Perfekte hundekjeks mot dårlig ånde – Mint hundekjeks

Har hunden din dårlig ånde? Det er ikke noe særlig å få en våt og herlig hundesnute i ansiktet, når ånden stinker.. Hunden er jo bare snill og vil vise sin ubetingede kjærlighet til deg, mens du helst vil krype langt ned i en pute… Her er kanskje løsningen? 

Bloggen kan inneholde reklamelinker.
If you wanna translate this blog, feel free to use
 Google Translate( Link opens in new window )

 

Disse hundekjeksene er laget med ferske urter, jeg har aldri hatt ferske urter i bakverk men det gikk jo over all forventning. Og i tillegg fikk jeg et kjøkken som duftet som sommeren for min del, siden jeg jobber mye med urter gjennom hele sommeren og sensommeren.
Rocco satt trofast ved bena mine med de øynene rette opp mot meg… Var der snart en smaksprøve tro?..

Nå skal IKKE jeg påta meg æren av oppskriften på disse supre hundekjeksene, det er det Sarah bak bloggen lolathepitty ( linken åpnes i nytt vindu ) som skal ha æren av! Hennes blogg er virkelig verdt å ha ta en titt innom, hun eier to pitbuller som hun elsker over alt. Og hun jobber aktivt for å vise verden at pitbull ikke nødvendigvis er slik som nyhetsbildet har tegnet dem..
Hmm, føler meg nesten litt i samme bås som Sarah der jeg. Rottweiler er også blitt tegnet negativt i nyhetsbilde sammenhenger, og jeg ønsker å vise verden gjennom denne bloggen at rottweilere er snille herlige familiehunder.

OPPSKRIFTEN :


Ingredienser

  • 1 ½ kopp bokhvete mel
  • 4 ss frisk persille, finhakket
  • 2 ss frisk mynte, finhakket
  • 1 spiseskje ren honning
  • 2 ss olivenolje
  • 1 egg, pisket sammen med en gaffel o.l.
  • vann ( ca. 1-3 ss )

Bruksanvisning

  1. Forvarm ovnen til 200 grader.
  2. Bland bokhvetemelet, persille og mynte blader sammen i en bolle
  3. Visp sammen olivenolje og honning i en liten bolle
  4. Hell olivenolje-honning blandingen i melet og rør. Tilsett egget i deigen og kna deigen godt sammen
  5. Elte deigen grundig med hendene, slik at alle ingrediensene blir blandet godt sammen i deigen. Ta en ss vann om gangen, og se når deigen samles og blir fin. Dette bør ta ca 3-5 minutter.
  6. Kjevle deigen ut til ca. 1/2 cm tykkelse.
  7. Trykke ut med de formene du har og som du ønsker å bruke
  8. Plasser kjeksene på en stekeplate med bakepapir og stek i 15 minutter.

Merknader

Oppbevar kjeks i en lufttett beholder i kjøleskapet for å holde frisk.

 

Men stikk innom bloggen til lolathepitty, hun har mange gode blogger og mye lærdom å gi bort i bloggene sine! Selv kommer jeg også til å lage mine egne oppskrifter på diverse mat til hundene våre. Og hver eneste en av de oppskriftene skal jeg dele med dere lesere.
Og så håper jeg at så mange hunder som mulig får smake kjeksene og annet som jeg kommer til å dele med dere, slik at jeg kan glede andre små hundesjeler med noe godt i hverdagen deres.
Disse hundekjeksene har jeg smakt på selv, og de smakte knallgodt! Så ta gjerne en liten smaksprøve selv når du lager dem.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

 

 

Hjemmelaget hundekjeks mot dårlig ånde

Når man blander urter og bok, og resultatet blir ……eeehh,- kjeks? ….


 

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

Det kribler i fingrene mine etter å sette i gang og bake, men (u)heldigvis skal jeg i et møte om litt. Så bakingen må vente til jeg kommer hjem..
Jeg er så spendt på konsistensen til deigen, hvordan urtene smaker i denne spennende blandingen av alt annet som skal oppi deigen. Og ikke minst,- 
om hundene våre liker smaken til disse kjeksene! 
For disse har jeg aldri laget før, så det blir enormt spennende.

Det blir kjeks også for de hundene som sliter med dårlig ånde. Disse kjeksene kommer til å piffe opp ånden deres, så dette kan være en fin idè særlig med tanke på de eiere som ikke kan klare ånden som hunden har – når den stikker snuten sin opp i ansiktet på deg og puster å peser.

