Egentlig så skulle jo hele filmen fra bakedagen til Adeline og meg publiseres i dag. Jeg hadde lastet ned et par film redigeringsprogrammer på denne nye råkule pc`en min. Men vet du hva? Det første programmet skjønte jeg ikke bæret av, Og den ( WeVideo ) andre funket jo strålende – helt til jeg fant ut at der ikke var plass til mer enn 1 mb i gratisversjonen…. Og det dekket jo bare halvparten av bare filmene jeg hadde lastet opp i programmet, og deretter skulle jo effekter som musikk og litt bilder også puttes inn i denne filmen min da.
Så jeg lukket hele dritten, og tryglet og bad på mine knær foran min datter, Xtine Michelle, om hun kunne hjelpe meg med å få laget en trailer i sitt superkule program på Mac`en sin. Så vi teamet opp og satte sammen denne traileren som dere snart skal få se.
Syntes selv den er råkul, så håper dere også liker den.

Vi ble strålende fornøyd med sjokoladekaken i langpanne.

For dere som ikke har lest bloggen fra da mitt skjønne søte barnebarn, Mina Adeline og jeg hadde bake – kake – dag på kjøkkenet vårt, så kan dere lese bloggen her : Mormors kjøkken,- NO LIMITS
Man får det ikke kjekkere enn hva man lager selv. Men vi har det ikke alltid like fullt med galskap når vi baker her på kjøkkenet, bare så det er sagt! Men av og til må vi kose oss og bare være barn alle sammen, og da blir det til at vi leker litt matkrig og slikt.
Men altså, her kommer traileren til filmen. Så får dere se litt av hvor kjekt vi hadde det. Må jo le litt når jeg tenker tilbake på da Adeline skulle smake på absolutt ALT. Og puttet en skje med kakaopulver i munnen sin. Det endte med ( som dere får se i filmen her ) at vi måtte vaske tungen og munnen hennes i vasken.

Jeg sitter og ser på filmer på Youtube som både min datter, Xtine Michelle og jeg har lagt ut. Der er mye filmer fra alle årene mine på hesteryggen, men for snart 3 år siden kom der et så utrolig nydelig lite familiemedlem inn i livene våres. Jeg ble nemlig bestemor til verdens nydeligste barnebarn! Ja hvertfall i mine øyne så er Mina Adeline helt perfekt. Hun ble født prematur, og hun er den minste babyen jeg noen sinne har sett.

Søte lille gullet til momma,- Mina Adeline – når hun var noen mnd gammel. Nå er hun stor jente på snart 3 år.

Jeg satt og så på filmer som sagt, og der var plutselig en film som skilte seg ut. En film som fikk meg til å le godt, bli i godt humør og kjenne gleden spre seg i den sliten og trett kropp. Så jeg tenkte å dele denne filmen med dere, for kanskje denne filmen kan spre litt glede og godt humør til noen andre også som trenger noe positivt å se på.

Jeg føler for å klype meg i armen for å sjekke om jeg drømmer. Men drømmen er blitt til virkelighet, hvor ofte får man oppleve sånt? Jeg opplever det ikke ofte, men i går gjorde jeg nettopp det! Min kjære men så uendelig galne datter, Xtine Michelle, hadde laget en hemmelig Facebookgruppe og sørget for at jeg plutselig i går fikk en flunkende ny pc av venner og bekjente!
Bloggen kan dere lese her, for dere som ikke har lest den :
Dette fortjener jeg virkelig ikke!..

Michelle filmet det hele, og i natt så lovet jeg dere denne filmen. Nå har hun lastet den opp på Youtube, så her kommer altså filmen.
Håper dere skjønner dialekten min, jeg vet den kan være litt vanskelig for noen å forstå. Men dere ser hvertfall uansett reaksjonen min, og gleden.
Nå skal jeg fortsette med å bli kjent med denne råkule pc`en, og få lastet ned et redigeringsprogram for videoer. Sånn at jeg kan få laget filmen fra den O`store bakedagen til Adeline og meg. For den filmen har jeg lovet dere en stund nå..
Linker til den bloggen for dere som ikke har lest den, men som ønsker å lese fra mitt herlige barnebarn og jeg sin mest spesielle bake – kake – dag EVER :
Mormors kjøkken,- NO LIMITS
Jeg kan enda ikke fatte at det er sant,- at jeg nå sitter her og blogger på en flunkende ny og rålekker hvit pc… Dere som har vært med og gjort dette til virkelighet, dere er galne! Men guri malla så mye jeg ønsker å takke dere, klemme på dere og si takk minst en million ganger til!….
Kos dere med filmen fra i går da jeg fikk denne spennende pakken :

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Herregud! Jeg mener det,- dette her fortjener jeg så absolutt ikke! Ikke i det heletatt! At noen kan være så storhjertet og snille er over min fatteevne..
At jeg har slike herlige mennesker rundt meg, som er villig til å gå med på denne galskapen som min kjære datter satte istand – er mer enn hva jeg er istand til å forstå…
Hadde jeg visst at hun gjorde dette, så hadde jeg stoppet henne asap Men det tror jeg hun var fullt klar over, og det var nok litt av grunnen til at hun aldri sa noe til meg heller.

