” Til å lage disse flotte buene, bruker jeg både strikkepinne og heklenål.
Men jeg har laget et bildecollage til dere som ønsker å strikke den gratis utgaven jeg skal legge ut her på bloggen, til dere. “
De siste dagene har ikke strikketøyet fått den helt største oppmerksomheten, som dere kan se av selve bloggen og hva jeg har blogget om de siste dagene. Men det har likevel blitt litt tid til fokus på designet mitt, og mitt lille prosjekt.
En del av dere venter vel enda på filmen fra dagen da lille M.A. fikk den beste bursdagsgaven ever?! Nemlig da vi kjørte avsted og hentet hjem gaven fra meg og min datter, shettisen Felix. Den kommer, jeg jobber med den! Det er bare ikke nok timer i døgnet til at jeg klarer få alt ferdig, som jeg ønsker at skal bli ferdig..
Men den kommer, jeg vil tro den er klar for publisering i kveld eller morgen – så følg med!
Strikkeprosjektet mitt ja.
Jeg har prøvd, feilet og prøvd videre. Nå begynner den å ta litt mer form, og selv om det er mitt oppi siste dag av bursdagsfeiringen til herlige lille M.A., så har jeg litt tid til å strikke og kose meg – mens jeg også stiller meg frivillig til å hjelpe med forberedelser og kakebaking til selskapene.
Det var litt knotete å finne noe teknikk med starten av bena på jumpsuiten. Til å lage disse flotte buene, bruker jeg både strikkepinne og heklenål.
Men jeg har laget et bildecollage til dere som ønsker å strikke den gratis utgaven jeg skal legge ut her på bloggen, til dere.
Nå er det øyeblikk klar for siste selskap for feiring av denne skjønne lille energibunten sin 4 års dag. Så det er vel på tide å stelle seg og hoppe i finstasen igjen. Der skal jeg hvertfall vite å nyte tiden med strikketøyet og kaker!
…… ” Han skal få klem og nuss hver eneste dag! “, var lille M.A. sine ord i går i bilen.
Stolt liten hestejente som strålte av glede over å ha nettopp møtt sin drømmeponni. ” ……
Vi kom hjem i natt da klokken såvidt hadde passert 03.30… Det var to dødstrette tryner som tittet opp fra bilsetene sine da jeg stoppet motoren. Selv hadde jeg øyne som svære tinntallerkener, en hjerne som gikk på høygir og en kropp som formelig løp som en duracell rundt og ordnet med å rydde alle pakkenelliker ut fra bilen og inn i stallen. Jeg hadde nemlig kjørt innpå med Monster og Burn fra Larvik og hjem til Kvinesdal, så jeg skulle klare å være våken og kjøre hele turen hjem uten å måtte ta noen sovepauser.
Vel hjemme med Felix trygt inne i boksen, og en liten hestejente som striglet forsiktig på sin aller første supervakre ponni. Gleden i hjertet kan ikke bli større enn dette, jeg kjenner hvordan gledestårer og stolthets tårer veller frem i brystet på meg….
Jeg er så uendelig stolt av denne sterke og sta jenta som jeg så uendelig stolt kan si at er mitt barnebarn!
Hun har bedt til Jesus kveld etter kveld om å få en shetlandsponni. Endelig var anledningen der, endelig gav mamsen hennes etter, endelig kunne momma få lete og finne den rette ponnis til herlige lille M.A. Men alt dette vet dere jo, dere som har lest de to siste bloggene.
Jeg var jo så heldig å få min datter til å gjesteblogge for meg i går, hele to ganger! Siden jeg kjørte bil hele dagen, og likevel følte så utrolig for å oppdatere her på bloggen så dere lesere kunne få følge oss i går og lese hva som skjedde og hvordan alt gikk.
Bildet er fra i går da hun møtte Felix for aller første gang.Og fått seg ny ridehjelm.
Jeg har lovet dere film fra i går da hun møtte Felix og sånn stort sett film fra dagen i går. Den kommer altså!
Jeg skal sette den sammen i kveld, og legge den ut i løpet av kvelden eller morgendagen – det lover jeg dere! Men kan jeg som ” plaster på såret ” få vise dere litt film fra i dag imens dere venter?