Men husk,- disse kjeksene er bare for å gi hunden en bedre ånde slik som vi tar et drops for å få annen smak og ånde i munnen vår.
Om dette er et problem så må man kontakte veterinær og få sjekket hundens tenner og tannkjøtt. Det kan være noe kjøtt eller liknende som har festet seg mellom tennene, som må ha hjelp for å løsne. Det kan også være tarmene eller magesekken som er årsaken til den dårlige ånden. Så dette er en veterinærs jobb, og så kan du gi hunden disse kule kjeksene med god duft fra urter – som en ekstra godbit og samtidig så får du er herlig duft fra hundens munn.

Baketiden er kort, så dette er kjeks som du lager på kort tid.
Følg med på bloggen i dag, jeg skla dele oppskriften med dere og fremgangsmåten! Bilder skal dere selvfølgelig få se, og jeg skal svare så godt jeg bare kan om det er noe dere lurer på.

Jeg lager de aller fleste godbiter og snack til hundene selv, og kjøper minst mulig ferdigprodukter til de. Så dere skal få mange oppskrifter fremover av meg, av alt fra smoothier, kjeks og småkaker og cupcakes til hunder. Så følg gjerne med, stikk innom bloggen til tider – så er der plutselig noe nytt på gang.
Senere i dag kommer en av bloggene hvertfall, stay tooned!

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

 

Moment for moment, hva blir det?

Det er litt som å bygge med legoklosser,- man starter med en klosse og bygger videre på den med flere klosser. Om du kjøper en eske med legoklosser så må de bygges sammen, for at du skal få et ferdig resultat. Ikke sant? Når du kjøper deg en valp, så har du din første legokloss. 


Rocco,- min deilige ” legokloss ” på bare 10 uker da bildet ble tatt.
 

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

Man kan ofte bli betatt av en ekvipasje som du ser trener lydighet, agillity, søk osv. Du ser deg kanskje litt blind på rasen og tenker at dette må ligge til rasen siden den jobber så intenst bra, eller du tenker at eier må nok sitte inne med en enorm kunnskap om det de driver med.
Det siste stemmer kanskje, men er på en måte uvesentlig om man ikke vet hvordan man skal bygge med klossene for å nå målet man har satt seg.
For vi som er hundeeiere og som liker å lære hundene litt, og det er jo noe alle ønsker. I det minste at hunden skal komme når du roper på den..

Du kan plukke momenter for momenter ned til de minste detaljer, så om jeg sier ordet ” sitt “, så kan det brytes ned i momenter om man vil. Eller man kan si at det er et moment om man skal lære hunden innkalling. Det hele kommer veldig an på hvor valpen eller hunden din er i innlærings stadiet.
Og husk,- det er først når hunden virkelig kan momentet du jobber med, at du skal begynne og bruke ordet som du vil bruke for å få hunden til å utføre det! Viktig viktig..

Endelig har jeg en hund som liker å apportere! Så jeg tenkte å ta apport som et eksempel.
De ulike momentene er:

  • På plass
  • Bli
  • Apport
  • Slipp

 

De ulike momentene som du skal trene på hver for seg er:

  • Ta i munnen
  • Plukke opp
  • Holde på tingen med myk munn
  • Tilby apporten til din venstre hånd
  • Slippe på kommando
  • Sette seg inn på plass både med og uten apporten
  • Bli værende når du kaster
  • Løpe ut til apporten i galopp
  • Løpe tilbake med apporten i galopp

 

I tillegg må du trene på ulike apportgjenstander alt etter hva du ønsker at hunden skal kunne apportere. Selv så kommer jeg nok til å bruke det meste, både det som egner seg som apportbukk og det som ikke egner seg – et egg må vel være toppen av toppers å få Rocco til å hente tenker jeg?! Ja, ikke et egg som jeg skal kaste hehe, men som jeg kan legge et sted og som han skal hente for meg.

Så varierer det veldig på hvordan man må trene energimessig også, alt ettersom hvordan energi hunden din har. Om du må rose den dempende om den er overivrig, eller om du må rose den langt opp i Himmelen energimessig sett, om den er mer laidback i energien. 
For de som har en roligere hund som trenger oppmuntring og masse energi rundt seg for å ville yte innen trening, så har jeg et godt tips til dere :

Dess mer klovn du tørr spille, uansett om der er fremmede folk eller folk du kjenner rundt deg. Dess mer kontakt du har direkte med hunden din, tuller og klovner deg til – dess mer får du tilbake fra hunden din i form av ytelse og fremgang. Glem de rundt deg og bare legg 100% fokus på hunden din og deres samspill.
Det er først da du klarer å hente frem det lille ekstra i hunden din, til å gjøre den lille ekstra ytelsen under treningene.

Nå har jeg ikke nevnt hverken godbiter eller klikker eller noen ting som er ekstra forsterker under moment treningene. Disse skal jeg komme tilbake til i en annen blogg om ikke lenge, så stay toon!