Det hele startet for et par mnd siden. Jeg skulle inn på min herlige pc som jeg har hatt i 6 år, for å sjekke mailen. Men skjermen forble like svart som natten.. Uansett hva vi forsøkte å gjøre, så var skjermen like svart. Der kom kun noen dumme pipelyder fra den, og så ble det stille – og svart som sagt.
Jeg snakket med en meget datakyndig venn som forsøkte å hjelpe oss over tlf, men uansett hva han bad oss om å prøve så hjalp det ingenting. 
Dermed var det bare å pakke pc`en ned i vesken og kjøre til en databutikk hvor de fikser pc`er også.
Beskjeden der var nedslående, mildt sagt… Skjermkortet var mest sannsynlig gåen, og ut ifra hva han kunne se så lå skjermkortet til min pc i selve skjermen eller hva det var han sa. Det lå hvertfall ikke lett tilgjengelig, slik at det ble lett og også billig å bytte det. Så han rådet meg til å bare kjøpe meg en ny pc.

Well,- bare å bare fru Blom… 
Det er ikke akkurat billig å kjøpe seg pc, og heller er det ikke så lett å spare når en er ufør og betaler på bl.a. huslån. Så jeg måtte heller bare slå meg til ro med at jeg har mobilen som jeg kunne få betalt regninger med, være på nettet og slike ting. Men siden jeg ikke hadde mailen på mobilen, var det noe som jeg ikke kunne få sjekket, og svart folk på.. 
Guri som jeg savnet pc, og særlig den gamle pc`en… Så heldigvis fikk jeg etter en stund låne en pc av ei. Reddet! Det var så mye bedre å blogge på den enn på mobilen hvertfall! 
Det jeg ikke visste, var at min datter hadde opprettet en hemmelig Facebook side, der hun bad om hjelp til å få samle inn penger til å få overraske meg med ny pc!… Folk ville hjelpe henne med dette, og i dag da vi skulle avsted og handle mat – skulle hun først bare innom en annen butikk. Så jeg måtte ta turen til apoteket sammen med mitt herlige barnebarn, Mina Adeline. Det var medisiner til Adeline som skulle hentes ut, siden hun sliter med reflux.
Vi hentet ut medisiner, tuslet inn på en annen butikk og handlet dyrepark-is, og lekte på lekeplassen mens vi enda ventet på at mamsen hennes skulle bli ferdig med det hun holdt på med.

Plutselig kimer telefonen min, det er min datter i andre enden som beordrer meg inn i bilen. Bak i bilen, altså ikke inn i baksetet men inn bak. Jeg fatter ikke bæret nå. ” Hva i huleste heiteste er den jenta har funnet på nå da?? “, tenker jeg. Mens jeg lydig krøp inn bak i bilen, satte meg tilrette og holdt meg for øynene.
” Nå kan du ta bort hendene dine og se, mamma “, sier hun. Jeg tørr nesten ikke fjerne hendene, i ren redsel for hva denne galne jenta har funnet på nå
Jeg ser på posen, ” Expert ” står det på den. Jeg aner enda ikke hva hun har gjort, for hun er slu som få og gjør som regel alt for at jeg skal bli forvirret og ikke ane hva hun overrasker med. Så at der stod Expert på posen, betydde ikke dermed at det var noe som var kjøpt på samme butikk.
Jeg åpner posen og tar ut en stor pakke, åpner papiret og sier nesten litt lettet ” Jeg har hverken saks eller kniv “, idet jeg ser at pakken er tapet sammen.
Men så viste det seg at den bare var tapet sammen med små tapebiter, og jeg kunne fortsette å åpne pakken.

