På vinteren småsynger vi her i huset på ” Let it snow “. Men nå som våren er kommet for fulle ruller her i vakre Norge, nynner vi her hjemme på ” Let it grow ” – mens Mina Adeline og jeg henter frem litt kos på verandaen.

Så snart vi kom hjem fra Europris med rosa plast til å legge mold oppi, og ikke mindre enn fem pakker med frø, så reirer vi to oss til på den lille herlige verandaen vi har utenfor stuen vår. Dette er noe som jeg syntes er veldig viktig å gjøre sammen med mitt superherlige barnebarn, Adeline!
Jeg er den type mormor ( momma ) som kommer til å lære barnebarnet mitt om såing av frø, og den videre behandling av plantene. Jeg kommer til å lære henne om gjødsling av bærbuskene våre, bærplukking, safting, sylting og lage gelè.
Jeg tar henne med i skog og mark og plukker kantareller, tilbereder dem til middager og Adeline spiser stolt på sopp som hun har plukket selv.
Det samme har jeg gjort med blåbær plukking også,- der er Adeline med meg og vi plukker masse bær sammen. I fjor plukket vi ikke mindre enn 40 kilo med blåbær!
Dette er tradisjoner som jeg så inderlig ønsker å bringe videre til denne generasjonen i vår familie. Tradisjoner som nesten er på vei ut nå… Nå skal liksom alt bare kjøpes på butikker, og barn aner ikke hvor det forskjellige kommer fra engang. Det er helt tragisk og også veldig trist..
Så her på det lille småbruket vårt, lærer jeg opp lille Adeline til å være litt mer selvhjulpen på disse områdene.

I går var det på tide å få frøene ned i jord. Vi hadde kjøpt hjem to forskjellige typer blomster, en pakke med ruccola salat, en pakke med ertepes og en pakke med oregano. Flere pakker kommer til å handles inn også, men det er kjekt å bare ha litt om gangen så ikke Adeline skal bli lei av jobben vi gjør sammen.

Adeline var utrolig flink til å være med å lage små hull i jorden, så vi skulle legge de små frøene oppi. Men jeg måtte le da jeg så hva hun gjorde når hun skulle så dem. Det kan du se i filmene under her :
Jeg er enda litt fersk innen denne nye superherlige Chromebooken min, så jeg må foreløpig bare legge ut filmklipp for filmklipp. Til jeg finner et redigeringsprogram for filmer, som er så lett å forstå at til og med JEG kan klare å forstå det.

Hvor mange ganger pr dag henter man egentlig opp tåteflaskene til de små, som syntes det er morsomt å kaste dem i gulvet eller bakken? Det er ikke få ganger som regel. Så da er det faktisk veldig genialt å kunne putte tåteflasken oppi noe som gjør at den ikke kan bli kastet så langt, og du slipper å plukke den opp i ett sett.
Her skal jeg gi dere oppskrift på en genial liten tåteflaskeholder med feste. Denne oppskriften kan du gjøre litt om på, slik at den uansett vil passe den tykkelsen og lengden på tåteflaskene du bruker. Og du kan pynte dem akkurat slik som du måtte ønske, ikke nødvendigvis med ugle slik som jeg har gjort. Det ble en ugle på denne som er avbildet her, siden jeg syntes ugler er nydelige og fantastisk flotte fugler.

HEKLET TÅTEFLASKEHOLDER

Garnet jeg har brukt heter Timeless cotton 8/8 ( kjøpes på Stoff og Stil )
Heklenål nr.4

Omgang 1 : Magisk ring med 6 fm. 
Omgang 2 : 2 fm i alle m hele omgangen ( 12 m )
Omgang 3 : 1 fm i første m, 2 fm i neste x 6 ( 18 m )
Omgang 4 : 1 fm i de fleste 2 m, 2 fm i neste x 6 ( 24 m )
Omgang 5 : 1 fm i de første 3 m, 2 fm i neste x 6 ( 30 m )

Nå er bunnen klar, trenger du en større bunn så hekler du sirkelen større ved å øke med maske mer med fm før du hekler 2 fm i neste m.

Omgang 6 – 24 : 1 fm i alle m i 19 omganger ( 30 m )

Eller til holderen måler nesten like lang som tåteflasken du bruker.Men pass på at ikke omgangene kommer over kanten til tåteflasken.

Omgang 25 : 3 lm, 1 halvstav, hopp over en m, 1 halvstav. Gjør dette omgangen ut. Avslutt med 1 kjm. Fest tråden.

For at tåteflaskeholderen lettere skal kunne stå, gå tilbake til omg 5. Hekle fm rundt hele omg. avslutt med en kjm.

SNOR :

Omgang 1 : 8 lm, snu
Omgang 2 : 2 lm, 5 halvstaver, snu ( gjentas til snoren måler ca. 15 cm ). Fest tråden.

Træ på en klype på ene enden, og sy snoren fast til klypen.
Sy snoren deretter fast til tåteflaskeholderen.
Et lite tips så ikke snoren skal strekke seg og bli lenger enn 15 cm ( pga kvelningsfare ), kan det være greit å sy på et band på baksiden.

Til slutt hekler du en remse med lm på ca.32 cm, som du trær inn i hullene du heklet øverst på tåteflaskeholderen.

Uglen :

Omgang 1 : Magisk ring med 6 fm.
Omgang 2 : 2 fm i alle m hele omgangen ( 12 m ) avslutt med en kjm. Fest tråden.

Bruk en annen farge til neste del av uglen

Omgang 1 : Magisk ring med 6 fm.
Omgang 2 : Omgang 2 : 2 fm i alle m hele omgangen ( 12 m )
Omgang 3 : 1 lm, 4 fm, 1 lm, kjm ut omgangen. Avslutt og fest tråden.

Sy deretter den første delen til den siste. Sy på øyne, nebb, ben og knyt fast samlede tråder som vinger. Klipp trådene til vinger ganske korte.
Pass på at ørene du heklet i Omgang 3, vender opp når du syr på øyne og nebb.