Første filmen her er fra den lille herlige innhegningen jeg og M.A. sin mamma satte opp i dagtidlig. M.A. vil ikke ha noen andre der inne, hun vil være alene med Felix – noe hun gir klar beskjed om. I tillegg til at der kommer noen måker, og søte lille M.A. er overbevist om at de kommer for å ta ponnien hennes hehe.
Deretter var det å sale på og ta seg en bitteliten tur på hesteryggen. Det gikk strålende, bortsett fra at hun endte opp med å sovne i salen da, hahaha.
Men for å si litt om Felix også,- så står han til all forventning og vel så det! Han er bare helt AMAZING, rolig, sikker på seg selv, snill og utrolig rolig sammen med barn! Der finnes ikke noe galt ved han, ikke noe negativt eller noe som helst! Aldri noen sinne hadde jeg trodd at der fantes en så snill og god liten hest som lille M.A. skulle få være så heldig å dele mange år fremover sammen med!
Det er som om jeg leveri en drøm for tiden, men jeg håper inderlig at jeg ikke våkner fra den – for denne drømmen er den beste jeg noen gang har opplevd å drømme!
” Han skal få klem og nuss hver eneste dag! “, var lille M.A. sine ord i går i bilen. Stolt liten hestejente som strålte av glede over å ha nettopp møtt sin drømmeponni. Så i natt da vi var kommet hjem, M.A. var ferdig å dille og pusle i stallen, var det på tide å gi han nuss og klem før det var sengetid for oss alle tre.
Trenger jeg å nevne at M.A. kom aaaltfor sent til barnehagen?! Ingen av oss våknet til vekkerklokkene, etter denne lange og krevende – men så uendelig kjekk – tur avsted!
Etter langt og lenge å lenge og langt var tiden inne. Prinsessa møtte sin prins på 4 ben, og kjærlighet med første blikk ble det uten tvil. Mange herlige bilder og herlige øyeblikker har blitt fanget på film. Vi kan trykt si at denne dagen ble vellykket og som lille M.A sa "dette er den beste dagen i mitt liv" noe det også er for oss andre også. Smilet, stoltheten renner over å oversvømmelse av masse gode følelser bobler rundt i oss alle her vi humper hjemover i vår "bestemor-bil". En ting har vi også funnet ut av bilen MÅ oppgraderes, for mer dau bil skal enn lete lenge etter!
Men dere flotte og tolmodige lesere som har følgt oss igjennom denne turen, venter nokk spent på film. Ettersom tiden har tikket raskere enn planlagt, må det dessverre utsettes til i
Morgen før filmen kommer. Trio jentene i bilen her med den vakre 4 bente prinsen bak i egen transport (som prinser selv selvfølgelig må ha, kun det beste er bra nokk for prinser) er ikke hjemme før langt på natt. Så for å hente inn litt søvn så vi er klar for en aktiv dag i morgen med ridetur og masse heste kos, må vi finne sove kassene hele gjengen. Men somsakt filmen kommer å tusen takk for deres herlige tålmodighet å følge ved denne store og magiske dagen.
Tårene trillet ned over de små søte kinnene. De skinnende små øynene var blanke av våte gledes tåre..
Jeg har en gal mamma! Tro det eller ei, men hun er både gal, kul og unik. Hun er min mamma men også min beste venn. Men som jeg sa – HUN ER GAL!! (Det stor G).
Jeg titter innom for å fortelle litt om turen som dere har hørt litt om. Den sykeste men mest gjennomtenkte planen noen sinne. I en varm bil, en typisk bestemor bil med høy musikk og skinnende sol utenfor sitter vi å humper bort over mot Larvik. Spenning i vente og hvert fall en uendelig spenning for den kommende 4 åringen i baksete.
Noen av dere lurer nokk på hvem jeg er, og lett skal jeg besvare på det. Mitt navn er Xtine Michelle og jeg er datteren til denne galne bestemoren som driver denne fantastiske bloggen. jeg er også mammaen til lille M.A som sitter spent i baksete.