Jeg sitter der målløs….. Nede i esken ligger der en hvit nydelig pc og stråler mot meg!.. Jeg tror ikke mine egne øyne!
Å klare å samle tanker og fornuft når man plutselig sånn helt ut fra det blå, blir overrasket med noe så stort som en pc. Nei det skal jeg jaggu meg love dere er sannelig ikke lett! Tårene kom strømmende, munnen klarte ikke finne de rette ordene – eller var det hjernen kanskje?
Jeg håpet på å klare å samle meg nok til å finne en lengre takketale mellom alt som svev inni hjernen min nå, men ord ble liksom så fattige… Hva sier man til dem som har vært så storsinnet å hjelpe henne med å kjøpe en flunkende ny pc til meg?!…..
” Det er en Chrombook “, sier Michelle. En hva for noe?? ” Hva er en Chrombook? ” spør jeg. Jo det var visst ikke en Mac og heller ikke en pc, men en pc uten cd stasjon. Jeg tror det var sånn det ble forklart. At der ikke er den stasjonen som hun snakket om, gjør meg ikke noen verdens ting! Det bare tvinger meg til å måtte legge alle bildene mine inn på min externe harddisk, og på den måten mister jeg ikke noen bilder eller andre filer, hvis denne også noen gang om mange mange år tar natta.

” Mommaaaa?? Hva er det? “, spør den herlige lille barnestemmen fra barnesetet.
Jeg holder den flunkende nye pc`en min opp i luften og viser den stolt frem til henne. Og forklarer at jeg har fått en ny flott pc. Nok en gang forsøker jeg å samle meg nok til å kunne si noe fornuftig til de som har hjulpet min snille herlige datter med dette, men føler bare at det er så små ord som dukker frem i hjernen min… Å si tusen hjertelig mange millioner takk, blir så lite det også.. Så hva skulle jeg si? Det ble ikke så mye mer enn de ordene jeg klarte å finne på. Men alt ble filmet av min galne datter, så filmen skal jeg publisere i ny blogg. For jeg har enda ikke funnet ut hvordan ( og om det er mulig ) å lagre filmen som hun la ut på Facebook. Så den bloggen kommer ut i morgen tenker jeg.

Overraskelsen kom som lyn fra en skyfri og solfylt Himmel. Aldri i mitt levende liv hadde jeg kunnet forutse at dette kom til å komme! Dere som har gjort dette mulig,- dere er spinn hakka galne! Men Gud så jeg elsker dere for deres hjertevarme og deres omtanke… Hvordan jeg skal få føle at jeg har takket dere nok, det aner jeg ikke. Jeg tror jeg da må takke dere hver enda dag resten av de neste 10 årene, minst! Men tenker dere kommer til å være så møkk lei av å høre på takkemaset mitt haha, så jeg håper at min glede som dere ser på filmen ( for dere som ikke har sett den eller kan se den på Facebook, så kommer den altså i blogg i morgen ) kan gi en liten forståelse av hvor mye dette betyr for meg…
Nok en gang,- dere er spinn hakka galne, men mange tusen tusen hjertelig takk til dere alle sammen <3

De nærmeste dagene nå, kommer til å gå med til å kose ræva av meg foran ny pc. Og lære meg den og kjenne ordentlig. Laste ned litt redigerings program til filmer og bilder, og ikke minst blogge!
Herregud, jeg har fått meg ny pc!! Og den er hvit, akkurat slik som jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ha! Snakk om å ha en datter som kjenner sin mamma godt! Jeg tror hun nesten må være tankeleser.
Følg med i morgen da ( eller, det blir jo * kremt * litt senere i dag jo.. ) om du vil se filmen fra når jeg fikk pakken med min nye kanonflotte pc 🙂

I dagens samfunn er de aller fleste jenter veldig opptatt av å ha den perfekte kropp, de perfekte outfits og se så bra ut som mulig. Vi jenter lever enda i den tro på at gutter tenner mest på slanke jentekropper og glemmer å spør hva de egentlig liker best.
Sannheten er den at flest gutter sier de liker jenter med former best.
Så hvorfor er vi jenter så veldig opptatt av hva andre jenter sierom kroppene våre? Og hvorfor lytter vi til ordene deres, og forsøker å lete frem den slanke og perfekte kroppen i oss selv?

Kroppspress ødelegger oss innvendig… La oss heller begynner å rope ut, at kroppspress er ut?!