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

 

Bringebær smoothie til hunden din

En sunn, enkel og supergod smoothie som Rocco simpelthen elsker!


 

Bloggen kan inneholde reklamelinker.
If you wanna translate this blog, feel free to use
 Google Translate( Link opens in new window )

 

I dag skal vi en akutt tur til Kristiansand siden jeg må ta ny MR av ryggen min. Som noen av dere vet så ble jeg operert for prolaps for halvannet år siden, og legen min vil gjerne vite hva som forårsaker de enorme smertene mine. For nå om dagene må jeg gå på morfin tabletter for å klare holde meg litt på bena, og sånn skal det ikke være!
Hundene skal jo ikke ” lide ” fordi vi skal noen timer i bilen, så da brukte jeg fem minutter på kjøkkenet for å forberede litt snack hundene våre så de fikk ha med seg noe godt tidsfordriv.

Jeg lot Rocco få en liten smaksprøve da jeg nettopp var ferdig med å blande alt, og han holdt på å slikke hull i fingrene mine hehe.
Så det er ingen som helst tvil om at min lille store gutt elsker denne oppskriften! Men det er jo fort gjort å slikke i seg smoothie, ikke sant? Så jeg tok rett å slett å helte kongene til hundene fulle med smoothien og la dem i fryseren.
Nå kan de få bruke noen timer ( eller er jeg for godtroende om tiden nå tro?.. ) på å slikke i seg og kose seg med frossen smoothie på bilturen. 

Om jeg hadde hatt flere kong`er, så skulle jeg ha byttet ut neste porsjon med selvplukkede blåbær, så hadde de fått seg en god porsjon med antioksidanter ( vitaminer, karotenoider, peptider, enzymer og proteiner ). Men det skal jeg prøve neste gang, og lage ny blogg om den varianten om jeg velger å bytte ut noe annet også i oppskriften. Gjøre den til min egen rett å slett.

Nå skal IKKE jeg påta meg æren av oppskriften på disse supre hundekjeksene, det er det Sarah bak bloggen lolathepitty ( linken åpnes i nytt vindu ) som skal ha æren av! Hennes blogg er virkelig verdt å ha ta en titt innom, hun eier to pitbuller som hun elsker over alt. Og hun jobber aktivt for å vise verden at pitbull ikke nødvendigvis er slik som nyhetsbildet har tegnet dem..

OPPSKRIFTEN :

Ingredienser :

  • En kopp geitemelk 
  • ½ kopp frosne bringebær
  • 1 ss peanøttsmør

Slik gjør du :

Hell alt oppi smoothie maskinen eller blenderen, og la den gå til alt er godt blandet. Hell smoothien oppi det du ønsker å ha det oppi, selv har jeg brukt kong men du kan også gjerne bare ha det på glass og gi det i skål eller noe til hunden din. Dette kan fryses, og er en flott tidsfordriv for dem – eller et frisk kjølende glede til hundene på sommeren når varmen steker for fullt..

Merknader :

  Oppbevar ubrukt smoothie i en lufttett beholder i kjøleskapet ( opp til 3 dager ) eller fryser.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

 

Hjernetrim ( inkl film )

Av og til så klarer man rett å slett ikke å få trent eller trimmet hunden sin hver dag.
Slik som i går, da jeg våknet gørrtidlig på morgenen og kunne ikke bevege meg i det heletatt.


 

Inneholder reklamelinker
If you wanna translate this blog, feel free to use
 Google Translate( Link opens in new window )

 

Ryggen kjentes ut som den hadde fått en ny stor prolaps! Til slutt så endte jeg på gulvet, etter mye tårer og snufsing, men da lå jeg der da,- på gulvet og kom meg ingen vei! Ringte gjentatte ganger til min datter, men hun hadde satt mobilen sin på lydløs..
Lang historie kort,- på ren skjær viljestyrke og på nippet til å besvime av smertene, så kom jeg meg opp på bena og fikk subbet meg inn til min datters soverom. Vekket henne og bad om hjelp før jeg kjente at jeg mistet bevisstheten igjen.
Aldri før har jeg besvimt av smerter noen sinne!

Jeg kunne ikke få trent Rocco som jeg ville når dagen ble slik, så senere på dagen da jeg hadde fått morfin av legen så jeg klarte å bevege meg sånn noenlunde, fant jeg frem hjernetrim lekene som vi har til hundene. Rocco simpelthen elsker de!
Jeg hadde gjort klart videokamera så jeg kunne filme når han jobber, det er så utrolig morsomt å se når han leter etter godbitene jeg har gjemt oppi lekene.