Men… Tilbake til turen vår – turen som startet som blåtur og nå har et navn på hvor den store gaven bli møtt. Hvor prinsessen får møte sin prins på 4 ben. Poser i trunken på bilen, fulle av hesteutstyr og utstyr til rytter. Sikkerheten kommer først og som mamma var jeg nokk hønemor nr 1 inne på hööks, der enn ikke skulle trodd at jeg hestejente og vokst opp blant hester, hestelukt og hestelort (heste møkk/drit eller hva jeg skal si til alle de ordene som kan brukes). Men selv har jeg somsakt levd blant hester i uendeligheter, opplevd skader og sett skader/ulykker skje – og da ble det virkelig en skikkelig hønemor opplevelse når min datter skal få egen hest. Men nå skal jeg gi opp å ro meg i land med hønemor opplegget mitt. Slik er det bare.
Noen av dere venter nokk spent på om lille M.A har fått vite om hva som venter i Larvik og ja det gjør hun nå. La oss gå tilbake til det øyeblikket før jeg takker for meg.
—
Solen skinner og en trøtt jente våkner til live i baksete. Den snart kommende 4 åringen venter i spenning bak de trøtte øynene som titter frem. Hun har vert god til å vente å sitte i det utviste om hva som er i vente. Men da bilen stopper på den åpne parkerings plassen med hestebutikken hööks, er tiden inne. Et redigert bilde med 3 bilder av den søte lille Shetlandsponnien med skriv "Til Mina Adeline" var det som skulle avsløre den store hemmeligheten og den største gaven noen sinne.
Utolmodigheten går mot slutt å noen små tårer renner ned mot skinnene hennes. Men da telefonen blir gitt hun og bilde møter hennes blikk stopper alt. Hun sitter å bare ser å ser på bildet, og vi forklarer hun hva dette betyr. Gleden stormer og en orkan av følelser og glede flyr løst i den lille kroppen. Da det går opp for hun og takket å klemmene kommer, blir øynene blanke og tårefulle. De glitrende små øynene er fulle av tårer og triller ned over skinnene hennes som en foss. Triste tårer var det ikke, det var uten tvil gledes tårer.
Tenk endelig etter flere bønner til Jesus, 1-2 år med masing og stort ønske om hest, var endelig dagen kommet!
” Så der kom hun da,- draende på grime og leietau langs marka, lukket opp grinden til hestene våre og slapp ut liksomvennen sin!
Makan altså, tenk vi voksne glemte Fartstripa… “
Denne bloggen har jeg gledet meg noe helt sinnsykt til å skrive i hele dag, men noen telefoner måtte taes først for å klare å få alt i boks! Jeg har formelig sittet på fingrene mine til tider, for å ikke røpe noe til dere før alt var sikkert og ordnet.
Deretter måtte vi en tur opp til sommerbeite til hestene våre, siden Dropi ( aka kong Pi ) hadde brutt seg ut fra beitet. Tufsen….
På lørdag fyller mitt lille søte barnebarn M.A. 4 år, og det skal feires med brask og bram! Vi har fått låne gymsalen på samme sted som hennes barnehage er, og der skal barna få boltre seg og herje det de makter! I fjor gav jeg henne en trampoline i bursdagsgave. En trampoline med sikkerhetsnett.
I år blir gaven noe annerledes kan en trygt si..
Lille M.A. har vokst opp i stallen sammen med hestene våre, og hennes liksomvenn som så mange barn får seg, har ikke vært noen to-bent liksomvenn. Det har hele tiden vært en firbent liksomvenn, som knegger, er en sebrahest ( ok, de knegger vel ikke da.. Men dere skjønner tegninga, ikke sant? ) og heter Fartstripa!
Denne liksomvennen hennes har vært her i hvertfall 2 år. Den har måtte ha sin egen boks, sin egen grime og leietau, og vesle M.A. møkker i fysisk forstand denne boksen til Fartstripa.
Han blir trent, ja til tider føles det som han blir ” blodtrent ” – og det er en god og trett M.A. som kommer inn om kvelden og er sliten etter all treningen.