Der er mange artige og søte små figurer på nett som du kan søke opp, og hekle til pynt på tåteflaskeholderen. Her er det bare fantasien som setter en stopper.

 

// Reklame //

De er å finne på savannen i Afrika, i dyreparker, i enkelte butikker og nå også i bl.a. bloggen min. Men jeg har vært så heldig å få lov til å dele denne søtnosen av en sjiraff med dere, på en slik måte at den kan bli å se i mange tusen hjem der ute. Kanskje ikke i sin fulle størrelse som levende, men det hadde vel blitt litt vel mye for en liten barnehånd og takle også. 
Vibeke Fantoft Magnesen har krympet denne flotte skapningen en god del prosent, men beholdt cute – faktoren på topp i sin nydelige selvkomponerte lille hekla sjiraff. Når jeg tenker på at det kun tok henne et år fra hun lærte seg å hekle ( kun ved hjelp av Youtube ), og til denne lettleste og supre hekleboken ” Hekling til småfolk ” var å se i butikkene. Ja da lurer jeg egentlig på hva mer hun kan trylle fram fra heklenål og garn, for det vil jeg jammen meg se mer av!
Å klare å lære seg og hekle, for deretter etter kort tid begynne å hekle uten oppskrifter men bare dikte selv… Ja du for meg er det helt ufattelig at er mulig. Jeg er en real oppskrift-slave, og eier ikke fantasi til å klare hekle eller strikke etter hode.
Så da priser jeg meg lykkelig over slike naturtalenter som Vibeke!

Som sagt over her, så har jeg vært så heldig å få lov til å dele hekle oppskriften til denne kule sjiraff – ranglen med dere. Jeg ble så utrolig hoppende glad da jeg fikk lov av Vibeke til dette, at jeg er glad ingen så meg her hjemme da hehe.
Jeg har ikke enda heklet akkurat denne selv, men jeg har heklet en hel haug med andre søtnoser fra boken hennes. 
Mitt herlige lille barnebarn, Mina Adeline og jeg pleier å ha en ting som vi gjør sammen. Vi tar frem ” Hekling til småfolk “, og der får Adeline titte i boken og velge ut hva momma skal hekle til henne. Deretter tusler vi opp og hun får velge ut hva farge den nye bamsen skal være. Så snart bamsen er ferdig, gjentar vi dette. Det er liksom ” en greie ” som vi to har kun vi to, og som vi storkoser oss med i sammen.
Gleden er stor når momma er klar med en bamse, og de kan få komme i Adelines lekne armer! De følger henne både i barnehagen og i sengen, så de får være med på en del spennende ting gjennom dagene.
Kanskje dette er en ting som du som leser, får lyst til å gjøre sammen med ditt barn, barnebarn, venninnes barn osv? Det er hvertfall kjempekoselig kvalitetstid sammen med noen små som virkelig setter pris på at de får velge fritt av bamser og farger. Og ikke minst den viktige kvalitetstiden med nettopp deg.

Vibeke har nettopp startet sin egen blogg, klikk deg gjerne inn på bloggen hennes, du kan også følge henne på Instagram og Facebook under fb siden Amigurumi Scandinavia.
Og jeg har hørt snakk om at hun jobber med en ny heklebok også, noe jeg håper stemmer. For jeg vil mer enn gjerne hekle flere av hennes søte og koselige figurer, uroer og diverse som er å finne i boken hennes. Og bare så det er sagt,- jeg er ikke en erfaren person med heklenål – men ting står så godt forklart i boken, så til og med jeg får dette til. 

Bilder og oppskrift er publisert i denne bloggen med tillatelse fra forfatter, Vibeke Fantoft Magnesen.

SJIRAFF- RANGLE TIL BABYEN :

MATERIALER
 

• Gjestal bomull sport; 25 g gul, 10 g brun. Litt sort til flekker
• Fyllvatt
• Rasleboks med noe inni ( rasleboks kan f. eks. være et tomt kinder egg med litt ris oppi, husk å tape og eller lime kinder egget godt etterpå )
• Safety-eyes

 

HODE:  Hekles fra snuten. Hodet hekles i gul.

1) Magisk ring med 6 fm

2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12 m

3) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18 m

4) 1 fm i de første 2 m, 2 fm i neste m x 6 = 24 m

5-10) 1 fm i alle m i 6 omganger = 24 m

11) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6, 1 fm i de siste 12 m = 30m

12) 1 fm i de første 4 m, 2 fm i neste m x 6 = 36 m

13-16) 1 fm i alle m i 4 omganger = 36 m

17) 1 fm i de første 4 m, 2 fm sm x 6 = 30 m

18) 1 fm i alle m hele omgangen = 30 m

19) 1 fm i de første 3 m, 2 fm sm x 6 = 24 m

20) 1 fm i de første 2 m, 2 fm sm x 6 = 18 m

Sett inn safety-eyes mellom omgang 11 og 12, med 6 maskers mellomrom i omgang 11. Pass på at øynene kommer i den siden hvor vi økte maskeantallet kun i ene halvdel av omgangen (omgang 11). Fyll hodet med vatt, og legg inn en bjelle eller en liten rasleboks med innhold.

21) 1 fm i første m, 2 fm sm x 6 = 12 m

22) 2 fm sm hele omgangen = 6 m

Sy sm de siste 6 m.

ØRER: Ørene hekles i gul.

1) Magisk ring med 6 fm

2) 1 fm i alle m hele omgangen = 6 m

3) 2 fm i alle m hele omgangen = 12 m

4) 1 fm i alle m hele omgangen = 12 m

5) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18 m

6-7) 1 fm i alle m i 2 omganger = 18 m

8) 1 fm i første m, 2 fm sm x 6 = 12 m

9) 2 fm sm hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 6 m. Sy ørene fast til hodet.

HORN: Hornene hekles i brun.