Et par av disse hjernetrim lekene har jeg kjøpt på Canis.no ( åpnes i nytt vindu ) men ser at de ikke har butikken deres lenger på nettet. Utrolig synd for de ble jammen meg rike på mine shoppinger der for noen år siden. Er der noen av dere lesere som vet hvorfor den er nedlagt? Jeg har ikke lagt merke til det før jeg fikk hjem Rocco, og skulle inn på Canis og handle litt…
Jeg savner virkelig den nettbutikken deres, de hadde så utrolig mange supergode bøker, leker, utstyr til hund og eier som kløv og seler til hund og klær til eier.
Hva skjedde meg nettbutikken deres?….

Disse hjernetrim lekene er helt geniale, men dessverre så koster de litt.. Men man kan jo lage litt forskjellige alternativer hjemme? Ta f eks en tom flaske og legg godbiter oppi som du vet hunden din elsker. Eller bruk en kopp som du setter på hodet og over en godbit, så skal hunden få bort koppen.
Du kan bruke vaskeklut som hunden skal fjerne for å få tak i godbiten, pakke godbit inn i en dorull og brette dorullen igjen i begge endene ( doruller er ikke farlige for hunder å få i seg, så ikke få panikk om hunden begynner å spise på den ).
Der er så mye en kan gjøre hjemme med det man har rundt seg som hjelpemiddel, at det er bare fantasien som setter begrensningene. Du kan jo også bruke et rom som et ettersøksrom? Om hunden din kan godbitsøk ute eller på gulvet, så kan du høyne innsatsen med å legge godbiter litt mer opp i høyden i rommet. 
Det er kjempemorsomt å se hvordan de jobber når de skal søke frem godbitene. Og så blir de så gode og trette etterpå, gode og trette i hodet. Og sover så tungt og godt.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

 

Lille venn, vær så snill å bli frisk snart…..

Favorittprogrammet mitt på tv suser og går, jeg vet jeg sitter og ser på det men enser det likevel ikke.
Tankene mine er et helt annet sted, men likevel ikke langt borte.

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

Favorittprogrammet mitt på tv suser og går, jeg vet jeg sitter og ser på det men enser det likevel ikke. Tankene mine er et helt annet sted, men likevel ikke langt borte. Du ligger i andre enden av stuen, stuen som ikke er stor. Du har sannelig til tider vært en pain i the ass opp gjennom årene, men jeg har blitt enormt glad i denne lille pain i the ass`en likevel.
Du har fått oss til å både le og grine, mest latter da. Du er en hjerteknuser av de helt store, og har en personlighet som overgår de fleste!


Jeg glemmer aldri da min datter viste meg bilde av denne nydelige lille tibben, og sa med bestemt stemme at dette er hunden jeg skal ha! Hun hadde jo vokst opp med hunder, og jeg levde i troen og håpet om at hun med tiden ville overta rasen og kennelen som jeg drev.
Men hjem kom denne lille søte skapningen, en herlig liten tøff gutt på 5-6 mnd.

I november var han med i en bilulykke der vi kondemnerte bilen vi hadde.. Uheldigvis var han ikke i bur, og ja,- det er skammelig av oss! Jeg vet…..
Jeg unne ha jult meg selv opp flere ganger pga dette, men det hjelper bare så fint lite. Gjort er gjort….
I dagene etter så vurderte vi fortløpende om vi skulle snakke med veterinæren vår, men siden han så ut til å ikke ha tatt noen skade av ulykken så lot vi være.

Han oppførte seg helt fint, men vi var smertelig klar over at senskader fort kunne oppstå. 
Min datter vet alt om det, som har nakkesleng skade fra tidligere ulykke.
Men alt går bra videre i ukene fremover. Ingen tegn til noe som helst, så jeg begynner å senke skuldrene og puste lettet ut.

IKKE LURT!…..

Plutselig, like fort som lyset kommer på når man trykker på bryteren, så våkner vi plutselig en dag til at lille Dumle har smerter i kroppen sin….
Jeg tørr ikke palpere ham, jeg er livredd for å gjøre han mer vondt enn hva han allerede har. Så jeg velger heller at vi skal gi han smertestillende, og min datter tar kontakt med veterinæren.

Magefølelsen min skriker at det er ryggen hans som er vond. Og tanken om prolaps slipper bare ikke taket…. Jeg aner ikke, men det er liksom det som er aktuelt i følelsen jeg har overfor han. Kan ikke forklares på noen som helt måte, jeg kan bare si hva jeg har en intuisjon om.
Han er jo 8 år dette året, om jeg husker rett. Så det kan jo være andre ting også, som f eks scoliose. Men det kommer ikke sånn over natta, smertene altså.
Og sikkert mange andre ting også, men det er prolaps som jeg er veldig sikker på at det er.