Den ene morgenen for en stund siden, gråt lille M.A. så utrolig mye før hun skulle i barnehagen, fordi våre hester var blitt sluppet ut men hun så at vi hadde glemt Fartstripa…
Så dermed måtte mamsen hennes stoppe bilen så lille M.A. kunne løpe inn i stallen og leie ut Fartstripa på beite!
Så der kom hun da,- draende på grime og leietau langs marka, lukket opp grinden til hestene våre og slapp ut liksomvennen sin!
Makan altså, tenk vi voksne glemte Fartstripa…
En annen morgen vi skulle kjøre avsted, måtte jeg stoppe bilen fordi Fartstripa tydeligvis ville være med oss. For M.A. så at han hang halvveis inn gjennom vinduet i baksetet.
Så da måtte hennes mamma til slutt rett å slett ut av bilen og late som at hun dyttet Fartstripa i fua for å få han inn gjennom vinduet. Men han hadde spist litt mye gress den morgenen og var blitt litt tykk.
Så mamsen måtte dytte hardere for å få han inn gjennom vinduet. Det var med nød og neppe at han ble hengende fast der, visst nok.
Men med i bilen kom han, og satt visst nok veldig fint ved siden av lille M.A. i baksetet mens vi kjørte!
Etter alle disse morsomme og koselige hendelsene med Fartstripa, og det at han har ” bodd ” hos oss i hvertfall 2 år – tilsier at lille M.A. snart burde få seg en ponni. Syntes dere ikke? Altså en ordentlig ponni, og ikke bare på liksom.
Så da valget var tatt ( og hun har mast enormt om å få seg en shetlandsponni!, i lange tider… ), la jeg ut annonse rundt forbi.
Der er utrolig mange som har tatt kontakt med meg om som har shetlandsponni for salg, men kun èn eneste som jeg som mormor kjente i hjertet mitt at var rett ponni for veslejenta.
Jeg har jo litt krav til ponnien, siden dette er hennes aller første ponni – ja foruten Fartstripa da…
Så valget var lett,-
Allerede i morgen skal M.A. få seg en opplevelse og en dag hun ALDRI noen sinne kommer til å glemme! Vi skal nemlig hente henne tidligere i barnehagen, hekte hestehengeren bak på bilen og kjøre avsted å hente hjem hennes shetlandsponni!!
Det er en svart nydelig liten shettis på 17 år, snill som dagen er lang og med gode erfaringer med barn. Han er bare 80 cm i mankehøyde, så han blir helt perfekt til lille M.A.!
Vi får med ponnipute, et par hodelag og noen dekken. I tillegg så tar vi en tur innom Høøks eller andre hestebutikker langs veien bortover. Hun skal nemlig få vite dette i bilen på vei bortover. Det er 7 timer mellom oss og shettisen, men det er så snill selger at vi har avtalt å møtes langs veien et sted.
Slik at vi slipper å kjøre så langt som 7 timer med en utålmodig liten sjel i baksetet.
Takk å lov for at vi har 3 bokser i stallen! Så slipper vi å fikse noe ekstra der inne, bare ommøblere litt på hvor ting og tang står.
Jeg vet ikke helt hvem som gleder seg mest til denne gaven da, men jeg jubler hopper og danser som et lite barn inni meg! Og til dere som tenker at dyr som gave er fyfy, så kan jeg berolige dere med at dette er en gjennomtenkt handling som vi har tenkt og vurdert i minst et år om ikke to.
Selv så digger jeg å dille med både lange tøyler dressur med ponniser, og også kjøre kjerre med dem. Så det blir vi voksne som tar hovedansvaret for ponnis, mens vi tenker det er viktig at lille M.A. får kjenne på det å ta ansvar.
Ta ansvar overfor et annet dyr, et levende vesen som er avhengig av henne og hennes hjelp hver dag.
Så er vi der i bakgrunnen og sjekker, fikser og ordner når det trengs.
Er han ikke bare fullstendig bedårende søt, denne hjerteknuseeren da dere?
Alt skal filmes i morgen, når hun får vite at hun skal få shetlandsponni i gave og når hun møter ham for første gang.
Så så snart filmen er satt sammen, skal jeg legge ut filmblogg til dere så dere kan se hvordan det gikk for seg da hun fikk bursdagsgaven sin av mamsen og mormoren sin!