1) Magisk ring med 6 fm

2) 1 fm i alle m hele omgangen = 6m

3) 1 fm i første m, 2 fm sm x 2 = 4m

4) 1 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 4m. Sy hornene fast til hodet mellom ørene. Sy på munn med sort bomullsgarn. Sy på øyevipper med sort sytråd.

SKAFT: Skaftet hekles i gul.

1) Magisk ring med 6 fm

2) 2 fm i alle m hele omgangen = 12 m

3) 1 fm i første m, 2 fm i neste m x 6 = 18 m

4-23) 1 fm i alle m i 20 omganger, avslutt med 1 kjm = 18 m. Fyll skaftet med vatt. Sy skaftet fast til hodet.

FLEKKER:  Flekkene hekles i brun. Lag 2 flekker i hver str, tilsammen 6 flekker.

MINSTE FLEKK:

1) Magisk ring med 4 fm.

2) 2 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 8 m

MELLOMSTOR FLEKK:

1) Magisk ring med 5 fm.

2) 2 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 10 m

STØRSTE FLEKK

1) Magisk ring med 6 fm.

2) 2 fm i alle m hele omgangen, avslutt med 1 kjm = 12 m. Sy alle 6 flekkene fast, jevnt fordelt utover skaftet.

Tusen mange hjertlig takk til Vibeke, for at jeg fikk lov til å dele denne oppskriften!

// Reklame //

For å komme på denne listen, krevdes det faktisk en liten skjønn barnekropp, barnlige meninger siden de er de mest ærlige, mye garn og masse forskjellige farger! Det er hevet over enhver tvil at jeg er bitt av pinnegalskap, garngalskap og heklenålgalskap…. Ja jeg burde kanskje blitt arrestert for mindre haha, men så lenge jeg får gå fritt uten å trenge leve i skjul for arrestasjon – så fortsetter jeg!
Verdens aller søteste barnebarn er min modell og nye eier av det jeg lager med pinner og tråd, og jeg kan som regel lene meg tilbake og nyte synet av denne lille kroppen som løper rundt og danser i sine nye klær. Istedenfor å gjøre som hun pleier,- nelig danse rundt i ” kongens nye klær “. For dem som ikke har hørt det eventyret, så handler det om en skredder som er giddaløs. Så han sier til kongen at dette er hans nye klær, siste mote. Og holder opp noe i luften som ingen kan se, der er nemlig ikke noe der! Men skredderen er godt til å snakke for seg, og får kongen og dronningen til å tro på ham når han snakker om disse nydelige praktfulle klærne han har sydd til kongen.
Det ender med at kongen går naken i toget i gatene, og alle folk ler av ham.
Vesle Adeline elsker nemlig å danse rundt i bare bleien, så derfor ” kongens nye klær “.

Da jeg fikk min datter Xtine MIchelle for 24 år siden, kom strikke interessen min for fullt. Og det var da jeg virkelig startet med å strikke, i tillegg til å studere på hjemmebasis ( og for å skryte en hel haug, så endte jeg opp med 6 på eksamen! ) samtidig som jeg var alenemor med egen leilighet, bil og hund.
Tøffe tider, men strikkingen var en stund der jeg slappet av. Like god avslapning som da jeg var i stallen og trente araberhesten jeg stelte, mens passepiken trillet Michelle på tur og koste seg.
En del av det jeg strikket til Michelle i den tiden, har jeg liggende enda her hjemme. Men så ploppet der ned et nytt lite vidunder i liv mitt,- verdens aller søteste, snilleste og skjønneste barnebarn, Mina Adeline. Og ei ny lite snelle å trylle frem plagg til. 
Så da var det bare å sette igang og strikke små søte deilige plagg som Adeline kunne glede seg over.
Her skal jeg vise dere en del collage jeg har satt sammen, for ellers hadde ikke denne bloggen hatt noen ende hihi.
Jeg skal forsøke å huske å skrive inn hvor jeg har hentet oppskriftene fra, men det er mulig jeg ikke husker alle plassene. I såfall, om der lurer på noe som dere vil strikke, og som ikke står oppgitt her i bloggen om hvor oppskriften er å få fatt i. Så spør meg gjerne, så skal jeg finne utav det og si fra til deg/dere.

Paelas sine tightser, strikket i Drops baby merino

Adeline og jeg elsker jo kaniner, så da måtte jeg jo strikke en deilig og varm kaningenser i ull til henne.

Marius teppe med en liten ” momma-touch ” i mønsteret.

Smurfeplutt-lue og votter i str.6-9 mnd. Stjernene er sydd på i etterkant med maskesting. Luen sitter så godt på hodet at det trengs ikke snøring under haken. Perfekt til små søte bebiser som Adeline som alldeles ikke liker å ha noe snøring under haken sin.

Osloanorakken. Detaljbilder av ugleknappene, og diverse andre ugler på klærne​. Min datter har sydd buksen selv, mens jeg har heklet uglene og sydd dem på knærne. Mykt og deilig for små barneknær som skal krype rundt både inne og ute.

Mariusdressen.

Lettvintbukse. Strikket i Bambus soft, myk og deilig bukse som ikke klør.

Kappeskjørt strikket i babyull, Lotta-hals og Lotta-pannebånd fra Klompelompe og Hotpants/shorts.

Hello Kitty lue, bukse og genser. Heklet uglelue, tova votter i garnet Tove.

Heklet uglelue, Osloanorakken med ugleknapper og ugle bak ( det kan ses på et bilde like ovenfor her ), og uglebuksen som er hjemmesydd og hjemmeheklet, selfmade sko med antiskli under. I blått og hvitt : stay-on-boots, selvdiktet votter med stjerne med maskesting, og en hel dress i hvitt med stjerner sydd med maskesting i etterkant. Så er det strikka smekker, som er kjempekule og lage.

