Jeg har funnet gull!…

Den fikser alt fra solbrenthet, psoriasis, arr, sår som ikke vil gro, brannsår, akne/kviser, strekkmerker, cellulitter, rynker, synlige blodkar osv osv.
Den hjelper mot utrolig mye mer! 


Dette er litt av hva besøkende hjemme hos oss, ser med det samme de kommer inn i stuen vår. Et lite knippe av verdens beste produkter som kan endre hele ditt liv faktisk. Utrolig men sant. Jeg snakker av erfaring.


Jeg har i flere år slitt med atopisk eksem, og fått en veldig god salve fra legen som har holdt dette i sjakk. Men jeg tror at jeg med årenes løp har blitt mer og mer resistent mot stoffene som er i salven. For eksemen min har de siste mnd ikke blitt liks bra som den har blitt tidligere.
Det er jo grusomt når du kjenner hvordan huden sprekker opp og der plutselig er store kratere der hvor du har atopisk eksem… 
Jeg har eksemen lokalisert på hendene mine, noe som til tider har hemmet meg ganske mye. 

For noen mnd siden oppdaget jeg noe som ikke er til å tro! Så om dere lesere ikke tror på at der finnes en mirakel gel der ute et sted, en gel som kan hjelpe mot så utrolig mye at det nesten tar pusten fra deg – så skjønner jeg deg. Samtidig kan jeg ikke annet enn å si til dere,- DEN FUNKER!

Gelen heter Defining Gel og hjelper mot alt fra solbrenthet, psoriasis, arr, sår som ikke vil gro, brannsår, akne/kviser, strekkmerker osv osv. Den hjelper mot utrolig mye mer! 
Jeg brant hele den ene hånden min på brennesle en dag jeg skulle plukke gress til kaninene mine. Både håndflaten og hele fingrene, jeg fikk tydeligvis grabbet godt rundt brennesle før jeg merket at jeg hadde en slik i hånden… En av mine døtre løp hjem og hentet Defining Gel som jeg smurte hånden inn med.
Tro det eller ei,- men umiddelbart så merket jeg at svien og verket avtok! Og etter to tre minutter var alt av svie, verk og vondter i hånden etter brenneslen helt borte!

I tillegg er dette en gel som :
¤ gir intens fuktighet
¤ strammer opp huden
¤ forbedrer hudstrukturen
¤ reduserer cellulitter
¤ reduserer synlige blodkar
¤ viser noen forbløffende resultater på hudplager

Har du hørt om The Ultimate Bodywrap? Defining Gel har halve effekten til bodywrap!

Her kan dere se et sammensatt bilde av noen som har brukt Defining Gel etter at de har blitt solbrent :

Den kalles også for gull på tube, og denne tuben har jeg med meg uansett hvor jeg er. Det som er kjipt, er når man må på offentlige toaletter.. Når man vasker hendene sine der, må man jo bruke den såpen de har der.. Noe som alltid medfører at jeg får ekstreme utbrudd kort tid etter, i hendene mine!
Så da er det godt å kunne smøre inn hele hendene med denne gelen, ellers så klør jeg meg nesten ihjel i hendene, huden sprekker og det blir bare blodig og grusomt.
Dere som har atopisk eksem vet nok hva jeg snakker om.

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!

 

IKKE hjelp din neste!

” Vi er alle mennesker, uansett om vi er unge eller gamle, uansett hva land vi kommer fra, uansett hva legning vi har – innerst inne er vi skremmende like. “

 

I går var vi en tur på et handlesenter, men allerede før vi fikk kommet oss ut fra bilen skjedde der noe som fikk meg til å grøsse langt inn i ryggraden..
Plutselig sier ene datteren min ” Oi, så du det stygge fallet han hadde, han gamle mannen på sykkelen der, mamma? “
Jeg så bort og så en eldre mann som lå på fortauet utenfor en større handlesenter og med sykkelen sin over seg. Han lå der og så på folkene som gikk forbi han, store grupper med mennesker som ikke enset at han lå der og virkelig trengte hjelp.
Han hadde fløyet over hele sykkelen sin, og et slikt svalestup er vondt for eldre mennesker! Du som leser dette som er ung, kan bare tenke deg hvor vondt det er å falle og slå seg. Du kan gange de smertene med 10, da tror jeg du kan klare å nærme deg hva smerter det er for eldre mennesker når de faller og slår seg.
Jeg fikk bare sagt ” kom igjen, han må ha hjelp! “ til min datter, idet jeg føyk ut gjennom bildøren med min datter hakk i hæl.