” Jumpsuiten som jeg skal designe, tenker jeg at dere lesere skal få hvertfall en av størrelsene, gratis her på bloggen min. Men det er KUN her på bloggen jeg kommer til å legge ut gratis – versjonen av oppskriften. “
Jeg satt her og strikket på Aurora – sommertoppen til lille M.A., da plutselig en idè poppet ned i hodet på meg!
Hva med å designe noe nytt igjen? Det er jo så lenge siden jeg har designet noe selv, så det er vel på tide med noe nytt? En ny utfordring?
Jeg har aldri før designet noe slikt som dette, så dette blir en spennende og kanon kjekk utfordring!
Jeg planlegger nemlig å strikke en jumpsuit til lille M.A. som fyller 4 år på lørdag.
Denne supersøte sommertoppen er det som jeg strikket for et par dager siden, og brukte bare to dager på å strikke. Det er så rolig og herlig i huset for tiden, og jeg kjenner hvordan skuldrene senker seg og hjerteslagene slår roligere når jeg får strikkepinner eller rundpinner og garn mellom fingrene mine.
Jumpsuiten som jeg skal designe, tenker jeg at dere lesere skal få hvertfall en av størrelsene, gratis her på bloggen min. Men det er KUN her på bloggen jeg kommer til å legge ut gratis – versjonen av oppskriften.
De andre størrelsene blir kjøpe – oppskrifter, så får vi se hva str som blir lagt ut gratis. Har dere noe ønske om hva størrelse som jeg skal legge ut gratis? Legg igjen en kommentar her i bloggen, om hva ønske dere har. Så skal jeg se hva flertallet ønsker.
Jeg har ikke bestemt meg 100% riktig enda for hva mønster jeg skal ha på jumpsuiten, men vurderer sterkt å bruke det flotte bladmønsteret som er på sommertoppen på bildet her.
Garnvalget har falt på Drops Baby Merino, og lille M.A. valgte ut lime som farge på jumpsuiten sin.
Så da gjenstår det vel bare å sette igang å designe vil jeg tro?..
Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig, jeg ble jo faktisk sittende oppe halve natten i natt, og bare tenkte og planla hvordan designet mitt skulle være. For denne jumpsuiten kommer jeg til å videreutvikle også, men mer om det kommer senere. Jeg kan hvertfall love dere at dette skal bli supergøy!
Men som sagt,- Har dere noe ønske om hva størrelse som jeg skal legge ut gratis? Legg igjen en kommentar her i bloggen, om hva ønske dere har. Så skal jeg se hva flertallet ønsker.
” Mørket har senket seg ute, natten er kommet allerede.. Hvor ble skumringen hen mon tro? Kvelden forsvant så utrolig fort, kanskje fordi tankene og fløyet over fjell og daler – et fjell av følelser og dype daler med bunnløs fortvilelse og høyere topper der ” noen ” står og heier meg fremover mot bedre og lysere tanker og mer positivitet. “
Mørket har senket seg ute, natten er kommet allerede.. Hvor ble skumringen hen mon tro? Kvelden forsvant så utrolig fort, kanskje fordi tankene og fløyet over fjell og daler – et fjell av følelser og dype daler med bunnløs fortvilelse og høyere topper der ” noen ” står og heier meg fremover mot bedre og lysere tanker og mer positivitet.
Seriemaraton på Mac`en til min datter står og sviver, mens jeg strikker og koser meg. Det er en av de bedre seriene jeg noen gang har sett, og jeg digger slike serier og filmer for den saks skyld, filmer fra eldre dager mens heksene enda ble brent på bål ( noe jeg hater at skjedde!… Uvitende idioter som bestemte slike ting, reddharer spør du meg!!… ) og fra romertiden, filmer og serier fra det gamle Egypt.
Men jeg liker også vampyrserier som Vampire Diaries, og krim,- Bones er en sikker vinner på det planet.
Jeg skrev jo i sist blogg at jeg tenker på å strikke kaptein Sabeltann genser og bukse til min herlige lille tantegutt, A.