I dag begynte han også å sjangle med bakparten når han går. Klarer ikke gå i trapper stort, bare når han har full virkning av smertestillende. Stakkar liten, jeg har så vondt av han….

Allerede har tusenlappene fått vinger og fløyet avsted fra kortet og over til veterinæren, men det betyr ikke noe som helst! At Dumle kan få hjelp, bli frisk igjen, det er det som er viktig! 8 år på en tibbe er ingenting, de ” lever jo evig ” ( gjerne 14-16 år ). 
Om det stemmer at dette er en prolaps, så skal vi da komme oss gjennom det?….
Jeg har selv hatt det og det er jaggu meg sinnsykt vondt ja.. Jeg hadde operasjon da, men lever i smerter likevel pga arrvev da. For Dumle satser jeg alle kortene på at det går seg til etterhvert og at han blir helt fin igjen..

Min datter gråter sine modige tårer, det er ikke ofte jeg ser henne gråte… Hun lener hodet sitt mot Dumle sitt hode, slik blir de sittende blikk stille en lang stund. Det er som om jeg kan merke en stille samtale to sjelevenner seg mellom, ingen verbal samtale men fra sjel til sjel..
I morgen skal vi ta røntgen av ryggen hans, ikke for å se etter prolaps – det kan bare ses på CT. Men for å sjekke for scoliose.

Bli frisk lille venn, bli frisk nå…. Det gjør å uendelig vondt å se deg i slike smerter, hadde jeg bare kunnet ta de smertene dine for deg så hadde jeg overtatt de med det samme! Lille venn…

Hva annet kan det være han feiler tro? Noen tips?
Har noen av dere som leser dette, opplevd prolaps på hund?
Jeg har aldri opplevd det selv på noen hund, men kun hørt andre som har opplevd det.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

 

 

Tomme løfter

Men vi er så blind for slike varsellamper i dagens samfunn,
at vi hadde ikke sett den om den så hang ned fra vår egen panne og blinket så du fikk migrene engang!

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

Det skjer med oss alle. Alle opplever en eller flere ganger at man trenger hjelp fra de rundt seg, venner, familie og andre bekjente.
Så mange, ja jeg vil si så å si alle, sier en eller flere ganger i løpet av sitt liv at “ jammen du må si fra om jeg kan hjelpe deg med noe?! ” eller ” Bare si fra så kommer jeg og hjelper “, ” Vi er her for deg, så si fra om vi kan avlaste deg med noe eller på noen som helst måte hjelpe “.. osv osv.
Listen er lang over hva vi mennesker sier en eller flere ganger til noen vi kjenner og er glad i, i løpet av livet vårt.

Tenker du egentlig over hva de ordene betyr for den eller de personene som trenger hjelp? Mener du det du sier?
Hva om personen ringer deg og spør om du kan tenke deg å hjelpe med noe? Jeg kommer ikke på noe spesifikt, eller sannheten er den at jeg vil ikke komme med noen eksempel. For jeg vet at da forsøker de rundt meg å tenke om det er de jeg sikter til.
Jeg sikter ikke til noen, jeg ønsker bare å spre litt lys over denne handlingen vi mennesker gjør overfor andre medmennesker.

La oss si at en venn av deg ringer og spør om hjelp, noen vedkommende aldri ellers gjør! Allerede da burde det blinke rødt i en varsellampe, ikke sant?
Men vi er så blind for slike varsellamper i dagens samfunn, at vi hadde ikke sett den om den så hang ned fra vår egen panne og blinket så du fikk migrene engang! Vi er så opptatt av jobb og oss selv, at det er vanskelig for de fleste å se slike signaler fra andre.
Du tenker bare at ” hm, det var da første gang ever, at vedkommende har spurt om hjelp ” – og så tenkt i ditt stille sinn at ” Jo, det er jo noe som aldri skjer. Men så kjedelig at det akkurat nå vedkommende spurte om hjelp, jeg er jo opptatt med å jobbe “… Noen jobber mens andre har andre unnskyldninger som i det store bildet bare er svada og nonsens, i forhold til å hjelpe en venn i nød. En venn som aldri ellers pleier å spørre om hjelp, selv om vedkommende ikke sier rett ut JEG TRENGER HJELP! Men pakker de ordene og det ropet om hjelp, inn i et spørsmål om du har tid og mulighet til å hjelpe deg med noe….
Hvor blinde er vi blitt egentlig?….