FROZEN TID! Osloanorakken er så genial til å fremheve diverse temaer med, så her er Olaf kommet frem i lyset. En av favoritt genserene til Adeline når det er kaldt ute. Har valgt å ikke strikke hetten, siden det blir så klumpete og vondt for henne når hun skal sitte i barnesetet i bilen.

Cape og pulsvarmere i ren ull,​ skjørt i ullgarn og det siste med seler er diktet selv.

Kjappstrikke drakt og popcorndrakt fra Paelas, en liten seleshorts og til slutt en shorts i dobbel merino ull.

En liten søt ” bunad ” kjole til Adeline, og to ribbestrikkede bukser i ull. Helt fantastisk herlige å bruke på kalde dager og gjennom vinteren også.
Brettekant nede så den ” vokser ” sammen med barnet.

Og helt på tampen,- Klompelompe sitt herlige sett, min favoritt og det flotteste jeg tror jeg har strikket i mine øyne. Lilly’s høstponcho fra Klompelompe og kjappstrikke drakt fra Paelas.

Jeg har strikket en hel haug flere klær, og forskjellige ting og tang. Men om dere vil se mer, så si gjerne fra så kan jeg lage en annen blogg med flere ” strikkerier ” fra denne kanten.

Der finnes fire kategorier mennesker,- medmenneskene,de selvopptatte, mobberene og mobbeofferene. Hvor står du i disse alternativene? Tenk deg nøye om, for det er ikke alltid like lett å svare på dette. Du kan tenke med det samme at ” joda, jeg er et medmenneske. ” Men når det virkelig oppstår en situasjon, så velger du å være selvopptatt likevel. Kanskje av frykt for hva som kan skje med deg om du blander deg, eller at janteloven kikker inn i hodet ditt.
For de som ikke husker eller vet hva Janteloven sier, så kan jeg skrive den inn her :

• Du skal ikke tro at du er noe.
• Du skal ikke tro du er like meget som oss.
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
• Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
• Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
• Du skal ikke tro du er mer enn oss.
• Du skal ikke tro at du duger til noe.
• Du skal ikke le av oss.
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
• Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Dessverre så starter ofte mobbing allerede på barnehage stadiet… Det er ikke alltid at de voksne som jobber i barnehagene rundt omkring i landet, klarer å fange opp ting som blir hvisket i øret til et lite barn. Små og korte ord som ” Du er dum “, eller ” dumming ” kan fort bli sagt i et annens øre uten at noen voksne hører eller merker det. Det lille barnet blir såret og lei seg, går bort for seg selv og sitter helt stille. Tårene trenger ikke renne, barnet kan gjerne bare sitte der som om hun/han tenker litt. Ja kanskje barnet tenker, men tankene omkring de små ordene som ble hvisket i øret i forbifarten har klistret seg til den vesle hukommelsen. Det knyter seg kanskje i det rene lille hjertet, et hjerte som kanskje må tåle mye slike vonde ord når skolealderen kommer…

Når det er sagt, så må jeg poengtere at barnehagen som mitt barnebarn går i, er utrolig flinke til å følge med på alle. Det er en søt liten barnehage med få barn, og de er het fantastiske til å lytte og følge opp om noen foreldre er litt bekymret for noe. Tommel opp for disse herlige menneskene som jobber i denne lille søte barnehagen! 
Men ikke alle barnehager er så små og herlige, der er større barnehager også med mange barn. Der det er lettere og hviske noen små ord i et øre, slå eller andre ting som barn opplever som vondt enten fysisk eller psykisk.
Vel,- nok om barnehagestadiet.

Min datter gledet seg helt vilt til å begynne på skolen, men allerede første skoledag kom hun hjem oppløst i tårer.. Mobbetiden hadde startet! Hun ble mobbet fysiske og psykisk i alle år på skolen! Hun ble slått i ansiktet av både jenter og gutter, med knyttneve.. Hun fikk ord slengt etter seg, mobbere kom hjem og truet både henne og meg med kniver osv osv.
Hva valgte skolen å gjøre med dette? INGEN VERDENS TING.
Vi foreldre kontaktet skolen, politi og mange andre viktige instanser. Ingen kunne stoppe mobbingen.. Ingen!
Lang historie kort; mobbingen avtok da vi valgte å bytte skole på henne. Hun begynte å ta bussen 3,5 mil hjemmefra, og kom på en liten herlig skole med nulltoleranse for mobbing. Livet fikk en helt annen verdi nå!
Og sann mine ord,- jenta var så langt nede at en kveld hentet jeg henne hjem fra kanten av et stup… Ingen fortjener å ha det slik, ingen….
 

Ingen er perfekt, hverken i oppførsel eller utseende. Ingen.. Så hvorfor mobbes det? 
Mobber finnes over alt, alt fra barnehager, skoler til arbeidsplasser. I hjemmet og på diverse arrangementer og klubber. 
Mennesker er så forskjellige, noen er mer sårbare enn andre, mens andre er mer hardbarket og tåler hardere tilsnakk og ord. Men hva med å tenke seg to eller ti ganger om før man sier noe til sine medmennesker som man tror kanskje kan høres feil ut eller vondt på noen måte? Negative tilbakemeldinger kan taes feil opp og føles vondt for den som det angår. Særlig om man bare sier det rett ut slik som det er, slik som du mener det. Men skal man si noe som ikke er positivt så må man tenke seg om hvordan man skal formulere seg, før man åpner munnen og sier noe.

La oss si at du er ute og skal handle. Du går gjennom parken på vei til eller fra butikken, og du ser plutselig en person som blir mobbet av en gjeng som står rundt personen. Du ser at ( la oss si det er en jente ) jenta gråter og er seriøst lei seg. Hun dyttes hit og dit, ord hagler rundt henne om at hun er ei hore, bitch, jævla idiot, stygg osv osv. 
Mange ville valgt å gå forbi, dette er bevist ved en test som ble gjort på tv programmet “ Hvem bryr seg? ” med Klaus Sonstad, og senere overtok Marco Elsadafi som programleder.
Hva hadde du valgt? Hvem av de 4 kategorier er du inn under? Er du et medmennesker som hadde grepet inn og hjulpet jenta? Eller er du selvopptatt og redd for å blande deg, og risikere å bli mobbet selv? Kanskje du selv er en mobber om du går i deg selv om tenker deg om? Eller er du uheldigvis et mobbeoffer selv?
Jeg vet 110% sikkert hva jeg hadde gjort,- jeg hadde selvfølgelig valgt å blande meg inn og hjelpe jenta! Det skulle bare mangle!
Å vise empati og sympati for sine medmennesker er en selvfølge for meg, er det en selvfølge for deg?

