Mina Adeline og Kiak´s Kiwi Of Dancer aka Kiwi. Er de ikke bedårende vel?

Morgenen startet helt perfekt, med solen som skinte inn gjennom gardinene mine på soverommet. Jeg gjespet og gned søvnen ut av øynene, kastet på meg noen klær og tuslet ned.
Mitt søte lille barnebarn, Mina Adeline, var allerede våken og nede i stuen å lekte. Hun smilte bredt idet hun så at denne søvndrukne ? momma ? endelig hadde tenkt å stå opp. Men den perfekte morgendagen med sol fra skyfri Himmel, vindstille og med alle positive muntre muligheter til å bare suse seg gjennom den perfekte dag,- forsvant som dugg for solen idet jeg trådde inn på kjøkkenet!…. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg og min datter stod side om side, lamslått over dette fryktelige synet som møtte oss! For der stod nemlig kjøleskap døren på vid gap, som om den bare stod der og ventet på sitt neste offer å bite seg fast til og sluke hel? Et dusin med egg lå knust på kjøkkengulvet, ganske tydelig å skjønne at noen hadde kost seg med å kaste dem i gulvet og nyte synet av knust egg. Løk, makrell i tomat og diverse annet spennende fra kjøleskapet lå også strødd utover gulvet. Så snart sjokket begynner å dempe seg inni hodet mitt, kjenner jeg at latteren er i ferd med å velte seg opp fra et sted langt nede ifra magen et sted.
? Huffameg, nei nå er virkelig ikke tiden for å få seg en real latterkrampe, Bente ?, tenkte jeg febrilsk.
Adelines mamma spør med en stemme som røper litt oppgitthet men mest latter, ? Adeline? Hvem er det som har gjort dette her da? ?
Adeline titter ned på gulvet et øyeblikk, vrir litt på de små tærne sine mens hun tydelig tenker på sin neste setning. Hva skulle hun si til sitt forsvar mon tro?…..
Jo! Der hadde hun planen klar, og den er helt genial mener hun. Den er rett å slett helt bankers! Ingen vil komme til å merke at det er henne om hun bare holder seg til denne supre planen!

Så kommer det klart og tydelig fra en bestemt og hellig overbevisende barnestemme : 
? Det var Kiwi som gjorde det! ?
? Kiwi? ?, spør mammaen hennes, ? er du helt sikker på det? Og så du at det var Kiwi som gjorde dette? ?
? Jaaaa ?, svarer den lille barnestemmen, nå litt mer opptatt av å få hentet ned youghurten som ligger helt øverst i kjøleskap døren. Men som hun bare akkurat ikke klarer helt å åpne selv enda, selv om hun står helt oppe på tåspissene ? eller om jeg skal si negletuppene til de små tærne hennes.
? Er du heeelt sikker på dette? Men hvordan klarte Kiwi å åpne barnesikringen, fikk hun hjelp av noen? ?, spør mammaen som håper at sin lille engel skal ta til fornuft og tilstå ugjerningen.
? Nei, Kiwi gjorde det ?, sier hun ? så enkelt så det så.

Jeg har stilt meg litt i bakgrunnen for at ikke Adeline skal se sin mormor nesten gå i knestående for å klare å holde krampelatteren tilbake! Det er nesten så det gjør vondt å forsøke å holde seg, jeg blir stående og riste mens jeg tviholder meg for munnen. Jeg klemmer hardt om munnen, så jeg ikke skal skrike ut i en hysterisk latterkikk!
Til litt informasjon for dere som ikke kjenner til hvem Kiwi er, så er hun min 11 år unge superherlige samojed tispe. Verdens nydeligste samojed i mine øyne, men så er hun min øyesten, min soulmate, mitt halve hjerte og min halve sjel. Så litt inhabil er jeg jo.
Kiwi er en hund som gjerne finner på litt ugang, hun er ikke den hvite rene engelen som hun ser ut som. Men en aldri så liten ulv i fåreklær. Hun kan gjerne snike seg opp på kjøkkenbenken og stjele matrester eller annen godt og spennende hun måtte finne der.
Eller om der tilfeldigvis skulle henge en pose på kjøkkenet med noe som lukter godt for en samojedsnute, så ser hun gjerne sitt snitt til å flekke posen i fillebiter og spre innholdet ut over hele gulvet.
Men når Kiwi har vært på ferde, er det tydelig at det nettopp er Kiwi som har vært på ferde!
Denne morgenen var det ikke tydelig at det var Kiwi som hadde vært på ferde. Dette vitnet mer på to små barnehender, og en liten kreativ barnehjerne som hadde funnet på noe gøy.

Mammaen spør videre, ? Fikk Kiwi hjelp med barnesikringen da?  Og hvem har så hjulpet henne? ?
? Neeeeiiii, Kiwi gjorde det ?, var det helt enkle svaret.
Hun var fast bestemt på at hun ikke skulle ta skylden selv for denne ugjerningen.
? Er du helt sikker nå? ?
? Jaaaaa?. Neeeeiiii?.. ?, svarer den lille ? som nok nå begynner å innse at hun er busted likevel..
? Gå inn i stuen så skal du få yoghurten, så vi kan få tatt opp alt dette grapset og gjort gulvet rent igjen ?.
De små barneføttene løper fort inn i stuen og koser seg med yoghurt, mens vi to andre ordner opp i grapset på kjøkkengulvet mens vi formelig vrir oss i latterkrampe begge to! For til tross for at dette ikke akkurat var noe vi så frem til å fikse opp i, var det så uendelig morsomt å være vitne til et lite barn som forsøkte å skylde på en hund som umulig kunne gjøre dette. Jeg visste med meg selv at resten av denne dagen kom jeg til å trekke på smilebåndet hver eneste gang jeg tenkte på denne morgenen!