Før i tiden hadde folk tid til hverandre, de hjalp hverandre når ting skulle lages, bygges og gjøres. På den tiden fantes det ikke Internett eller tv som opptar oss mennesker altfor mye. All denne teknologien som vi har nå, er grunnen til at mange føler seg ensom og forlatt. Glemt av andre.
Selv opplever jeg år etter år nå, at mine aller nærmeste ikke gidder ta telefonen opp og ringe meg på bursdagen min engang. Samtlige skriver sms ” Gratulerer så mye med dagen din ! “. That`s it….
Da min farmor levde, ringte hun meg hvert eneste år og gratulerte meg med dagen! Det skjedde ikke en eneste gang at hun glemte meg på dagen min. Den telefonen satt jeg hele dagen og gledet meg til, og jeg savner den mye enda – selv om det er mange år siden vi mistet henne..

Hva med om vi forsøkte å tvinge hjernen og hjertet til å rette seg mot den personen vi er i kontakt med der og da? Hva med å sette våre egne behov og ønsker litt til sides når vi hører en venn som trenger hjelp? Det skader ingen å hjelpe andre litt, sette av en dag til å glede denne personen. Du kan utsette det du holder på med, om du bare legger godviljen til – ikke sant?
For det som skjer ellers, er at denne personen som aldri ellers ber om hjelp,- aldri mer noen sinne klarer å spørre deg igjen om nettopp dette… Det er veldig ydmykende å spørre om hjelp for mange, det er ikke noe som enkelte tar lett på å gjøre. Så forsøk å gripe fatt i det at det var rart at denne personen bad om hjelp, siden den personen aldri ellers ber om hjelp.
Slipp det du har i hendene dine, si ja selvfølgelig hjelper jeg deg, og dra for å hjelpe! En gang er det for sent for enkelte..
Det er når de som trenger hjelp, slutter å be om hjelp at det er farlig å ikke hjelpe. Det er da de har gitt opp og kan komme til å tenke tanker de ikke bør tenke..

Jeg tenker ikke bare på de som til slutt slutter å be om hjelp her, jeg tenker på et mye videre spekter. Egentlig tenkte jeg på de som så utrolig sjelden ber om hjelp, og når de gjør – så vær så snill å hjelpe dem. Kun på den måten kan vi få de til å tørre spørre om hjelp ved en senere anledning også. 
For tro du meg,- slike mennesker ber ikke om hjelp før de er så utmattet og nedbrutt at de ser ingen som helst utvei på noen som helst måte. Ikke om de vrir og vrenger på hver en sopp, og vender hver en stein. 

Hva person er du, en person som er flink til å ta vare på deg selv og be om hjelp når du kjenner at du begynner å bli utslitt? Eller er du en person som venter til du er så sliten at der nesten ikke finnes noe igjen av deg, før du spør om hjelp?
Jeg er definitivt en slik som jeg nevnte sist. Jeg er en person som helst ikke ber om hjelp i det heletatt, men skal klare alt selv! Det har jeg fått svi for mer enn en gang helsemessig sett, men jeg står nå enda oppreist på begge bena.
Er du en person/venn som er flink til å hjelpe de rundt deg? Eller er du mer selvsentrert og utsetter slike ting, til fordel for dine egne behov og fordeler?
Jeg mener, ordet selvsentrert høres sikkert negativt og fælt ut, men jeg mener med det ordet å beskrive en person som først tenker på hva en har igjen for å hjelpe de rundt deg, og hva som kan gagne deg selv. Jo, det ordet er på rett plass – ser det nå.

Vær så snill,- neste gang noen av de du har rundt deg eller som du kjenner på en eller annen måte – ber om hjelp fra deg. Ta deg en pause fra det du holder på med, og gå og hjelp vedkommende med det vedkommende trenger hjelp til..
Som en gammel klok mann en gang sa til meg : ” Fem minutter av din tid betyr ikke noe for deg. Men fem minutter av din tid for meg, kan redde resten av min dag! “

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

 

Dette fortjente jeg ikke….

Jeg håper der skjer et under, og at det underet skjer asap!….

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

En tur til legen i dag, og dermed en beskjed jeg absolutt ikke trengte å få. Det er nok kanskje derfor jeg har forsøkt å unngå legetime så godt det har latt seg gjøre, og heller leve med de smertene så lenge jeg har kunnet. Også i håp om at det snart blir bedre.. Noe det ikke har gjort, og nå er det allerede gått øyeblikk halvannet år siden operasjonen.