Til slutt vil jeg si noen ord til de som går på skole, jobb eller andre sammenhenger hvor man ofte er sammen med personer som blir mobbet.
I stedenfor å gå forbi og lukke ører og øyne, si gjerne til personen at ” Kom og bli med meg “, ” vent på bussen/toget/trikken ( what ever ) sammen med meg “, ” ta følge med meg videre ” osv. Det er bare å si noen få ord til personen, slik at du får vedkommende bort fra situasjonen og inn i trygge omgivelser. 
Mobberne vil mest sannsynlig gi opp til slutt, og slutte å mobbe vedkommende.
Hadde ikke dette vært en herlig ting å ha på samvittigheten din vel? At du hjalp et mobbeoffer?
Ta dem inn i varmen, inn i DIN gjeng, eller la personen få deg som en god venn eller venninne. Hvem vet, kanskje dere har mer til felles enn dere aner?!

Her er et par lister hentet fra en Dr.Phil artikkel :

Mobbing er:

• Tilsiktet, aggressiv atferd
• Ubalanse av makt
• Gjentas over tid
• Fysisk, verbal trusler
• Utelukkelse
• Cyber ​​trakassering

Advarsel tegn på at barnet ditt kan være utsatt for mobbing:

1. Gjør opp unnskyldninger for ikke å gå på skolen 2. Er ofte sint, trist eller deprimert, tilbaketrukket, selvforakt og følelsesmessig uberegnelig 3.Vanligvis såret av en bestemt person eller gruppe personer 4. Ofte plukket på i nærvær av andre personer 5. Feil er omgjort til en stor avtale av noen 6. Eiendeler blir ofte stjålet eller tatt s7 Alltid blir konfrontert med løgner / rykter

Hvordan foreldre oppmuntrer mobbing i sine egne barn:

• Utøve absolutt kontroll over barnet
• True barnet med spankings eller annen vold
• Forsøk på å ydmyke eller flau barnet som en måte å straffe dem
• Regel av frykt
• Push konkurranse og konkurranse for mye
• Lær barnet at feil er uakseptabel
• Fortell barnet hva jeg skal si, gjøre eller tenke 

Hvis barnet ditt blir plukket på av en bølle/mobber, sitte ned med ham eller henne og gå over denne listen over huskeregler for å holde dem trygge: 

1. Ikke komme inn i en fistfight med en bølle eller forsøke å ta igjen på andre måter. 2. Tror ikke de fornærmelser om deg. 3. Ikke overvurdere hvor mye makt en mobber har over deg. 4. Tror ikke at mobbing vil stoppe hvis du ignorerer det. 5. Ikke kast bort tid på steder på nettet hvor mobberne møter deg. 6. Ikke vær redd for å tenke på nye måter å løse konflikten. 7. Ikke tro at du fortjener å bli plukket på. 8. Får hjelp om mobbing og hvordan det får deg til å føle. 9. Om du blir sint, men holde sinne under kontroll. 10. Skrive ned hvordan du føler deg. 11. Lære å si og tro gode ting om deg selv. 12. Snakker trygt med fortelle selv om en mobber ikke å fysisk berører deg. 13. Må jobbe med å utvikle minst ett godt forhold med en klassekamerat, nabo og / eller ungdom. 14. Må gå eller løpe vekk hvis en bølle prøver å skade deg.

Ute skinner solen fra skyfri himmel, og egentlig så burde vi jo være ute i dette nydelige vår – været. Men etter noen timer ute på formiddagen, syntes vi det var på tide og ta litt vår – opprydning på lekerommet til mitt søte lille barnebarn på snart 3 år. Jeg hadde nemlig overrasket henne med å kjøpe en liten disk i plast, sammen med masse frukt og grønt som lå i en liten handlekorg, pluss masse annet kult av tilbehør. I tillegg fikk hun også to små søte håndtverks kasser hammer, sag, skrujern og utrolig mye annet verktøy.
Så da jeg og min datter drev og ryddet på lekerommet, drev Adeline og hamret så det sang i veggene! Hun måtte nemlig fikse veggen, den nylig tapetserte veggen.. Jaja, det er et lekerom for barn, og selv om vi nettopp har tapetsert ( for andre gang i våre liv ) så må hun få lov til å leke og herje. Selv om det inkluderer hamring, saging og skruing på denne flotte veggen med hestetapet. Alt er jo i plast så det ble ikke merker.

Mine to skjønne engler, Xtine Michelle og Mina Adeline. Bildet er tatt for 2 år siden, hvor jeg er fotografen.

I disse dager driver vi også og trener på å være uten bleie…
En liten historie før jeg forteller om dagens lille gullkorn :
Her den ene morgenen våkner jeg til min datter som utbryter ” Adeline?!, har du tatt av deg bleien i natt?? Æææææ, det er jo kliss bløtt her jo….. “
Den natten hadde nemlig vesle barnebarnet mitt funnet ut at nå var hun nok stor nok jente til å klare å sove i bare truse! Så hun hadde tatt av seg up – and – go bleien sin, og funnet frem truse fra kleskapet sitt. Trædd trusen på seg og lagt seg igjen.
På morgenen hadde hun tuslet inn til min datter som lå og sov, og lagt seg godt inntil sin kjære mamma. Da morgenen opprant stod lille Adeline opp og begynte å leke og tulle. Så da min datter stod opp, hørte jeg plutselig dette utbruddet.

