” hvorpå han kaster seg rundt, slenger med det vakre hodet sitt så elegant at enhver tispe ikke hadde trengt å være i løpetid for å bli styrtforelsket i ham der og da! “

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det skjedde så utrolig fort! Plutselig kom der noe seilende forbi meg som et lavtflyvende objekt. Jeg så bare det lille grønne lyset fly nedover på det våte gresset. Jeg smilte godt for meg selv, før jeg brøt ut i latterkrampe! Men la meg gå noen sekunder tilbake i tid og fortelle litt.

Rocco og jeg var klar for å tusle ned i stallen for å gjøre unna litt kveldsarbeid så stallen kunne stå klar til hestene skule få komme inn for natta. Og siden min stolte lille store kar ikke skal gå i trapper, så tar vi en liten omvei ned langs bærbuskene våre og ut på veien til stallen som ligger like nedenfor huset vårt.
Rocco får løpe løs og jeg vet at han aldri løper langt fra bena mine, og ei heller denne gangen.
Han var like bak meg, men hadde visst nok store planer om å ta forbi meg og videre nedover bakken. Han hadde stoppet opp for å snuse litt på bakken, hvorpå han kaster seg rundt, slenger med det vakre hodet sitt så elegant at enhver tispe ikke hadde trengt å være i løpetid for å bli styrtforelsket i ham der og da!
Han langer ut i en elegant galopp bort til bena mine, men…..

Akkurat idet han skal til å galoppere like elegant og selvsikkert forbi meg, mister han hele kontrollen over de fire kraftige maskuline bena sine….
Og det er nå enhver tispe selv med løpetid nok hadde mistet all interesse like fort som den kom. Bena hans gir etter for sine egne interesser, Rocco sin kropp kommer i det svalestupet forbi bena mine –  jeg ser han kommer seilende som en sekk poteter – han forsøker fortvilet å få tilbake kontrollen..

Det lille matchopreget han hadde bygget seg opp denne uken han har bodd her hos oss, var visket bort som dugg for sola. Og den lille gutten i den store kroppen var velkommen tilbake plutselig.
Jeg ser det grønne lyset velte seg nedover bakken, før kroppen stopper i en liten gresstue. Lenge nok til at Rocco får kontrollen over de søte bena sine, stabler seg opp igjen og rister på hodet sitt.
Jeg forsøker fortvilet å bli stående oppreist på mine egne ben, mens latterkrampa tar meg ordentlig! Det er helt umulig å holde krampa tilbake, og jeg må bare gi meg med tanke på å skjule latteren for Rocco. Jeg hikster frem mens jeg vrir meg av latter,- 
” Rocco, jeg ler ikke av deg, men med deg “..
 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no