Well, jeg har bestemt meg allerede for å strikke den! Det ble ikke så veldig lange tenkepausen før jeg klarte å bestemme meg for at dette må jeg jo bare prøve meg på. Selv om det blir mye konsentrasjon for å strikke mønster frem og tilbake – retten og vrangen – men det kan da ikke være så vanskelig?! Så lenge man holder tungen rett i munnen så går det meste bra.
Jeg har jo et solid lager med garn, det har jeg visst i en tidligere blogg. Men av alle ting så har jeg ikke garn til genseren jeg vil strikke til min supersøte tantegutt. Så mens jeg venter på at jeg får kommet meg avsted og handlet inn garn i rett type og farger, så strikker jeg like så godt på en ” Aurora – sommertopp ” fra boken ” KLOMPELOMPE – strikk til baby, barn og voksen ” av Hanne Andreassen Hjelmås og Torunn Steinsland. ( Linken åpner seg i nytt vindu )
Jeg elsker Klompelompe bøkene, og det aller meste de har laget av mønster og design er mitt i blinken for min del. Jeg digger det, og heldigvis så liker min datter og lille barnebarnet mitt, M.A. også mye i de bøkene. Så jeg har fått strikket en god del allerede fra de bøkene.
Hva dag jeg får handlet inn garnet jeg trenger, er jeg litt usikker på.. Men denne sommertoppen kommer jeg nok til å strikke ferdig ganske fort, tenker jeg. Så da håper jeg at det blir shopping av garn en dag til uken.
Jeg ELSKER å handle garn, og se garn lageret mitt fylles opp er kanongøy! For jeg elsker når jeg kan sitte å se i strikkebøkene eller alle strikkeheftene mine, plukke ut noe jeg ønsker å strikke, og deretter bare tusle inn til garnlageret mitt og hente det garnet og de fargene jeg trenger for å sette igang.
Om du også vil strikke kaptein Sabeltann genser ( oppskriften til kaptein Sabeltann buksen skal jeg skrive opp når jeg skal strikke buksen. Den skal dere få gratis, så bare følg med her på bloggen om du vil ha gratis oppskrift på den! ), så kan du klikke deg inn på linken i DENNE bloggen.
For få dager siden kom vi hjem fra verdens herligste ferie, nemlig et par dager sammen med min lillebror og hans familie i dyreparken i Kristiansand. Min datter, mitt barnebarn og jeg. En helt spontan tur som jeg og min datter fant ut mens lillebror og hans herlige familie hadde stoppet innom oss på vei bort til Kristiansand, mens de var her på et lite besøk så ble det bestemt at vi skulle joine de på ferien deres!
Akkurat lik ferie som vi alle sammen tok i fjor også, et par dager sammen i dyreparken med overnatting på samme sted alle sammen.
Barna er 2, 4 og 5 år i år, og de kunne nyte ferien enda mer i år enn i fjor. Og da lille M.A. klarte å løpe hele bakken opp til Kutoppen var jeg enormt overrasket! Snakk om energi! Men nå sporer jeg helt av her. Greia er jo den at verdens søteste lille tantegutt på 2, elsker kaptein Sabeltann sikkert til månen og tilbake for tiden. Og da jeg kom over denne herlige Sabeltann genseren, falt jeg helt inn i drømmeverden…..
Hva om jeg skulle strikke en slik genser til vesle A. En slik genser og dikte en bukse i samme sjanger?
Grunnen til at jeg tenker på om jeg skal strikke, og ikke bare kaster meg uti det slik som jeg har en tendens til å gjøre hehe. Er fordi framstykke og bakstykke strikkes for seg, altså frem og tilbake – med mønster og 4-5 tråder.. Skal jeg orke og gidde det? Jeg vet ikke helt enda, men jeg kjenner meg selv såpass godt at innerst inne så vet jeg at jeg kommer til å strikke den.
Men kanskje kun til vesle A., og ikke til de to andre jentene også… Kanskje finne noe annet som de kan få av hjemmestrikket.
Uansett, her er link til kaptein Sabeltanngenser oppskriften,( linken åpner eg i nytt vindu ) jeg tenker der er flere enn èn liten landkrabbe som ønsker seg noe hjemmestikket av kaptein Sabeltann.