Neste natt fant også Adeline ut at hun var stor jente, så hun drog av seg bleien sin og fant frem en ny truse La seg og stod opp om morgenen, uvitende om at hun nettopp var uten bleie….. Trenger jeg si noe mer? Dere skjønner tegningen, hva som skjedde….

Så i dag da. Da fant jeg ut at nå skulle momma ( mormor altså ) trene vesle barnebarnet sitt på do – trening. Så vips av med bleien, og vips på med ny truse.
“ Nå må du huske å løpe på do om du kjenner at du må tisse “, sa jeg. Og joda, snuppa løp på do hun! Både titt og ofte kunne vi høre at det ble dratt i doen der ute på badet, mens vi ryddet og feiret det fint til på lekerommet.
“ Får du tisset noe? “, spør jeg innimellom masse bamser som jeg driver og rydder opp fra en hjørne på rommet. ” Neeeei “, er svaret hver gang.
Så plutselig, etter en god stund, så blir vi plutselig vàr noe unormalt… 
Det er nemlig blikk stille fra denne lille snuppa som alltid prater, spør om ting eller synger… Hva skjer nå da?? Når det blir stille, er det alltid et dårlig tegn… Et tegn på at noe er på ferde, noe mindre bra noe….

Min nydelige datter, Xtine Michelle <3

Jeg ser på min datter, Xtine Michelle, og hun ser på meg. Jeg tror vi tenker likt, for begge slipper det vi har i hendene og går fort ut i gangen og titter inn på badet. Det stod lille Adeline nesten på hodet ned i doen og holdt på med noe. Hun merker at vi er kommet og titter opp på oss med et lurt smil om munnen sin. “ Ånei, hva er det nå hun har funnet på? “, tenker jeg. Og jeg tror sannelig min datter tenker det samme som meg nok en gang!
” Vasker du doen? “, spør Michelle. Så hører vi bare en latterfull stemme som svarer “ neeeiii “. Det blikket og det smilet om munnen liker jeg ikke helt, dette må bare bety en ting,- jenta har gjort noe hun vet hun ikke har lov til… Men hva er det hun har funnet på tro?
Vi blir stående og se en stund på at hun gjør noe som ser ut som å vaske doen, noe som hun visst nok ikke gjør – etter hva hun sa.
Jaja, Michelle sier ifra at hun ikke har lov til dette. Adeline slutter, og vi går tilbake til rydding og tynne ut antall leker. Noe av det skal på loftet.’

Kvelden senker seg i hus og stue, og plutselig ringer telefonen min mens jeg er ute og lufter hundene for natten.
” Mamma, nå vet jeg hva Adeline gjorde da vi trodde hun vasket doen. Hun har kastet kremen min i do, og den er ikke å finne der nedi heller! Hvordan kan en tube med krem forsvinne ned i avløpsrøret?…. ” Det var nemlig det som denne lille solstrålen av en rakker altså holdt på med da vi busted henne med å holde på med noe hemmelig oppi doen tidligere på dagen!
Brulidine kremen var forsvunnet! 
Min datter fortalte meg at hun hadde klart å redde sminken sin, som også var på samme vei som Brulidine kremen. Men på den tiden av dagen var hun ikke klar over at kremen var forsvunnet. Men den hadde jo ikke vært å redde uansett haha.

Heretter skal døren være lukket med lås hele tiden, og skal hun do – trene, så får vi heller løpe som tre tullinger her i huset. For dette badet skal overvåkes med lupe! Ikke mer rarieteter skal forsvinne ned avløpsrørene fra dette huset mer.

La oss si at du er ute og går en tur, og møter på et menneske på din vei. Du titter opp på personen, er alvorlig og velger å ikke gi personen så mye som et smil engang. Du kjenner ikke personen, og vet ikke hvem han/hun er.
Neste dag går du samme turen, og denne gangen møter du på selveste kongen. Du reagerer spontant med å smile og hilse høflig på kongen våres. Du vet hvem han er, og reagerer derfor på denne måten.
Hvorfor valgte du å ikke gi den fremmede personen et lite smil engang? Eller det lille ordet på kun tre bokstaver, ” hei “? Smilet eller ordet på tre bokstaver kunne kanskje ha gjort dagen til denne personen mye bedre, men det visste du ikke..
Fortjente ikke den fremmede personen såpass respekt at man kunne gi han/hun et aldri så lite smil?
Tenk litt over dette – selv om du møter en fremmed person, fortjener ikke denne personen respekt fra deg?

Jeg ser på tv der folk gjør forsøk på gata for å se om folk hjelper hverandre i vanskelige situasjoner. En jente blir fysisk og psykisk mobbet av en gjeng som står rundt henne og formelig kaster henne fra person til person. En mann har falt om på gata og ligger livløs. En full person klarer ikke å holde seg på bena og faller, ingen hjelper han.
Hvor blir respekten for våre medmennesker hen? Er du en av dem som velger å bare gå forbi uten å hjelpe?
Vi er alle sammen skapt helt like, men fortiden og også nåtiden skaper dem vi er den dag i dag. Noen går gjennom livet og lærer av erfaring at empati og medfølelse er veldig viktig å vise overfor sine medmennesker, mens andre velger å bli harde som stein – ja hvertfall som et utvendig skall.
Tror du at sistnevnte i siste setningen fortjener respekt av andre? Jo, kanskje er det en sånn person som trenger hjelp av de eksemplene på gata. 
Jeg hadde uten å nøle valgt å hjelpe hver eneste en av dem! 
Og hadde det vært aktuelt at en jente ble mobbet på en slik måte, skulle jeg jaggu meg ha kringlevridd hver eneste en av de i mobbegjengen! Og deretter tatt meg av jenta som ble mobbet og hjulpet henne med å anmelde mobberne.
Jeg hadde selvfølgelig ikke respektert mobberne, det skulle bare mangle. Men om jeg hadde fått satt meg ned og snakket med hver enkelt av dem, og hørt hvorfor de hadde blitt med som mobber –  så hadde jeg kanskje akseptert selve personen som person. OM jeg hadde fått kommet inn bak skallet eller masken, så jeg hadde fått sett den personen for den den er.