Ved siden av der han lå, satt der en yngre person. Jeg vil tippe personen var i starten av 20 årene. Han satt bare der, gav ingen som helst mine til å hjelpe mannen som lå der og så etter hjelp. Han var ikke norsk, og jeg skjønte litt senere hvorfor han ikke spurte noen om hjelp,- han kunne ikke snakke norsk stakkar..
Siden noe inni meg sa meg at han kanskje ikke skjønte norsk, sa jeg ikke noe til han mens jeg gikk med raske steg bort til han. Jeg bare rakk ut hånden mot han mens jeg så på han, han rakk hånden sin mot meg tilbake og jeg kunne se i øynene hans hvor inder takknemlig han var for å endelig få hjelp!
Men han turde ikke forsøke å reise seg før min datter også kom og tok han i den andre hånden.

Han hadde så store smerter stakkar.. Og knærne var bare blåmerker med det samme..
Jeg ville ringe etter legehjelp, men han viste meg med hendene sine at han ikke trengte legehjelp. Folk hadde gått forbi oss hele tiden mens vi var på vei bort for å hjelpe, mens vi hjalp og mens vi stod der og hold mannen på bena sine og forsøkte å hjelpe han. Samtlige gav ingen mine til å ville hjelpe, foruten EN mann som stoppet opp og spurte om vi trengte hjelp og hvordan det gikk med mannen.
EN ENESTE PERSON stoppet og sjekket om vi trengte hjelp!!

Hva skjer med oss mennesker egentlig? Hvor på veien mistet vi vår medmenneskelighet og empati for de rundt oss?? Når lærte vi mennesker at det er best å bare være egoister??

 Sett deg i hans situasjon, at det er du som ligger der på bakken med sykkelen din over  deg. Du klarer ikke reise deg opp ved egen hjelp, har ikke mobil på deg så du kan ringe  etter hjelp ( og det skal jo ikke være nødvendig heller, siden der er såpass mye folk der  hvor du har vært utsatt for en ulykke ).
 Hadde ikke du ønsket at noen skulle bry seg om deg og hjelpe deg?
 Tenk hvor lite verdt du hadde følt deg om du lå deg hjelpeløs på bakken.. Og ikke minst  hvor inderlig dum du hadde følt deg der du lå?! Når ingen hjelper deg, ingen ser i din  retning engang.
 Dette er bare sånt jeg har sett på tv, jeg har aldri noen sinne vært vitne til hvor egoister vi  mennesker egentlig er. Og det er jo nesten så jeg blir flau av å være medlem av homo  sapiens gruppen….

 Neste gang du ser noen som trenger hjelp, så tenk deg at det var du som var i personens sted! Deretter ta steget å tørre spørre om de trenger din hjelp, for vi er alle sammen like på så utrolig mange måter. Når vi er skadet eller har fått veldig vondt, er det alltid godt med hjelp uansett om det er fra fremmede eller noen vi kjenner.
Vi er alle mennesker, uansett om vi er unge eller gamle, uansett hva land vi kommer fra, uansett hva legning vi har – innerst inne er vi skremmende like.
Når du hjelper dine medmennesker så får du samtidig kjenne på en utrolig herlig følelse inni deg, inni hjertet ditt.
Om du er en av dem som aldri har brydd deg med å hjelpe andre,- hjelp den neste som trenger din hjelp, og kjenn på den følelsen jeg snakker om nå. Den er mer verdt enn all gull og rikdom – jeg lover deg!

Jeg føler veldig for å si et par ord helt på slutten av innlegget mitt, noen ord om mine to vidunderlige døtre.
De har lært å verdsette verdier som er gull verdt i følelser, nemlig det å vise medmenneskelighet, vise empati for de rundt seg uansett om de kjenner personen eller ikke, og de lever for å passe på at de rundt seg har det bra. Til tider glemmer de seg selv helt oppi det å passe på at de rundt seg har det bra, men det er noe de begge vet de må jobbe med.
Men jeg vet at de i slike situasjoner som den med denne game koselige mannen som stupte over sykkelen sin i fart, så hjelper de til uten å nøle – begge mine døtre er slik <3 Love them to the moon and back <3
 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!