Unge jenter er mer usikre på seg selv enn vi som er blitt eldre. Men det er ikke dermed sagt at vi som er vippet over 40 ikke blir lei oss ogtar til oss ufine ord om kroppen våres… Vi er mer sikre på oss selv, og komfortable i kroppene våre, men likevel har vi et hjerte som fort kan bli såret. Særlig om det er personer som står oss meget nær som kommer med en kommentar. Selv om den kommetaren ikke er ment for å såre i utgangspunktet.
Hvorfor skal man plent ha en mening om hvordan andre ser ut, egentlig? Kan vi ikke bare godta at vi er alle forskjellige utenpå? Inni er vi like, så før man går hen og sier en kommentar om andre,- gå i deg selv om spør deg : ” Er dette en kommentar som jeg hadde blitt såret av, om andre sa dette til meg? “
Jeg kjenner jenter som har utviklet spiseforstyrrelse pga noen kommentarer om kroppen eller utseendet deres. Jeg kjenner jenter som har forsøkt å ta livet sitt pga kommentarer om kroppen og utseendet deres. 
Er det virkelig nødvendig å pushe andre mot kanten av slike stup?…..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det kan like så godt være en gutt du er forelsket i, som sier noe nedverdigende. Det er ikke alltid at det er jenter som sier noe som sårer deg.
Det kan være utrolig vondt og sårende å høre noe negativt om deg selv, men jeg tror at de som kommer  med kommentarer mest sannsynlig ikke har noe godt selvbilde! De må si noe om andres kropper, klær, hår, makeup osv osv, for å føle seg bittelitt bedre selv.
Synd å si det, men dette er hva mine tanker er om dette tema.
Men skal vi likevel måtte godta å være skyteskiven deres?
Nei, mener jeg! Kan vi ikke alle gjøre en real innsats mot kroppspress rundt oss? La oss begynne med oss selv, og slutte å si noe om andres kropper, klestil, hår, makeup osv. For hvis vi alle går sammen om å feie for vår egen dør når det kommer til slike kommentarer, og ikke minst oppfordrer andre til å gjøre det samme. Så har vi er super start på å mindre kroppspress. 
På den måten kan unge jenter slippe å gå gjennom vonde stunder med utrolig dårlig selvbilde, selvmordsforsøk og spiseforstyrrelser…
Vi er født med forskjellig utseende, men inni er vi veldig like. Vi er sårbare for vonde og sårende kommentarer, så hvorfor såre andre med ord? Munnen vår er det farligste våpenet vi har…

Jeg har selv blitt fortalt ting om meg selv og mitt utseende, noen ganger sikkert for å såre meg bevisst. Men andre ganger har det vært ord og setninger uten at de er ment for å såre. Men ord har brent seg fast i hukommelsen og spiller på re-play inni den lille hjernebarken min… 
Ord som har såret meg, endret meg, og til tider gjort meg hard og kald som en gråstein i en bekk!
Men man er den man er, og jeg kan ikke annet enn å oppfordre alle der ute i den vide verden :
gå i deg selv om spør deg : ” Er dette en kommentar som jeg hadde blitt såret av, om andre sa dette til meg? “

Hva er din mening om dette?
Er du en som lett skyter ut en kommentar før du tenker over hva du egentlig sier? Eller tenker du gjennom før du sier noe?
Hvorfor ” må ” man si noe negativt om en annen? Kan vi ikke godta at vi er forskjellige utenpå…. Vi er like inni og ingen liker å høre sårende ord og setninger om seg selv… Sånn er vi alle skapt. 
Så før du sier noe om andre, tenk deg om før du velger ordene dine med omhu – de kan ødelegge mer enn noe annet..

Det er mange som ikke kjenner meg her inne, og heller ikke aner at jeg har vært en habil blogger i flere år. Men ikke på denne plattformen, men på hest.no.
Jeg skiftet over til blogg.no for noen mnd siden, og angrer ikke i det heletatt.
Men for dere som vil lese fra mine tidligere blogger, så klikk dere mer enn gjerne inn på Etanec på Hest.no og les. Der er ekstremt mye lesestoff i bloggen min der inne,men tviler sterkt på at der kommer så mye mer fra min kant inne på den bloggen mer. Nå er jeg her, og trivest mye bedre her inne med blogg skrivingen.
Jeg skrev for noen år siden en blogg om hvorfor man blogger. Selv om den er noe hesterelatert, så er det en blogg som jeg syntes alle kan – og burde lese. 
Her kommer den :

Der er mange grunner for å begynne å blogge, både her på Hest.no og ellers andre nettsteder hvor man kan opprette enn blogg konto. Noen blogger fordi de vil ha det som en dagbok der de kan se tilbake og lese hva de har gjort med hesten sin, hvordan de har trent og hvordan det gikk.
Mens noen liker å blogge for å provosere litt, sette ting litt på spissen og få folk til å gå i seg selv og tenke nøye gjennom sitt hestehold gang på gang. Dette mener jeg er viktig, og det er ofte interessant å lese slike blogger.
Så har vi dem som lager seg en blogg, dikter i vilden sky om sin fantasihest og hvordan de formelig misshandler hesten sin. Ene og alene for å få hestejentene sinte og få masse reaksjoner på bloggen sin. Ja jeg velger å tro at dette kan like så godt være gutter som jenter, som gjør dette.
Det er nok ustyrtelig morsomt for dem å se hvordan kommentarene fylles i bloggen, lese om de sinte meldingene ? de har nemlig oppnådd akkurat det de ønsket; få sterke reaksjoner, masse oppmerksomhet og hissige hestejenter som hyler og skriker.

