Eller gjør jeg? Har jeg kanskje bare brukt fantasien?
Hvor ofte har du ikke tenkt tanken når du leser en blogg? Eller hvor ofte har vel ikke du som blogger fått høre dette fra venner og bekjente som har lest en blogg av deg? Vi bloggere er så flinke til å skrive ” Ta f.eks. bla – bla – bla – bla – bla ……. “
I eksemplet står det kanskje noe om vold, flaggbruk, forhold, det motsatte kjønn osv osv. Folk leser bloggen din og føler seg truffet, støtt av hva du skriver – for selvfølgelig er det nettopp “den ” personen du har hatt i tankene når du skrev det eksemplet, ikke sant?
Det føles til tider som om bloggeren ikke kan ta eksempler helt ut av det blå, lete litt i fantasien sin og dikte opp noe for å understreke noe man vil ha frem i bloggen.
Jeg har mange ganger fått høre selv at ” Jeg vet hvem du tenkte på da du skrev den bloggen hehe “.
Vel,- som oftest har jeg ikke noen spesifikke personer i tankene, men skriver på et mer generelt grunnlag.
Denne forklaringen er vanskelig å godta for dem som føler seg truffet i en blogg, men det er ikke alltid at vi som skriver bloggene har enkeltpersoner i tankene.Vi bloggere har jo også blitt født med fantasi slik som alle andre, og når vi skal bruke eksempler er det til tider greit å ty til fantasi og ikke realitet. Rett og slett fordi man ikke ønsker å støte noen av sine venner og/eller familie. Men likevel,- dessverre er til og med fantasi eksempler kanskje litt for lik en hendelse som du har glemt. Men som ikke enkelte andre har glemt..
Hvor mye hensyn skal man måtte ta? Like menneskelig som det er å ha fantasi, er det å glemme ting som ikke har så stor betydning i livet ditt. Og selv om det er eksempler som kan minne om en hendelse nettopp du har vært i med meg eller andre bloggere, er det ikke dermed sagt at vi som blogger sikter til den hendelsen – eller deg for den sagt skyld!
Hva gjør dere andre som blogger? Plukker dere ut enkeltpersoner i eksempler dere bruker i bloggene deres?
Når man skriver en blogg og har et tema som bloggen handler om, så er det lett å skrive eksempler for å understreke eller forklare noe. Men det er ikke dermed sagt at man bruker hendelser fra kjentfolk eller venner.
Det er nesten litt dumt syntes jeg, at lesere skal lete etter hvem man bruker som eksempler i bloggene. Ja faktisk så ler jeg ofte av kommentarene der det viser seg at leserne har mye på hvem jeg har hatt i tankene under blogglesingen, eller har funnet frem til en spesifikk person som det er jeg har siktet til i eksempler.
Det er humoristisk å se hvordan andre leter etter slikt i bloggene, og samtidig litt trist om noen føler seg truffet. Særlig om man ikke har brukt annet enn fantasien når man har laget eksempler.
Dess yngre man er, dess lettere tror jeg det er å bruke andre personer og hendelser som eksempler i blogger – men det er også viktig å være klar over at det ikke dermed sagt er nettopp deg som er eksemplet.
Om noen skriver noe som faktisk kunne ha vært en situasjon for min del, så tenker jeg aldri at det er meg vedkommende sikter til. Der er så mange andre i like situasjoner som meg, så hvorfor bruke energi på å finne ut om vedkommende har siktet til nettopp meg?
Dette er nok en veldig menneskelig ting,- det å føle seg siktet til, og truffet. Men det er samtidig ikke helt lett for bloggere å ta hensyn til alle dem som eksemplene i bloggene kunne ha angått.
Så det enkleste er ofte det beste også,-
Les blogger, tenk at dette ikke er deg som det siktes til og ikke bry deg 🙂