DIY : Sminketips – Hvordan du kan fikse knust pudder

Dette er noe alle jenter burde lære seg, på denne måten kan du spare mye penger på å slippe kjøpe nytt pudder om det går istykker.
Super lett, kjapt, enkelt og gemialt tips dette her!


 

Hvem har vel ikke vært så uheldig, at mitt oppi stress og jag så har du mistet pudderet ditt i gulvet… Irriterende, ikke sant?
Jeg har alltid trodd at pudderet ikke er til å redde, og at man bare kan kaste det. Men så kom jeg over et virkelig supert tips som jeg har så lyst til å dele med dere lesere.

Det er ikke mye du trenger for å fiske knust pudder, det du trenger er pudderet selvfølgelig, en skje, en pose og anitbac!

Du starter med å bruke bakre del av håndtaket til skjeen til å knuse alle bitene i pudderet. Få smuldre det helt opp! Selv valgte jeg å legge alt pudder i posen og knuse alt pudderet mellom fingrene, før jeg tømte det tilbake i sminkebeholderen igjen.

Deretter er på tide å dryppe noen dråper med antibac oppi pudderet. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal kunne si hvor mye antibac du skal ha oppi, men prøv deg litt frem der. Det er jo viktig at ikke pudderet blir for vått også, så ta heller litt for lite i starten enn litt for mye. Og prøv deg litt frem der.

Så legger jeg posen oppi selve pudderet og klemmer og stryker med samme del av skjeen, over pudderet. Når du har fått glattet det godt ut og trykket det godt sammen, tar du posen bort.

La det nå stå og tørke i noen timer, før du bruker det igjen. Eller før du lukker lokket og setter pudderet til sides til et senere bruk.
Lett, enkelt og genial – ikke sant?

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!

Små hjertevarme minner

 

 

For hvert eneste lille hekleri og strikkeri som jeg har gjort for mitt lille herlige barnebarn, kommer rett fra hjertet mitt!
Jeg har blitt sittende til langt ut i de sene nattetimene med et smil om munnen min, mens jeg har tenkt på den vesle lille kroppen som ligger i sengen sin og sover. Som drømmer så koselige drømmer om Dora the explorer, Pawpatrol, Blaze osv osv. Mens jeg sitter i stuen min og tryller frem den ene heklede bamsen etter den andre, alle i forskjellige utforminger og størrelser.

Favoritt stunden våres sammen omkring håndarbeidet, er når vi tar frem hekleboken min – hekle bibelen min – ” Hekling til småfolk ” av Vibeke Fantoft Magnesen. Tiden vi har sammen da, går ut på at vi sitter sammen og blar i boken, ser på bildene og mitt lille barnebarn får velge ut en ny bamse jeg skal hekle for henne.
Deretter tusler vi sammen inn på rommet med hele mitt lager med garn, og der får hun velge og sette sammen de fargene hun ønsker til den kommende nye bamsen.

Gleden jeg ser i øynene hennes, forventningene og iveren,- ja det er helt magisk slike øyeblikk! Jeg simpelthen ELSKER de stundene, og dette vet jeg er noe jeg kommer til å savne veldig mye når hun vokser opp og føler seg for stor til slike stunder og slike bamser.
Jeg får bare leve i håpet og troen om at hun aldri vokser av seg dette, og at hun elsker disse alenestundene med meg, like godt som jeg elsker stundene alene sammen med henne.

De fleste oppskriftene finner dere i boken jeg linket til. Ellers så er ormen å finne HER My little pony sin oppskrift finner dere HER 
Resten av de hekla kosedyrene på bildet, finner dere i boken ” Hekling til barnerommet “ av Vibeke Fantoft Magnesen.
Om noen ønsker oppskrift på Hello Kitty koseklut så si gjerne fra, så skla jeg legge den ut på egen blogg.
Men MANGE flere gratis oppskrifter på ting jeg har heklet, finner dere under kategorien ” Gratis strikke – og hekleoppskrifter “ her inne på bloggen min.

Og btw,- De beste heklenålene jeg noen sinne har heklet med, er DISSE!! Du kan hekle selv om det er på mørkeste natta, det er bare å svitche på lyset og hekle ivei. Geniale og super gode heklenåler!

 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!

Hjerte og hode i ubalanse..

