcakes
• i kaffe
• til spekemat
• til alt vilt, både i sauser og på kjøtt
• til pannekaker og vafler
• til krydderbakeverk
• til å søte saus
• til å søte dram
• som topping på naturell joghurt
• som topping på jordbær eller iskrem
• miks en drink med vodka og granskuddsirup
• som en ingrediens i dressing / drypp den over salaten
• til viltretter
• bland med mineralvann for litt forfriskende drikke om sommeren
• vinaigrette
• på blåmuggost (med kjeks selvsagt)
• topping på fruktsalat med vaniljekesam

Der er helt sikkert mer den passer perfekt til, så om du har noen flere bruksområder til denne herlige sirupen så si gjerne fra til meg. Så jeg kan legge det til i listen her.

Mina Adeline konsentrerer seg veldig der hun står og plukker granskudd sammen med meg. Flinke barnebarnet mitt, er så stolt av henne!

Oppskriften på granskuddsirup er som følger :

ca. 4 liter med lysegrønne granskudd
Vann til det dekker skuddene
Farin

Først heller du ca. 4 liter med lysegrønne granskudd i en gryte, og fyller den med vann, så vannet rekker til like over granskuddene.
Dette lar du koke opp, og koke deretter i 20 – 30 minutter.

Så siler du av granskuddene, kraften er da grå og gusten. Denne siler du med et klede til kraften er ren for smuss.
Deretter skal kraften kokes inn til ca. halvparten.

Kraftens farge er ikke å vakker etter at den er blitt silet. Men når sirupen er ferdig, har denne grå kraften blitt forvandlet til et dyp burgunderfarget sirup som smaker himmelsk!

Nå skal du da ha oppi 400 – 700 gram med sukker. Prøv deg litt frem alt etter hvor sterk du vil ha sirupen.
Kokes opp, da vil sirupen bli rød alt etter hvor mye sukker du har oppi. Dess mer sukker oppi, dess stivere blir sirupen.
Den tykner mer n den blir kald.
Ha sirupen på rene tette glass, som er blitt forvarmet i ovnen før du heller i den varme sirupen.

Hva annet kan du bruke granskudd til?

Granskudd har mange bruksområde, både for å smaksette mat og for helsemessige årsaker. Men om du vil bruke granskudda til andre ting enn sirup, er det mye du kan prøve:

• te : la granskuddene småkoke/trekke i vann
• sylte granskudd : kok 1 liter vann, 1,5 dl hvitvinseddik, 500 gram sukker og 20 hele pepperkorn. Kok til sukkeret er oppløst. Ta vekk fra platen, tilsett 1 liter granskudd. La stå til den er avkjølt, ta det på glass og sett kjølig. Kan brukes med det samme, men er best etter en uke i kjøleskap. Bruk granskuddene på leverpostei, til viltkjøtt eller fisk, eller på burgeren ( det smaker bedre enn sylteagurk).
• gelè
• saft
• i marinaden til t.d. viltkjøtt
• til graving av vilt,
• Olje
• eddik
• krydderdramm
• krydderblandinger

  Gran og granskuddets virkning er som følger:

• Innholdsstoffene (særlig den eteriske oljen) i grannåler gjør at de har følgende egenskaper: Aromatisk, svettedrivende, urindrivende, galledrivende, desinfiserende, antiseptisk, antimikrobiell, blodrensende, beroligende, styrkende, slimløsende (virker på sekresjonen i bronkiene), hostebefordrende, astringerende og hudirriterende.

• Barnålene kan brukes til å lage kryddersalt : kjør salt og barnåler i hurtigmikser til barnålene er knust. Dette kan brukes til vanlig salt, men gir en noe ekstra smak av naturen og skogen.

•  

  Granbarolje kan brukes i salatdressinger eller i marinader til f.eks. vilt.

  Unge skudd kan også hakkes eller knuses lett i en morter og has i salter, hvitvinsbowle o.l.

  Hvis du legger ned granskudd i olje får du en god massasjeolje til ømme muskler og ledd. Den samme oljen kan du også bruke til for eksempel salater..

  
  Jeg peker, viser og forklarer til vakre gode Adeline, som lytter spent på hva momma sier og forteller om treet. For husk at “ der bor faktisk noen spennende troll i skogen, og skogen er en plass med mange trær!
  Trollene har visst stor mage og spiser mye grøt og drikker mye vann, de har to øyne men av og til flere øyne, de hopper i sengen sin og de har hår bak. De har mange tenner og så brøler de, men de er veldig snille, “

  

Visste du at løvetann kan brukes til både mat, helse og velvære? Ta en titt her, så skal jeg vise deg litt om hva denne vidunderplanten kan brukes til. Så neste gang du går ut døren og ser løvetann, så kanskje du ikke irriterer deg over å ha dem rundt deg – men ser på den som en nytteplante og noe du mer enn gjerne vil plukke og bruke.