For å fortelle litt sånn kjapt hva som er skjedd,- jeg hadde en stor prolaps i ryggen der   isijasnerven lå i konstant klem. Etter å ha gått krokbøyd og haltet meg rundt forbi her på   gården for å stelle og fore dyrene våre, og ellers der jeg skulle frem – ble jeg operert i  mai 2015.
Det var en lettelse å våkne etter operasjonen og ikke kjenne de gnagende smertene som  jeg pleide kjenne i rygg og høyre fot. Gleden og håpet om å endelig kunne klare å komme oss tilbake i distanseløypene igjen, araberhesten min og jeg, tok sin del i hodet  mitt igjen. Vi hadde jo hatt noen år i løypene, og vi har vunnet både gull og sølv i
Lag-NM distanseridning.
Selv om jeg hadde fått rideforbud før operasjonen, så klarte jeg ikke innse mine begrensinger, og valgte å trosse legen. Det endte med at jeg måtte velge å falle ned fra hesteryggen for å i det heletatt klare å komme meg ut av salen og ned fra ryggen hans etter endt treningstur.
Jeg ble liggende mellom freambena til Etanec, hesten min, og tårene stri rant mens jeg holdt meg på korsryggen.. Jeg innså den gangen at dette var fånyttes å forsøke seg på..

Nå, halvannet år senere er isijasnerven ikke noe bedre. Det viser seg at det mest sannsynlig har dannet seg arrvev der som jeg ble operert, og dermed blir isijasnerven plaget. Muligens kan kirurgen ha vært borti isijasnerven også, som kan være grunnen til de konstante smertene enda.
Ny MR skal bestilles og taes så snart som mulig, så får vi se hva de klarer finne utav.
Men om det viser seg å være dette som er grunnen, tror jeg der var to alternativer som kunne være til hjelp,- 
1. Kortisonsprøyte
2. Sprøyte hvor legen lammer isijasnerven.

Da han sjekket refleksen i knærne mine, var refleksen i høyre kne fullstendig flat! Altså der var null reaksjon. Og nervene er også nedsatt funksjon i, nede på foten min. De sier jo at det kan komme tilbake siden nervene har en tendens til å vokse ut igjen – finne nye ” veier ” og vokse ut igjen.
Men min erfaring er at det ikke blir følsomt igjen der. Jeg fikk nesen trykket inn under en stygg rideulykke for noen år siden, og nesen min forble uten nerver som funker etter det.

Hva som nå skjer med drømmen om å i det minste sette seg i salen igjen, vet jeg ikke. Men jeg får bare sette min lit til legen min, og håpe på det beste.
Men det var en kjip beskjed å få i dag syntes jeg…

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

 

I OWN YOU!

Det som gledet aller mest å få i brevet, var selvfølgelig arket hvor der står alle de viktige opplysningene om Rocco og meg. Selve beviset om at vi to hører sammen.

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

Endelig kom beviset i posten! Beviset som viser at du er min for alltid, at vi to hører sammen, beviset som viser at du har valgt meg og jeg har valgt deg.
Endelig..

Like etter at jeg hadde plassert Rocco i buret bak i bilen, sjekket jeg postkassen. Brev til meg fra NKK, spennende! Først trodde jeg det var stamtavlen som kom, men det pleier å være slik at man først får et brev med bl.a. heftet Velkommen valp.
Kjekt å lese i det heftet igjen, noe forandret etter min første hund jeg kjøpte da jeg var 14 år. Men likevel var heftet veldig likt ” seg selv ” om jeg kan si det på den måten.
Det som gledet aller mest å få i brevet, var selvfølgelig arket hvor der står alle de viktige opplysningene om Rocco og meg. Selve beviset om at vi to hører sammen.

Bilturen bort til hundesenteret er ikke langt og tar bare med bil,- fem minutter maks. Rocco så til å kjenne seg igjen, men vinden blåste så kraftig at den drog med seg så mye av en presenning som var der, at Rocco var mer opptatt av denne presenningen enn å tisse.
Inne ventet hans kule søster på han! Leken var igang med det samme potene hans nådde gulvet. Ingen tvil om at de kjente hverandre igjen! Og mamsen hans kjente han også igjen og løp bort for å forsøke å få suge litt på spenene hennes i håp om at der var litt melk igjen enda. Stakkars lille gutten, han fant nok ikke mer melk der nei..

Det var litt av et syn å se to valper på 10 uker, tre voksne rottweilere og en dobermann samlet i samme rom. Helt stille og rolig, en kan kjenne på harmonien i rommet. Det er da tankene mine går til det ufortjente ryktet som rottweilere og dobermann har – folk som mener de er utrygge og farlige, skulle fått oppleve rasene på samme måte som jeg opplevde de i dag.
Både Rocco og jeg gleder oss helt vilt til neste gang vi skal bort og der Rocco skal få leke og kose seg sammen med jevngamle søster og voksne voffser.