Respekt er noe man gjør seg fortjent til, men uten å gjøre annet enn å møte hverandre langs veien så burde man vel vise hverandre såpass respekt av man smiler eller sier hei idet man passerer hverandre?
Her i Norge er vi veldig forsiktige med å vise at vi faktisk ser at vi passerer noen, men Gud-a-meg om vi møter en eller flere personen fra samme bygd som deg selv i Syden?!! Da er det hilsing, smiling og prating ut av det helt villeste Niagara! Ja an trenger ikke vite hvem hverandre er, det er mer enn nok om man bare har sett hverandre noen ganger i samme bygd og vet at vi er derfra begge to eller alle sammen…
Da skal det hilses og smiles hver eneste forbaska gang vi ser hverandre på den Sydenferien! Men hvorfor ikke vise såpass respekt hjemme i bygden også?
For så snart man kommer hjem til vante omgivelser igjen, ja da forsvinner hilsingen oss mellom asap.

De du møter på din vei som du ikke kjenner, kan være kongen av et land du ikke aner. Hadde du vært klar over at det var en konge ( som sikkert bare var på ferie her i Norge, eller what ever ), så hadde du sikkert bukket eller i det minste gitt kongen et smil.
Men hvorfor trenger man plent vite hvem personene rundt oss er, for å gi dem et smil? Hva med uteliggerne, alkoholikerne, de narkomane…. Fortjener de ikke et smil fra deg engang? Fortjener de ikke å få noe fra deg som kanskje kan gjøre dagen deres litt bedre? Tenk om ei dame har kranglet med typen sin, og er ute for å lufte vettet litt. Trist og lei seg går hun der i sine vonde og triste tanker, i verste tilfelle vurderer hun kanskje å hoppe fra neste bru hun skal passere.. Om du sier ” hei ” og smiler til henne, så kan det faktisk redde dagen hennes og hun velger å heller passere den bruen uten å hoppe!
Tenker du noen gang over slikt?
Respekt er ikke alltid noe man må gjøre seg fortjent til, man kan vise såpass respekt for våre medmennesker at vi velger å hjelpe hverandre selv om man selv ikke er i noen fare.
Det er ikke bare konger, dronninger, prester og høytstående personer innen polikk, musikkverden osv osv., som fortjener respekt. De er vanlige personer slik som oss. De piller seg i nesen de også, de driter, fiser og tisser på lik linje som oss,- de er rett å slett helt vanlige mennesker egentlig. Like vanlige mennesker som fortjener samme respekten som de fremmede man møter på vår vei.

Så hva velger du å gjøre neste gang du er ute å går tur, og møter en eller flere personer?

// Reklame //

Så liten, bortkommen og søt.. Jeg klarte ikke la være å adoptere denne lille søte skapningen…
De små mørke øynene hans lyste mot meg, pelsen hans var mørk og hvit. Det var som om øynene tryglet meg om å la han få bo hos oss. Jeg kunne bare ikke la være….
Jeg fant frem heklenål og tråd, denne skjønnheten bare måtte jeg adoptere og la få komme og bo i vårt hjem. Dagene gikk og etter to tre dager var hele skjønnheten ferdig og klar til å få seg et nytt hjem her hos oss. Verdens søteste lille panda som har fått navnet pandaen Petra, er nå kommet til vårt hjem for godt! Hadde du klart og si nei til slike bedårende søte øyne, og med hodet på skakke kanskje?

Han er ikke store tassen, men raker nesten 20 cm over bakken. Akkurat stor nok til å passe inn i seg selv. Og han elsker å gi oss bamseklem! Armene hans står i bamseklem posisjon hele tiden, og smiler når han får klem. Han bor ikke alene her på barnerommet til mitt supersøte herlige barnebarn, Mina Adeline. Her bor han sammen med en liten gjeng andre kosedyr,- kaniner, gris, tiger osv.
Jeg tror det er lettere å vise dere bilder av de andre vennene hans, enn å ramse dem opp. Og så er det jo mye kjekkere å se dem, enn å bare lese hva hans venner er for noe.
Alle sammen er adoptert fra samme sted, nemlig fra ” Hekling til småfolk “.

Apen Anton

Kaninene Kanutte

Den alltid så overlykkelige og superglade grisen Gerd ( her i huset ble hun omdøpt til grisen Gisle )

Tigerne Tim, som er en ordentlig kosetiger ( kan jo ikke si kosegris, for det blir jo helt feil.. )

Og litt flere adoptiv venner som ikke er fra den boken. Som f. eks. enhjørningen Erling, skilpadden Steinar, elefanten Elsa.

Hvem som nå skal adopteres er ikke godt å si, men Elgen Einar ligger godt an til å få flytte inn her.
Jeg og min datter, Xtine Michelle, har utrolig tørr og dårlig humor. Men vi ler godt av den likevel haha. Hvordan vi to voksne mennesker leker på Adeline sitt rom, kan dere se i filmen under her om dere vil. Vi storkoser oss hvertfall, selv om Adeline var i barnehagen denne dagen og ikke var med på leken.

