Altfor ung, mener nå jeg da. Men hvor går grensen? Når skal man gripe inn og redigere litt på de små sine meninger? Verden har forandret seg mye fra da jeg var ung alenemor, så kanskje svaret er så enkelt som,- la de selv få bestemme.. Til en viss grad..
” Kose ryggen “, mumler hun søvndrukkent bak smokken sin.
” Da må kjolen av “, sier jeg.
Joda, kjolen kan selvsagt komme av, men da skal hun ha på seg t-skjorte. Det forstår jeg godt, det er jo veldig godt å ha noe å sove i.
Jeg plukker frem en Frozen t- skjorte til henne som jeg stolt viser frem! Og tenker at denne er jeg sikker på at er helt bankers! Well,- der må ” momma ” som jeg som mormor heter for henne, tro fullstendig om igjen!….
” jeg vil ha hjerte t-skjorten “, kommer det fra bak smokken…. Og jenta er ikke fylt 3 år enda.
HJERTE T-SKJORTE??…..
Jeg står der som prinsessen som ingen kunne målbinde, nettopp målbundet!!….. Hva i huleste heiteste er det for en t-skjorte da?.. Og hvor skal jeg finne den blant alle de søte klærne hennes?! Og som vanlig, når jeg får orden på munn og mæle, kommer den vanlige frasen automatisk fra meg. Jeg hører bare meg selv si ” Spør mamma “..
Den lille barnestemmen runger så det ljomer i de gamle husveggene idet Adeline roper ” MAMMAAA, HVOR ER HJERTE T-SKJORTEN MIN? “
Jo den lå visst på den gule taxien på rommet…
Vi klarte sammen å få trædd hjerte t-skjorte på kroppen hennes, og endelig fant hun ut at det var greit å krype opp igjen i den flotte sengen sin og lukke øynene sine.
To minutter etterpå kunne jeg høre den tunge sovepusten hennes bak smokken, og med ” ninen ” i armen sin. Hun sov tungt og godt, og momma kunne omsider liste seg på tærne ut fra ” drommit ” og ned trappen ( som knirker som et uvær! ).
Litt ” momma ” tanker fra sitt eget perspektiv og tanker.