Om litt er det ” bytrening ” eller hva skal jeg kalle det mon tro… Det er jo ikke by her, men bygd. Så det blir vertfall sosialisering med folk og trafikk, la han få kjenne litt på det lille stresset som folk som skal hjem fra jobb kan utstråle. Godt for han å lære seg å takle alle situasjoner og lære seg å beholde roen og sin egen innvendige harmoni.
Han har fått sove godt etter sosialiseringen sammen med de andre hundene, og nå er det ” bytrening ” på planen. Litt mye på en dag kanskje, men det er ikke alle dager som inneholder så mye spennende og utfordrende for han.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

 

Bruk hodet, vi har bare et liv!

En kompis av meg sa en gang til meg noe som jeg har lagt på hukommelsen for resten av mitt liv : ” Det er bedre å komme for sent frem, enn å aldri komme frem “. Han er en klok mann, selv allerede som ungdom bak rattet viste det seg at han hadde mer mellom ørene enn visse andre.. 

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

Her om dagen skulle min datter og hennes 3 årige datter på biltur. Mens de sitter i bilen og synger sammen til musikk fra mobilen som er tilkoplet spilleren i bilen, kommer der en bil susende forbi dem i høy hastighet. Det er jo helt greit i seg selv, alle har lov til å bestemme seg for forbipasseringer – men vi har likevel ikke lov til å bestemme at man skal sette andre folks liv i fare?!

Det var en ganske oversiktlig strekning inne i en tunnel, men problemet var at der kom en bil imot dem!…..
Denne røde bilen som tok forbipasseringen hadde alle muligheter til å se denne bilen før vedkommende valgte å sette andres liv i fare, men tok valget likevel. Hva var greia liksom? Min datter holdt fartsgrensen, var det ikke fort nok?
I 2016 var der hele 135 drepte i trafikken, ifølge Statens Vegvesen. Og Gudene vet hvor mange skadde der var i trafikken i fjor… 
Hva er det med folk som bare komme seg frem fem minutter fortere? 
En kompis av meg sa en gang til meg noe som jeg har lagt på hukommelsen for resten av mitt liv : ” Det er bedre å komme for sent frem, enn å aldri komme frem “.

Men altså denne personen som foretok forbikjøringen, klarte å kaste bilen sin inn i sitt kjørefelt like før den traff motgående bil! Min datter satt med hjertet i halsen og helt skjelven etter denne hendelsen.. Så hun kjørte til sides og stoppet på en rasteplass for å puste ut litt.
Da laget hun denne direktesendingen som jeg viser dere her. Del den gjerne, alle som har sertifikatet bør se og høre denne sendingen mener jeg! 

KLIKK PÅ BILDET UNDER FOR Å KOMME TIL SENDINGEN. DETTE ER FØRSTE GANG JEG FORSØKER SLIK LINKING TIL DIREKTESENDINGER PÅ FACEBOOK, SÅ SI GJERNE FRA OM DU IKKE KAN SE DEN.

Jeg tror ikke noen av oss ønsker å bli en del av statistikken, så hvorfor er der de som plent må ta slike forbikjøringer? I filmen får dere høre om to biler som kjørte forbi, mens jeg nevner kun denne ene bilen her.
Nå vet jeg at politiet har et øye til denne bilen som kjørte forbi og satte andres liv i fare, til og med et lite barns liv som bare er 3 år!… Tenker slike som liker å leve farlig eller hva det er de føler at de gjør,- takler de å leve videre med drap på samvittigheten tro? Der er de som opplever dødsulykker – uforskyldt da – som ender opp med å ta sitt eget liv fordi de ikke klarer å leve dem skylden…. Jeg føler så uendelig med dem…..
Men hva med dem som syntes det er ok å kjøre som idioter i trafikken da? Når skal de bli såpass voksne at de begynner å tenke på andre enn seg selv?
Fy filla, jeg blir så eitrende sinna på slik folk at jeg kunne filleristet dem!!

Hva tenker dere? Er det greit å oppføre seg som komplett idiot i trafikken, og sette ditt eller noen av dine nærmeste sine liv i fare?

Takk og lov for at politiet lytter til våre stemmer, og forsøker å gjøre noe med det.
Nå kan det se ut som at det ikke bare et engangstilfelle heller. I avisen i dag stod det om ei som fikk sidespeilet sitt revet av pga en helt lik bil tok slik farlig forbikjøring, kun noen få dager etter at min datter og barnebarn opplevde det de opplevde.


Takk og lov for at ikke min datter og barnebarn ble en del av årets statistikk denne gangen….
Her på bildet,- meg og mitt herlige barnebarn, Mina Adeline <3

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no 

 

#trafikk #farligforbikjøring #galmannskjøring #forbikjøring #direktesending #statensvegvesen #statistikk #antalltrafikkdrepte #nestenulykke