” Min prins skal komme ridende i galopp på en hvit hingst “. Denne setningen har vi alle hørt minst 1000 ganger gjennom livet vårt, har vi ikke? Men hvor mange av dere opplever denne dumme setningen irl? Det er bare på filmer sånt skjer, sånn er det bare. 
Ja om man ikke starter distanseritt og møter drømmeprinsen til hvit hest der da. Selv er jeg ferdig som distanserytter, dessverre.. Så jeg kommer ikke til å møte drømmemannen til hest uansett haha. ( <– en noe oppgitt og tørr latter )

Finnes ” den store kjærligheten “? Finnes ” den rette ” der ute?
Vel,- jeg begynner å miste troen på det for min del. I en alder av 45 år, og enda singel begynner jeg å misstenke at ” den rette ” for meg enten har druknet eller gjør som meg : sitter hjemme og går aldri ut på noe kjekt!
Og hvordan kan vi da møtes? Nei vi møtes aldri, det er det som er realiteten.. Sannheten er ofte vond å høre, og denne realiteten er nok sannheten for min del.
Jeg er lei av å lete etter ” den rette “, og lei av å sitte igjen med kjærlighetssorg slik som jeg gjør nå.
Jeg vet at man må risikere å sette seg i en slik sårbar og kjip situasjon, som å risikere kjærlighetssorg om man vil finne kjærligheten. Men fy fader så vondt det er når det går den veien høna sparker!
Jeg har så mange ganger sagt til min datter, at hun må tørre å åpne hjertet sitt for den mann om hun vil finne kjærligheten. Tørre å være sårbar og bare kaste seg ut i det. Men det er jo mye lettere sagt enn å gjøre det selv. Når jeg nå sitter igjen og sjonglerer mellom å være lei meg og trist, og plutselig bikke over til å bli ganske så fly forbanna på ” typen ” ( som ikke er typen lenger ) – så er det lett å innse at en bare heller skal lukke hjertet for å finne ” den store kjærligheten ” og heller basere livet på de dyrene jeg har her hjemme, og min fantastisk deilige familie som aldri svikter meg!
Jeg blir dritt lei av å ha det kjipt. Min soulmate blir vel for alltid min araberhest som jeg har eid i ikke mindre enn 15 år nå, han fylte nettopp 17 år. Han har fulgt meg og støttet meg gjennom godt og vond, oppturer og nedturer. Han har aldri sviktet meg, og jeg velger å tro at jeg aldri har sviktet han… Håper jeg.

For hvor er drømmeprisen, soulmaten og bestekompisen/vennen hen??
Borte vekk, et sted langt vekkistan for min del. Jeg har mistet troen på at han finnes noe sted der ute. Og jeg er lei av å kysse frosker!

En mors kjærlighet er den største kjærligheten man kan ha, og kjærligheten mellom min datter og meg er uendelig! Vi er mamma og datter, samtidig som vi er venninner. Bedre enn dette kan vi ikke ha det.

At jeg mister troen på at ” den rette “, ” den store kjærligheten ” og ” han tok meg med storm ” – har ingenting med min kjærlighetssorg å gjøre. Har den?
Nei… jo…. nei…. jo…. tja….
Så lenge ingen snill, omtenksom, morsom og dyreglad mann kommer og ” tar meg med storm “,  kjenner at han ” er den rette ” eller at jeg kjenner er ” den store kjærligheten ” så tror jeg ikke lenger at noe slikt som dette er noe annet enn bare fraser fra en solid og dyktig kjærlighets forfatter!

Heretter er det kun Etanec som får kjenne mine kyss mot sin herlige mule. Jeg er lei av å kysse frosker, nå blir det bare hestemuler og kanin neser som kysses fra meg.

Over`n out, fra ei ” den store kjærlighet ” – lei meg.

// Reklame //

Dere har sikkert fått med dere bloggen som min datter, Xtine MIchelle skrev i sist uke?
Der hun skrev at hun var gravid, og at Adeline skulle bli storesøster. Vel, det stemte ikke helt da. Hun skrev senere at det bare var en aprilsnarr der hun gikk grundig inn for å narre sin far, noe hun klarte. Nå har han narret henne så grundig godt i så utrolig mange år, så nå var det på tide at han ble lurt trillende rundt.
Nå var det veldig mange som reagerte på denne aprilsnarren, og hun fikk mye pes fra leserne for denne spøken.
Jeg syntes at det er helt på tryne å reagere så voldsomt på en spøk, uansett om man har barn eller ikke, om man forøker å bli gravid eller ikke.
Det ble så ille kommentarer at hun til slutt måtte sperre kommentarfeltet. 
Er det virkelig nødvendig å reagere så voldsomt? Hva når man frem med og spre negativitet og såre personer slik? Jeg syntes det er dumt at man ikke kan klare å ha såpass til takhøyde her i Norge hvor man lever godt og har det såpass bra som man har det. Takhøyde for en aprilspøk, uansett hva temaet for spøken skulle være!

Men altså,- familieforøkelse er der blitt i familien våres likevel!
Hils på verdens søteste og deiligste lille gris; grisen Gisle :

Han er bare helt utrolig søt, ikke sant? Tror han må være fetteren til Ole Brum sin venn Nasse Nøff. De er så utrolig like.
Han har allerede fått seg mange venner her hjemme, og de bor alle sammen i sengen til Mina Adeline. Det virker som de trives godt der, og hvertfall er de medvirkende til at den lille kroppen sovner trygt og godt om nettene.
Av og til er de med henne i barnehagen, men i dag er de hjemme hos oss.

Så mens Adeline er i barnehagen, driver jeg og min datter og leker litt på rommet hennes. Og vi koser oss en hel haug, kan man trygt si!
Gisle og vennene hans leker seg også på rommet haha. Ute og kjører bil, så ørene flagrer i ordets rette forstand.

Hva som skjer bak kamera, og bak bildene vi tar i dette huset? Jo det skal dere få se litt av her, der jeg er fotografen og Michelle er den som må holde og sørge for at alt skal være som det skal, før jeg tar bildene. Nå har jeg jo som kjent en ny pc ( eller rettere sagt Chromebook ), og siden den ikke er kalibrert, så er det godt mulig at bildene jeg poster ikke er like pent etterbehandlet som det jeg ser dem.. Men håper på at jeg får fikset dette etterhvert.
Men her er filmesnutten fra da vi tok bildene i dag, ingen tvil om at vi kan storkose oss og ha det morsomt med uansett hva det skulle være hehe :