Humringen kommer langt nede fra magen et sted, og smilet til den lille jenta er ikke til å ta feil av. Hun merker at det er henne han humrer til. De små bena løper så fort de klarer bort til sin gode firbente venn, hun napper med seg noen løvetannblader mens hun løper – og strekker lykkelig frem de små armene sine mot Toruk. Toruk napper forsiktig til seg bladene og mumser fornøyd mens han følger den lille jenta med øynene.
Lenge lenge står vi og ser på Adeline som er rundt og plukker løvetannblader til ham, Toruk tusler så fint etter henne og venter tålmodig på maten hun plukker.
Adeline går under strømgjerdet, og roper på Toruk. Han snur seg og tusler bort til henne med senket hode, mens Adeline holder frem maten hun har plukket mens hun rygger sakte bakover. Lokker med seg sin store brune vakre venn, og han følger villig etter. Så snart han får bladene, løper Adeline lykkelig i en stor bue rundt ham og letingen etter mer å gi ham starter igjen.
Det er så herlig å se de to sammen, det har vært et helt spesielt bånd dem mellom, helt siden Adeline ble født.
Et utrolig vakkert herlig og spesielt syn å stå å se de to sammen.
Jeg filmet litt og tok litt bilder av dem, her er filmen som ble til etter besøket i går :