Vi er alle forskjellige, og vi har ofte forskjellig grunn for å ville blogge.
Og vi har også forskjellig bakgrunn som gjør oss veldig forskjellig i forhold til hva hestehold vi har. 
Derfor blir også bloggene våres forskjellige. Noen liker å lage masse temablogger og dermed gi av sin lærdom via dem, mens andre liker å fortelle om treningene sine og lære fra seg av sin lærdom via dem. Vi er alle så forskjellige, og derfor blir også bloggene våre forskjellige.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ingen vet hvem som sitter bak pc`en og skriver. Man kan utgi seg for å være hvem som helst.

Selv liker jeg godt å skrive ned hva jeg senser, opplever, gjør sammen med hestene mine og liker Hest.no sin blogg som en dagbok. Først og fremst så blogger jeg for min egen del, og ikke for å fortelle ” hele verden ” hva jeg gjør om dagene og hvordan jeg gjør ting.
Jeg liker å skrive lange blogger, bilder og filmer fra treningene/konkurransene, og å utdype mer hva jeg senser rundt meg ? livet er her og nå så hvorfor ikke skrive hva en lukter, føler, ser og hører i tillegg om en vil og kan det? Ikke alle lytter til fuglene, lukter våren som er kommer eller kanskje høsten som er i anmarsj ? men livet har lært meg å gjøre dette. Og derfor følger dette i mine blogger.
Jeg er ubeskrivelig glad for alle dem som følger bloggen min, jeg elsker kommentarene jeg får og forsøker så godt jeg kan å takke for dem alle sammen. Men til tider er smertene i kroppen min så uendelig store at jeg regelrett må bite tennene sammen og være sengeliggende noen dager. I slike stunder er det umulig å skrive på pc, og om kommentarer hoper seg opp blir det av og til vanskelig å få takke for dem alle sammen.
Men vit at jeg setter uendelig stor pris på alle kommentarer uansett om jeg får takket eller ikke.

En utleverer seg meget når en blogger, både til sine konkurrenter på f.eks. sprangbanen som kan se filmer, bilder og tekst fra treninger og konkurranser. Så jeg tror der er mange som holder igjen hva de skriver, for å ikke utlevere seg selv og hestene sine for mye.
For det som er kommet på nett, er kommet der for å bli.
På den annen måte er der mange som kan bli motivert og inspirert til å forsøke den grenen nettopp du blogger om. Ta f.eks. alle dem som har forsøkt seg i distanseløypene etter å ha lest om distanseridning på bloggen min. Jeg blir like glad og kry hver gang noen skriver til meg at de er blitt nysgjerrig på denne sporten og vil prøve seg i løypene.
Å få slike tilbakemeldinger motiverer til å blogge videre om sporten, og slik tror jeg andre også føler det når de får kommentarer om hvor motiverte andre blir av det de leser.

Vi får følge folk i rundt om i hele landet på deres oppturer og nedturer. Vi får ” bli kjent ” med nye folk og kanskje møte dem ved en anledning. 
Men hvorfor blogger nettopp du?
Hva blogger liker du best å lage selv, og hva type blogg har du lært deg å like i din tid her på blogg.no?
Alle blogger jeg klikker meg inn og leser, kommenterer jeg. Jeg lever i den troen på at ” det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem “.
Legger du også alltid igjen et spor fra deg i kommentarfeltet, til de blogger du leser? Og kommenterer du på en slik måte at bloggeren forstår at du har lest bloggen? Eller er du en av dem som skriver ” Fine bilder ” – uten å ha giddet lese bloggen men håper på besøk på din blogg likevel?

Vi er alle så forskjellige, og har så mange forskjellige baktanker med bloggene våre.
Såh,- hva er ditt formål med bloggen din?

PS! Jeg lovet dere folmblogg i dag fra ” den store ” bakedagen til meg og vesle søtnosen Adeline. Men det viser seg at der inne er filmredigerings program på denne pc`en som jeg er så utrolig heldig å få låne nå som min har tatt helt natta…..
Så jeg må kapre min datters mac i morgen og lage filmen. Så håper dere klikker dere inn i morgen også og ser den kuleste bakefilmen ever! 🙂