Om jeg skal forklare hvordan jeg føler hjertet mitt er når det kommer til kjærlighet, så føles det som det er i like små biter som sandkornene i Sahara!.. Hvordan i all verden skal jeg kunne reparere et sånt hjerte?

If you wanna translate this blog, feel free to use Google Translate( Link opens in new window )

 

Det føles som jeg er i en av mine mange drømmer, bare denne drømmen er ikke like avslappet og beroligende som de fleste andre drømmene jeg pleier ha.
Jeg er en liten kattunge, innesperret i en stor innhegning sammen med et dusin pitpuller. Kattungen er livredd og forsøker å hoppe opp på alt den kan se for å forsøke å komme seg unna, den hveser og skyter ut med klørne mot hundesnutene som presser seg innpå den lille kroppen. 
Nysgjerrige snuter, men kartungen tar seg ikke et nanosekunds pause i kampen mot hundensutene, for å undersøke om de bare er nyskjerrige og vennlige. Eller om de har ondsinnede tanker i hodene sine.
Panikken har tatt den lille uskyldige kattungen, og den kjemper for livet sitt! Skyter rygg og strutter med hvert eneste nakke – rygg og halehår den eier og har!
Spørsmålet er bare,- kjemper kattungen egentlig for livet sitt, eller kjemper den mot seg selv og sin frykt?

Svaret kan jammen overraske deg enormt, om du vet hvem kattungen egentlig er.
Jeg var jo denne lille kattungen, og har dere skjønt hvem hundene skulle forestille?

Jeg trodde jeg var over min indre kamp, jeg var sikker på at årene alene hadde bygget meg opp til å bli en sterk kvinne både fysisk og psykisk.. Jeg var så overbevist om at jeg var klar, klar for å finne mitt neste kapittel i livet mitt. På en måte startet det bare for moroskyld, men plutselig ble realiteten over hvor lite fremgang jeg har hatt de siste årene, slått over meg som en real skyllebøtte!….
Hadde jeg stått på stedet hvil? Hele tiden? Jeg er så skuffet over meg selv og hvor dårlig jeg har klart å jobbe med meg selv… Så skuffet over meg selv, at jeg sliter med å finne de riktige ordene som kan beskrive og forklare meg dette…

Kanskje jeg en gang i fremtiden tørr å åpne meg for dere lesere, og fortelle hvorfor jeg har det slik som jeg vil forsøke å fortelle dere nå. Men enda er jeg ikke klar for å åpne meg mer enn hva jeg gjør nå, det koster faktisk utrolig mye mot fra meg å fortelle både til meg selv – og også til dere, hvilket sjokk jeg møtte i meg selv for få dager siden.


Bare for moroskyld, og for tidsfordriv, så lastet jeg ned en app på mobilen der man kan matche med andre fra motsatte kjønn. Det så jo morsomt ut å dille med dette, uten å ha noe mål og mening med det i det heletatt! Jeg fant ingen å klikke liker – eller hjerter – på, men etter kort tid haglet det inn med menn som sendte meg hjerte og meldinger.
Jeg ble totalt tatt på sengen av meg selv og min egen reaksjon! Jeg som tok dette valget for å bare ha det morsomt, ja kanskje et sted langt langt der inne i hjertet mitt – ønsket
( eller ønsker? Jeg aner ikke lenger…. ) jeg nok å finne en som kan være glad i meg for akkurat den jeg er. Få finne en å bli gammel med, få bo sammen med helt til døden banker på døren.. 
Greia er bare det, at der ligger så utrolig mye rustent dritt foran denne lille tanken og dette lille ønsket om å finne den rette – finne kjærligheten.. 
Det føles som at alt av slike følelser er fullstendig ødelagt.. Om jeg skal forklare hvordan jeg føler hjertet mitt er når det kommer til kjærlighet, så føles det som det er i like små biter som sandkornene i Sahara!..

Hvordan i all verden skal jeg kunne reparere et sånt hjerte? Ikke si at jeg må vente, ta tiden til hjelp og slike ting. Det har jeg gjort og det nytter ikke. Dette er tydeligvis noe jeg må jobbe med, og ikke sitte ned i sofaen og vente på at skal fikse seg selv. Dessverre. Jeg kunne gjerne likt om der fantes en quickfix på dette problemet mitt….

