I dagens samfunn er det så å si umulig. Dypt savnet for min del, men hvordan er det mulig å kunne få være utenfor rekkevidde for andre når det forventes at man har mobiltelefonen limt fast til øret 24/7…
If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate. ( Link opens in new window )
Det hender at jeg til tider ønsker at jeg kunne være fullstendig utilgjengelig for omverden. Det er da jeg virkelig savner tiden jeg vokste opp, da vi kun hadde den ene telefonen som stod ute i gangen. Den med spiral ledning til telefonrøret, og med en skive som man sveivet på for å slå tallene til de forskjellige telefon nummerene. I den tiden husket man ganske mange telefon nummeret i hodet, nå er det nok om man bare husker navnet til personen.
I den tiden var det ikke noen sinte stemmer i andre enden som fortalte deg med en meget ettertrykkelig tone, at ” Der var du endelig! Jeg har forsøkt å ringe deg tusen ganger, men du tar jo ikke telefonen jo! “
Jeg legger av og til telefonen min igjen inne, når jeg skal ut i stallen og jobbe eller andre steder. Og det hender også at jeg har med meg telefonen men har satt den på lydløs. Kun fordi jeg da har mulighet til å ringe etter hjelp om jeg skulle trenge det, men samtidig være utilgjengelig overfor folk som vil ha tak i meg.
Er det virkelig så fælt om vi må vente en stund før vi får kontakt med folk over telefon? Hva skjer med tålmodigheten egentlig? Jeg syntes det er en nifs retning dette med å ha muligheten til å nå folk på, tar. Skal man ikke ha lov til å få være alene, helt i fred av og til?
Vi mennesker må ha den rett til å være alene, ha alenetid med seg selv. Jeg rekker vertfall opp hånden min, så høyt jeg bare klarer – om noen spørr om der er noen som trenger alenetid og som ønsker det
Nå er mobilene utstyrt med en gps som viser hvor du er til enhver tid, det er ikke mulig å få fred om man har telefonen med seg. Ja om man virkelig vil være alene tenker jeg! Vel,- nå er det ikke gps som er mitt ” problem “.altså, men det å få lov til å være alene uten at andre rundt deg skal forvente og også forlange at du skal være tilgjengelig for dem hele tiden.
Min frykt er at der ligger irriterte og sinte sms og/eller meldinger på telefonsvareren om at nå må jeg ta telefonen for pokker!
Gps er et flott tiltak i særlig savnet-saker. Så jeg sier ikke at det er en negativ ting.
Av og til så trenger vi alle tid for oss selv. Tid til å hente oss inn, tid til å finne tilbake til oss selv, tenke gjennom saker og ting. Få roe ned stresset i kroppen og puste ut, kjenne roen og freden få senke seg, skuldrene senke seg og hjerterytmen slå roligere. Og kanskje en da kan klare å høre fuglekvitteret igjen?
Før visste man at om noen virkelig ville ha fatt i deg, ja så ringte de igjen senere for å se om du er kommer hjem.
Om noen ringte mens du var ute, ja så visste du at om de har en viktig beskjed så ringer de flere ganger til de får fatt i deg. Og selv om de må ringe flere ganger, er der ingen som helst sure eller irriterte miner over det!
Er vi virkelig blitt så bortskjemt i dagens samfunn? Takler vi ikke om noen ikke tar telefonen som ringer? Hvordan vet du at personen du forsøker å nå, virkelig er tilstede rundt mobilen sin?
Kanskje der er flere som meg, som velger å enten legge mobilen igjen inne eller slår av lyden og stapper den i en eller annen lomme. Ene og alene fordi det er en trygghet i tilfelle du kommer i en ulykke eller at du skader deg på noen måte og trenger hjelp.
Og når jeg kommer hjem igjen, glemmer jeg helt å ta mobilen ut fra lommen. Så den kan gjerne bli liggende i gangen i lommen over lengre tid. Kanskje helt til jeg skal legge meg, og trenger mobilen som vekkerklokke. Da er et å sette igang leteaksjonen etter mobilen min..
Vår, sommer og høst er jeg mye på heia og vandrer. Jeg har alltid med meg mobilen, men jeg har en regel og det er at jeg tar av lyden! Når jeg er på heia er det kun dyrene, naturen og vinden som jeg vil høre. Å bli forstyrret av teknologi nær øret mitt er nedprioritert da!
Hva er det egentlig som gjør at vi mennesker skal ha en slik ” makt ” over andre mennesker, der vi skal føle på det presset ved å ha mobilen med seg hele tiden, med lyd på slik at man kan høre og ta telefonen til enhver tid?
Hva om mobilen er blitt forlatt? Hva om den ligger et eller annet sted, alene? Tell til ti eller hundre, alt ettersom hva du trenger for å roe cella! Så ringer du vedkommende igjen senere den dagen eller en annen dag – du får garantert fatt i personen etterhvert, og jeg er sikker på at personen har en grunn for at det bare ringte den eller de andre gangene.
Vær bare glad for at du fikk kontakt med vedkommende til slutt, ikke sant?
Det må være lov å ta seg en timeout iblant, i USA sier de at voksne personer har en rett til å ” forsvinne ” et døgn eller to, og bare være for seg selv.
Jeg syntes det er en fin ting, en fin lov, jeg.
Jeg savner tiden slik det var før, da det kun var de rike som hadde mulighet og råd til å ha noe så fancy som mobiler ( men de var noen store klosser i den tiden! Fæle å se til, men det var status å ha en likevel! ). Friheten vi hadde fra dagens teknologi, er noe vi skulle fått oppleve den dag i dag, syntes jeg. Da tror jeg mange hadde fått noia siden de ikke hadde hatt den tilgangen til å nå andre på en så ett måte som vi har med våre mobiler.
Samtidig tro jeg det hadde gjort godt, se bare på den ene Farmen-deltakeren, husker ikke hva hun het. Var det kanskje Stine hun het?
Men hun sa da hun røk ut, at det å ikke ha mobilen rundt seg, hadde gjort at hun stresset mye mer ned. Og at hun hadde bestemt seg for å legge mobilen mye mer vekk når hun kom hjem, og heller kjenne på roen og harmonien i seg selv og naturen.
Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no
#mobil #telefon #mobiltelefon #phone #mobilephone #inreach #innenrekkevidde #teknologi #samfunn #tilgjengelig #utilgjengelig #ingenlov #minrett #lovtilfrihet #frihet #freedom #track #tracking