En liten follow – up blogg fra sist blogg Løvetannsirup – en hyllest til løvetann

Visste du at denne flotte planten, kan man bruke alt på? Alt fra både roten, bladene, stilken og blomsten?
Her er noen tips og ideer til hva du kan bruke løvetann til :

Ansiktsvann mot uren hud
Løvetann virker rensende på huden. Hell kokt vann over en håndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler løvetann- og ryllikblader. Kjempefint for «kvisete» tenåringer!

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje ? olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Noen oppskrifter med løvetann:

Pesto av løvetannblader: (Det er gøy å eksperimentere med andre urter ? prøv for eksempel å erstatte løvetannbladene med skvallerkål! Kjempegodt!)

Til ca. 1/2 liter hakkede løvetannblader passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

Bare husk at du blir ganske gul når du plukker blomstene, så bruk gjerne engangshansker når du jobber med dem. Om du vil unngå å bli slik på hånden som jeg ble. Det er dog ikke vanskelig å vaske bort.

Du ser dem over alt, de gule blomstene som er både elsket og hatet.
De aller fleste hater de mer enn noe annet av blomster, siden de popper opp over alt i plenen og blomsterbedene. Mens vi som elsker kaniner og andre planteetende dyr, syntes disse blomstene er noe av de vakreste blomstene når våren og sommeren kommer.
Men visste du at man faktisk kan bruke denne blomsten i mat? Løvetann er jo kjent for å være rik på mineraler som jern og kalium, samt A-, B- og C-vitaminer.
De bitre stoffene i løvetannen kan stimulere fordøyelsen og planten virker både blodrensende og vanndrivende. Både blad og rot har betydelig vanndrivende virkning. Særlig kjent er løvetann som hjelp ved gallesykdom og leversykdom. Men planten har også kjent terapeutisk virkning ved en rekke andre sykdommer og plager, som forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis osv. Te brygget på løvetann mot giktsmerter er godt kjent fra Folkemedisinen.
Uttrekk av bladene og blomstene av løvetann er det fint å vaske sår og hudplager med. Og ifølge gamle kjærringråd skal saften fra stilken fungere både for å fjerne vorter og den skal fungere lindrende hvis man har brent seg på brennmanet. Roten sies ifølge tradisjonen å ha apetittstimulerende og antirevmatisk virkning. ​

Her skal dere få en oppskrift på løvetannsirup, som er kjempegod på iskrem, vafler og pannekaker. Den kan også brukes i stedet for honning, i te og til yoghurt. Og den er et godt søtningsmiddel til saus.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Denne sirupen er overraskende nok, utrolig nydelig på smak! Den er ikke beisk eller vond i smaken på noen som helst måte, men mer søtlig i smaken og med en god ettersmak. Selv om du kanskje enda sitter og rynker på nesen over ordet løvetann og mat i samme setning. Gi denne sirupen en sjanse, det fortjener den – så god som denne sirupen faktisk er. Og velger du likevel å ikke gi den noen sjanse, så har du gått glipp av noe helt enormt godt fra naturens kjøkken.

Løvetannsirup :

ca. 3 liter med ferdig renset løvetann blomster
1 sitron i skiver
1 liter vann
1 kg farin

Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.

Etter å ha plukket en god del blomster, skal du rense dem. Da tar du bort alt det grønne på blomstene. Om du ikke vil bli gul på hendene, så bruk gjerne engangshansker til dette.

Deretter legger du alt du har renset i en gryte, sammen med vannet og sitron oppskåret i skiver. La dette koke opp, og la det koke i 30 minutter.
Sett det deretter til avkjøling, før du lar det stå natten over i kjøleskapet.

Klart for å settes i kjøleskapet over natten.

Når løvetannen har vært natten over i kjøleskapet, tar du det ut og siler alt sammen. 
Bruk silen og så klemmer du ut all saften fra blandingen av sitron og løvetann.
Klem godt og få med deg all saft.

Når du er ferdig, så har du oppi farin. Lar dette koke opp, og la det småkoke til det blir en mørkere farge og sirupen er blitt til en tyntflytende sirup.
Husk å fjerne det hvite skummet som kommer under kokingen, dette bruker du gjerne en liten sil til å få bort.

Når sirupen er ferdig, er den blitt en god del mørkere enn hva den var da den begynte å koke.

Når sirupen er klar, heller du den på varme små glass. Små fordi sirupen lett krystalliserer når du har åpnet et glass. 

Oppbevares mørkt og kaldt.