Men tilbake til denne appen da.
Når det begynte å hagle inn med menn som klikket hjerte og sendte meg meldinger, fikk jeg helt noia! Det føles akkurat som om en angst griper fatt – med sine lange tynne fingre og lange ekle negler – om hjertet mitt, og klemmer hardt til. Jeg forsøker å flykte men klarer ikke rikke meg en millimeter.
Jeg tror jo ikke at alle disse mennene er stygge fæle mennesker med onde hensikter i tankene, og jeg studerer øynene deres mer enn mindre fanatisk og helt krakilsk.. Panikk er rette ordet her, jeg føler meg i total panikk.
Vurderer hele tiden om jeg skal slette appen og dermed bli kvitt ” problemet ” mitt. Men jeg vet jo så inderlig godt at det bare er å skyve problemet foran meg, og velge å face det senere uansett.
For enten må jeg jo skyve det foran meg, eller så må jeg bare godta og innse at jeg skal leve resten av livet mitt alene sammen med dyrene mine.
Hvem ønsker å leve alene resten av livet? Ikke jeg,,,,

På en måte så ser jeg klart og tydelig hva som ligger til grunn for at jeg er så utrolig engstelig og direkte redd. Og på en annen måte så skjønner jeg ikke at min fortid og hva livet har gjort med meg, skal få definere mine reaksjoner og styre min frykt for fremtiden?….

Jeg som bare skulle ha det litt moro med meg selv, og måte nye mennesker på denne måten. I stedet endte jeg opp med å sjokkere meg selv ved å innse at jeg er redd og går med en enormt stor angst, som jeg ikke er bearbeidet ferdig med.
Hva er galt med meg tro? Etter jeg sjokkerte meg selv med disse reaksjonene, føler jeg meg som en freak.. For første gang i mitt liv så kjenner jeg på følelsen av å føle meg som en freak…..

En av disse personene som tok kontakt med meg, ønsket å likevel bli mer kjent med meg. Selv om jeg var ærlig og skrev det jeg skrev til ham.
Og tankene mine bare raste vilt i hodet mitt,- JEG VILLE BARE RØMME!! Øynene hans var gullesnille, og det lyste lang vei at han er snill som gull. Men kanskje jeg føler at jeg ikke fortjener en som er så snill? Eller kanskje jeg ikke tørr tro på min bedømming? Kanskje jeg tar grundig feil og at han ikke er snill?
Hva om jeg ikke ser noe jeg BØR se, i øynene hans – eller andre menns øyne?
HVA OM JEG FØLER JEG IKKE FORTJENER EN SNILL MANN?

Så mange tanker, så få svar…..
Jeg lastet ned appen og ville bare more meg litt, og ha noe tidsfordriv i en grå hverdag. I stedet endte jeg opp med å gi meg selv mitt livs sjokk…
Jeg har en fortid som forklarer hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, men som jeg har sagt lenger oppe i bloggen min så er jeg ikke klar til å fortelle om mitt liv enda. Kanskje jeg aldri kan si noe om hva jeg har opplevd, og kanskje jeg kan tørre sette meg ned og åpne meg opp å fortelle en gang.
Tiden vil vise hva jeg både tørr og kan si til dere. Akkurat nå er det kun mine tanker omkring appen og sjokket som jeg kan dele med dere. Og jeg rett å slett aner ikke hva jeg hverken skal, bør eller kan gjøre med dette problemet…
Noen å snakke med? Jo, det hadde sikkert vært riktig – men been there, done that. Helt fint og flott alt sammen, men neitakk.
Jeg har meg sikkert meg selv å takke som sier neitakk til det, men min måte å overleve på er å stenge ting inne og ikke bringe tanker ut i lyset slik som jeg gjør nå.. På den måten kan jeg se kun fremover, smile og le.
Så det enkleste hadde vært å slette appen, legge alle disse følelsene over sjokket – i en kiste og feste lokket godt på. For deretter å grave ned kisten i sanden på en øde øy ( eller et sted i Sahara ).


En av mine herlige rottweilere, vakthundene og beste turvennene mine <3
 

Følg meg gjerne også på Instagram : Benteslilleverden og Facebook : Benteslilleverden.blogg.no

Facebooksiden min til Toving for hest og rytter ( men der er mer enn kun til hester og ryttere ). Titt gjerne innom og lik siden min.
Og ikke minst Dream Life By Bente – klikk deg gjerne inn og bli medlem!