Vi ser han mitt mellom mange små barn og voksne som flokker seg rundt ham. Han virker litt usikker på seg selv, eller er det alle de som vender ham oppmerksomheten som han er usikker på tro? Man kan se i øynene hans at han helst vil vekk derfra, vekk fra hele oppmerksomheten.
Sånn er det vel å være kjendis?…
Adeline hvisker stille i øret til sin mamma ” Kan jeg få klappe den? Og holde den? “
De venter tålmodig på tur, og klapper å koser med en annen imens. De firbente små forventningsfulle blir nøye fulgt med på av de som jobber der. Ingen skal få gjøre de noe vondt, eller noe som de små firbente ikke ønsker.
Så til slutt fikk Adeline endelig hilse på den rødhårete lille søte, han la seg i fanget hennes littegrann før han ville ned på bakken og bort til resten av de firbente vennene sine.
Fersken lå slik i fanget til Adeline og sov hele veien hjem!
Endelig kom dagen der vi kunne hente lille Fersken hjem til oss. Huset har vært så enormt tomt etter at vi mistet min herlige følgesvenn og sjelevenn gjennom 11 år,- samojedhunden min Kiwi… Så endelig skulle vi få litt mer liv i huset vårt.
Fersken var blitt 12 uker nå, og reisen hjem til oss kunne starte.
Fersken er en blanding av Skipskatt, han har fem søte tær på alle fire bena sine. Langhåret og med en nydelig gylden vakker rødtone blandet med hvite områder på kroppen sin. Utrolig kosete og herlig liten sak dette her.
Han la umiddelbart sin elsk på Adeline, og valgte å legge seg til rette i fanget hennes mens vi kjørte hjemover.
Vi har en svakhet for røde katter skjønner dere, sist røde katt vi hadde, ble mellom 12 og 13 år gammel. Da ble han dessverre påkjørt av en bil og brakk den ene bakfoten sin. Så gleden over å ha en ny rød katt er stor! At han er halvt Skipskatt er en stor bonus, da jeg og min datter digger Skipskatter.
Endelig er det liv og røre i huset når Fersken er våken!
